Fredag 20. desember, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det kan virke som at alle Bærum-folk er englebarn, (som min stesøster Christell kalte noen av Bergeråsen-ungene på 80-tallet).
For ved buss-stasjonen, så hadde de selvbetjening, på salg av juletre og lignende.
Og nede ved Rema Signaturgården, så lå dyre reinsdyrskinn osv., ute i jula.
(Kunne det virke som).
Så det kan jo nesten virke som, at vi har et totalitært samfunn, når ting kan ligge utendørs sånn.
Men de hadde kanskje kameraovervåkning, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Ruter hadde ikke bytta rull på sin billett-automat.
Og da kunne man velge å likevel få billett.
(Men billetten kunne bli utydelig).
Da ble det lugubert, (må man vel si).
Å tilby noe halvveis til kundene.
Det er ikke det helt store, (for å si det sånn).
Da bringer det tankene til Sovjet, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Rema Torshovdalen hadde rasjonering, (som under krigen), på dadler, (noe som også bringer tankene til Sovjet, må man vel si):
PS 6.
Denne butikken hadde bare et par pakker, med Prima kjøttdeig.
Og jeg skulle ha et par pakker til, (siden at jeg handla for hele jula og romjula).
(For jeg skulle med Stena Saga, på 22. desember.
Så jeg skulle spise litt i Danmark og.
For å si det sånn).
Og jeg så på de frosne kjøttdeig-snabbene.
Men de var på en kilo.
Noe som er upraktisk, (må man vel si).
(Selv om jeg aldri har kjøpt en-kilos kjøttdeig-snabber, på grunn av den høye prisen på disse.
For å si det sånn).
Tidligere kom de frosne kjøttdeig-snabbene i 400 grams-pakker, (var det vel).
Og de kosta da, (på 90-tallet), bare drøye 20 kroner.
(Sånn som jeg husker det).
Men kilo-snabbene kosta 112 kroner.
(Ser det ut som, på bildet).
Så prisen på kjøttdeig har gått opp mye, de siste årene.
(For hvis 400 gram kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 22.40, (en pris jeg mener å huske, sånn halvveis), på Rimi, (på 90-tallet).
Så blir det 56 kroner kiloen.
Og det er akkurat halvparten av Rema sin kilopris, for frosne kjøttdeig-snabber, (i våre dager).
Og pris-stigning, (på mat/forbruksvarer), har vel så og si vært et fremmedord, i Vesten, de siste tiårene.
Så denne prisøkningen på kjøttdeig, virker rimelig ‘merksnodig’, (vil jeg nesten si).
Ihvertfall når man tenker på, at karbonadedeig bare er noen få kroner dyrere, per pakke, nå.
For karbonadedeig pleide vel å være nesten dobbelt så dyr, som kjøttdeig, rundt årtusenskiftet.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg fant til slutt ut, at Prima karbonadedeig, bare var seks kroner dyrere, (enn Prima kjøttdeig), per pakke.
Så det ble billigere enn å kjøpe kjøttdeig av merket Nordfjord eller Gilde.
(Sånn som jeg husker det).
Det er også sånn, at prisen på Taco Dinner Kit, er kunstig lav, for tida.
(Den varen kosten 7.90 på Rema.
Og 6.90 på Kiwi.
Og den inneholder blant annet taco-skjell.
Og hvis man kjøper disse skjellene for seg, så koster de cirka dobbelt så mye, som Taco Dinner Kit.
Selv om Taco Dinner Kit også inneholder salsa-dressing og taco-krydder.
For å si det sånn).
Så det kan virke som, at matbutikkene, (for tida), har en kunstig høy pris på kjøttdeig, for å subsidiere en kunstig lav pris på Taco Dinner Kit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg skulle også ha noen kjøttboller og medisterkaker, osv.
Men foran der de varene stod, (ved siden av pølsene), så stod det jaggu meg opptil tre Rema-ansatte.
Så det var som at de jobba for Taliban, med å redusere forbruket av svinekjøtt.
(Noe sånt).
For de var nesten umulig å få til å rikke på seg.
(Må jeg si).
Så det var en ekkel opplevelse, (å handle der), må jeg nesten si.
De flytta seg ikke bort, når jeg skulle ha varer.
(Jeg måtte nesten dytte de bort, med handlevogna).
Så denne butikken sliter litt, når det gjelder kundeservice, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Bildet ovenfor, minner meg om noe, fra min læretid liksom, som Rimi-leder.
(Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
En gang i 1994, (var det vel), så sa Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg til meg, (som da var aspirant/assisterende butikksjef).
At: ‘Når jeg jobber der, så jobber du i den andre enden av butikken, liksom’.
(Noe sånt).
Og det var vel for å passe på varene, (for vi jobba jo i Oslo sentrum, (som vår kollega Elin syntes at Lambertseter nesten var), og det var mer eller mindre dagligdags, med butikktyveri).
Men da jeg ble butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så var det helt umulig, å få ‘pakkisa’, til å ikke jobbe, i to-spann.
Og på Rema er det visst enda verre nå.
Og jeg prøvde å si til de ansatte på Rimi Kalbakken, (det var vel Gurvinder blant annet), at kundene ikke likte, at de ansatte, stod og skravla, (og lagde propp osv.), mens de satt opp tørrvarer.
(Og jeg sa vel, at jeg trodde, at kundene da ville kvie seg, når det gjaldt å be om hjelp, (med å finne en vare, for eksempel).
For kundene ønsket liksom ikke, å fremstå, som uhøflige.
Noe de kanskje ville ha fremstått som, hvis de avbrøt, en langvarig ‘kollega-samtale’, (ute i butikken).
For å si det sånn).
Men det ville ikke de ansatte høre på.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Rema hadde tilbud, på Melkesjokolade med Smil.
(Blant annet).
Men Smil har jo flytende karamell.
Noe denne sjokoladen ikke hadde.
Så det var kanskje litt ‘humbug’.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Disse tingene fikk stå i fred, i hele førjuls-tida, (på Bekkestua), kunne det virke som:
PS 14.
Jeg skulle handle på Kiwi osv. og.
Og på t-banen så var det sånn, at et eldre par, satt seg sånn, (på hver sin side av midtgangen), at jeg måtte sitte med beina mine, litt lenger fra hverandre.
(For at ikke det ene beinet, skulle være, like ved gubben, i det nevnte paret).
Og da spjæra buksa, (den jeg kjøpte på Dressmann Nordstan-senteret, i Gøteborg, på nyåret, i 2018), i skrittet, (som de sier).
(Hørte/merka jeg.
Selv om jeg vel hørte på musikk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det ‘russiske’ gamling-paret gikk av.
Og jeg duppa litt av.
(Jeg hadde spist kjøttboller osv., (til middag).
Før jeg dro på den andre handleturen).
Og da var det sånn, at en kjempesvær sjøulk, (eller noe lignende), satt seg delvis oppå meg.
(Noe som virka som noe slags ‘gangland/gateteater-greier’, (det og).
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skulle egentlig på Elkjøp Glasmagasinet, for å kjøpe nytt tastatur.
(For det Polaroid-tastaturet, som jeg kjøpte på Asda Walton, (for drøye fem pund vel), høsten 2017.
Det har sett sine beste dager.
For å si det sånn).
Men på grunn av han klamme/innpåslitne/ekle sjøulken.
Så gikk jeg av t-banen, en stasjon før.
Nemlig på Nasjonalteateret.
Og da tenkte jeg, at jeg kan gå på Power, (i tidligere Roald Amundsens gate).
Og sjekke om de hadde, noen greie tastatur der.
Men den butikken var lagt ned, (virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Da jeg bodde på forskjellige hoteller i Oslo-området, (støttet av Nav Bærum), fra april til august, i forfjor.
Så var det sånn, at jeg pleide å bo, på et hotell, i opptil en uke, av gangen.
(Noe jeg blogget om, i sanntid, liksom.
For å si det sånn).
Og på Rønningen vandrerhjem, så bodde jeg tilsammen 3-4 uker, (fordelt på 3-4 opphold).
(Noe sånt).
Og under et av de siste oppholdene der, så fikk jeg et rom, som var helt fullt nesten, av senger.
Og der hadde det muligens bodd noen fra den tredje verden, (eller noe lignende).
(Kunne det virke som).
Og hotellet hadde visst ikke vasket ordentlig, etter de.
For jeg fikk noen ganger under venstre kne.
Som antagelig var fra skabb, (eller noe lignende).
Og nå har jeg funnet ut, av hydrokortison-salve, hjelper mot kløen.
Og det var et apotek i tidligere Roald Amundsens gate, (som visst nå heter Olav Vs gate).
Og der var det gateteater.
Ei godt voksen dame skulle ha en hudkrem, til sin bror, på 25 år, (som hadde litt kviser).
(Noe sånt).
Og så ville hu ha hjelp, av en ekspeditør-dame, (som muligens var farget).
Og de stod og skravla, som besatt, en god stund.
Rett foran den varen, som jeg skulle ha.
Og jeg gikk derfor, for å se på noen produkter, mot træler.
(Som jeg fikk, i tida etter at jeg levde som flaskesamler i København.
Noe jeg måtte gjøre våren/sommeren 2015.
For å si det sånn).
Og da skreik ei mørkhudet, (muligens koreansk), apotek-dame til meg, (fra bak en resept-disk).
Jeg sa at jeg bare kikka litt.
Og hu sa at hvis jeg lurte på noe, så var det bare å spørre.
Men det visste jeg vel.
Så det var jo dumt å si.
(Må man vel si).
De burde heller vente, til man spør de om hjelp.
Istedet for å skrike til kundene.
(For å si det sånn).
Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).
Så lærte noen sikkerhets-avdeling-folk oss, (på et møte/kurs), at vi skulle si hei til kundene, (når de gikk i nærheten av oss, i butikken).
Og det mente ei, at var unorsk.
(Sånn som jeg husker det).
Men det er altså noe sikkerhetsavdelingene vil.
For hvis vi sa hei til kundene, så ville potensielle ranere blir skremt, (siden at de da skjønte at de hadde blitt lagt merke til).
(Noe sånt).
Men det var veldig irriterende, å bli behandlet sånn, som kunde, (synes jeg).
Så jeg gikk ut av dette gateteater-apoteket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Jeg gikk så i retning av Glasmagasinet/Stortorvet.
Og så så jeg, at de også hadde, et apotek, inne på Paleet, (heter det vel), i Karl Johan.
Og der hadde de gjemt hydrokortison-salven.
Den stod under skiltet til en helt annen varegruppe.
(For å si det sånn).
Og der jobba liksom kusina til hu koreanske fra det forrige apoteket.
(Og hu skreik også, på en lignende måte.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Ved Stortorvet så kom jeg på det med buksa igjen.
Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøpe nye klær, nærmere våren.
(For det er liksom tida for nye klær.
Må man vel si).
Men siden at den ‘Gøteborg-buksa’, var ødelagt.
Så gikk jeg innom Cubus, (for de hadde 25 prosent rabatt, på alle olabukser).
Og jeg fant bare en bukse, i min størrelse, (og som ikke var slim-fit eller stretch).
Men den buksa hadde ‘rock & roll-bleking’, som liksom fremhevet beina/låra mye.
Så den var liksom for tenåringsgutter, (og Petter Stordalen muligens), må man vel si.
Så jeg gikk videre til H&M.
Og de hadde visst solgt lokalene sine, (i Karl Johan), til Kapp Ahl.
Og så hadde de fått ny butikk i nabo-bygget.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Inne på H&M så hadde russerne en i rullestol.
Som de hele tida satt, foran de varene jeg skulle se ha.
(Jeg hadde også underbukser, på handlelappen min.
Siden at de gamle, (fra Kapp Ahl Oslo City fra rundt årsskiftet 2017/2018), begynte å bli litt slappe i strikken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det var også sånn, at når jeg endelig kom meg bort, til underbukse-hylla.
Så ble jeg regelrett gått ned, av en ‘hjemme-tysk’ kunde der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Når det gjaldt olabukser.
Så hadde jeg tilfeldigvis sett noe om Levis-bukser, på Prisguiden, (eller en lignende nett-tjeneste), når jeg egentlig søkte om tastatur.
Og det var at Levis 501-bukser, ikke var ‘regular’, men at de var ‘tapered’.
(Noe som var nytt for meg).
Og jeg fant bare budsjett-olabuksene, som var ‘regular’.
(De hadde også strech og slim-fit, vel.
Men det var ikke noe for meg.
For å si det sånn).
For foran ‘tapered’-budsjett-buksene, (som var litt gjemt bort).
Så stod det, ei H&M-dame.
(Og dreiv med et eller annet).
Men når han i rullestolen stod foran kassene.
Så gikk jeg istedet litt rundt, og kikka.
(Selv om jeg allerede hadde funnet ‘regular-bukse’.
Selv om de ikke hadde min størrelse, (lengde 32 vidde 38), så jeg måtte gå for lengde 32 vidde 36).
Og da hadde hu H&M-dama fjerna seg.
Og jeg fant ‘tapered’-budsjett-buksene, (eller om man skal si Levis 501-kopi-buksene).
Og de hadde heller ikke lengde 32 vidde 38, av de.
(Den størrelsen var utsolgt i både regular-budsjett-bukser og Levis 501-kopi-bukser.
For å si det sånn).
Så jeg måtte kjøpe lengde 32 vidde 36.
Så den buksa er litt for trang.
(For å si det sånn).
Men den går vel såvidt an å bruke.
For den buksa, som jeg kjøpte på Dressmann XL Oslo S, sommeren/høsten 2015.
(En McGordon regular, (uten stretch).
Et merke som Dressmann har slutta med, (for å bare ha stretch og slim fit og ‘rock & roll-blekede’ bukser.
Må man vel si).
Den er for slitt, (med hull her og der), til å bruke offentlig.
Og en jeg kjøpte i forfjor vel, på H&M like ved Oslo City.
Den har striper, nedover beina, (av en eller annen grunn).
(Noe også Gøteborg-buksa hadde, våren/sommeren 2018.
Husker jeg.
Så den nye H&M-buksa vasker jeg bare på vranga.
For å hindre at noe lignende skjer igjen.
For å si det sånn.
Og den nye H&M-buksa har visst også, litt stretch i seg, (jeg er vant med at stretch-olabukser er noe jenter/damer går med, etter et sikkerhetskurs på Rimi/ICA Prinsdal, i 1997 eller 1998, da ei for meg ukjent Rimi-leder-dame, (kan det ha vært Renate Heder tenker jeg nå), hadde på seg trange strech-olabukser, som hu satt med, (på gulvet muligens), foran alle de andre, (sammen med en mannlig kollega)).
(For å si det sånn).
Jeg kunne kanskje ha gått til den H&M-butikken nede ved Oslo City, og sett der.
Men det var vel ikke så mye strech i den nye buksa, at det ser rart ut.
(Må man vel si).
Og jeg hadde jo allerede vært innom Rema, to apotek og Cubus.
Og jeg skulle også på Kiwi.
Så jeg bare kjøpte den nevnte ‘501-kopi-buksa’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Da jeg kjøpte de nevnte underbuksene på Kapp Ahl Oslo City, (det var tilbud, sånn at man fikk tre tre-pakninger for prisen av to), i 2017/2018.
Så hadde jeg vel først kikka, etter budsjett-underbukser, på H&M.
Men uten å finne noen.
Men i Trondheim, (på Solsiden-senteret vel), så hadde de budsjett-underbukser, (tre for 99 kroner), vinteren 2018.
Så jeg vet at H&M egentlig skal ha budsjett-underbukser/boksere.
(For å si det sånn).
Selv om noen butikker muligens tøyser litt, og ikke tar inn disse, i Oslo-området.
(Kan det virke som).
Og denne H&M-butikken hadde disse budsjett-underbuksene, kun ved kassa.
Og å stå der, (og leite etter riktig størrelse), var ikke lett.
For folk elga, (mer eller mindre frivillig), for man måtte gå gjennom en gang/labyrint, før kassa.
Så å stå inne i denne ‘labyrinten’, og se på underbukser, var ikke det helt store.
Så jeg prøvde å stille meg på utsida av labyrinten.
Men da begynte blant annet han ‘hjemme-tyskeren’ å gå meg ned igjen.
Og jeg måtte grave kjempemye, i ‘underbukse-bingen’, for å finne min størrelse.
(I annet enn baby-blått osv.
For å si det sånn).
Så når jeg endelig kom fram til kassa, (etter at ‘rullestol-rushet’ var ferdig).
Så klagde jeg, til butikkdama.
På at budsjett-underbuksene kun lå ved kassa.
Og på at de store størrelsene, lå ‘gravd ned’, under alle pakkene, med små størrelser.
(For å si det sånn).
Og butikkdama svarte da noe helt åndsvakt.
Det var et system de hadde, at de største underbuksene skulle ligge nederst.
(Sa hu).
Og det trodde hu ikke at lederne der ville endre på.
For de syntes visst, at var så gildt, å ha det sånn, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så svenske firma og kundeservice.
Det er visst to helt motstridende ting.
(Må man vel si).
Det virka ihvertfall, på hu nevnte kassadama, (som minna litt om Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal vel), som at de dreiv med noen helt sinnsyke ‘rompenisse-ting’ der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Da jeg skulle ut av butikken.
(Etter at hu ‘Hanna Østberg-dama’, (som visst heter ‘selger 116442’, ifølge kvitteringa), ikke ville svare, når jeg sa god jul, (to ganger)).
Så var det ei negerdame, som dreiv med noe slags ‘moonwalk’, (eller noe lignende), i rulletrappa, (kunne det virke som).
(En av de forrige gangene, som jeg var på H&M i Karl Johan, (da de holdt til der det er Kapp Ahl nå).
Så var det en negerunge, som gikk, på den samme måten, i rulletrappa.
Noe jeg filma og la ut på YouTube.
For å si det sånn.
Siden at både foreldre og butikkfolk bare lot ‘neger-lausungen’ herje vilt.
Må man vel si).
Og jeg trodde derfor, at rulletrappa ned, var innerst i butikken.
Men det viste seg, at jeg muligens ble finta ut, av hu negerdama.
(For å si det sånn).
Og derfor så måtte jeg liksom gå, en slags ‘strafferunde’, inne i butikken.
(For å komme meg ned rulletrappa, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Renate Heder begynte visst på HiO IU, (i Cort Adelers gate), året etter meg, kan det virke som, (hm):
https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html
PS 34.
På Kiwi Ensjø, så var det sånn, at en neger stod og hang, rett på innsida av inngangsdøra.
Og jeg tok da en handlevogn, (fra lengst fra der negeren stod).
Og håndtaket var helt ødelagt.
(Det hang bare fast på en side, (viste det seg).
Sånn at håndtaket hang og slang, da.
For å si det sånn).
Og ei albansk Kiwi-dame, (eller noe i den duren), som ligna på ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden.
(Bare at ‘Dverge-Lene’ er hvit).
Hu var rett ved der jeg stod, og kom med en tom handlevogn, som hu ga meg.
Og jeg sa da, (sånn at de andre kundene skulle forstå litt), at den første handlevogna var ødelagt, og at hu kunne sette den ut på lageret.
Noe hu vel ikke gjorde.
(Det med trege/ødelagte handlevogner, var et tema, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Det hjalp ikke å sette de ut på lageret, mente min kassamedarbeider-kollega Knut Hauge, (seinere mer kjent som tegneserie-tegner).
For noen, (en av de kanskje 50 ansatte), ville da bare sette handlevogna tilbake igjen, (sammen med de andre handlavognene).
Men Knut Hauge mente, (hans samboer ‘Dverge-Lene’ var vel også med å diskutere, for vi var på dagtid ofte ganske overbemannet, og drev med å fylle opp røyk og sånn, før det travlere kveldsskiftet overtok).
Knut Hauge mente, at løsningen måtte være, å skru av hjulene, på de handlevognene, som var trege/ukurante.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så hadde jeg Knut Hauge sine ord, (om dette), i bakhue, og når det var ukurante handlevogner, (som ‘fløyt’ her og der i butikken, siden at de ikke passa sammen med de andre handlevognene, siden at de var fra nabo-butikkene osv.), så kjørte jeg de på dynga, (som var like ved), med min Toyota HiAce, (som jeg kjøpte brukt, (av Glenn Hesler og Øystein Andersen), på nyåret i 1996).
Men det var vel ikke noe selvfølge, at man kjørte ukurante handlevogner på dynga.
(Må man vel si).
Det var som sagt også en løsning, å skru av hjulene, (ifølge Knut Hauge).
Men hvordan verktøy bruker man til det, liksom.
Og ikke alle butikker har så god plass på lageret, at de vil ha en haug med hjul-løse handlevogner stående der.
(For å si det sånn).
Men det kunne jeg kanskje spurt distriktssjefene om, (i Rimi), som butikksjef.
(Hva de pleide å gjøre, med ukurante handlevogner).
Men det ble vel aldri et tema, på den tida, som jeg jobba som butikksjef, (fra 1998 til 2002).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Jeg har tidligere skrevet om, (på blogg/i memoarer), at da jeg begynte, (som vanlig kassamedarbeider/butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så så butikken ut som, (spesielt varegruppen supper/sauser), som om vi solgte papp, liksom.
(Sagt litt humoristisk).
Og det kom jeg på, når jeg ser dette bildet.
For her ser det ut som at de selger papp, liksom.
Når det gjeder varen: ‘Chilli knust’.
Og sånn så liksom hele Rimi Nylænde ut, (med Kristian Kvehaugen som butikksjef, (høsten 1993)).
For å overdrive litt.
Men likevel.
(For på Rimi Nylænde så ville man da, (høsten 1993), ha tatt bort litt av pappen, (på vareeskene, i saus/suppe-hylla), sånn at man såvidt så, den øverste delen av varen, liksom.
For å si det sånn.
Så det var kanskje noen som tulla litt der, (hvor eksempel hu assistenten som like etter ble butikksjef i Follo/Østfold).
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
For 20-30 år siden.
Så fikk vi Rimi-ledere, et verktøy, som het ‘planogrammer’, til hjelp, for å drive butikken.
Og det er et kart, over en hylle-seksjon.
Og der står det hvilken høyde, som en hylle skal ha, osv.
Og da passet alle varene/eskene, som hånd i hanske liksom, inni hyllene.
(Etter at vi hadde gjort om, etter planogram).
Og en smarting på Rimi/ICA/Hakon Gruppen sitt hovedkontor, hadde sørget for, å sette de varene, som butikken tjente mest penger på, i skulderhøyde, (hvor varene solgte mest, (noe vi også lærte om som Rimi-ledere)).
(For å si det sånn).
Og det var stadig tema, i de ti årene, som jeg jobbet, som Rimi-leder.
At hvis vi gjør om etter planogram, så øker brutto-fortjenesten.
(Noe sånt).
Og dette ville distriktsjefene til stadighet ‘messe’ om, ovenfor oss butikksjefene, da.
Og da forsvant alle sånne ‘blonde’ løsninger, fra hyllene, (etter at man hadde gjort om etter planogram).
(På Rimi Nylænde, så var det blant annet sånn, at noen hadde satt et pålegg-slag, (Hapå eller Banos, eller noe lignende), sånn at esken liksom stod samtidig, i to forskjellige hyller, (det vil si to nabo-hyller), husker jeg.
Med et ‘hyllebein’, foran esken.
Og sånne ‘spanske’ løsninger, (for man måtte være kreativ, når man skulle finne plass til nye varer).
De forsvant, når man gjorde om, etter planogram, da.
(For å si det sånn).
Noe man godt kunne sette tenåringer, (som fikk lavere timelønn), til å gjøre, for eksempel).
Men på Kiwi Ensjø, så har de i mange måneder/år nå, hatt en spansk løsning, når det gjelder First Price-dusjgele, osv.
For den varen, har fått en litt for lav plass.
Sånn at varen liksom henger igjen litt, når man prøver å ta den ut, av hylla.
(Noe sånt).
Så her tuller Kiwi Ensjø litt, (må man vel si).
Når de har sånne ‘blonde’ løsninger, 20-30 år etter at Rimi kvittet seg med de, (når de innførte bruken av planogram).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Her kan man se, at 450 gram frossen kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 25.90, på Rimi, i 1997:
PS 41.
25.90 for 450 gram kjøttdeig.
Det blir 57,56, i kilopris.
Så det er cirka halv pris, av Rema sin frossede en kilos-snabb med kjøttdeig, (fra Nordfjord), som koster 112 kroner.
Legg også merke til at Taco Dinner Kit, (fra Santa Maria), koster 25.90.
Og det er cirka fire ganger så mye, som de billigste Taco Dinner Kit-ene koster, i våre dager.
(For å si det sånn).
Pizza Grandama, den kom, mens jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg jobba som fra høsten 1994 til våren 1996).
Og da smøg butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk samboer med LO-pampe Liv Undheim), seg bort til meg, (mens jeg la opp frysevarer), og sa at den pizzaen ble laget, like ved der hu var fra.
(Det var vel snakk om Sæther bakeri i/ved Tønsberg/Sandefjord.
Noe sånt).
Og så sa hu, (dette må vel ha vært en stund før innflyttingsfesten min på St. Hanshaugen i januar 1996, da jeg serverte denne pizzaen), at det ikke var noe gæernt med den pizzaen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Ifølge konsumprisindeksen, så skulle kiloprisen på kjøttdeig nå vært cirka 91 kroner, (og ikke 112):
PS 43.
Jeg husker også, at det var sånn, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).
At vi en gang, måtte bytte, så himla mange labeler.
Og det var vel fordi, at momsen på mat, ble kuttet.
Så kjøttdeigen skulle egentlig kosta 80 kroner kiloen, (må man vel si).
(Hvis de ikke har satt opp momsen igjen).
Og det ble også sagt, (på begynnelsen av 90-tallet), at fordelen med å være med i EU/EØS, var at maten skulle bli så billig.
Så den har nok ikke økt like mye i pris, som andre varer.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så kiloprisen på frossen kjøttdeig, burde vært cirka 70 kroner, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Butikksjef Elisabeth Falkenberg var antagelig fra Sem da, (hvis hu ikke skrøna, (for jeg mener å ha sett på ‘Bokhylla’, at hu solgte sine brukte Golf-bybiler i en Innlandet/Lillehammer-avis)):
https://www.linkedin.com/in/thomas-angel-8369127a/?originalSubdomain=no
PS 45.
Det med moms på mat.
Det kan man jo se om, på kvitteringene, fra matbutikkene.
Og det er 15 prosent moms på mat.
Og så er det 25 prosent moms på varer som toalettpapir, osv.
(På 70/80-tallet, så var det 20 prosent moms på alle varer, (unntatt muligens bøker osv.).
Sånn som jeg husker det.
For min far ‘babla’ om dette, på Strømm Trevare sitt ‘skrivemaskin-kontor’, på Roksvollshøgda.
Mener jeg å huske).
Så at prisstigningen på kjøttdeig har vært så høy, (når mat har fått mindre moms, Norge har blitt sterkere knyttet sammen med lavkostlandene i EU gjennom det indre markedet og inflasjonen har vært historisk lav).
Da må man vel nesten si, at det har vært atomkrig, (eller noe lignende).
(For å fleipe litt.
Men likevel).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
EØS-avtalen trådde visst i kraft 1. januar 1994, så det er mulig at den prisen, (25.90), på Norsk Mat-kjøttdeig, fra 1997, (i PS 40), var en ‘lav EU-pris’, så da blir kanskje det med atomkrig litt overdrevet, men det har blitt lavere moms på mat, (i 2001/2002), og vi har vel også hatt historisk lav inflasjon de siste tiårene, så litt rart er det vel, at kjøttdeig nå er nesten like dyrt som karbonadedeig, men det kan være, at nye varer som kylling-kjøttdeig, har gjort salget av vanlig kjøttdeig mindre, og da får kanskje butikkene mindre rabatter:
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_indre_marked
PS 47.
Det kan nesten virke som, (på språket), at Renate Heder, (og hennes medstudinne), har betalt en utenlandsk leksehjelp, for å gjøre oppgaven deres, (på HiO IU):
https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html