PS.
Her er mer om dette:
Måned: september 2019
-
Jeg sendte en e-post til Fylkesmannen i Oslo og Viken
Erik Ribsskog
Ny Klage/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 10. juli/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 23. mai/Fwd: Deres brev av 9. mai/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 12. april/Fwd: Deres brev av 11. april/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
Erik Ribsskog 22. september 2019 kl. 01:19 Til: fmovpost@fylkesmannen.no
Kopi: post, “post@sivilombudsmannen.no” , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , post , LbF Leieboerforeningen
3 vedlegg IMG_20190920_0001 paint.jpg
643KIMG_20190920_0002.jpg
633KIMG_20190920_0003.jpg
483KPS.
Her er vedleggene:
-
Her kan man se at de også har snikislamisering i England, (må man vel si). Kelly Hudson er den yngste dattera, i den familien, som jeg var på språkreise-besøk hos, i England, sommeren 1988, (og som jeg også var på privat ferie hos, sommeren 1989 og sommeren 1990), sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen
PS.
Nå sier Venstre, at man ikke lenger skal bruke ordet: ‘Snikislamisering’, (sånn som jeg har forstått det).
Men da tror jeg at Venstre er på ville veier.
Etter 22. juli, så ble det sagt, (av Jens Stoltenberg vel), at vi skulle ha mer ytringsfrihet, og ikke mindre.
(Noe sånt).
Men dette er visst nå glemt.
Og man mener visst, (først og fremst i Venstre), at ytringsfriheten nå er skadelig.
Og Jens Stoltenberg jobber nå, nede på kontinentet, for Nato.
Så han har andre ting å drive med, enn å ‘rettlede’ Venstre/Norge.
Men at dette skal forandre seg så mye, på grunn av at han Manshaus angrep en moske, her i Bærum.
Det synes jeg at høres rart ut.
Man kan kanskje lure på om han Manshaus, egentlig jobbet for muslimene.
Når man ser på hva som har skjedd, etter dette terrorangrepet, (at Venstre har begynt å bli motstander av ytringsfriheten osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
De siste årene, så har det vært mye snakk om WordPress-nettsteder. Og min blogg-design, kunne nok vært brukt til, å lage Blogger-nettsteder. For eksempel så kunne man byttet ut Adeler-slektsvåpenet, (øverst til venstre), med en en ‘kontakt-knapp’, som morfet og fikk en annen farge, hvis man pekte på den ruten, med musepilen. Osv. osv.
PS.
Da jeg lagde blogg-designen ovenfor.
(For 10-12 år siden).
Så var det ikke, i mine tanker, å lage en design, for næringslivs-nettsteder.
(For å si det sånn).
Men da jeg studerte ved HiO IU, (hvor jeg studerte fra høsten 2002 til våren 2004).
Så var det arbeidsdeling, (mellom studentene).
Og jeg drev mest med programmering, (i Java og Perl osv).
Og en medstudent, ved navn Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent for å være vokalist i bandet Autopulver osv.).
Han spurte meg, hva jeg hadde tenkt å gjøre, hvis jeg måtte lage web-design seinere.
For jeg lærte meg ikke like mye web-design, som programmering.
(Jeg fikk i oppgave å lage innhold, (om Midi-filer), på gruppe-oppgaven, i faget web-design, husker jeg.
Jeg fikk denne arbeidsoppgaven av gruppelederen, som var nettopp Rougseth).
Og da sa jeg, (for å ha noe å si liksom), at jeg skulle printe ut et kompendium, (som lå på HiO sitt nettsted vel), om web-design, og ta vare på det.
(Sammen med mine andre bøker, fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og HiO IU).
Sånn at jeg bare kunne slå opp der, hvis det var noe jeg trengte å finne ut.
(Dette snakket vi om, foran en mer eller mindre full datasal, (på HiO IU).
Sånn som jeg husker det).
Selvfølgelig kunne jeg bare ha søkt på nettet, om HTML/CSS-kodene.
Men jeg husker fra datalinja, (på Gjerdes videregående i Drammen, skoleåret 1988/89).
At det var lettere å finne ‘bug-er’ osv., i Pascal-programmerings-koden, hvis man printet ut programmet, på en printer, (vi hadde en egen matrise-printer, for datakode liksom, som hadde A4-ark med hull på sidene, (såkalt traktormating vel), sånn at arkene hang sammen, sånn at man fikk en god oversikt, over koden).
Så derfor ville jeg ha dette nevnte webdesign-kompendiet, i en perm, sammen med mine andre data-bøker, da.
(For å si det sånn).
Men nå hadde jeg jo ikke denne permen, når jeg drev med web-design, i England, (som da jeg lagde blogg-designen nevnt ovenfor).
For den nevnte permen, lå i min lagerbod, hos City Self-Storage, sammen med mine HV-ting, og mange andre personlige eiendeler, (som jeg av forskjellige grunner, ikke tok med med, da jeg skulle studere et år ved University of Sunderland, studieåret 2004/05).
Men da jeg ble arbeidsledig under finanskrisen, (var det vel).
(Dette var vel høsten 2008).
Så tenkte jeg, at nå kan jeg prøve å lære meg litt mer web-design, (siden at jeg ikke prioriterte det, på HiO IU, og også siden at jeg hadde mange rettighetssaker osv., og da passet det som hånd i hanske, (må man vel si), å drive med web-design og rettighetssak-publisering, for å si det sånn).
Og det første jeg da tenkte på.
(Når jeg skulle begynne å lære meg mer web-design.
På fritida.
I leiligheten min, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Det var de annonsene, som fantes, på nettaviser osv., på den tida.
Da skulle man peke med musepilen, på en annonse, (eller et ‘banner’, som man vel også sier).
Og så morfet liksom den annonsen, (eller om man skal si at den blinket), og man fikk se et annet bilde, hvor for eksempel prisen på en vare stod.
(Noe sånt).
Og da søkte jeg litt på nettet, (muligens en natt, som det ikke var bråk fra diskotekene utafor Leather Lane).
Og så fant jeg ut hvordan man gjorde dette.
(Utifra et ‘public domain-eksempel’.
Var det vel).
Og så begynte jeg å bruke den teknologien, på bloggen min.
Og jeg hadde en egen ‘Liverpool-knapp’, med bilde av en Superlambanana, (en statue som ble veldig kjent da Liverpool var europeisk kulturhovedstad, noen måneder/år seinere).
(Liverpool var europeisk kulturhovedstad, i 2008, (sjekka jeg på nettet nå).
Så det kan ha vært i 2007, at jeg lærte om disse nevnte ‘morfe-annonsene’, og begynte å bruke den teknologien, i min blogg-design.
Noe sånt).
Og hvis man trykte på Superlambananaen, (som egentlig er et kunstverk, (laget av en japansk kunster-dame vel), som var plassert, et steinkast fra der jeg bodde, (og som jeg pleide å se, fra bussen, før jeg flytta til Leather Lane, (da jeg bodde i Mandeville Street, i Walton), på vei til og fra jobb, osv.)).
Så fikk man se blogg-postene om Liverpool.
Og jeg hadde også en musikk-knapp, (husker jeg).
Så det var vel sånn, at bloggen bare ble som den ble, da jeg skulle rydde opp litt, i blogg-designen.
(Etter at jeg hadde laget, egne logoer, for mine tre ‘interesse-blogger’.
Nemlig johncons-MUSIKK, johncons-REISE og johncons-FOTBALL).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men hvis man lager nettsteder, sånn som min blogg-design.
Så tar de kort tid å lage.
Men de blir selvfølgelig ikke like skreddersydde/fleksible/bra, som hvis man bruker ‘ordentlig’ web-design, (som jeg har brukt på johncons-web, blant annet).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er forresten noen utfordringer, med å lage Blogger-nettsteder, som jeg ikke tenkte på med en gang.
For eksempel så passer det ikke da, å ha dato, på sidene, (for de skal fremstå som web-sider).
Og noe arkiv, passer det da ikke å ha, (for kontakt-, om- og produkt-sidene osv., vil nok da dukke opp i arkivet).
Men sånt skal det være mulig, å stille, fra Blogger sitt kontrollpanel, (for å si det sånn).
Men for å få disse Blogger-nettstedene bra, så må man kanskje bruke litt tid, (og sammenligne med WordPress-nettsteder osv.).
(For å si det sånn).
Og om Blogger/Google liker tanken på, at kommersielle Blogger-nettsteder, bruker deres ‘gratis-sky-driver’ osv.
Det veit jeg ikke.
Men det er sikkert mange som har tenkt på dette før meg.
Og det er mulig at det finnes mange Blogger-nettsteder.
Bare at jeg ikke kommer på noen i farta.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis man spoler tilbake til 2007.
(Da jeg skulle begynne å blogge om rettighetssaker/arbeidssaker).
Så var det nesten hipp som happ, om man fikk seg en Blogger-blogg eller en WordPress-blogg.
(For å si det sånn).
Men spol så fram til rundt 2013.
Da spurte the Jobcenter Aintree meg, om jeg kunne lage WordPress-nettsteder.
(Noe sånt).
Å spørre en webdesigner om å WordPress-nettsteder.
Det blir vel som å spørre John Carew om bedriftsfotball.
Hva synes han om de forskjellige hallene, og laglederne, osv.
(Noe sånt).
For webdesign er liksom premier league, (må man vel si).
Og så er WordPress-nettsteder som bedriftsfotball, da.
(Noe sånt).
WordPress-nettsteder er egentlig noe som har kommet, fra WordPress-bloggene.
Disse bloggene har liksom hatt en evolusjon, (som man kanskje kan ane fra min blogg-design, (som forklart ovenfor), bare at den er på Blogger).
Og så har bloggene blitt til nettsteder, på en mer eller mindre luguber, (eller ‘bastard-aktig’), måte.
(Må man vel si).
Man kan si, at i 2007, så var Blogger og WordPress, som Burger King og McDonalds.
Og så begynte McDonalds med tapas (les: WordPress begynte med nettsteder).
Men Burger King begynte ikke med tapas.
Og så begynte alle å forbinde McDonalds med tapas.
Men å spørre en spansk kokk om McDonalds-tapas, (les: Spørre en web-designer om WordPress-nettsteder).
Det er kanskje ikke det man da ville ha gjort, (uten å samtidig fornærme den spanske kokken).
Og det er også muligens litt rart, at Burger King ikke begynte med tapas de og, (siden at alle hypet McDonalds sin tapas).
(På samme måte som at det er rart, at Blogger ikke har begynt med nettsteder.
På samme måte som WordPress.
For å si det sånn).
Og så spør folk om man har smakt McDonalds-tapas-en, (for de har begynt å forbinde McDonalds med tapas).
Og så svarer man at man har spist burgere på McDonalds, (les: Har hatt en WordPress-blogg, når the Jobcenter spør om man kan lage WordPress-nettsteder).
Og så sier the Jobcenter at man er dum kanskje, fordi at man forbinder McDonalds med burgere, (les: Forbinder WordPress med blogger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg visste ikke at faren til min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), pleide å klippe håret, hver fjortende dag. Like etter at jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979, så leste jeg i en avis eller et ukeblad, (borte hos min farmor og farfar på Sand, hvor vi hadde trevarefabrikk), at man burde klippe håret hver femte uke, (i en annonse, fra et slags frisør-forbund, eller noe lignende)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Og da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), så pleide jeg å klippe håret en gang i måneden, husker jeg, for jeg hadde dette med hver femte uke i bakhue, og så klipte jeg meg litt oftere, siden at jeg bodde i en hovedstad, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde å søke hos Nasjonalbiblioteket, (i deres store samling av norske aviser osv.).
Men de har visst ikke digitalisert de ukebladene, som min farmor pleide å kjøpe, (Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad).
(Norsk Ukeblad slutta hu forresten å kjøpe etterhvert.
For hu fikk låne det av et eldre ektepar, som bodde et steinkast unna, og som hadde en ‘Labbetuss-bikkje’.).
Så det er mulig, at folk klipte seg oftere, på 50/60-tallet.
Og så slutta de å klippe seg, (mer eller mindre), på 70-tallet, (under ‘hippie-tida’).
Sånn at frisørene måtte sette inn annonser, i ukeblader osv., angående at folk burde begynne å klippe seg, litt oftere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89).
Han fikk forresten negative kommentarer, (husker jeg), fra jentene i klassen, (det kan muligens ha vært Giske og/eller Eli).
(Av en eller annen grunn.
Hm).
Om at han klipte seg så ofte, (i en sidegate til gågata i Drammen vel, den samme frisøren som gjorde om min frisyre, om til pigg-sveis, noen uker/måneder tidligere).
Så Tim klipte seg muligens så ofte som annenhver uke.
(Som Lene Andersen sin far.
Som døde, på andre halvdel av 80-tallet.
Og da sa forresten min yngre søster Pia, (som også har sagt mye rart, om blant annet onkel Håkon, (og sin svenske ‘svoger’ Mattias), noe jeg blogga om, for noen dager/uker siden).
At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at hennes far døde, for hu brukte uansett så mye svarte klær.
Noe jeg ikke hadde lagt noe særlig merke til, forresten.
(Lene Andersen hadde vel mer, en ‘mainstream’ H&M/Cubus-stil.
Hvis jeg skulle tippe).
Så dette var muligens noe tull fra min lillesøster Pia.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Vanligvis så satt Lene Andersen litt bak meg, i klasserommet, (skoleåret 1988/89).
Men i markedsførings-timene.
Så ville vel alltid Jan Ivar Lindseth be meg, om å sette meg, ved siden av han, bakerst i klasserommet.
(Hvor han pleide å sitte, helt for seg selv, (for å si det sånn).
Med ledige plasser, både ved siden av seg, og foran seg, vel.
Hvis jeg ikke husker feil.
Vi var kanskje ikke fullt 30 elever i klassen, (som det muligens var pulter til), i felles-timene.
Det er mulig at vi bare var 27 elever, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da, så ville jeg få Lene Andersen og Elin Johansen, (to feminine/deilige/pene/jålete ‘teen-babes’, (med masse/myke pupper og lår), må man vel si), litt foran meg, (og til siden).
Og så ble det ‘felles-timer’ igjen, (etter markedsføringstimene).
Og da ville jeg noen ganger, (muligens fordi at Lindseth ville det), sette meg rett foran Jan Ivar Lindseth, (istedet for helt fremst, hvor jeg vanligvis satt, i ‘felles-timene’, når klassen ikke var delt, i markedføring/regnskap).
Og da ville jeg ha Lene Andersen, på min venstre side, (på den andre siden av en midtgang, der hvor læreren gikk, når han/hun skulle sette seg, ved kateteret).
Og en gang jeg satt sånn, (skoleåret 1987/88), så skrøyt Lene Andersen, av min genser.
Og det var en svart strikkegenser, med diamanter, (formet som ruter-tegnet, i kortstokken), i alle regnbuens farger.
Som jeg hadde fått av min mor.
(Strikkegenserne jeg fikk av min mor, kunne vanligvis ikke nevnes.
For de så vanligvis veldig hjemmestrikkede/amatør-aktige ut.
Men denne genseren hadde min mor, nok enten kjøpt, i en butikk, eller på Husfliden.
Noe sånt.
Og jeg hadde ikke så mye klær, på den tida.
Jeg gikk som regel i min fars kortermede sommer-skjorter, på Sande videregående.
For de skjortene hadde av en eller annen grunn endt opp, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
For å si det sånn.
Og jeg pleide bare å gå i, de klærna, som jeg hadde for hånden, (eller hva man skal si).
Før jeg begynte å kjøpe noen Ball/H&M-gensere, (i Drammen), litt seinere dette skoleåret, (var det vel).
Noe sånt).
Så Lene Andersen likte svarte klær, (på andre), kunne det virke som.
Men den, (fra 80-tallet), som hadde en svart ‘plain’ bomullsgenser, (til 100 kroner kanskje), som sin favoritt-genser.
Det var min søsters Røyken-venninne Monica Lyngstad.
(Husker jeg at hu fortalte meg en gang, på en slags fest, (som min søster Pia dro meg med på), i Drammen.
Skoleåret 1988/89).
Og ikke Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Lene Andersen likte nok mer feminine/jålete klær, (enn veldig enkle svarte plagg), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Selv om Lene Andersen og Elin Johansen, var to deilige/pene teen-babes.
Så var det også mange andre pene damer, i den klassen.
(Søttenårs-alderen er nok en bra tid, for damer.
Ihvertfall når man er i den alderen selv).
Kristin Sola var litt som en valkyrie kanskje.
Med atletisk kropp, (hu drev visst med friidrett, har jeg funnet ut seinere), og blondt hår.
(Og hu hadde også, ei deilig ‘brunette-venninne’, som var et år yngre vel, (og som hu spleisa på å leie solseng sammen med), fra Sande/Kleiverhagan).
Og Line Nilsen var veldig ‘fit’.
Det var vanskelig å finne noe å sette fingeren på, når det gjaldt hennes utseende, (må jeg si).
Hu var ikke for høy og ikke for lav.
Pen med lyst hår.
Ikke noe fett, og ikke for kraftig og ikke for tynn.
(Hu spilte fotball, (for Svelvik IF), vel).
Og med faste/store/runde pupper vel, (vi dro på klassetur til Sandvika-stranda, våren/sommeren 1988, og hu solte seg toppløs).
Men det var muligens vanskelig, for tenårings-jentene, å måle seg, mot hu fra parfymeriet i Sande.
(Som var i midten av 20-åra, vel).
Hu sa selv en gang, (da jeg traff henne, med svampen, som vi tenåringene noen ganger kasta rundt).
At hu ikke var en ‘porselensdukke’.
Men hu ligna muligens litt på en porselensdukke.
(Selv om hu hadde vært i en bilulykke).
Med pent ‘fotomodell-ansikt’, pene tenner, lange/slanke bein, og svart/mørkt hår.
(Anette fra Selvik, (ei med en litt ‘fjortiss-aktig’ kropp), var misunnelig på håret til ‘Porselensdukka’, husker jeg at hu Anette sa en gang, (til Porselensdukka), mens jeg satt like ved, for jeg hadde pulten foran Porselensdukka, (til vanlig, når klassen ikke var delt).
For hu Anette hadde så istykker-stelt hår, (sa hu), mens hu Porselensdukka visst hadde perfekt hår, da.
Noe sånt.
Og hu Porselensdukka hadde vel også sexy kropp, over beina, (sånn som jeg husker det).
Så en porselensdukke, ville nok ha vært stolt, hvis den hadde sett ut, som hu ‘Porselensdukka’, (som visst jobba, på et parfymeri i Sande, (sa folk), og hu kjørte noen ganger inn til Drammen, etter skolen, og da satt ofte vår klassekamerat Ove Reiersrud på, (siden at han var fra Drammen), og jeg satt også på, en eller to ganger, sånn som jeg husker det)).
Så å gå i den klassen, (det andre året, på handel og kontor), var nesten som å være tilskuer, på en missekonkurranse, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så man ble kanskje litt bortskjemt, (når det gjaldt å ha pene/vakre damer rundt seg).
Og det var vel ikke sånn at jeg angra på, at jeg valgte å gå på handel og kontor, (når jeg gikk i klasse sammen med alle disse vakre damene), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg lurer forresten på, om hu ‘Porselensdokka’, het Heidi.
(Noe sånt).
Men jeg tørr ikke å si det sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer på om hu her, (som jeg fant på Lene Høydahl f. Andersen sin Facebook-side), kan være Porselensdokka:
-
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm
PS.
Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.
Det var bare et engangstilfelle.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.
Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.
Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).
Og det hadde jeg ikke hørt om før.
(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.
Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.
Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).
Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.
For å si det sånn).
Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.
Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.
(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.
Var det vel.
Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).
For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.
Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.
For å si det sånn.
Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.
Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).
Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.
For å si det sånn.
Og det var også en ransbølge på den tida.
Og min mor døde også, på rundt den samme tida.
Så jeg var nok ikke helt på topp, da.
Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.
Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min farmor Ågot.
Hu pleide også å gå med skaut.
(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).
Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.
(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.
Sånn som jeg husker det).
Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.
(Av en eller annen grunn).
Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som nevnt ovenfor.
Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).
Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.
Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men seinere.
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så trengte vi nye ansatte.
Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.
(Sånn som jeg husker det).
Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).
Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).
Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.
Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).
For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).
Og hva synes kundene om dette.
Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).
Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.
‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.
Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.
Og de liker nok ikke tatoveringer.
Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).
Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.
Så de trekker seg kanskje.
Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.
Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.
Det vil si: ‘Kles-kode’.
Og den var rimelig klar.
(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.
Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.
Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.
For å si det sånn).
Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).
Men i butikker, så har man jo uniform.
Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.
(Da måtte jeg ofte lage et nytt.
Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.
Noe sånt.
For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.
For å si det sånn).
Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).
Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.
For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.
Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.
(Vil jeg si).
Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.
(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).
Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.
En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).
Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.
Men det var det vel ingen andre som syntes.
(Sånn som jeg husker det).
Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.
Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).
Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.
(Noe sånt).
På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.
Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.
(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.
Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).
Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).
(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.
For å si det sånn).
Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.
Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).
Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.
Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.
Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.
(Noe sånt).
Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.
Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).
(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.
Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).
Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.
Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.
For å si det sånn.
Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.
Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.
Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.
Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.
Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).
For å si det sånn.
Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.
At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.
Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).
Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.
(Noe sånt).
Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.
Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).
Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.
(Rundt årtusenskiftet).
Det minna meg, om en episode, i England.
Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.
Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.
(Dette var sommeren 1988.
Og sommeren 1990).
Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.
(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).
At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).
Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).
(Siden at de var gift).
Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.
Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.
Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.
Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).
Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.
Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).
Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.
Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
Etter å ha kommet hjem fra Kiel-ferja, på torsdag 22. august.
Så dro jeg ned til byen, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ikke noe er som å spille Pokemon Go i regnet:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Majorstua-folk har så god råd, at de setter igjen dyre malingspann osv. overalt, (kan det virke som):
PS 4.
Stemning fra Bogstadveien:
PS 5.
Bulkete juicekartonger er kanskje ikke det helt store, (på Kiwi Hegdehaugsveien):
PS 6.
På bildet ovenfor.
Så kan man også se, på Lerum Sitronsaft.
At Kiwi har lagt en flaske, oppå de andre.
Og det er kanskje heller ikke, det helt store.
For hvis noen kjøper de to fremste flaskene, (for eksempel).
(Selv om denne varen nok er en hyllevarmer.
Hvis jeg skulle tippe).
Så kan muligens flaske oppå, bli som en slags ‘bowling-kjegle’, som velter de andre flaskene.
Så her kan man lure på hva Kiwi tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min tidligere ansatte Ragnhild fra Sørlandet, (som jeg ansatte på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet), fortalte meg på Rimi sitt ‘felles-julebord’, i 2001, at hu hadde begynt å jobbe i denne butikken, (som da het Rimi Hegdehaugsveien), og hu savna Sørlandet så fælt, at Rimi kontakta hennes tidligere barneskole, (på Sørlandet), og fikk tilsendt et bord, som hadde stått, i biblioteket der, (for å skrøne litt):
PS 8.
Da jeg skulle pakke varene.
Så lå det, noen ukurante bæreposer, (må man vel kalle de), i pakkebåsen, fra før.
(I tillegg til de to bæreposene jeg kjøpte).
Og de ukurante bæreposene, sa jeg fra til kassamannen om, at noen visst hadde glemt.
(Husker jeg).
Men de bæreposene skulle vel ha liggi i søpla, (og ikke blitt solgt til kundene), for å si det sånn.
Og en god kassamedarbeider følger med på, om kundene glemmer noe, (for eksempel).
Så jeg må si at dette, (med de ‘teip-bæreposene’), var noe tull.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Som man ser på bildet ovenfor.
Så kjøpte jeg sånn flytende Ariel-kles-vaskemiddel, (til 31.90), på Kiwi.
Og det er fordi at jeg ikke er så imponert, over Rema sitt kles-vaskemiddel Rema 1000.
For noen ganger har det virka som, at klærna ikke har blitt skikkelig reine, (med Rema sitt billige vaskemiddel).
Men det Ariel-kles-vaskemiddelet, er jeg imponert over, (må jeg si).
Det virker som at klærna blir mye reinere enn med Rema sitt vaskemiddel.
(Selv om håndklærna mine begynner å bli litt blå nå, muligens.
Så det er kanskje smart, å bare bruke den ‘Kiwi-Ariel-en’, på farget tøy.
Og den heter også: ‘ARIEL COLOR A+ FLYTENDE’, (ifølge kvitteringa).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg var tidligere nabo, (fra 1996 til 2004), med den tomta, (på St. Hanshaugen), som det ‘grafitti-bygget’ står på.
Og da, (de første årene), så stod det, et grimt bygg der, (en bygård), som var fra slutten av 1800-tallet kanskje, og som hadde vært fraflytta, i mange år, (og som ikke var pussa opp, siden Ålesund brant liksom).
Og det er muligens den samme gårdeieren, som har det nye bygget, (ved siden av Iceland der, hvor det tidligere var video-kiosk).
Siden at de ikke fjerner den nevnte grafittien.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Jeg jobba mye med frukt og svinn-redusering, i min tid som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004), og når jeg ser denne blåbær-eksponeringen, (på Rema Ila), så tenker jeg, at butikksjefen har en bjørn hjemme, som han forer med ikke-salgbare varer, (for å fleipe litt), for blåbær selger ikke så mye, og jeg tror ikke at de holder seg så lenge heller, (for å si det sånn):
PS 14.
Jeg tror heller ikke, at Rema Ila selger så mye bringebær, som de liksom vil ha det til.
Jordbær selger nok mye mer enn bringebær.
Og her har bringebær fått like mye plass, som jordbær.
Og dette var 22. august.
Og jordbær forbinder jeg, med sommerferien.
(Kanskje fordi at jeg har plukka jordbær.
Et par somre på midten av 80-tallet).
Så epler og pærer hadde kanskje vært mer ifølge sesongen.
I tegneserier så tar elevene med et eple til frøken, (selv om det kanskje er snakk om amerikanske tegneserier).
Så epler osv., i forbindelse med skolestart, hadde det kanskje vært mer sesong for.
Her spiller Rema muligens fellesferie.
(Selv om det er snakk om fine frukt-varer.
Det er ikke det).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Jeg kjøpte kjøttvarer i denne butikken, (fordi at jeg har blitt matforgifta mange ganger, av kjøttvarer fra Rema Signaturgården, (på Bekkestua), noe jeg har blogget om).
Og mens jeg fant kjøttvarer i disken, (for cirka en uke).
Så var det ei norsk dame, med en unge i barnevogn, som ‘elga’.
Og hu elga også seinere, (ved kassene).
Og da jeg skulle i selvbetjeningskassa, (for denne butikken har utrolig grimme kassafolk, (som står i kassa istedet for å sitte), så å gå i de vanlige kassene, frista ikke).
Så gikk ei ‘pakkis-dame’, (fra posten), foran meg, og slo ut noen tamponger, (som noen hadde slått inn).
Og da ble det ledig kasse, foran ei negerdame, med barnevogn.
Og jeg tenkte at kanskje negerungen klarte å oppføre seg.
Men nei.
Den begynte å hyle, (mens jeg slo inn varene).
Så det var som en barnehage der, (må jeg si).
Jeg har lest i avisa en gang, at gamle damer handler, før folk kommer hjem fra jobb.
Og dette var midt i ettermiddagsrushet.
Så hva alle disse kvinnfolka med barnevogn gjorde der.
Det kan man kanskje lure på.
(For når gamle damer har vett til å handle, før folk kommer hjem fra jobb.
Så burde vel kvinnfolk med barnevogner også ha det.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
‘Pakkis-dama’ tok ikke med den handlelappen, (på tamponger), som hu slo ut.
Så jeg gikk bor til pakkis-dama, med den lappen.
Mens hu var i posten.
For det var litt frekt at hu bare lot den lappen stå i kassa, (synes jeg).
Hvis hu ikke trengte den lappen, (som bilag), så kunne hu ihvertfall kaste den.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Enda mer om dette:
PS 20.
Jeg gikk ut av butikken, for å pakke ned varene, (ved en benk), og da var det sånn, at en neger, (som elga), dreiv og prata, i en mobil, som om han var butikkdetektiv, (eller noe lignende), så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe):
PS 21.Det regna litt utafor, og ei blondine, (var det vel), i 20/30-åra muligens, satt på gulvet, i vindfanget der, (noe som også virka litt som noe slags gateteater, må man vel si):
PS 22.
Etter at jeg kom hjem, så gikk jeg, til Rema Nadderud, (for jeg er lei av å bli matforgifta på Rema Signaturgården), og der var det veldig glatt på gulvet, (var noe av det første jeg la merke til):
PS 23.
Da jeg gikk inn i butikken.
Så var det sånn, at kassamannen, (i kar 40-åra muligens), prata på et øst-europeisk språk, med ei dame, (som var på vei ut av butikken).
(Noe sånt).
Og denne butikken, har jeg ikke handla i, hverken før eller siden.
Det var veldig lite varer i hyllene der.
(Så jeg lurte nesten på om det var en slags tulle-butikk.
Noe sånt).
Og de hadde et litt sånn ‘nærbutikk i Telemark’-preg.
For man skulle ringe på en ringeklokke, for at betjeningen skulle dukke opp, i kassa.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Denne butikken har også, en sånn ‘dronning Sonja-hylle’, (som sjampo-hylla på Kiwi St. Olavs Plass i fjor), hvor hylla er for lav, sånn at label-listen får seg en trøkk, når kundene tar varene, og til slutt faller label-listen ned, på grunn av dårlig lim:
PS 25.
Kun en Grans-cola, (min oppvekst-kamerat Cathrine Gran sin grandonkel Guttorm Gran, (som var Grans Bryggeri-eier), ville nok ha snudd seg i graven, hvis han hadde sett denne hylla):
PS 26.
Her er det kaos, (det ligger en krok i hylla istedet for varer og det ligger en smågodtpose på gulvet under hylla):
PS 27.
Kun en billig tøymykner:
PS 28.
Det var bare en annen kunde, i denne butikken.
Og hu, (ei blondine i 30/40-åra vel), stod og glante på meg, da jeg tok det siste bildet, (husker jeg).
Så hu virka ikke så veldig opptatt, av å handle, (må man vel si).
Det var litt som at hu venta på meg der, (må man vel nesten si).
(Noe sånt).
For hu var i inngangspartiet, (eller like etter inngangspartiet), da jeg gikk inn butikken.
(Mener jeg å huske).
Og jeg så ikke, at noen gikk inn i butikken, mens jeg gikk mot den, (for å si det sånn).
(Selv om det selvfølgelig kan ha vært en tilfeldighet.
Og at hu dama bare var litt treig, med å handle.
Men det var uansett en litt spesiell stemning der, med russisk prating, kun en annen kunde, og en kassamann som tilsynelatende ikke var årvåken, (man måtte trykke på en ringeklokke, for å få noen til å dukke opp i kassa).
Så det var muligens litt som å handle, i Longyearbyen.
For å si det sånn.
For det virka også som, at det kun var en ansatt, på jobb.
Selv om det selvfølgelig kan ha vært fler, som liksom gjemte seg, på et eller annet bakrom, eller noe lignende.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Det var også en gubbe, (som venta på bussen), som skulte på meg, da jeg gikk ut av butikken, (noe som jeg også syntes, at virka, litt teatralsk, for å si det sånn):
PS 30.
Stemning fra Nadderud:
-
Det gikk visst en sti, fra Øvre Bergeråsen og ned til badestedet Stikkern, på Berger. Så da var det nok ikke storesøstra til Ole Christian Skjelsbek, som kjefta på meg, (og min stesøster Christell), på Ulvik-stranda, sommeren 1980, (for hu ville nok heller dratt til Stikkern da, hvis hu ikke var redd for huggorm/grevling)
PS.Det Elisabeth Lund kaller: ‘Øvre Berger’.
Det skal nok være Øvre felt på Bergeråsen.
(Hvis jeg skulle tippe).
For hvis jeg ikke tar feil, så er Elisabeth Lund lillesøsteren til min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ronald Lund.
Og de bodde på Øvre felt, (på Bergeråsen), før faren gikk konkurs, og de flytta, (visstnok til Sande).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En sånn her talefeil har min stesøster Christell, (husker jeg). Jeg måtte være som mora hennes, på begynnelsen av 80-tallet, for å prøve å få henne til å kvitte seg med denne talefeilen. Men til ingen nytte
PS.
Min lillesøster Pia og jeg, hadde den samme talefeilen, da vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen, husker jeg.
Men mora vår klarte å få oss til å kvitte oss med den talefeilen, (husker jeg).
Men Christell sin mor Haldis, er fra Vestlandet.
Og de bodde på Bergeråsen, (på Østlandet).
Så Haldis kunne kanskje ikke fortelle Christell, hvordan hu skulle prate.
Og Christell sin nest eldste halvbror Jan lesper, (som det vel heter).
Så han kunne vel kanskje heller ikke si noe.
Og den eldste halvbroren Viggo, er mer enn ti år eldre enn Christell.
Så han ville/kunne kanskje heller ikke si noe.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
