PS.
Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.
Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.
(Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.
Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.
Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.
Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.
Men å ta inn båten om høsten.
Det ble jeg/vi aldri satt til.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den siste gang jeg var ute med den båten.
Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.
For det blåste plutselig opp.
Og det var veldig store bølger.
Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).
De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.
(Disse dreiv ikke med noe spesielt.
De visste kanskje, at jeg var ute med båten.
Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.
Hva vet jeg).
Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).
(Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).
Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.
For å si det sånn).
Og da ble jeg litt kald.
Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.
For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).
(Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.
For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.
For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.
Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).
Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.
(Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.
Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.
Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.
For å si det sånn.
Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.
Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).
Forstå det den som kan)).
Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.
Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).
De hadde seilt til Rødtangen.
(En gang på 70-tallet, vel).
Men de klarte ikke å seile tilbake.
(På grunn av strømmen, muligens).
Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.
(Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).
Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).
Og så festa han motoren på båten.
(Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).
Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.
(Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.
Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.
Hm.
For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.
(Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.
Selv om det bare var en bøye, liksom.
Og ikke en brygge.
For å si det sånn.
Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.
Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.
Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.
Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).
Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.
Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).
Noe sånt.
Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).
Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.
Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.