Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.
(Noe jeg har blogget om her:
https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).
Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det er gakke vi som bestiller:
PS 4.
Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):
PS 5.
Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:
PS 6.
Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).
(Vil jeg si).
Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.
(Som her utafor Rema Parkveien).
Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.
(For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).
De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).
For å si det sånn).
Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
På bildet ovenfor.
Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.
Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.
(Noe sånt).
For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.
Og ble gående, i den rampa der.
Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:
PS 11.
På Rema Sporveisgata.
Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.
Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).
Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).
Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.
Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.
Det er flere måter å gjøre dette på.
Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.
(Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).
Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.
Om hvordan dette skal gjøres).
Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.
Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.
Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.
Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.
Dette kan gjøres smidig.
(For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.
Og den gamle varen får en faceing/plass.
For å ta et eksempel.
Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.
Så får den nye varen fire faceinger/plasser.
Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).
(For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).
For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.
For å si det sånn).
Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).
Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.
Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.
(Inne på lageret).
Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.
Og fant en smidig løsning.
(Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.
For å si det sånn).
Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.
For å si det sånn.
Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.
Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.
At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.
Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).
(For å si det sånn).
Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.
Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.
Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.
Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).
Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.
Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.
(Hvorfor var denne kunden misfornøyd).
Og så skjerper de seg kanskje.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Så det at butikken får inn, en ny vare.
(Noe som hovedkontoret bestemmer.
Og som grossisten sender til butikken automatisk).
Det kan man se på, som en slags ‘case’.
Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.
Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.
(For å si det sånn).
Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.
For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.
Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.
Og da havner den ofte, i en handlevogn.
(Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).
På Rimi Nylænde.
Da jeg jobba som butikksjef der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.
(For varer som skulle ut av sortimentet).
Det var litt feil, (kom jeg på nå).
Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).
(Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.
Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.
Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).
Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.
Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.
For hvis det da ble tomt i hylla.
Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.
(Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.
Eller helst litt før.
For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.
Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.
Litt avhengig av hvor kaos det var der.
Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.
Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.
Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.
Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.
Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.
For å si det sånn).
Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.
Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.
(Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.
Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.
Når det gjaldt rutiner, osv.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:
PS 16.
Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.
Så var jeg litt lei.
Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.
(Noe sånt).
Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.
Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.
For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.
Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.
(Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.
Må man vel si).
Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).
(For å si det sånn).
Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).
(Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.
Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.
For å si det sånn).
Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.
Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.
Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).
For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.
Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).
Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.
(Vil jeg si).
Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).
(Noe sånt).
Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).
Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).
(Det var som regel bare å kikke på fakturaen.
Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.
Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.
For å si det sånn).
Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.
(Noe sånt).
Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).
(For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.
Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.
(Mener jeg å huske).
Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.
Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.
Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.
(Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.
Jeg var juli 1992-kontingent).
Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.
(Som kunde).
Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.
(Vil jeg si).
Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).
Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).
Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.
(Sånt var det mye fokus på, i militæret.
Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.
Noe sånt).
Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.
(Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.
Og liker at de ansatte har navnskilt.
Må man vel si).
Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.
Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.
De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.
Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.
Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.
Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.
Og da liksom programmerer man de ansatte.
For det finnes ikke noe fasit-svar.
Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.
(Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).
Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.
For å si det sånn).
Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.
Og ‘driter i’ grunnen.
Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.
Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).
(For å si det sånn).
Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.
Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.
I en uke eller to.
(Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.
Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.
Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.
For å si det sånn).
Og noen studenter, (for eksempel).
(Som bare jobba nå og da).
De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.
Men det hadde kanskje blitt dyrt
(Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.
Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.
(Hvis jeg ikke husker helt feil.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.
Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.
(Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).
Må man vel si).
Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.
For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).
Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).
Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).
For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.
Fant jeg etterhvert ut.
(Ihvertfall i veldig hektiske butikker).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):
PS 24.
På bildet ovenfor.
Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).
Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.
(Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.
Hm).
Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.
Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.
Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.
(Når de rydder hyller).
For det blir da seende stygt ut etterhvert.
(Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.
En gang på midten av 90-tallet.
På Rimi Nylænde).
Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).
Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.
(Vil jeg si.
Ihvertfall som en hovedregel.
For når man skal flytte på pallen.
Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).
Ellers så burde all plasten fjernes.
Vil jeg nesten si).
For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.
(For den er ganske klebrig.
Sånn som jeg husker det).
Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).
(For å si det sånn).
Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).
Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.
Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
