johncons

Måned: desember 2019

  • Mer om min stesøster Christell sin halvbror Bjørn Humblen. (Fra Aftenposten 7. oktober 2019)

    PS.

    Det står noe om Meland kommune, i Aftenposten-artikkelen ovenfor.

    Er det litt rart, at tidligere Dagbladet-journalist, (nå VG-journalist vel), Astrid Meland, dreit ut meg og min arbeidssak, (mot Bertelsmann/Microsoft), på sin blogg, for cirka ti år siden.

    (Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Husker jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var visst noen andre, (noen anonyme), som begynte, å drite meg ut, på Astrid Meland sin blogg.

    Men som bloggredaktør, så har jo hu, et ansvar, for det som står der.

    (Må man vel si).

    Og hu lot også en ‘stalinist-professor’, (eller hva man skal si), drite ut min arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft.

    For de mente, at (negativ) forsterkning, var så fint å bruke, som ledelsesmetode.

    Men det lærte vi ikke noe om, på handel og kontor, (og NHI), på 80/90-tallet.

    Der lo de av ‘behaviorism’, (og gikk ikke så i detalj om det), og mente at det var noe, som var håpløst gammeldags.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/09/for-en-hæstkuk/

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    https://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/

    PS 5.

    Når det gjelder, det som Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver ovenfor.

    Om at (negativ) forsterkning er noe å hige etter.

    Så er det flere scenarioer/eksempler, som jeg kommer på nå, i forbindelse med dette.

    Og det ene er, at jeg ble møtt med negativ forsterkning, (hos Bertelsmann Arvato/Microsoft), når jeg spurte lederne spørsmål, om et nytt Microsoft-program, (for eksempel).

    Men at det skulle være uønsket adferd?

    Det høres vel litt rart ut.

    (Firmaet ville vel ha kompetente ansatte.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde søkt på en leder-rolle selv.

    Og derfor så ønsket jeg, å oppdatere meg, på ting som produktaktiveringen drev med, (sånn at jeg forstod mer om hva jeg/vi dreiv med), da.

    For å si det sånn).

    Det kan være, at lederne, (Vivian Steinsland og Line Slettvold), ikke visste svarene, på det jeg spurte om.

    Og derfor har de bare skreket til meg, (såkalt negativ forsterkning), for å få meg til å holde kjeft.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten Team Leader Vivian Steinsland, som forklarte meg, at de brukte forsterkning der, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, som ble drevet av Bertelsmann Arvato Liverpool), når de var på jobb, (som ledere).

    Og jeg har lært om ledelse på handel og kontor, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og i Rimi/ICA/Ahold/Hakon.

    Og jeg har ikke lært om forsterkning.

    Men Vivian Steinsland brukte det engelske ordet, (‘reinforcement’), sånn som jeg husker det.

    Så det er mulig, at Bertelsmann Arvato-lederne lærte, å bruke dette verktøyet, (eller hva man skal kalle det), bevisst.

    På et kurs, (for eksempel), i forkant av at de fikk begynne, som Arvato-lederne.

    (Noe sånt).

    Eller om det var sånn, at Vivian Steinsland søkte, på et nettsted, som het Tritrans, (som hu en gang ba meg om å bruke), og så fant ut, hva forsterkning het, på engelsk, (og spansk).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Vivian Steinsland ville muligens ha sagt ‘intesification’, hvis hu hadde søkt om ‘forsterkning’, på sitt kjære Tritrans, (siden at Tritrans ramser opp dette ordet først):

    https://www.tritrans.net/cgibin/translate.cgi?spraak=Norsk&Fra=forsterkning&button=Translate%21

    PS 8.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så lærte vi, i Rimi, (det stod i Rimi sin internavis, rundt årtusenskiftet), at vi, (som ledere), ikke skulle være som politi liksom, (ovenfor de ansatte).

    Så vi skulle liksom ikke arrestere noen.

    Eller kjefte på noen, da.

    (Må man vel si).

    Hvis vi så noe uønsket atferd.

    (Et eksempel kan kanskje være, (hvis jeg tolker dette riktig), at noen tok med seg en brus, uten å betale, når de skulle ha lunsjpause.

    Noe sånt).

    Så skulle vi Rimi-lederne ikke ‘arrestere’ vedkommende.

    Men vi skulle si ta det på personalmøte.

    (Og si: ‘Jeg skal ikke nevne navn’, osv.

    For eksempel).

    Eller ta det i medarbeidersamtaler.

    (For å si det sånn).

    Så dette med negativ forsterkning, skulle ikke brukes, i det hele tatt, i Rimi/ICA, (sånn som jeg forstod det).

    Og de har vel også brukt det, på en rar måte, (mot meg, som prøvde å oppdatere meg faglig), i England.

    Hvis det er uønsket adferd, at folk ønsker å lære mer om jobben sin.

    Så er firmaet på ville veier.

    (Må man vel si).

    Og det er også sånn, at hunder blir nervøse, hvis man bruker negativ forsterkning, (les: Er kjeftesmeller), når man dresserer de.

    Så bruken av negativ forsterkning mot meg, (på Bertelsmann Arvato/Microsoft), er kritikkverdig, av flere grunner.

    (Vil jeg si).

    Og når man spør om en ting, på en høflig måte, (som medarbeider).

    Så er det ikke i tråd med folkeskikken, og bli møtt, med kjefting og smelling, (istedet for å få et ordentlig svar).

    (Må man vel si).

    Man har vel krav på å få et ordentlig svar, på det man spør om.

    (Skulle man vel tro).

    Ellers blir det som noe uhøvisk.

    (Og at man ikke blir møtt med respekt).

    Med denne kjeftinga og smellinga.

    (Må man vel si).

    Hvis jeg selv hadde begynt, å kjefte og smelle, (på en uhøvisk måte), på Rimi-medarbeidere, som bare spurte meg, (på en høflig/saklig måte), om noe.

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På fredag, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk ut døra, så lå det en avis, med bilde av en neger, på ‘trammen’.

    Og den avisa, lurer jeg på, om noen har lagt der, for å være ekle.

    Det lå et gammelt Tips-blad, utafor døra mi, for noen måneder siden.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er kanskje ‘russisk’, at folk ikke har gjerder, i dette borettslaget.

    Ihvertfall så bor det noen ekle ‘hjemme-russere’ her, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg gikk ned mot t-banen.

    Så var det sånn, ved en bussholdeplass.

    At ei gammel/halvgammel dame, (med lyst hår), liksom lagde spissrotgang for meg.

    Hu begynte å fotfølge meg, på den måten, at hu plutselig begynte å gå, i mitt tempo, rett foran meg.

    Hu stod og venta på bussen.

    Og stod ikke pent, ved buss-skuret.

    Men hu stod cirka midt på fortauet.

    Og hu begynte plutselig å gå/’subbe’ nedover, mot Bekkestua sentrum, (mens hu brukte hele fortauet), som om hu gikk, i samme ‘ekvipasje’, som meg.

    (For å si det sånn).

    En del meter.

    Før hu stoppa igjen.

    Så det var veldig ekkelt/teatralsk/’hjemme-russisk’.

    (Må jeg si).

    Og jeg måtte stoppe opp, for å ikke gå for nærme hu ekle dama.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hu spilte gateteater, og ‘elga’/spilte åndsfraværende, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Hu gikk med vilje i veien for meg.

    (Må jeg si, at det virka som).

    Hu gikk inn for å lage ekvipasje, (eller noe lignende), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Da jeg kom lenger ned i ‘lia’ der.

    Så var det mer spissrotgang.

    Tre tenårings-gutter/’street-fightere’, gikk og fektet, med armene sine, mot hverandres hoder.

    Akkurat da jeg gikk forbi de, på det trange fortauet.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Siden at disse guttene/tenårinene, var så utagerende/aggressive.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg skulle gå forbi Rema Signaturgården.

    Så var det mer spissrotgang, (må jeg si).

    Fotgjengerne må gå nærme butikken, på grunn av noe langvarig/’åndssvakt’ veiarbeid, (som jeg har blogget om tidligere).

    Og for å plage de som går til t-banen, osv.

    Så har Rema/gårdeieren, nå leiet ut den nevnte plassen, til en juletreselger.

    Og han gjemte seg liksom, (vil jeg si).

    For han travet først mot meg, som om han var en ‘random’ fotgjenger.

    (Mens jeg lurte på, om jeg skulle ta bilde, av et ‘bål-stativ’/sitteplass der.

    For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Juletreselgeren hadde vel muligens på seg, en refleksvest, (eller noe lignende).

    Men det har vel nesten alle nordmenn, for tida.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Ved Mega, (noen titalls meter etter Signaturgården).

    Så har Bærum kommune, (eller hvem det er).

    (Bærum kommune må vel ha godkjent denne løsningen, ihvertfall.

    Skulle man vel tro).

    Enda et langvarig/’åndsvakt’ veiarbeid.

    Og de har satt gjerder, rundt fortauet, forbi Mega.

    (Av en eller annen grunn).

    Men der gikk det ikke an å gå.

    For det kom en fotgjenger/’sivil-purk’, som en kule, mot meg der.

    Og den ‘mafia-dronen’, (eller hva han var), roet ikke ned tempoet.

    Han bare gikk som en gal.

    Og det var snø/is der.

    Så det var ikke plass til mer enn en person der, (i den nevnte gangen).

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte bråsnu.

    Og dette var rett foran en ‘idiot’, som stod utafor en SUV, (som bare stod noen desimeter unna, på parkeringsplassen til Mega), mens han hele tida kvema inn og ut dørene osv., (og prata med noen inni bilen), på teatralsk vis.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette, (fra seinere på kvelden):

    PS 10.

    Og så, på veien opp til t-banestasjonen.

    Så var det sånn, at tvillingen liksom, til han, som gikk som ei kule, i gangen på bildet ovenfor.

    (En med oransje jakke).

    Han brukte hele fortauet, mens han travet mot meg.

    Så jeg måtte løfte bagen min, for å markere, at jeg ikke ønsket, noe nærkontakt av tredje grad, liksom.

    For vedkommende gikk, som om han var aleine på fortauet.

    Og markerte ikke, på noen måte, at han var oppmerksom på, at han møtte noen, (på det nevnte fortauet).

    (Ved å for eksempel roe ned farten litt.

    Eller gå ut mot siden av fortauet.

    For å si det sånn).

    Han gikk som om jeg ikke var der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg dro mot rushet, ned til sentrum.

    Men likevel så var det stapp fullt, på t-banestasjonen.

    (Av folk som skulle mot rushet.

    For å si det sånn).

    Så det var litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    På t-banen, så måtte jeg sitte, på disse ‘nymotens’ benkene, (som noen av vipper og andre er faste), i enden av vognen.

    (Sånne ‘tverr-stilte’ benker fantes ikke, på de brune t-bane-togene, (på 80/90-tallet).

    Sånn som jeg husker det).

    Og ovenfor meg, så satt det seg, en russisk familie.

    Det var en voksen sønn, (i 30/40-åra), og foreldrene hans.

    Og de var stivpyntede, (sånn som jeg husker det).

    De skulle kanskje på julebord, (eller begravelse), eller noe lignende.

    Men at hverken far eller sønn kjørte.

    Det virka litt rart.

    Det ble som noe russisk, (må man vel si).

    Siden at norrøne folk vel er mer opptatt av, å oppføre seg karslig.

    Så dette ble som noe ‘russisk’/pinlig, fra denne nevnte familien, da.

    (Må man vel si).

    Og i Bærum, så flokker vel ikke akkurat russerne/kommunistene seg.

    (Det er vel landets mest kjente Høyre-kommune.

    For å si det sånn).

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg dro til Torshov/Sinsen.

    (For det var så mye gateteater på Rema Ensjø, i forrige uke.

    For å si det sånn).

    Og på Rema Torshovdalen, (som det er en stund siden, at jeg handla på, siden at kassadama på Kiwi Torshov stjal noen Jordan-flossere av meg, (for å være ekkel), en av de forrige gangene, som jeg dro til Torshov, for å handle).

    Så reagerte jeg på, at handlevognene stod, på en ‘mongo’ plass.

    (Som liksom gikk på tvers av kundestrømmen).

    Man må gå forbi inngangsporten, (og bort mot kassene), for å hente en handlevogn.

    Og da møtte jeg et rush, (av ‘russere’, må man vel si), som akkurat da, skulle ut av butikken, (selv om ettermiddagsrushet vel skulle være ferdig, (for klokka var da nærmere halv sju)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Kun kvinnfolk får lov til å kjøpe mandler i løs vekt:

    PS 18.

    Jeg tror at Rema undervurderer kundene sine litt her, (dette tror jeg at folk skjønner selv):

    PS 19.

    Rema tuller vel, hvis de mener, at det er et stort problem, at folk kun vil ha enkle tomat-bokser, fra tre-pakningene.

    Det kjøper jeg ikke helt, (at er et stort problem).

    (Må jeg si).

    Jeg husker at jeg jobba, som kassamedarbeider, (innimellom at jeg fikk litt leder-opplæring), på Rimi Nylænde, (fra høsten 1993).

    Og da var det sånn, at ei godt voksen dame, ville ta hull på, en seks-pakning, med rosiner.

    For å gi en rosin-pakke, til en dritt-unge som klagde/grein.

    (Noe sånt).

    Og det sa jeg, (som da satt i kassa), at var greit.

    For det er jo noe som heter, (som man lærer på handel og kontor), at kunden alltid har rett.

    Så å lage et stort nummer ut av, at kundene vil ta hull på fler-pakninger, (en sjelden gang).

    Det virker ikke akkurat kundevennlig.

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Da jeg gikk ut av Rema.

    (Med fire bæreposer).

    Så skjedde det, noe helt surrealistisk, (må jeg si).

    En nokså ung vestlending, (i 20/30-åra).

    Begynte å hoppe teatralsk foran meg.

    Sidelengs.

    (Som om det var noe fra en ‘stepping-time’ på Sats.

    Eller noe lignende).

    Og så sa han at det kom en bil.

    Men det var jo helt sinnsykt, (må jeg si).

    (For bilen var langt unna, og bevegde nesten ikke på seg.

    For å si det sånn.

    Så det ble som noe helt sinnsykt og unaturlig.

    Må jeg si).

    Jeg kom på noe fra Åpen Post.

    (‘Er det sirkus i byen’).

    For dette må ha vært noe av det mest vannvittige og teatralske, som jeg noen gang har sett, (må jeg si).

    Så dette må ha vært noe gateteater, fra Taliban eller mafiaen, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Det var ihvertfall sånn, at han vestledningen gikk inn for, å provosere meg, til den store gullmedaljen.

    Og på en veldig feig måte, (må jeg si).

    (Siden at jeg bar på så mye matvarer.

    For å si det sånn).

    Og han stod antagelig, å venta på meg, (utafor Rema).

    (Må jeg si, at det virka som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Den relativt unge kassadama.

    Hadde et slags modell-pent ansikt nesten.

    (Må man vel si).

    Men hu var frekk, (synes jeg).

    Hu sa: ‘Heisann’, på en frekk måte.

    (Da det var min tur).

    Og når hu har en sånn frekk tone, (ovenfor kundene), så har hu ikke noe i en butikk, å gjøre.

    (Vil jeg si).

    Og kassabåndet så vel også litt uvasket ut.

    (Som vanlig, på Torshov/i Torshovdalen.

    De har tydeligvis aldri lært kunsten å vaske kassa.

    For å si det sånn.

    Så det blir litt som å handle i et høl.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Da jeg skulle med t-banen hjem.

    Så tenkte jeg, at er det ikke leggetid, for unger.

    Og grunnen til at jeg tenkte det.

    Det var at uansett hvor man så, i vogna.

    Så satt det unger, som skrålte eller var oppsnasne.

    Så det ble jo nesten som med løsvekt-mandlene på Rema.

    At det kun er kvinner, (og barn), som har lov til, å ta t-banen.

    Det var som at de hadde gjort om t-banen, til en slags lekepark, (må jeg si).

    Rett ovenfor meg, så satt det ei dame, og dullet med en liten jente, (til den store gullmedaljen).

    Som om de var på hytta, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så de var utagerende da, (som resten av vogna), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hadde oppført meg, så utagerende eller oppsnasent, da jeg var med mora mi og handla, på 70-tallet.

    Så hadde jeg nok fått ris på rumpa, når jeg kom hjem.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Disse pølsene, (som jeg kjøpte, på Rema Ensjø, i forrige uke), måtte jeg kaste, for jeg ble kvalm av de.

    Det virker som at butikkene oppbevarer mat, som muslimene ikke liker, på feil temperatur, for at folk skal bli matforgifta.

    (Noe sånt).

    Og Rema Ensjø, (som er Rema sin test-butikk og har samme adresse som Rema sitt hovedkontor), var utsolgt, for Nordfjord kjøttpølser, som Rema selger billig, (for nitten kroner pakka), for tida.

    Så derfor endte jeg opp med, å kjøpe, disse wienerpølsene.

    Som var bedervede, (må jeg si).

    Og når har jeg blitt matforgifta, kanskje 10-15 ganger, når det gjelder mat fra Rema og Kiwi.

    Det siste året.

    (Noe jeg har blogga om).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Etter å ha spist middag.

    (Ikke mat fra Rema Ensjø).

    Så dro jeg ut for å handle resten av maten, (for en uke).

    Og på buss-stasjonen, (like ved Bekkestua t-banestasjon).

    Så var det ‘spissrotgang-greier’ igjen.

    En svær albansk mafiso, (eller noe lignende), som var godt voksen.

    Stod og stirra på de som gikk forbi.

    (Like ved en tenåringsjente-gjeng.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Og da jeg skulle ned på plattformen, (for å ta t-banen ned til sentrum).

    Så var det først en tenåringsjente, som sneiet meg.

    (Hu løp for å rekke t-banen i retning Kolsås.

    For å si det sånn).

    Og så gikk jeg ned, til plattformen, (på en slags gangvei).

    Og da var det først, ei dame, med en hund.

    (Hunden hadde en ‘Mars-aktig’ lampe på halsbåndet.

    For å si det sånn).

    Som brukte hele passasjen.

    Før hu, (veldig seint), stramma inn halsbåndet til hunden.

    (For å si det sånn).

    Og bak disse.

    Så var det, en ekvipasje, bestående av tre skrukketroll-damer, som var kanskje hundre år gamle.

    (Og da mener jeg ikke tilsammen.

    De var nok bortimot 300 år gamle tilsammen, (som fjøsnissen i Tine-reklamene).

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og de var så ekle.

    Så jeg stoppet opp.

    (For de brukte hele passasje-bredden.

    For de ville ikke folde seg inn, bak hverandre.

    For å si det sånn).

    Og mens jeg da stod der.

    Så kom det en middelaldrende ‘staner’, (bak meg), som skutt ut, av en kanon.

    Som da begynte å gå nærme/rundt meg bakfra.

    Og da flytta de treige skrukketrolla seg.

    (Som tydeligvis hadde dårlig syn.

    Eller om de bare var ekle.

    For å si det sånn).

    Så dette var en veldig ekkel opplevelse.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Jeg gikk av t-banen, på Majorstua.

    Og mye rart skjedde, da jeg gikk bortover Bogstadveien.

    En ikke så troverdig jogger, (hvem jogger så seint på kvelden), jogga forbi meg.

    Før han stilte seg, på teatralsk vis, utafor en butikk, for å knyte skolissa.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette:

    PS 32.

    På Majorstua, så har de like åndsvake og langvarige veiarbeid, som på Bekkestua.

    Og de har også subbet bort et fotgjengerfelt.

    Så at man må gå gjennom en klam tunnel.

    Noe som er trangt og ekkelt.

    (Og man møter også masse berme når man går der.

    Må man vel si).

    Så det ble til at jeg gikk på utsida, av denne tunnelen.

    (Midt i veien).

    Etter at en bil ikke stoppa, når jeg ønsket å gå over det ‘bort-subbede’ fotgjengerfeltet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    Og enda mer om dette:

    PS 36.

    Fire nattravner forfulgte meg, (kunne det virke som), og noen butikker, (muligens danske), hadde forslummet, ved å sette masse tompaller, på fortauet:

    PS 37.

    Jeg gikk over gata.

    (På grunn av de ‘militante’ natteravnene).

    Og ei negerdame, ga hunden sin, for mye bånd, (må man vel si).

    Og hunden hadde også en ‘tennisball-leke’, i kjeften, (var det vel).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    Da jeg kom fram til Kiwi Hegdehaugsveien.

    (Kiwi Sorgenfrigata var nærmere.

    Men der er det ‘alltid’ masse berme/kiosk-kunder, (muligens fra puben ved siden av).

    Som står i veien, (og som vil gå før).

    Sånn at jeg ikke kommer fram til kassa.

    Så jeg blir liksom strekt der, (for de åpner ikke ny kasse heller, når det er sånn der).

    For å si det sånn).

    Så var klokka kvart på elleve.

    Og da jeg gikk inn døra, så begynte en Kiwi-ansatt, å kjøre ned et gitter, (foran vinduene).

    Og det lurte jeg på, om var, for å provosere.

    (Noe sånt).

    Det kunne ihvertfall virke sånn.

    Og de begynte også, for tidlig, å ta bort frukta, (vil jeg si).

    (Dette begynte vi vel med, ti minutter før stengetid, da jeg jobba i Rimi.

    Sånn som jeg husker det.

    Og det var vel også sånn, at vi noen ganger, (i noen butikker), fikk lagerhjelpene til å ta denne jobben, etter stengetid.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Her er mer om dette:

    PS 41.

    I kassa så var det gateteater.

    (Må jeg si).

    Kassamannen.

    (Som stod i kassa istedet for å sitte).

    Han sa til meg, at han holdt på å spørre meg, om jeg ville ha poser igjen.

    (Noe sånt).

    Fordi at han gikk på: ‘Auto-pilot’.

    (Som han sa).

    Så kassamannen var ikke samlet.

    Og plaget meg, (som kunde), med noe veldig uinteressant pjatt.

    Han hadde liksom innsiden ut.

    (Må man vel si).

    Noe som er veldig uprofesjonelt, (og plagsomt), ovenfor kundene.

    (Må man vel si).

    Hvis det ikke dette var med vilje, for å terge.

    (Hvem vet).

    Når man jobber med kundeservice, så må man ha en profesjonell opptreden, ovenfor kunden, (må man vel si).

    Og dette var det helt motsatte, (av en profesjonell opptreden).

    (Må jeg si).

    Så denne personen, hadde egentlig ikke noe, i en butikk, å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Det han sa, var kanskje noe, som han kunne ha sagt, til en kollega, (som stod bak han), mens han var under opplæring.

    (Så ville kanskje han/hun som hadde ansvaret for opplæringa, nok ha forklart vedkommende, at han ikke måtte være, som en maskin eller robot, når han sitter/står i kassa.

    Men at han må skru på vettet sitt, (og ikke minst kundeservicen), liksom.

    Må man vel si).

    Men jeg er jo ikke hans kollega.

    (For å si det sånn).

    Så denne personen, var tydeligvis litt forvirret, (eller spilte teater), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    Han ‘håpløse’ kassamannen.

    Han het forresten Nicolay, (var det vel).

    Stod det på et navnskilt.

    Og det navnskiltet, var rimelig vanskelig, å lese.

    For det var liksom et sånt ‘colabånn-brilleglass’, festa oppå navnskiltet.

    (Sånn at man bare så deler av navnet, (som da ble forstørra opp).

    For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags tull.

    (Det virka ihvertfall rimelig tøysete.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Og da jeg gikk ut, av butikken.

    Så var det sånn, at ei Kiwi-dame, tok ned gitteret, (foran vinduene), en gang til.

    (Det kunne ihvertfall virke sånn).

    Så da var det muligens noe tull, da de gjorde den samme arbeidsoppgaven, da jeg gikk inn i butikken, (cirka ti minutter tidligere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Jeg ville ikke gå gjennom det hølet som er Majorstua, (med de åndssvake ‘saudiske’ byggearbeidene osv.), på veien tilbake til t-banen.

    Så jeg gikk heller ned til Nasjonalteateret.

    Og da jeg gikk forbi slottet, (med alle Kiwi-bæreposene mine).

    (Jeg gikk langs en kommunal vei.

    Og ikke på slottet/kongen sin eiendom.

    For å si det sånn).

    Så møtte jeg fire ekvipasjer, som brukte hele fortauet.

    De gadd ikke å folde seg bak hverandre, (og holde seg på sin halvdel liksom, av fortauet).

    Så det var rimelig irriterende, (husker jeg).

    Og sånn er det bare i Norge, (må jeg si).

    I land som Danmark og England, så er folk mye mer veloppdragne, (tørr jeg nesten å si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    Her er mer om dette:

    PS 47.

    Enda mer om dette:

    PS 48.

    Da jeg skulle gå ned til ved fontena der, ved Nasjonalteateret.

    Så var det en ‘Pokemon Go-spiller’, som liksom gikk meg ned.

    Og det var uoversiktlig og trangt der.

    (Det lå masse skrot der.

    Og det var noen slags ‘saudiske’ byggearbeider der og, liksom.

    For å si det sånn).

    Og da jeg skulle ta bilde av det nevnte skrotet, osv.

    Så var det en talibanist, (eller noe lignende), som gikk på meg, og skulle spørre meg, om et eller annet.

    (For å være jævlig, (og avbryte meg, mens jeg skulle ta bilde).

    Kunne det virke som).

    Så det var rimelig ekkelt og teatralsk.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Her er mer om dette:

    PS 50.

    Enda mer om dette:

    PS 51.

    På t-banen, så var det fullt, (på de ‘normale’ benkene), som vanlig.

    Og jeg måtte sitte, på disse nymotens ‘tverr-benkene’, (i enden av vognene), igjen.

    Og to tenåringsgutter, (med hvite joggesko), elget.

    De skulle absolutt stå, foran sitteplassene, (til venstre for meg).

    (Som for å hevde seg.

    Eller noe lignende).

    Han ene ungdommen, satt seg til slutt ned litt.

    Og jeg duppa etterhvert av.

    (Mikrosøvn kalles det vel.

    Noe sånt).

    Men da våkna jeg plutselig, av et høyt smell.

    Som han nevnte ungdommen lagde, ved å slippe opp klappsetet sitt igjen, (ved å reise seg raskt).

    Så dette var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Her er mer om dette:

    PS 53.
    De nevnte tenåringene.

    De spilte muligens 70-tallet, (eller noe lignende).

    For jeg tror ikke, at noen Bærum-folk, har så møkkete/slitte joggesko, i våre dager.

    (For å si det sånn).

    Og at de ungdommene stod og hang, nesten over meg, (der jeg satt).

    Det er ikke gjengs, (på t-banen), vil jeg si.

    For da er mer vanlig, å stå/henge sånn, ved dørene, (enn ved ‘tverr-benkene’).

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette tror jeg nok at stemmer. Jeg har prøvd å få mine rettigheter, i snart tretten år nå, (i forskjellige saker), mens jeg har blogget om dette, mer eller mindre i sanntid. Og jeg har bare blitt møtt med tull og tøys, (må jeg si). Så det norske samfunnet er ute å kjører, (vil jeg si)

    https://www.nettavisen.no/livsstil/hvorfor-reagerer-vi-ikke-mer-pa-gutta-som-faller-fra-i-det-norske-samfunnet/3423888656.html

    PS.

    Og mens jeg har blogget om dette, (i sanntid), for/foran gud og hvermann, (og hele verden).

    (I snart tretten år).

    Så har alle sveket meg.

    Landsmenn, bekjente, slektninger, nettverk og pressen/media.

    Ingen har stilt seg til tjeneste for meg.

    Eller vært der for meg.

    Ekte kamerater/venner/frender kan jeg ikke lenger si, at jeg har.

    Så jeg må bare si at alle har sveket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er visst min fars tremenning, (og en av mine fotballtrenere på Berger IL), Leif Brunmark Moen

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=2982887525064849&set=gm.2498736926910440&type=3&theater&ifg=1

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500019-info

    PS 2.

    Hu Ingrid, (som står bak Leif Moen), var visst min farfar Øivind Olsen sin kusine.

    (Datter av min farfars tante Ragnhild Ovide Andresen f. Olsen).

    Og Arvid/Arild og Rune, er nok også, min fars tremenninger.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå så jeg på det Tweet4Tweet-programmet, som jeg var samtaleemne på, i 2012

    Og Thomas Seltzer sier, at: ‘Johncons heter bloggen til Ribsskog’.

    Og så sier Jenny Skavlan, at her selger han altså både godteri og forteller sin historie.

    (Noe sånt).

    Og så sier Seltzer at jeg kombinerer børs og katedral.

    Men det var ikke riktig.

    For Jenny Skavlan fikk ikke med seg, at nettbutikken min, het Godtebutikken.net, (på den tida).

    (Det er mulig, at designen, kunne ha vært bedre.

    Men det var sånn, at den open source-nettbutikken, som jeg starta først.

    Den ble hacket, av tyrkiske hackere.

    Så jeg gikk heller for, å utvikle, min egen nettbutikk, (og droppet open source, for den løsningen hadde for mange bakdører, virka det som)).

    Så det var ikke sånn at jeg solgte godteri, fra bloggen min, (som Jenny Skavlan ville ha det til).

    (Må jeg si).

    Men jeg innrømmer, at jeg blogga, om nettbutikken min.

    (På johncons-blogg).

    Men det er fordi at jeg blogga om alt jeg dreiv med, (mer eller mindre).

    (For å si det sånn).

    Det begynte med, at jeg blogga om at de hadde morsomme, (og billige), Isbre-mint, (som het Glacier Mints), i England, (som jeg tilfeldigvis hadde funnet, i en butikk, som het Home Bargains).

    (For i England så hadde de også Isbre-mint/Glacier Mints, med frukt og lakris-smak.

    Men i Norge så var det kun de gjennomsiktige/klare med mint-smak.

    For å si det sånn).

    Og så ser jeg tilfeldigvis, på et debattforum, at de har slutta å selge isbre-mint i Norge.

    (X antall uker, etter at jeg tilfeldigvis fant disse godteriene, i en engelsk butikk).

    Og at folk savner disse godteriene, i butikk-hyllene, (i Norge).

    Og så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve å selge de, (siden at jeg var arbeidsledig), på QXL, (hvor jeg hadde solgt en iPod og en laptop, det siste året, som jeg bodde, i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004)).

    (For å kanskje tjene litt penger, på det.

    For det var vel litt kjedelig, å ikke ha noe jobb, (under finanskrisen).

    Og jeg var vel kanskje vant til, å ha, litt bedre råd.

    Jeg ville vel muligens teste, om disse godteriene solgte.

    Noe sånt).

    Og så begynte QXL å lage stry, for meg.

    De ville ikke la meg selge.

    (De ville at jeg skulle betale et stort depositum, (på mange tusen kroner), fordi at jeg bodde i utlandet.

    Men QXL-kontoen min var jo oppretta, mens jeg bodde i Oslo.

    Og jeg er jo norsk statsborger.

    Så da ble det rart, at jeg måtte betale depositum, (som er noe de hadde, for å liksom nekte utlendinger å selge der muligens)).

    Og det ble jo da en rettighetssak, på samme måte som mine arbeidssaker, osv.

    Så derfor ble det vel naturlig, å blogge, om denne geskjeften/QXL-saken.

    Og når jeg da tilfeldigvis så, (på nettet), at One, solgte billige web-shell, (med domene-navn), for 100 kroner, (eller om det var ti pund), per år.

    Så tenkte jeg, at da er det så billig, (å kjøpe web-shell/domene-navn), at til og med arbeidsledige, kan starte nettsteder.

    Og så begynte jeg heller min egen nettbutikk, (siden at QXL hadde tulla).

    Og da ble det bare sånn, at jeg blogget, om denne geskjeften.

    (Som mye av det andre, som jeg dreiv med.

    Det var jo et slags enkeltmannsforetak.

    Og johncons-blogg er jo min personlige blogg.

    Så derfor, så syntes jeg vel, at det passa, å gjøre det sånn.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://tv.nrk.no/serie/tweet4tweet/sesong/1/episode/6/avspiller

    PS 2.

    Grunnen til at jeg fant Glacier Mints/Isbre-mint, på Home Bargains, (i England).

    Det var fordi, at de solgte, (noe jeg har bilde av på Facebook-siden min), norsk påskemarsipan, (fra Nidar), i deres butikker, (i England).

    (Antagelig rester, fra den norske påske-sesongen.

    Som de solgte til en brøkdel av prisen, i England).

    Og derfor begynte jeg å se litt ekstra, (også de neste gangene jeg var innom, i denne butikken), i godtehyllene, på Home Bargains.

    (For de hadde veldig billige priser, (sammenlignet med i Norge), på mange forskjellige varer.

    Og jeg hadde jo jobbet,i  en mannsalder, (fra 1988 til 2004), i dagligvarebransjen, i Norge, (blant annet ti år som leder).

    Så jeg syntes noen ganger, at det var litt artig, å kikke litt, i matbutikker, i England.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002283051560&set=pb.1059338080.-2207520000..&type=3&theater

    PS 4.

    Påskemarsipanen, (på bildet ovenfor).

    Den fant jeg, i 2007, (ser jeg på datoen, (til bildet), på Facebook).

    Men Glacier Mints, fant jeg vel ikke, før et par år seinere.

    For jeg handla ikke så ofte, på Home Bargains.

    Det var bare hvis jeg fikk ånden over meg, liksom.

    (Jeg handla mest på Tesco.

    Og Sainsburys).

    For Home Bargains er ikke en ordentlig matbutikk, (vil jeg si).

    (For de har ikke frysevarer, blant annet.

    Og ikke kjølevarer, (hvis det ikke er sånn, at de har, en liten kjøledisk, med sandwicher, (noe som for eksempel Boots blant annet har, i England)).

    Og frukt/grønt selger de vel ikke noe av.

    Og muligens heller ikke brød).

    Home Bargains er liksom, et sted, hvor du går inn, hvis du har god tid, (en dag), må man vel si.

    Og det er fordi at man da vil gjøre et røverkjøp.

    Man går på skattejakt, liksom.

    Selv om det er en del varer, (som Glacier Mints), som de har hele tida.

    Men sortimentet, kan også variere litt, vel.

    Men det er ikke en full-sortiment butikk, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er en nummer to-butikk.

    Som du kanskje kan gå i, før du skal på Tesco.

    Og så kjøper du det du finner, på Home Bargains.

    Og resten på Tesco.

    Selv om prisene noen ganger, kan være billigere, på Tesco, (som har sine ‘own brands’).

    Men enkelte varer, kan det lønne seg, å kjøpe, på Home Bargains.

    Selv om det er snakk om trange butikker.

    Så det er kanskje ikke butikken man går i, hvis man drasser på mye.

    (For å si det sånn).

    Men det kan være økonomisk, å gå på Home Bargains, og kjøpe Kavli tubeost, for eksempel, (som de solgte, fra vanlige tørrvare-hyller).

    Og halvliters flasker med Pepsi/7-Up solgte de vel også billig der.

    Og nudler og corned beef hash/’snurring’, (med potetbiter).

    Osv., osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg så på Home Bargains sitt nettsted nå.

    Og det er visst TJ Morris, som eier Home Bargains.

    Og kjeden er visst fra Liverpool, (selv om de vel også har Home Bargains-butikker i Sunderland, for eksempel).

    (Det var også sånn, at jeg jobba sammen med, to Morris-damer, (Vivian og Danielle), på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (i Liverpool), i 2005 og 2006, (en lavt betalt nødjobb, som jeg fikk meg, etter at jeg rømte fra drapsforsøk, på gården, til noen slektninger, i Kvelde, sommeren 2005).

    Og det var fordi, at de tidligere svarte telefoner fra Israel der.

    Og disse Morris-damene snakket hebraisk, da.

    Og når de ble arbeidsledige, så fikk de lov til, å svare norske/svenske/danske/finske/islandske telefoner, på engelsk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    TJ Thomas/Home Bargains er visst fra bydelen Old Swan, (i Liverpool), så jeg på Wikipedia nå.

    Og jeg var på jobbintervju, hos butikk-kjeden Heron, i Old Swan, i romjula, i 2009, (var det vel).

    Og da rakket regionsjefen der, (en kar fra Yorkshire), ned på lokalbefolkningen, (husker jeg), i jobb-intervjuet.

    Og det kan muligens ha vært, en slags vittighet, siden at Home Bargains, (en konkurrent), har hovedkontor der, (eller stammer derfra), tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Når det gjaldt hvorfor jeg ville selge Glacier Mints/Isbre-mint, på QXL.

    Så var det vel sånn, at nettauksjoner, var litt mer nye og spennende, på den tida.

    Og i jobben min, for Bertelsmann Arvato/Microsoft, så fikk jeg ofte høre, at folk hadde kjøpt Windows, på Tradera, (en svensk nettauksjon), og eBay, osv.

    Og etter at jeg slutta hos Bertelsmann Arvato, (høsten 2006).

    (På grunn av arbeidssak).

    Så solgte jeg, en smart-telefon, (en Mio), på eBay, (husker jeg).

    (En mobil, som jeg hadde kjøpt, (for å kontakte politiet i Norge, angående mafia/mordforsøk-saker, via Skype, osv.).

    Etter at jeg arvet, cirka 50.000, etter mine grandonkler Otto og Gunnar Bergstø, (vinteren 2006).

    Var det vel).

    Og da jeg trengte en ny vifte, (var det vel), til min laptop, (en Fujitsu Siemens-laptop, som jeg kjøpte, (jeg bodde i et bofelleskap, så jeg hadde lav husleie), på PC World, i Aintree, i romjula, i 2005).

    Så fikk jeg vel til svar, (av leverandøren), at jeg måtte finne ny vifte, på eBay.

    (Noe sånt).

    Så nettauksjoner, ble mer og mer vanlige, (å handle på), på den tida.

    Selv om de muligens har falt litt i populæritet, de siste årene.

    (Det er visst sånn, at det har gått sport i, å lure hverandre der, (på eBay og andre nettauksjoner).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Camilla Skriung, (som har vært på en fest hos meg, på Bergeråsen, som min yngre søster Pia arrangerte), er venstre-radikal

    http://new-compass.net/contributors/camilla-svendsen-skriung

    PS.

    Mens jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996), i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen), i Oslo.

    Så så jeg en gang, noe komisk, på TV.

    (Dette var vel mens min lillesøster Pia, (som flytta inn i Ungbo-bofellesskapet et par år etter meg), lå og ‘purka’, på sofaen.

    Noe sånt).

    Og det var Camilla Skriung, (som jeg kjente, fra Svelvik/Berger, på slutten av 80-tallet), som hoppa opp og ned.

    (Muligens på Dagsrevyen).

    Fordi at hu arrangerte bilfri dag, (som Natur og Ungdom-leder), i Oslo.

    Men bilene bare kjørte, likevel.

    Så hu klikka, (på TV), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: