Faren til Cecilie Hyde, (fra Min Bok), er visst død. Og mora døde jo nå i høst, (som jeg blogget om for noen timer siden). Og mormora het/heter visst Marit ‘Mor’ Berger. Noe sånt

https://www.geni.com/people/Cecilie-Hyde-Ranheim/6000000011341708121

PS.

‘Mor’ døde visst i 2005:

https://www.geni.com/people/Marit-Berger/6000000018017028047

PS 2.

Som jeg har blogga om en del ganger.

Så flykta min yngre søster Pia, fra vår far og hans partner Haldis Humblen, en gang, skoleåret 1988/89.

Og så flytta hu opp til meg, (i Leirfaret 4B), som hadde bodd aleine, siden jeg var ni år.

(For min far flytta fra meg og ned til Haldis, (i Havnehagen, på Bergeråsen), våren 1980.

For å si det sånn).

Og da fulgte hu Cecilie Hyde med på lasset, (da Pia flytta opp til meg).

(Må man vel si).

Og da ville hu Cecilie Hyde, at Pia og jeg, skulle sitte en hel kveld, (i Leirfaret 4B), og fortelle, om vår vanskelig oppvekst, hos vår mor i Larvik.

(Var det vel).

Og avtalen var, (sånn som jeg husker det), at Cecilie Hyde så skulle fortelle sin sørgelige historie.

Men når det var hennes tur, (muligens dagen etter).

Så hadde Cecilie Hyde ombestemt seg.

Og hu ville plutselig ikke fortelle, en ‘dritt’, om sin sørgelige oppvekst, osv.

(Hennes mor var visst venninne med min mor, (ifølge min søster Pia).

Før jeg ble født.

For å si det sånn).

Så det var som noe slags avtalebrudd, fra Cecilie Hyde nesten, (må jeg si).

Så det var litt spesielt.

(Må man vel si).

Så derfor synes jeg kanskje, at det er litt artig, å finne ut noe mer, om denne ‘frike-dama’.

Selv om det er 30 år på etterskudd, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Denne lille familien, (Cecilie Hyde og Marit ‘Mor’ Berger), som bodde, mellom Svelvik ungdomsskole og Drammensfjorden, på 80-tallet.

De var en litt dys-funksjonell familie, (vil jeg si).

For min yngre søster Pia, var jo nesten, som min adoptivdatter, sommeren 1989.

Hu hadde flytta opp til meg, fra min far og Haldis.

Og jeg var vant til å passe på, at Pia, ikke ble overkjørt, i trafikken, (på Østre Halsen og i Larvik), på 70-tallet.

(Samt at jeg trøstet henne, hvis hu begynte å grine.

Så jeg passa også på, at de andre ungene, ikke var slemme mot henne.

Må jeg si).

Så jeg var nesten som faren til Pia, (og Cecilie Hyde), da.

(For å si det sånn).

Og så ville disse, at jeg skulle være med, på Svelvikdagene, sommeren 1989.

(Pia og Cecilie var i Depeche-gjengen.

Og de hadde en ‘fiende-gjeng’, bestående av rånere fra Drammen, (muligens Åskollen).

Noe sånt.

Så de var kanskje litt redde, da.

For å si det sånn).

Og da ville Cecilie, at jeg skulle sove, i kjelleren deres, (i/ved Grenseveien, eller hva det het), i Svelvik.

Sammen med min søster Pia, og tre-fire ‘Depeche-friker’, (fra Drammen).

Og så forklarte jeg, (flere ganger), at jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, dagen etter.

Men det var ikke noe problem, (sa Cecilie Hyde), for ‘Mor’ ville vekke meg.

Og morningen kom.

Og ingen vekket meg.

Jeg våknet av at de andre våknet, (vel).

(Vi sov en hel gjeng, (med klærna på), på gulvet, i en slags kjellerstue, eller lignende.

Hvis ikke det var stua i første etasje.

Hm).

Og min farmor Ågot ringte, (til Marit ‘Mor’ Berger).

(Fra Sand, en snau mil lenger sør).

Og de hadde ringt meg, fra CC Storkjøp, (sa Ågot).

(Ågot hørtes ikke blid ut, i stemmen.

Men jeg var vant til, å tenke på, min farmor, som litt dum/ulærd, (siden at hu bare hadde gått 4-5 år, på skole, (i Numedal, i gamle dager, (jeg lurer på om Ågot sa, at læreren kom hjem til de, på gården)), og knapt kunne lese og skrive).

Så jeg tok det ikke så seriøst, (at Ågot var sur), må jeg innrømme).

Og jeg forklarte, at jeg skulle ta første buss, inn til Drammen.

(Noe jeg gjorde).

Klokka var da, (da Ågot ringte), kanskje 9-10.

Og så gikk kanskje bussen, klokka 10-11.

Og så var kanskje bussen, i Drammen, klokka 11-12.

Og så var jeg på jobb, (for det var et stykke å gå, bort til CC-senteret, fra Bragernes Torg, hvor bussen stoppa), klokka 12-13.

Og da lurte butikksjefen Karin Hansen, på hvorfor jeg var så seint på jobb.

Hu skjønte at jeg hadde forsovet meg.

Men hu ville ikke skjønne, at det tok så lang tid, å komme seg til jobb, (i Drammen), fra Svelvik/Berger.

(For å si det sånn).

For bussene gikk, bare annenhver time, som regel, (mellom Svelvik/Berger og Drammen), på den tida.

(Og enda sjeldnere, hvis det var helligdager, (som andre påskedag osv.).

Noe dette ikke var.

Det var en lørdag.

Mener jeg å huske).

Så denne dys-funksjonelle familien, (Cecilie Hyde og ‘Mor’), fikk meg litt opp i stry, på jobb, da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

‘Mor’ kan kanskje ha vært, litt redd, for ‘raringene’, i Depeche-gjengen.

Så hu turte kanskje ikke, å vekke meg.

(Tenker jeg nå).

For en gang, som min lillesøster Pia, (som var byvanker i Drammen), dro meg med, på the Cure-konsert, (sammen med Depeche/Lyche-gjengen), i Drammenshallen, skoleåret 1988/89.

Så var det sånn, da jeg kom på skolen, (Gjerdes videregående), dagen etter.

At min klassekamerat Ole Skistad, (som gikk i markedsføringsdelen av klassen, (mens jeg gikk på datalinja)).

Han sa høyt, (i klasserommet), at han hadde sett, at jeg gikk over bybrua, sammen med masse berme.

Og det var min lillesøster Pia og vennene hennes, da.

(Så jeg måtte nesten le).

Men da syntes muligens også ‘Mor’, (som var fra Isfjorden, (i Møre og Romsdal), ifølge Geni), at vennene til Pia og Cecilie, var noe slags berme.

Og så turte hu kanskje ikke, å vekke meg, (der jeg lå og sov, (på gulvet), sammen med disse ‘raringene’), da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Når det gjelder den the Cure-konserten.

Som min lillesøster Pia, (og Depeche/Lyche-gjengen), dro meg med på.

Så var den spektakulær.

(Må jeg si).

Jeg hadde vel egentlig ikke lyst til, å betale penger, for å gå på the Cure-konsert.

(For jeg var ikke fan av the Cure.

Må jeg si).

Men jeg hang nå utafor konsert-lokalet, (Drammenshallen), sammen med Pia og vennene hennes.

(Vi drakk øl og røkte sigaretter.

Sånn som jeg husker det).

Og cirka halvveis ut i konserten.

Så klarte jeg å lure vaktene, og komme meg inn.

Og det var snakk om flotte, stemningsfulle sanger.

(Dette var Disintegration-tour.

For å si det sånn).

Og vokalisten Robert Smith så trolsk/alve-aktig ut.

Han hadde svart buste/goth-hår.

Og det var strøken lyd.

Og et lys-show, som bestod, av lilla og grønt lys, (og røyk), osv.

Som lagde en nesten underjordisk/uvirkelig stemning, (på konserten), da.

(For å si det sånn).

Så den konserten var egentlig vel verdt penger, å se på, (vil jeg si).

Selv om jeg lurte meg inn.

(For å ikke se dum ut.

Og vi hadde også gym, i Drammenshallen, det skoleåret, (vi på Gjerdes videregående).

Så jeg var litt hjemme der da, (for å si det sånn).

Og jeg pleide også å komme gratis inn, på Drammensmessa, (i Drammenshallen), hvert sommer/høst.

Siden at min far og hans samboer Haldis, hadde vannseng-stand, på den messa.

(Eli Rygg, (fra TV-serien Portveien 2), var blant annet innom den standen, en gang.

Og snakka med min far og/eller Haldis.

Husker jeg)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Når det gjelder Cecilie Hyde.

Så ble visst hu tilslutt fanget, av Åskollen-rånerne.

(Muligens av han som brølte: ‘Depeche’, (hver gang han så Cecilie Hyde/oss, på Svelvikdagene, sommeren 1989), og kameratene hans.

For å si det sånn).

For et par år etter at jeg flytta, til Oslo, (noe jeg gjorde høsten 1989).

(Dette var muligens i en helgeperm fra infanteri-førstegangstjeneste i Elverum.

Hvor jeg var juli 1992-kontingent).

Så gikk jeg inn, på utestedet Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.

(Et av mine stamsteder, på 80/90-tallet.

Her pleide for eksempel Magne Winnem og jeg, ofte å gå ut, (i helgene), høsten 1989.

De første ukene/månedene, som jeg bodde, i Oslo.

For å si det sånn).

Og da satt Cecilie Hyde, innerst i første etasje der.

(Hvor Magne Winnem og jeg, (og også seinere Terje Olsen og ‘dagligvare-gjengen’), noen ganger hang.

Selv om Magne Winnem og jeg, vel var mest, i ‘diskotek-kjelleren’ der, (hvor også Jan Erik Koritov pleide å henge, sammen med noen OBS Triaden-kolleger, noen år seinere)).

Og Cecilie Hyde satt, sammen med to-tre ‘ikke-raringer’.

I Drammen, så hang hu sammen med gothere, synthere og nynazister.

(Les: Raringer.

Eller ‘berme’, (som Ole Skistad kalte de)).

Mens på Manhattan, så hang hu sammen med to-tre ‘Hvermansen-karer’/døllinger.

(Må man vel si).

Som kanskje kunne ha vært Åskollen-rånere eller politiskole-studenter, da.

(For å si det sånn).

Og hu sa til meg, (som liksom var streitingen, av oss to): ‘Hva gjør du her?’.

Men det var jo det, som jeg skulle ha sagt til henne.

(Må man vel si).

For hu skulle jo vært på Headache eller Blitz, (sammen med ‘raring-vennene’ sine).

Og ikke på et ‘mainstream-sted’ som Manhattan, (i Karl Johan).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Min søster Pia, flytta til Oslo, sommeren/høsten 1991.

(Cirka to år etter meg).

Og Cecilie Hyde flytta også til Oslo, (på cirka den samme tida), husker jeg.

Jeg husker at Pia, en gang dro meg med, til Cecilie Hyde.

(Sommeren/høsten 1991.

Kan det kanskje ha vært.

Mens Pia bodde i ‘hekse/blending-stuegardin-loftleilighet-bofelleskap’, i Arups gate, (i Gamlebyen), var det vel antagelig.

Noe sånt).

Og Cecilie Hyde hadde, en liten leilighet, på Fredensborg/Vulkan.

(Noe sånt.

Leiligheten var litt spartansk, (sånn som jeg husker det).

Og dette var før alle TV-programmene om oppussing kom.

Så leiligheten var muligens ikke pusset opp, på et par tiår.

For å si det sånn.

Det kan kanskje ha vært snakk om, en bygård/blokk, fra 40/50-tallet.

Noe sånt).

Og Cecilie Hyde fortalte, at hu jobba, innen rusomsorg.

Og hu fortalte, at hu hadde fått bakoversveis, på jobb.

For hu hadde møtt en kjent musiker der.

(Muligens Jahn Teigen eller Jokke).

Og så sa Cecilie Hyde: ‘Er du sprøytenarkoman?’.

(Noe sånt).

Og så hadde Jahn Teigen, (eller om det var Joachim ‘Jokke’ Nilsen), svart, at det var han.

(Ifølge Cecilie Hyde).

Men Cecilie Hyde sa bare ‘A’, og ikke ‘B’.

For hu ville ikke si, hvem denne kjendisen var, (husker jeg).

(Det kan kanskje ha vært Marius Müller, tenker jeg nå.

For han kom en gang bort til meg, (ifølge Thomas Kvehaugen).

Da jeg stod ved ostedisken ‘min’, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

Og så sa Marius Müller muligens noe slags pjatt da, (må det vel antagelig ha vært, for jeg husker ikke nøyaktig hva han sa).

For å si det sånn).

Og jeg syntes kanskje, at det ble litt ‘damete’ der.

Så jeg stakk opp til Rema Ila, (i kjelleren hvor det lå før), og kjøpte noen sigaretter osv., (var det vel).

Før jeg dro tilbake igjen til Cecilie Hyde og Pia.

(Selv om jeg har glemt, nøyaktig hvor denne leiligheten lå nå.

Må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og da jeg året etter, (var det vel).

Så Cecilie Hyde, på utestedet Manhattan, sammen med de to-tre ‘døllingene’.

Så var det ikke sånn, at jeg tenkte, at det var Åskollen-rånere.

For da hadde jeg vel sagt fra, til min søster Pia, om dette.

(For å si det sånn).

Men det kunne kanskje ha vært snakk om, Cecilie Hyde sine kolleger, fra rusomsorg-jobben.

(Eller undercover blitzere.

For alt hva jeg vet).

For det var ikke sånn, at Cecilie Hyde, introduserte meg, for hennes ‘dølling-venner’.

Hu bare sa noe frekt til meg, (må jeg si).

Så hu var nedlatende ovenfor meg, (selv om dette egentlig var mitt stamsted), da.

(For å si det sånn).

Så hvem disse ‘døllingene’ var.

Det veit jeg ikke.

Men det kan være, at Cecilie Hyde, hadde et slags ungdomsopprør.

Hvor hu skulle menge seg, med all bermen liksom, i Drammen.

Og så når hu ble ferdig med videregående, (hu bytta studieretning to ganger, husker jeg at hu fortalte, (i leilgheten min), på Bergeråsen, skoleåret 1988/89).

Så ville hu kanskje være streit, da.

Og så lot hu kanskje som, at det var jeg som var friken, av oss.

(Den gangen, som jeg tilfeldigvis møtte henne, (og hennes bekjente), på Manhattan.

En lørdagkveld, høsten 1992.

Var det vel).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.