PS 3.
Jeg skulle kanskje ikke, ha kalt Ove for Oveline, den gangen, på Sand/Roksvollshøgda, (på begynnelsen av 80-tallet).
Da vi satt og så på TV, i min farmors hus, sammen med min farfar.
(Hvor min farmor Ågot var akkurat da, det veit jeg ikke.
Men det er mulig at hu besøkte sine søstre Margit og Anne, (som var tvillinger), som hadde hytte like ved.
Noe sånt).
Det var ikke sånn ment, liksom.
Det var bare ment som noe uskyldig erting.
(Eller at jeg ‘flippa’.
Som de vel sier).
Jeg trodde egentlig ikke, at Ove var homo/femi/bifil.
(For å si det sånn).
Selv om han hadde, et klistremerke, på rommet sitt, (ved klesskapet vel), i Son, seinere på 80-tallet.
Hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’.
(Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Ove er forresten hverken skalla eller skin-head.
Men han er sånn: ‘London-kul-skinna’, (eller noe i den duren).
(Som han fortalte, til damer han chatta med, på nettet.
Hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), rundt årtusenskiftet.
Da jeg lot Ove teste internett.
Eller, Ove hadde vel testa internett før.
Men jeg pleide å ha PC-en min, oppå stuebordet, en periode.
Og jeg pleide alltid å ha på PC-en.
Siden at jeg var op på #quiz-show og kanal-eier på #blablabla, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det med Ove, i min farmors hus, (på Roksvollshøgda), på begynnelsen av 80-tallet.
Det var at jeg hadde mye lommepenger.
(Fordi at jeg bodde aleine, (fra jeg var ni år).
Så jeg pleide å få litt lommepenger/husholdningspenger, (av min far).
Og det støtta min farmor Ågot, som noen ganger var negativ, mot ‘ungane til Runar’, (som Ove var den eldste av).
Muligens fordi at jeg var gromgutten der, (og eldste sønn av eldste sønn).
Noe sånt).
Men Ove hadde ikke så mye lommepenger.
Så jeg satt der med to potetgull-poser, (eller noe i den duren).
(På lørdagskvelden).
Men Ove hadde vel ikke noe godteri, (eller ihvertfall ikke like mye godteri som meg).
(Dette var muligens en påskeaften/pinseaften, (eller om det kan ha vært en lørdag i sommerferien).
Noe sånt.
Og dette var før Ove begynte å bruke pengene sine på engangs-kontaktlinser.
Så han satt der, med briller, (med sølvfarget innfatning, var det vel), for å si det sånn.
(Han var litt som han ‘Nille-gründer-sønnen’, fra OBS Triaden/Min Bok 2.
For å si det sånn.
Selv om Ove begynte med kontaktlinser.
Men ‘Nille-gründer-sønnen’ brukte briller.
Så hvis man tenker på den South Park-episoden, hvor en fyr hadde blitt frosset ned, i 1994.
Så var ‘Nille-gründer-sønnen’ som om man frosset ned Ove, i 1982, kanskje.
Og så vekket man han, i 1991.
Og så begynte han, å jobbe, på OBS Triaden.
For å si det sånn).
Og mora hans Inger, er i Jehovas Vitner.
Så derfor fikk kanskje ikke Ove, så mye penger, til godteri, osv.
Og stemningen mellom oss, var antageligvis ikke så bra, (den kvelden).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje gitt Ove mer godteri.
Men Ove var kanskje ikke så glad i godteri/potetgull.
Hva vet jeg).
Og jeg/vi leste vel tegneserieblader, osv.
Mer enn vi så på TV, (som vår farfar Øivind gjorde, som satt i samme stua).
Og jeg la da, en potetring, (var det vel), på et armlene, (med noen slags fordypninger i), som var, mellom Ove og meg.
Og så snudde jeg meg bort.
Og så var potetringen borte.
Og den hadde da Ove tatt, (uten å spørre).
(Virka det som).
Men det nekta Ove for.
Og da kalte jeg han Ove-Line og sånn, da.
(Mens vår farfar satt der.
Og ikke sa noe.
Men han ble muligens litt sur.
Ihvertfall så ble Ove rimelig sur.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
På begynnelsen av 80-tallet.
Så hadde Ove gult/lyst hår.
Og skarpe blå øyne, som ble forstørra, av brilleglassene.
Og så var det vel sølvfarget innfatning, på brillene og.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Og da fikk man nesten vondt i øya, av å se på Ove.
(Ihvertfall hvis han satt under lysekrona til min farmor og farfar.
For det ble så skarpt, da.
For å si det sånn).
Og Ove var også veldig sur, (på den tida).
(Sånn som jeg husker det).
Så han var cirka som en liten Hitler, da.
(Noe sånt).
Og han likte best, å sitte med trynet, oppi et Donald-blad, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.