Måned: mars 2020

Berger IL, (hvor jeg spilte på knøttelag, lilleputtlag, småguttlag og guttelag fra 1980 til 1986), fyller visst 125 år. Ikke dårlig

https://www.facebook.com/BergerIl/photos/a.668144803230715/3037322346312937/?type=3&theater

PS.

Her er mer om dette:

https://bergeril.wordpress.com/om-berger-il/historie/

PS 2.

Jeg har også vært med på et onsdagsløp, på langrenn, i regi av Berger IL.

Dette var før jeg begynte å spille fotball, (etter ønske fra min mor), våren 1980.

Og det var etter at jeg flytta tilbake til Berger, (og min fars slekt), høsten 1979.

Og jeg hadde noen ski som var litt tråe.

Dette var noen slags smørefrie glassfiberski, (en slags ‘avskjedsgave’ fra min stefar, som han var innom med, på Sand/Berger, like etter at jeg flytta til min far og de), så jeg kom på sisteplass, (i min aldersgruppe), vel.

For de siste årene, som jeg bodde, i Larvik, (hos min mor).

Så gikk det mest i fotball, (det vil si løkke-fotball, med ‘Rønningen-kamerater’).

Jeg var vel bare på en skitur, mens jeg bodde hos min mor, (og stefar), i Jegersborggate, (hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979), i Larvik.

(Min mor dro meg med, og vi møtte lillesøstera til Anette Bøe, (eller en annen Larvik-jente på hennes alder), i en lysløype, i Bøkeskogen).

Og jeg jobbet også, et par somre, (på midten av 80-tallet), for Berger IL, (som noe slags dugnad-jobbing), for deres drive-in-bingo, som ble arrangert, på/utafor forsamlingslokalet Snippen, (etter forespørsel fra fotballtrener Tov-Egil Skjelsbek).

(Snippen ligger like ved mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, på Sand.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

9. mars 2020
Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

9. mars 2020
Mer fra Norge

På lørdag 15. februar, så dro jeg ned til Oslo, (med t-banen), for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg gikk ut døra, så så jeg, at noen hadde lagt en slags avis der, som jeg ikke har noen interesse for:

PS 2.

Dette skal visst være noe slags informasjon fra Bærum kommune, (om biblioteket på Bekkestua), kan det virke som:

PS 3.

Jeg skulle til Nav i Sandvika, med noen regninger, (strømregning og husleiefaktura), siden at jeg går på sosialen, og på det toget, (dette var muligens et Drammens-tog), så var det veldig innestengt luft:

PS 4.

Jeg satt meg ned, på et ledig sete, og jeg husker at jeg tenkte, at hu dama som satt innerst, muligens var FRP-velger, for hu brukte 2-3 seter:

PS 5.

På grunn av at hu FRP-dama, brukte tre seter, (var det vel).

Så måtte jeg sitte ytterst, ved midtgangen.

(Noe jeg nok hadde gjort uansett.

For å ikke trenge meg på, liksom.

For å si det sånn).

Og da var det en sigøyner, som plagde meg, og spurte om et eller annet, (mens jeg hørte på walkman).

(En helt absurd situasjon, må jeg si.

Så det var antagelig noe slags gateteater, (i kombinasjon med ‘group stalking’).

For å si det sånn.

Det var vel sånn, at sigøyneren, (som var i 50/60-årene), lot som at han var en konduktør, eller noe lignende, (selv om han ikke hadde uniform, og dette var også i en ubetjent vogn, for å si det sånn).

Og jeg hørte på walkman, men tilfeldigvis, så var det sånn, at det var midt mellom to sanger, da sigøyneren begynte å plage meg, med rare/absurde spørsmål, (som jeg ikke husker nøyaktig hvordan var nå).

Noe sånt).

Før kona til sigøyneren, fikk han til å sette seg ned.

(Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Jeg flytta meg etter dette, til en plass, ved noen dører, og jeg tok et bilde, av sigøyner-paret:

PS 7.

Etter å ha levert de regningene, (i ‘senter-postkassa’ til Nav).

Så dro jeg bort til Sandvika Storsenter, for å låne ‘dossen’.

Og der var det også mye absurd.

En liten jente brukte en bås på herredoen, (mens faren og broren stod utafor).

To barnejakker lå oppå hverandre, på gulvet, utafor doen.

(Med en far, stående ved siden av, vel).

Og da jeg skulle vaske henda, (etter å ha brukt pissoaret, for det var låst, når jeg prøvde å gå inn på en do-bås).

(Det burde kanskje være lettere å se, fra utsiden.

Om en do-bås var opptatt eller ikke).

Så stod det en kar, (som muligens kunne minne litt på han vokalisten i Madrugada, i væremåten), rett opp og ned bare, (uten å gjøre noen verdens ting, annet enn å bare stå der), like ved vasken.

Så det ble som noe ladet/ekkelt, å vaske henda, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg gikk en annen vei, tilbake til togstasjonen.

Og da så jeg også noe absurd.

En kar, i et blått teddybjørn-maskot-kostyme, som satt i en rullestol, og vinka til folk.

Og det var ikke noe kommersielt, (eller noe lignende), virka det som.

Så det var muligens noe slags ‘new age-greier’, eller noe slags ‘gangland-greier’.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Det med han med teddybjørn-maskot-kostymet (i PS-et overfor).

Det kan kanskje ha vært, et slags utdrikningslag, (eller noe lignende), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Kiwi-kjeden, (som her på Kiwi Hegdehaugsveien), er visst nå på konkursens rand, sånn at de ikke har råd til å kjøpe inn nok handlevogner:

PS 12.

Ved flaskeautomaten, så er det sånn, at ‘søppelkassa-luka’, (for brukte bæreposer), er for langt unna flaskeautomaten, synes jeg, (for jeg stilte meg mange meter unna ei dame som panta, og plutselig så skjønte jeg, at jeg stod i veien, fordi at den luka, liksom hørte til ‘flaskeautomat-stasjonen’, noe som ikke var intuitivt, (i farta), vil jeg si):

PS 13.

I de butikkene jeg har jobba i, (ihvertfall i Rimi-kjeden, hvor jeg jobba fra 1994 til 2004), så har det som regel vært sånn, at de som sitter i kassa, pleier å rydde/jobbe, med småvarer, (hygiene og sjokolade), når det er stille i kassa, men denne ‘skikken’/rutinen har visst ikke denne butikken hørt om, (for de har ikke trukket fram/ryddet, siden Ålesund brant liksom):

PS 14.

‘Kun kort’-kasser er ikke det helt store, (må man vel si), jeg hadde en pantelapp, og den måtte jeg nesten spørre kassadama, (ei som kanskje minna litt om Ragnhild fra Sørlandet), om jeg kunne bruke i den kassa, (og hu svarte ikke så mye om det, men hu lot en leder, (en ung mann med blondt hår), overta kassa, (på en litt teatralsk måte), var det vel):

PS 15.

Man kan også se, at den ‘plakkisen’, i PS-et ovenfor, ikke henger ordentlig.

(For å si det sånn).

Ingen har satt plakaten tilbake ordentlig, i sporet sitt, sånn at den henger pent.

Så det er litt lugubert, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Det at de har så tynt, med sjokolade, (ved kassene).

(Det er muligens snakk om en sentralt avtalt aktivitet).

Det er vel ikke det helt store.

(For å si det sånn).

Hvis en kunde skal kjøpe en sjokolade, så ser det tomt ut under.

Så ser det tomt ut under.

Og det vil nok bremse salget, (vil jeg si).

Folk vil nok ikke da kjøpe like mye på impuls, (for eksempel).

Og falske bunner, (som er synlige), gir et litt ‘tacky’/’ikke-ordentlig’/’østblokk-aktig’/simpelt inntrykk, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Her er mer om dette:

PS 18.

Grunnen til at jeg tulla litt, med pantelappen, i denne kassa.

Det var fordi, at han nevnte lederen, (han unge med det lyse/blonde håret).

Han plagde meg fælt, mens jeg stod i kassakøen, (husker jeg).

Først så skulle han forbi meg, med en stabel handlekurver.

(Noe sånt).

Og så skulle han forbi meg igjen, med en litt høyere stabel handlekurver, (var det vel).

Så jeg måtte flytte meg, for denne lederen, (som var rask som en purk, må jeg si), to ganger.

Og en gang, ville vært mer enn nok, (vil jeg si).

Så det var nok tull, at han skulle ha med handlekurvene inn i butikken, (da jeg måtte flytte meg, den første gangen).

(For å si det sånn).

Man må vel ihvertfall si, at det nok, var noe slags unødvendig masing.

(For å si det sånn).

Det måtte da ha vært, mer enn nok, å mase/stresse seg forbi meg, en gang.

(Må man vel si).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her kan man se den nevnte butikklederen, (med blondt hår), i bakgrunnen:

PS 20.

Jeg dro så til Rema Parkveien.

Og Rema har begynt, (i det siste), med ‘region-tilbud’.

En av fordelene med å ha en kjede, (lærte vi vel om på handel og kontor).

Var felles markedsføring, osv.

Men når jeg leser i lokalavisene, for mitt oppvekst-sted Berger, (det vil si Svelviksposten.no og Dt.no).

Så står det noen ganger Rema-tilbud.

Men disse gjelder da bare i Drammens-regionen, osv.

(Er det vel).

Og kundeavisa jeg får i posten, gjelder bare i Bærum, osv.

(For å si det sånn).

Og Oslo-butikkene igjen, har sine egne tilbud.

Så man kan jo bli surrete av mindre.

Men det lå en kundeavis, oppå noen cola-boks-kartonger.

Og den måtte jeg bla i, for å finne ut, om det var tilbud, på kjøttkakedeig, (eller ikke), på Rema Parkveien.

Så her slurver denne butikken, når det gjelder pris-merking, (må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Denne Rema-butikken førte ikke, det billige Rema-oppvaskmiddelet, (som koster en drøy femkroning), som alle de andre Rema-butikkene har, (for å si det sånn):

PS 24.

Da jeg skulle gå ut av butikken, så satt jeg ikke på plass handlevogna, (som jeg pleier å gjøre).

For akkurat da jeg var ferdig, med å betale, (med kort).

(Var det vel).

Så måtte jeg si: ‘Uffda’, til en liten pakkis-gutt.

(Husker jeg).

Og det var fordi, at han pakkis-gutten elga.

Han fløy bort til varene mine, (på enden av kassadisken), og begynte å glo på/analysere de, (av en eller annen grunn).

Og pakkis-faren, (som han var i lag med), gjorde ingen ting, for å irettesette den klamme/innpåslitne pakkis-gutten.

(For å si det sånn).

Dette var noe som skjedde, mens de var på vei, inn i butikken.

Så det ga ingen mening.

(Må jeg si).

Og så pakka jeg ned varene.

Og så var det liksom negerlandsby der, (som på en verdensutstilling, i Oslo, gamle dager).

Det krydde av negerkoner og negerunger der.

(Sånn som jeg husker det).

Så det var nesten sånn, at negerungene, fløy mellom beina på en der, (må jeg si).

Så jeg bare bestemte meg for, å komme meg ut, av butikken, (før jeg ble over-stressa, av disse ‘kaos-folka’).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 25.

Her er mer om dette:

PS 26.

Det var også mer merkelige greier, som skjedde, i denne butikken.

Rema hadde ei slags ‘tater-dame’, på vakt, som butikkleder.

(Noe sånt).

Og en kar, gikk forbi meg, (han hadde ikke handlekurv/handlevogn), med en hund, i et bur, mens han prata, med ‘tater-dama’.

(Som tok seg god tid, til å hilse på hunde-eieren, (var det vel).

Selv om de vel ropte på henne, (eller om de ringte), fra kassa.

Noe sånt).

Og det var ikke sånn, at jeg kunne se etter oppvaskmiddel, med en gang.

Nei, en kunde, (en i Tveita-gjengen kanskje), stod og kvema, akkurat foran oppvask-middelet, (på bildet i PS 23), en lang stund.

(Han skulle ha noen mopper, eller noe sånt, var det vel muligens.

Noe han snakka med tater-dama om.

Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Da jeg kom hjem.

Så sjekka jeg saldoen på kontoen.

(Dette var bare, noen dager, før jeg fikk bostøtten, (som jeg få den tjuende).

For å si det sånn.

Så jeg var litt forsiktig, når jeg handla på Rema Parkveien og Kiwi Hegdehaugsveien.

Sånn at jeg ikke overtrakk kontoen, (siden at dette var, på slutten av måneden liksom).

Noe som ikke er så lett, når Rema ikke har varene, som er på handlelappen min, (som billig oppvaskmiddel).

Da måtte jeg kjøpte dyrere oppvaskmiddel, (og sette tilbake noen Marie-kjeks), husker jeg).

Men jeg fant ut, at det var 30-40 kroner, igjen på kontoen.

Og siden at jeg ikke hadde kjøpt Marie-kjeks.

Så bestemte jeg meg for, å ta en tur, ned til Kiwi Nadderud, (som egentlig er nærbutikken min, må man vel si), for å kjøpe en flaske First Price-cola og en pose partymix.

(For dette var på en lørdag.

For å si det sånn).

Og på Kiwi Nadderud, (hvor jeg ikke har handla før, (selv om jeg har bodd her, i cirka halvannet år), for som sosial-klient, så er det ikke så artig, å bli for kjent, med naboene osv., må man vel si).

Så hadde de, en rar flekk på gulvet, (la jeg merke til, selv om jeg bare skulle ha, et par ting).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Her er mer om dette:

PS 29.

I kassa, så hadde denne butikken, en ung mann, med blondt hår, som var litt, som en ‘biff’, liksom.

(Noe sånt).

Og han Kiwi-mannen, dreiv og vaska, en kasse.

(Det var et fælt uvær ute, (som vel bare infanterister som meg, ikke synes at det er veldig ubehagelig å gå i).

Så det var kanskje derfor, at det var så få kunder der.

Noe sånt).

Og jeg spurte ‘biffen’, om det var den kassa.

Og det var sånn, at jeg skulle gå, i den våte kassa.

(Mente ‘biffen’).

Og det er en ting, å vaske kasser, i åpningstida.

Men da kan man kanskje vaske, sin egen kasse, før butikken åpner.

(Dette var om kvelden.

Men likevel).

Og så kan man vaske, de andre kassene, når det er stille.

Og så forklare kundene, at det er den ferdig-vaskede/tørre kassa, som er i bruk.

(Hvis det dukker opp noen kunder).

Men det hadde visst ikke denne Kiwi-butikken hørt om, (for å si det sånn).

Så jeg måtte sette/legge varene mine, på en kant liksom, i forkant av det våte kassabåndet.

(For å si det sånn).

For hvem vil ha vaskevann/’møkkete vann’, på varene sine.

Nei, det er nok ikke så mange.

(Hvis jeg skulle tippe).

Jeg har jobba på hypermarkedet Matland, som ble til OBS Triaden, (mens jeg jobba der).

Og der, så vaska vi ikke kassene sånn, (som han ‘biffen’).

Vi fukta kluten, (i en bøtte med varmt/lunka såpevann).

Og så satt vi på båndet, (man trykte på en pedal).

Og så trykte man bare kluten ganske hardt, mot kassabåndet, mens det snurret.

Og vips, så var kassa rein.

(Man kunne tørke av, med noe papir, (for eksempel), hvis det trengtes.

Men cuet var vel, å bli ferdig med å vaske kassa, (noe som tok kanskje ti minutter, hvis man var dreven), X antall minutter, før butikken åpnet.

Sånn at kassabåndene osv., tørket av seg selv.

For å si det sånn.

Og hvis det var sånn, at det var noe vann igjen, på kassabåndet, når butikken åpna.

Så tørka vi vel bort det, (med noe tørkepapir).

Sånn som jeg husker det).

Men han ‘biffen’ kjørte ikke båndet, mens han vaska.

Så han hadde aldri fått noe opplæring, i å vaske en kasse, (kunne det virke som).

(Noe sånt).

Og å tilby kundene, en kasse, med u-tørre kassabånd.

Det tar seg ikke ut.

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Her er mer om dette:

9. mars 2020
Min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde i lyse klær. Det kan jeg ikke huske å ha sett før. Men jeg visste ikke hvem hu var, mens jeg gikk på ungdomsskolen, (selv om jeg gikk i parallell-klassen), for å si det sånn. (Fra DT/BB 22. januar 1986)

https://www.nb.no/items/cbcbc6f954abe71ee72cc08e864bcc48?page=27&searchText=”cecilie%20hyde”

PS.

Hu Elin Jensen.

Jeg lurer på om det er hu som hadde den ‘Laibach-festen’, som min lillesøster Pia dro meg med på, (i Svelvik), på slutten av 80-tallet.

Da hen ‘Kinnskjegg-Heidi’, (muligens Sten Rune Nilsen i drag), ble tatt i toern, (som de sier).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Av de på bildet overfor.

Så var Lill-Astrid Tollefsen (RIP), medlem i ‘bondeungdomslaget’ til Lill Beate Gustavsen, i Oslo, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

Og Cecilie Hyde, Torunn Pettersen (RIP) og Elin Jensen, var ‘assosierte medlemmer’, liksom.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Mens jeg gikk på ungdomsskolen, så visste jeg vel bare, hvem hu Tanya var, (av de på bildet).

(Hu mørke bakerst på bildet.

Som visst har blitt WAG i Danmark.

For å si det sånn).

Og det var fra en klassetur/skoletur, til Oslo, i åttende klasse, (eller noe lignende).

Hvor Vikingskip-museet på Bygdøy, liksom var første etappe, (av aktiviteter).

(Det neste på programmet, var antagelig de tre-fire faste timene med shopping/sightseeing, (i små elev-grupper), i Oslo sentrum.

Noe som jeg syntes at var det mest artige, med disse Oslo-turene.

For å si det sånn).

Det var sånn, at både Tanya og jeg kjeda oss, (klasseforstander Aakvåg elga på meg, (inne på museet), må jeg si).

Og vi gikk derfor inn i bussen, (vi maste på bussjåføren), før de andre.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Hu Tanya, ser ganske lys ut, på bildet øverst i bloggposten.

Men sånn jeg husker henne, fra Bygdøy, (på midten av 80-tallet).

Så var hu melkesjokolade-farget nesten, (eller noe lignende).

(Hvis ikke hu var enda mørkere).

Hu heter jo Voss til pikenavn.

Og det er jo et norsk navn.

Så om hu er adoptert.

Eller om hu er halvt fra Sri Lanka, (eller noe lignende).

Hm.

Eller hu hadde kanskje samme hudfarge, som en sigøynerpike.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.linkedin.com/in/tanya-lily-voss-730b1557/?originalSubdomain=no

PS 6.

Mer om ‘Laibach-Elin’:

https://www.facebook.com/elinkjeldseth.hansen

PS 7.

Her er mer om dette, (fra DT/BB 15. mai 1996):

https://www.nb.no/items/5b9d313a230b47344fb52ddd20d00851?page=29&searchText=”elin%20kjeldseth”

PS 8.

Her er mer om dette:

8. mars 2020
Mora til Petter og Christian Grønli jobba på Drammens Is

https://www.nb.no/items/8147da9c361e0856b76f5b38ded8193f?page=7&searchText=grønli

PS.

Tove Grønli var ferdig med skilsmisse-formaliteter i 1979, og allerede året etter så hadde hu en Willy boende hos seg, husker jeg, (fra DT/BB 19. april 1979):

https://www.nb.no/items/a66c04ca5ba6e7c01c70fede32a23509?page=5&searchText=grønli

8. mars 2020
Fønnebøfjorden i Nore og Uvdal

https://www.google.com/maps/@60.2614358,8.8961299,3a,75y,236.97h,96.13t/data=!3m6!1e1!3m4!1sxBDGn8JFviKl60TdsJVyYw!2e0!7i16384!8i8192

PS.

Fønnebofjorden var noe jeg tilfeldigvis leste om, i DT/BB, (på ‘Bokhylla’), da jeg lette etter artikkelen, om dødsulykken, til Kalsaas-sønnen.

DT/BB, (som nå kun kaller seg Drammens Tidende), hadde tidligere en seksjon, som het: ‘Fra fjord til vidde’.

Og da menes det vel Drammensfjorden, (og/eller Oslofjorden), og Hardangervidda.

Så Drammens Tidende dekker nesten halve Norge.

(For å overdrive litt.

Men likevel).

Og så er min farmor, fra Rollag, i Numedal.

(Like ved).

Og hu ville ha meg med opp dit, om somrene, (på begynnelsen/midten av 80-tallet).

(Husker jeg).

Men jeg syntes, at det virka, litt ‘svett’.

Og at det var bedre, å feriere/oppholde seg, ved sjøen/havet, (hvor det vel er svalere), om sommeren.

(For å si det sånn.

Så min lillesøster Pia, måtte være med dit istedet, (husker jeg).

Jeg var bare med i bilen, (min far kjørte), til en slags ‘øde’ fjellstue, (oppi Numedal).

Husker jeg).

Det var også sånn, at min farfar og farmor, (dette var min farfars ide), ville at jeg skulle reise, med dresin, på den nedlagte Numedalsbanen.

Dette sa de i 1979 eller 1980.

Da jeg var ni år gammel.

(Jeg hadde nettopp flytta dit, (til Berger/Strømm), fra min mor i Larvik.

Noen uker/måneder tidligere).

Og jeg hadde aldri hørt om dresin før.

Og jeg hadde vel aldri hørt om Numedal/Rollag heller.

(For å si det sånn).

Så å dra på en sånn ferie, ville vært galskap, mener jeg å huske at jeg tenkte noe lignende av, (selv om jeg nok prøvde å moderere meg litt, (ovenfor min fars foreldre), siden at jeg nettopp hadde flytta dit, og det å flytte tilbake til min strenge/gammeldagse/’dansk-grønlandske’/’nazistiske’ mor igjen, var vel egentlig ikke noe alternativ)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette, (fra DT/BB 31. juli 1984):

https://www.nb.no/items/c105b5971921d2c79748da82889474d8?page=1&searchText=”bergit”

8. mars 2020
Han her ble visst jaget utfor et stup, (muligens ikke langt fra Brekke gård), av en hel gjeng, sa Jørn Winters, var det vel. (Fra DT/BB 27. juli 1984)

https://www.nb.no/items/3db3762ab0ceaf898130bd17f84074ed?page=7&searchText=”kalsaas”

PS.

Lillesøstera Tone Kalsaas, (som er et år eldre enn meg vel).

Hu er forresten serveringsdame, hos ‘gutteklubben’ Det Norske Selskap, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var forresten sånn, en gang jeg var 10-11 år.

At onkel Håkon dro meg med, til noen svaberg, nedenfor landstedet til foreldrene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (på Sand/Bergeråsen).

Og da var Håkon sin kone Tone med.

Og Håkon sin datter Lene, (min cirka et halvt år yngre kusine), som er døv.

(Og muligens Håkon sin sønn Tommy, (som er cirka fem år yngre enn meg)).

Og Lene sin venninne Tone Kalsaas, var også med.

(Hu fra Det Norske Selskap.

Ei ‘rødhette’, for å si det sånn).

Og hu var kanskje 11-12 år gammel da.

Dette var vel enten sommeren 1980 eller sommeren 1981.

(Noe sånt).

Og onkel Håkon fikk Tone Kalsaas, til å ta av seg bikinioverdelen, og sole sine ‘pubertets-pupper’, (som var større enn min kusine Lene sine men), toppløs, (husker jeg).

(Og min filletante Tone lå vel også der toppløs.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men det høres vel litt rart ut, i våre dager, at en onkel tar med en nevø, for å sole seg.

Så det var kanskje noe tull, fra onkel Håkon, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg gikk jo bort til min farmor og farfar, (på Sand), hver dag etter skolen, (på 80-tallet).

(For å jobbe på vår ‘slekts-møbelfabrikk’ Strømm Trevare.

Og for å spise middag, osv.).

Og Kalsaas-familien, (min far nevnte Ivar en gang i blant, og besøkte han noen ganger, men da måtte jeg sitte i bilen, sånn som jeg husker det).

Og kona i familien, (Anni står det at hu heter, i dødsannonsen til sønnen).

Hu møtte jeg ganske ofte, når jeg skulle gå bort til Sand.

For hu pleide å handle, i butikken, på Sand.

Og hu gikk da opp en sti, som gikk fra nederst i Havnehagen, (hvor de bodde), og opp til Gamlehjemmet, (Strømm Gamlehjem), som ligger litt nedafor riksveien/fylkesveien.

Og hu Anni, pleide nesten alltid, å ha blåmerker, (i trynet), husker jeg.

(Hu er vel også ei ‘rødhette’.

For å si det sånn).

Så hu ble nok utsatt for noe slags vold.

Enten fra Ivar eller sønnen.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette, (fra DT/BB 23. juli 1984):

https://www.nb.no/items/86e87f40a4550bf29c9a3e9794652737?page=7&searchText=”død”

PS 5.

Det er mulig at Jørn Winters kan ha misforstått.

Og at han har trodd, at o-gruppa, fra BOS, (som var letemannskap), var en gjeng, som jagde Kalsaas-gutten.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Blant min yngre søster Pia sine ‘frike-venner’ i Drammen.

(Jeg gikk jo på en sånn krem/elite-skoleplass, i Drammen, russeåret, (skoleåret 1988/89).

Og da fikk jeg også ekstrajobb, på CC Storkjøp, på Brakerøya.

Og derfor pleide jeg noen ganger, å spise lunsj, på Cafe Lyche osv., etter skole og før jobb, (etter en episode på ‘Gjerde videregående-konditoriet’, (hvor de ofte hadde noen Vakttårnet-distributører/Jehovas Vitner-folk utafor), høsten 1988, så begynte jeg noen ganger, å bare spise en sjokolade osv., i midttimen, noe klasseforstander Arne Karlsen en gang gjorde et poeng av).

Og etterhvert, så var det sånn, at jeg traff min søster Pia, (og resten av Depeche/Lyche-gjengen), på Cafe Lyche, (eller i Gågata utafor).

Og da ville jeg noen ganger sitte og spise lunsj, med Pia sine ‘raring-venner’ rundt meg.

(De ville da si, (til kafe-lederne), at de kjente meg, og at de derfor kunne ha fritidsklubben sin der, (mens jeg åt), liksom.

Siden at jeg var en betalende kunde, (mens de, (som kanskje var litt arbeidsskye), ofte var blakke).

For å si det sånn).

Og han ‘Markør-Glenn’, (som jeg skrev om, i en annen bloggpost, (om en Facebook-melding til broren til onkel Martin sitt trafikkoffer), her om dagen).

Han, (og muligens Cecilie Hyde), ville vel da begynne, å noen ganger, si ting, om Ku Klux Klan.

Firmaet som laget Marlboro-sigarettene var eiet av Ku Klux Klan, (ville de si).

(Våpenskjoldet på sigarettpakken var noe med Ku Klux Klan.

Noe sånt).

Og Cecilie Hyde sa vel at det var Ku Klux Klan på Berger.

(Noe sånt).

Berger-folk sier ikke for eksempel ‘Holmsbu’ rett fram.

Men de sier istedet ‘Hårnsbu’.

(Det sier jeg faktisk selv, den dag i dag.

For å si det sånn).

Og min farfars grandtante Ragnhild Olsdatter sin ektemann Alexander Andresen.

Han ble visst kalt ‘Alik’, (fordi at Berger-folk uttaler navnet Alex sånn).

(Ifølge en Berger-gruppe på Facebook).

Så de snakker liksom litt som norsk-amerikanere, på Berger, (kan man kanskje si).

Og Jørn Winters virka preget/oppriktig/seriøs/alvorlig/sjokkert, da han fortalte meg, om dødsfallet, til Tor Ivar Kalsaas.

(Nederst i Havnehagen, (mellom huset til ‘Teskjekjærringa’ og huset til Kalsaas-familien), var vel dette.

Noe sånt).

Så det er mulig at Ku Klux Klan sin hemmelige Berger-avdeling drepte Kalsaas-sønnen.

Selv om det vel ville vært rimelig ‘far out’, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Den språkreise-vertsfamilien i Shoreham, (utafor Brighton).

Den andre vertsfamilien, på EF-språkreisen, sommeren 1988, (da min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen var med).

De ville si, (faren i familien, nå avdøde Rick Hudson), at det var: ‘Camel-shit’, i Marlboro-sigarettene.

Det sa de vel, når jeg fortalte det, som Markør-Glenn hadde sagt, (om at Marlboro-firmaet var eiet av Ku Klux Klan).

Så det med Ku Klux Klan-linken, til Marlboro-firmaet, var visst ikke så kjent, i England.

(For å si det sånn).

Så det var visst forskjellige teorier, om Marlboro-sigarettene, ute og gikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Grunnen til at jeg begynte å røyke Marlboro, (istedet for Prince), i utlandet.

Det var fordi, at Marlboro, var det eneste vestlige/kjente merket, i Sveits, (i sigarettautomaten på jernbanestasjonen i Aesch, (hvor jeg gikk til med Pia og vår yngre kusine Rahel på slep), hvor tante Ellen bodde), sommeren 1987.

(Jeg pleide å se mye på TV, da jeg bodde aleine, i Leirfaret, (under oppveksten).

Og på Monaco Grand Prix, (et formel 1-løp), så var det så mye Marlboro-reklame.

At man nesten skulle tro, at de kjørte forbi Marlboro-fabrikken.

For å si det sånn).

Det å røyke, var egentlig min lillesøster Pia sin ting.

Siden at jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, (et steinkast unna Havnehagen XX, hvor min fars samboer Haldis bodde, og hun adopterte liksom, min far og Pia).

(Jeg har gått ned til Haldis og de, (huset ligger innerst i en liten blindvei), kanskje hundre ganger, (eller tusen ganger), for å besøke min far og/eller lillesøster.

Men jeg har aldri sendt brev dit.

Så jeg husker ikke veinummeret i huet.

Men det er vel enten 28, 30 eller 32.

Mener jeg å ha funnet ut tidligere, på nettet.

For å si det sånn).

Så viste jeg ikke, at Pia hadde begynt å røyke.

Jeg kjente knapt Pia, sommeren 1987, (må jeg si).

Vi skulle på ferie sammen, til tante Ellen, (i Sveits).

(Arrangert av min far).

Men det kunne nesten like gjerne ha vært, en hvilken som helst annen tenårings-jente, (fra Bergeråsen), som jeg skulle reise sammen med.

(Må man vel nesten si.

Siden at jeg ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år.

Og besøkene mine, hos Haldis og de, var mest på begynnelsen av 80-tallet, (før jeg ble tenåring osv.).

For å si det sånn).

Så jeg fikk litt bakoversveis, på Fornebu.

Når Pia ville, at vi skulle sitte, på ‘Smoking’.

Samtidig er jeg, halvannet år eldre, enn Pia.

Så jeg likte ikke, å liksom bli tatt innersvingen på, av min lillesøster, (som liksom skulle være så voksen, (hu var vel bare femten og et halvt), for å si det sånn).

Og jeg begynte derfor, (nede i Sveits), å røyke sigaretter, (ikke fast de første månedene/årene), for å liksom få litt momentum, rundt det, at min yngre søster, hadde begynt å røyke.

(En uvane som min far, (som jeg så veldig opp til, under oppveksten), hatet sterkt, (sånn som jeg husker det).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

8. mars 2020
Han her skøyt seg visst, og det var visst derfor kulehull i veggen, i det nye huset deres, (i Sande), ifølge Kjetil Holshagen. (Fra DT/BB 14. oktober 1987)

https://www.nb.no/items/5089a92c6fd886f108593a48af05c8b5?page=25&searchText=”inger%20holshagen”

8. mars 2020
Mer om slektsforskning

https://forum.rotter.se/index.php?topic=37860.msg1536145#msg1536145

PS.

Her er vedlegget:

7. mars 2020

Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

Erik Ribsskog

Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage

Erik Ribsskog

7. mars 2020 kl. 07:36

Til: post

Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis , postmottak

Hei,

jeg viser til brev fra Trondheim-politiet, fra 2. mars, (se vedlegg).

Jeg sier som komikeren Tom Mathiesen i en sak fra nyhetene: Dette er bullshit.

Dette er bedrageri og svindel og løgnhals-aktivitet og avtalebrudd, og
det som verre er.

Jeg ble kasta ut i kulda for å dø, av Nav, i Trondheim.

(Som jeg har skrevet om tidligere).

Dette var i april, og det er kanskje en ting på Sørlandet og Østlandet.

Men i Trøndelag så er det ofte snø, til langt uti mai, (sa min frisør,
(ei kjempetjukk trønderdame som jobber i Oslo), forrige gang jeg
klipte meg).

Så det er veldig uansvarlig av Nav, å hive folk ut i kulda, med falske
løfter, om at de skal få penger til mat og tak over hodet, inn på
konto.

(Det var ikke min feil, at jeg havnet i denne situasjonen.

Men det var ‘tulle-dag-salg’ i Trondheim, og bestyrerinnen på
vandrerhjemmet hadde latt ei ung dame med svart neglelakk ta over
styringen, og hu ga meg ikke noe nytt rom som avtalt med en kar der
dagen før, (det ble litt mye tull der for Nav ga meg bare støtte til
en håndfull dager av gangen, og uten noe overlapp liksom).

Så jeg var egentlig den ansvarlige, som sørget for å gjøre noe som
fikk meg arrestert, (knuse ruter), sånn at jeg ikke frøys ihjel, (som
jeg har sett i en nettavis at det var en svenske som gjorde den
vinteren).

Og jeg har jobbet som butikksjef, så jeg skjønner, at Nav sine
ansatte, kunne bli vonbråtne, når de så, at cirka 10-12 vinduer var
knust.

Så derfor sa jeg at det var greit, (til politi-saksbehandleren), at
jeg heller etablerte meg på Østlandet, (det var en lignende
hotell-dame i Oslo, som tulla med meg, noe som gjorde at jeg tenkte at
det var kanskje bedre i Trondheim).

Og da var avtalen, at hvis jeg tok første tog til Oslo, for å roe ned ‘ståa’.

Så skulle vi bare sette en strek over det.

Og det måtte jeg godta, for jeg hadde ingen penger, og jeg ble jo
tulla med, på Nav.

Og jeg tenkte kanskje litt mye som en butikksjef/butikkleder, (som jeg
jobba som fra 1994 til 2004, vi hadde en ransbølge på Lambertseter da
jeg var butikksjef på Rimi Nylænde fra 1998 til 2000), eller som en
Nav-leder.

Så jeg sa det var greit å dra til Oslo.

Men da skulle politiet sette en strek over det, (sa
Trønder-politimannen som jeg prata med).

Men nå driver de med avtalebrudd og juging, for nå har de igjen tatt
opp denne saken, som de sa de skulle sette en strek over.

Så det er undertrykkelse og maktmisbruk, ovenfor meg, vil jeg si.

Så det er styggdom av værste sort, vil jeg si.

Det er som om politiet oppi der ikke har noen rettskaffenhet, og
denslags, vil jeg si.

Dette må jeg klage på!

Jeg har sett i nyhetene at deres leder Presthus er død.

Han trenerte alle mine Spesialenheten-klager for noen år tilbake.

(Det var flere titalls.

Og enda flere klager har jeg sendt til deres søster-organisasjon IPCC
i England).

Men nå er visst han sjefen deres Presthus død.

Og man skal ikke gjøre narr av sånt.

Men det er kanskje mer vettuge folk som har tatt over hos dere, (tenker jeg).

Så kanskje dere kan se på alle mine tidligere klager også.

Jeg har lest, (igjen på nettet), at hvis man har mange politiklager,
så er politiet hatske mot en, og kriger mot en.

Så det er muligens noe sånt som foregår.

Jeg har skrevet til dere om dette før.

Så nå får dere se å få ræva i gir og få disse fittene til å skjerpe
seg, (for å si det litt folkelig).

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 11. feb. 2019 kl. 11:03
Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, sande.vgs <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

Hei,

jeg viser til Deres brev fra 31. januar, (se vedlegg).

Jeg vil også ta med om, at jeg synes, at Spesialenheten burde flytte,
til en annen by, (for eksempel Oslo).

Siden at jeg har avtjent førstegangstjenesten i Elverum, så er
muligens Hamar fiendtlige.

Min medsoldat Ragnhildsløkken, (fra Elverum), sa at de prata ‘Oslomål’
i Hamar, og mer bredt i Elverum.

Og det var visst bare forbokstaven, (sånn som jeg skjønte det).

Og en feiting, fra Norsk Tipping, prata dritt om meg, (han sa at ikke
så ung nok ut vel), da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i
Oslo, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000), til en av
distriktssjefene/regionssjefene, var det vel.

Så dette må jeg klage på.

Da jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, i 2002.

Så kom det en fra Hamar, (Dag Anders Rougseth), og ‘elget’ på meg, den
første dagen, i data-laben, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

(Og han ble seinere klam, og prøvde å shanghaie meg til å drive med
noe partnerskap-firma.

Når jeg var vant til å jobbe i et stort firma, som Rimi/Ica, (og OBS).

Og ikke hadde lyst til å drive med noe svette greier).

Så jeg har hatt litt nok av Hamar-folk.

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Wed, 30 Jan 2019 19:51:02 +0100
Subject: Ny klage/Fwd: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

Hei,

jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).

Selv om dette var i april.

Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).

Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).

Og de har kun åpent noen timer i døgnet.

Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.

Og ser man dagen etter, om katta lever.

Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).

Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.

Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.

Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.

Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.

Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).

Hvis man ikke har noe sted å være for natten.

Noe jeg ikke hadde.

Og det visste Nav.

For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.

Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.

Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
var det vel.

Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.

Men det skjedde ikke.

(Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
litt etter klokka 16.

Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).

Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).

Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
Hamar ligger bare noen få mil unna).

Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i ‘rival-byen’ Hamar).

Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.

Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.

Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.

Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
juli 1992-kontingent).

Så dette må jeg klage på.

Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.

Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
(hos Spesialenheten).

Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.

Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.

Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).

Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.

Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.

Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.

Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).

Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
på Majorstua, (eller andre steder).

Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.

(Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).

Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
(på Grunerløkka).

Og så bodde jeg der ut januar.

Og da skulle jeg forlenge.

Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: ‘Samarbeidet dårlig’.

Men min rolle der var kunde.

Jeg jobbet ikke der.

Så dette var nok noe gate-teater.

Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.

Så jeg dro da heller dit.

Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
noen som kalte seg ‘trønder-mafiaen’, skulle gjøre livet mitt til et
helvete der.

(Noe sånt).

Og det skjedde også.

Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).

Og de åpnet et nytt ‘felles-kontor’, i Falkenberg/Strindheim.

(Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).

Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
søknaden min på skinner.

(For de rotet bort søknader.

Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).

Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.

Så begynte vandrerhjemmet å tulle.

Dette var på en dag som de kalte ‘toil’-dagen, (tulle-dagen).

Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.

Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
i resepsjonen dagen før).

For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.

Men det hadde ikke hu Elise hørt om.

Og bestyrerinnen var muligens på ‘toil-salget’, (alle butikkene hadde tilbud).

Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.

Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.

Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.

Og så dro jeg på biblioteket.

Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
(det var brass-band-festival den helgen, blant annet).

Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
Anker Apartment).

Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.

Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.

Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.

Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.

Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.

(Jeg valgte da et på den andre sida av elva.

Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).

Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
påskeferien, og buss.

Så var jeg blakk, den fjerde april.

(April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.

Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.

Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).

Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.

Men de ville ikke høre på meg.

Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.

Og det ignorerte de.

Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.

Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.

(De ringte meg ikke.

Var det vel).

Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.

(Siden at de ikke hadde ringt meg).

Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.

Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.

Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.

(Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.

Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.

Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.

Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.

For å si det sånn).

Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.

(Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).

Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).

Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.

Noe som ikke skjedde.

Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
Burger King ved Lade senter, eller hva det het).

Og da jeg hadde spist burgeren.

Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).

Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.

Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.

Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.

(Ihvertfall ikke langt unna).

Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
ikke hadde krefter igjen.

Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.

(Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.

Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.

Og da kasta han stein på et butikk-vindu.

Så jeg hadde nok det litt i bakhue.

Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.

Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).

Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
2004/2005 til 2014).

Men da bare ‘kvema’ Nav og lot som at de ikke skjønte noe.

Så Nav driver kanskje med noe ‘new age’-greier, kan man mistenke.

Bare navnet ‘Nav’ er jo new age, (må man vel si).

Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.

Og å blande dette, i en ‘black box’, det gagner nok ikke
gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).

Så har kan man lure på, om Nav, med sine ‘new age-tendenser’, driver
med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.

Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.

Og Norge sin arvefiende heter Sverige.

Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
folk, på Nav.

Da er det ikke rart, at sånne ‘mongo-ting’ skjer, vil jeg si.

Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
Trondheim, den vinteren.

Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).

Hva vet jeg.

Dette må jeg klage på.

(Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.

Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.

Hva vet jeg).

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.

Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.

Og så kunne jeg heller fortsette der.

(Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.

Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.

Så de var skikkelig jævlige.

Må man vel si.

Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
(identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.

Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

Så dette anmelder jeg også med dette).

Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.

(Sånn som jeg forstod det).

Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.

Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.

Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.

Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.

Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.

Så dette må jeg klage på

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
Subject: Klage
To: post <post@spesialenheten.no>
Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
<politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
<amnestyis@amnesty.org>

Hei,

jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
fikk i posten, i går.

Dette var en nødverge-situasjon.

Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

(Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
(med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
eiendom, ifjor sommer).

Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
fast jobb, osv.

Så de ville ikke leie ut noe til meg.

Så jeg havna på Anker Apartment.

Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
lært om sånt.

Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

Det er jo helt hinsides.

Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

Og så dro jeg til Trondheim:

Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
kjøl.

For de surra bort søknaden, osv.

Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
overnattings-stedet i Trondheim.

(Noe jeg fant ut seinere at var feil.

For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

Noe sånt).

Og så begynte vandrerhjemmet å ‘kødde’, på ‘tulledagen’, (som de visst har
i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
rom).

Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
Anker hostel.

Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
påskeferien, (var det vel).

Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

Og så måtte jeg ha mer støtte.

(For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

Og da fikk jeg ikke mer støtte.

Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
meg.

Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
støtte.

Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste ‘tidspunkt’, (klokka 16.15).

Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

Og jeg var allerede litt frøsen.

For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

(Noe sånt).

Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
meg, for å si det sånn.

Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
bekjent.

Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
kan vel ikke henge der.

Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

(Noe sånt).

Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
kald/sliten.

Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

(For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

Men det var skuddsikre glass, liksom.

Så det funka ikke.

Og politiet kom og arresterte meg.

Så jeg slapp å fryse ihjel.

Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
fått sove i fyllearresten.

Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
normalt et).

Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

For da ble det roet ned.

Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

Så ikke nok med at det er nødverge.

Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

Men jeg får her også dobbelt straff.

Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
jeg å ha lest et sted.

Så dette må jeg klage på.

Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

Eller en medalje.

Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).