johncons

Måned: mars 2020

  • Sånn som jeg husker det, så var det en tegneserie-tegner-dame, fra Fredrikstad, (Veslemøy), som advarte, mot Spillegal, (med en tegneserie-stripe, som hu kalte en hilsen til Spillegal.no). Spillegal lukket også forumet sitt, for offentligheten, (man måtte være medlem for å lese hva som ble skrevet), så jeg kom vel fram til, (mens jeg bodde i Leather Lane, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), at de var en slags subkultur, (med sine egne lover og regler), som ikke er ment å taes seriøst, (eller har injurierende kraft, som de sier), når de driver med sin nettmobbing, osv.

    https://twitter.com/search?q=%20https%3A%2F%2Ft.co%2FhnVpFeOYsA&src=typed_query

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/05/na-synes-jeg-at-spillegal-overgar-seg.html

    PS 2.

    Man kan kanskje også si, at det var Spillegal, som drepte hu Florenthyna, (for de dreiv og isolerte henne, (en med nick ‘kak’, på irc), og sendte porno/naken-bilder av henne, hvis man prøvde å chatte med henne, eller noe i den duren):

    https://johncons-blogg.net/2011/07/hu-florenthyna-som-ogsa-ble-plaget-av.html

    PS 3.

    ‘kak’ var visst fra #sexbomb, forresten:

    https://johncons-blogg.net/2012/04/han-kak-som-forfulgte-hu-florenthyna.html

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor).

    PS 5.

    Det er kanskje noen som tror, at jeg har noe med Spillegal.no å gjøre.

    For de ga meg en slags ‘klam’ utmerkelse en gang, (som årets nykommer, eller noe lignende).

    Men jeg dukket bare opp på Spillegal-forumet, fordi at jeg så, (på StatCounter, som er en web-trafikk-analyse-tjeneste, som min blogg bruker gratisversjonen av), at de linket til bloggen min, og da jeg fulgte ‘avsender-linken’ tilbake, så så jeg, at de skrev noe slags tull/mobbing/æreskrenkelser, om meg, (for å si det sånn).

    (Dette var et par år før de lukket forumet for offentligheten, osv.

    Noe sånt).

    Og da registrerte jeg meg, på forumet deres, for å komme med tilsvar, (som det vel heter).

    Jeg har aldri vært vanlig medlem der, (for å si det sånn).

    Og seinere, så har jeg begynt, å bruke bloggen mer, til tilsvar, (når noen angriper meg i cyberspace).

    (For å si det sånn).

    For Spillegal ble jo klamme, og sa at jeg var årets nykommer, når jeg egentlig bare var ute etter å komme med tilsvar, mot æreskrenkelsene/mobbingen deres.

    Så det ble jo meningsløst, (og som at de på en klam måtte ville knytte meg til forumet deres), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Kak er forresten et slags torturinstrument, (noe lignende av gapestokk), har jeg seinere funnet ut:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Gapestokk

    PS 7.

    Min mor var venninne med moren til Cathrine Gran, på 70-tallet.

    (Da vi bodde i Larvik).

    Og jeg har prøvd å finne broren til Cathine Gran, (som del av noe slags slektsforskning, for jeg har prøvd å finne ut hvor min mor jobbet som au-pair i England, blant annet, noe jeg mistenker at Gran-familien muligens veit).

    Og Gran-familien, (hvor min lillesøster Pia og jeg, nokså ofte var på besøk, på 70-tallet, mens min mor var i England, osv.).

    De bodde like ved Kakenveien, i Stavern, (har jeg seinere funnet ut).

    (De hadde visst sett en brann i Kakenveien.

    Stod det om i Østlands-Posten.

    Var det vel).

    Så Gran-familien, (min mors venninne osv.), bodde like ved, et sted, hvor de tidligere hadde en sånn kak, (i Stavern), da.

    Selv om de ikke ‘babla’ med Pia og meg, om denne kaken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Mora til Cathrine Gran, dro med Pia, Cathrine, Cathrine sin lillebror og meg, på gåturer.

    (Mens min mor var i London).

    Men vi gikk da ned til sjøen, osv.

    Og ikke bort til den nevnte kaken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette, (jeg fant ut på Google Maps at dette var i Kakenveien):

    https://johncons-blogg.net/2019/09/her-kan-man-se-foreldrene-til-min-avdde.html

  • Enda mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbuhistorier/1755567921245140/?comment_id=1758095564325709&notif_id=1584116379789093&notif_t=group_comment

    PS.

    Her, (i DT/BB 19. februar 1988), så kan man se mer om den nevnte datamaskinen, (Commodore 128), som Kjetil Holshagen og storebroren hans nesten tvang meg til å kjøpe, (det var tyvegods), et par år tidligere, (Kjetil Holshagen brukte både pisk og gulerot liksom, (som Høyre noen ganger sier), over en lang tid):

    https://www.nb.no/items/d5b59a6798369d2ae663da6405538c77?page=13&searchText=”final%20cartridge”

    PS 2.

    Diskettstasjonen, (som fulgte med), kjøpte jeg, til en Vic 20, (var det vel), før jeg fikk C128-maskinen.

    Eller det var vel printeren det var sånn med.

    Diskettstasjonen kjøpte jeg nok, etter at jeg kjøpte C128-maskinen.

    (For å si det sånn.

    Diskettstasjonen kjøpte jeg vel på Lauritzen Bokhandel i Drammen.

    Hvor min tremenning Øystein sitt ‘hat-objekt’ Jostein jobba).

    Så diskettstasjonen hadde jeg kvittering på, (husker jeg).

    (Det var en far og sønn fra ‘Dalom’, som kjørte hele veien ned til Bergeråsen, for å kjøpe datamaskinen min, husker jeg).

    Jeg hadde også en printer, (til Vic 20-maskinen), så det er mulig at de fikk med den og, (på kjøpet).

    Telefonnummeret, (i annonsen), er det som var, til både min farmor sitt hus og Strømm Trevare, (i nabo-bygget), på Roksvollshøgda.

    Og jeg var der, hver dag, etter skolen, (og spiste middag), på 80-tallet.

    (Selv om jeg kjøpte mye Pizza Grandiosa osv. etterhvert.

    Så på den tida, (i 1988), så var jeg vel ikke, hos min farmor, hver dag.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og når jeg var hos bestemor Ågot/mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.

    Så pleide jeg å lese aviser, (DT/BB, Aftenposten og Svelviksposten/Svelvik-Nytt), og ukeblader osv., (og kanskje gjøre ærend som å klippe plenen), etter middagen, (mens maten sank osv.).

    (For å si det sånn).

    Så derfor var jeg, hos min farmor, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), i 3-4 timer, (X antall dager i uka), etter skolen, (på 80-tallet).

    (Siden at min mor bodde i Larvik, osv.

    Så var det ikke sånn, at hu lagde middag til meg.

    Det var det min farmor som gjorde.

    Og min far sa, at han ikke kunne være som en mor for meg, (dette sa han etter at jeg hadde flytta til han), husker jeg).

    Og så gikk jeg ofte innom butikken, på Sand, (for å kjøpe snacks, cola, aviser, juice, brød, tegneserier og godteri osv.), på veien hjem, (til Bergeråsen/Leirfaret 4B).

    (For siden at jeg bodde aleine.

    Så pleide jeg å få litt husholdningspenger av min far, (min farmor Ågot maste på faren min for meg), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    ‘Mange nye spill’, (som det står om i annonsen overfor).

    Det var spill, som min Lørenskog-tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, hadde med, til Bergeråsen.

    Jeg bodde aleine, og derfor så pleide Øystein og Kjetil Holshagen, (som introduserte meg for min tremenning faktisk), å henge opp hos meg, i helgene, i et noen år, (fra høsten 1986, når det gjaldt Øystein, og fra cirka 1984, når det gjaldt Kjetil).

    Og Øystein hadde hver helg, (eller om det var cirka annenhver helg), med nye Commodore-spill og nye Hollywood-filmer, (som Mad Max osv.), til meg, (og Kjetil), som han hadde kopiert, fra bekjente/kontakter.

    (Pluss at Øystein også hadde med cola og Pizza Grandiosa, (fra fryseren på foreldrene sitt landsted, et par steinkast unna, nede ved fjorden).

    Noe som jeg også pleide å kjøpe.

    Men jeg hadde ikke så god råd, som Øystein sine foreldre, da.

    (For å si det sånn).

    Øystein pleide å pille av kjøttet forresten, (på Grandiosa-pizza-stykkene), sånn som jeg husker det.

    Noe sånt).

    Men etterhvert, (i 1987 eller 1988), så fikk Øystein og Kjetil seg Amiga-datamaskiner.

    Og det hadde ikke jeg råd til, på den tida.

    (Husker jeg).

    Så jeg solgte min Commodore 128.

    For jeg skjønte, (på Kjetil og Øystein), at Amiga kom til å ta over.

    Så det var kanskje litt katta i sekken, (å selge Commodore 128, på den tida).

    Ovenfor de ‘Dalom-folka’, (som kjøpte datamaskinen), mener jeg.

    Amiga var mest en spillemaskin.

    Og jeg likte egentlig best å bruke datamaskinen til programmering.

    (For å si det sånn).

    Og de ‘Dalom-folka’ ville vel også ha med spill/programmer, som jeg hadde begynt å lage, (og som jeg var halvferdig med), som hobby.

    (Sånn som jeg husker det).

    De programmene burde jeg kanskje tatt vare på.

    (Men jeg trengte vel penger til kjøretimer.

    Så derfor ville jeg få solgt datamaskinen, da.

    For å si det sånn).

    Jeg husker ikke hvor de ‘Dalom-folka’, (som kjøpte datamaskinen), var fra.

    Men de var kanskje fra Hokksund, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og det var vel bare de som ringte, (angående datamaskinen), sånn som jeg husker det.

    Og så kjøpte jeg stereoanlegg istedet, (husker jeg).

    Og videospiller høsten 1988, (etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp).

    Og så hadde jeg en 20 tommers TV, fra før, (som Kjetil Holshagen hadde fått meg til å kjøpe, på Spaceworld i Drammen, for et Lånekassa-stipend som han hadde fått meg til å søke på).

    (Kjetil var veldig fan av Spaceworld.

    Selv om de solgte mye ‘dritt’ der, (eller hva man skal si), som Sharp-datamaskiner, som jeg hadde før C128-maskinen.

    Og de Sharp-datamaskinene var ikke så populære, (for det var ikke så mye spill til de osv.).

    Selv om jeg lagde noen spill selv, (som jeg ble halvferdig med), til den Sharp-datamaskinen, (en datamaskin som min onkel Runar/kusine Susanne, (i Son), kjøpte billig).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg hadde også, (på den samme tida), et videokamera, (som min far hadde kjøpt, som tyvegods vel), husker jeg.

    Og jeg ‘fant’ en del til det video-kameraet, i en butikk i Drammen, (ved rutebilstasjonen), og da kunne jeg ta opp VHS-filmer, ved å bruke videokameraet som avspiller, (og en vanlig video som opptaker), husker jeg.

    Så jeg fikk meg også, en ganske stor/kul samling, med video-filmer, etterhvert.

    (For jeg kopierte filmer fra Øystein, (som fikk tak i filmer før de kom på kino), TV og leie-filmer, (fra video-sjapper).

    Og Kenneth Sevland, (fra Svelvik), og jeg, spleisa også på å kjøpe Rambo First Blood Part II, (på VHS), i London, (i Tottenham Court Road), sommeren 1986, (da vi var i London, som del av en språkreise med EF, til Weymouth).

    Husker jeg).

    Med den videokamera-delen, som jeg ‘fant’, en butikk, i Drammen, (hvor jeg seinere kjøpte vifteovn, for lønn fra CC Storkjøp).

    (Stjæling var liksom ‘Berger-tingen’.

    Jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), og ville være som mine Berger-klassekamerater.

    Og de nasket i en matbutikk, (like ved ungdomsskolen, i Svelvik), etter skoletid, (mens vi venta på skolebussen, til Berger).

    Husker jeg).

    Så kunne man ta opp med scart-ledning, (var det vel), istedet for antenne-ledning, (husker jeg).

    Så man fikk bedre kvalitet på opptakene, da.

    Og man kunne derfor skaffe seg en film-samling.

    (Jeg kjøpte blant annet to billige fire-pakninger, (eller om det var tre-pakninger), med BASF-VHS-opptakskassetter, i Basel, (mens jeg var på sommerferie hos tante Ellen, i Aesch), sommeren 1987, husker jeg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far og Haldis Humblen, hadde stand, på Drammensmessa, hvert år.

    (De solgte vannsenger.

    Og hadde butikk i Tordenskioldsgate.

    For å si det sånn).

    Og en gang, (det kan kanskje ha vært sommeren 1987).

    Så gikk Kjetil Holshagen og jeg rundt, inne i Drammenshallen, dagen før messa åpna, (eller noe sånt).

    Jeg var vant til å gå rundt der, som barn/tenåring, og få gratis reklame-penner, (og være med i DT/BB-konkurranser, (som man kan se på ‘Bokhylla’, min far og farmor vant, etter at jeg hadde levert  ‘tippekuponger’, (angående Drammens-historie vel), i deres navn, etter at en journalist glemte å gjemme fasiten)), osv.

    Så det var sånt jeg så etter

    Men Kjetil Holshagen så, at det stod en haug av Amiga-datamaskiner, (i esker), på en stand.

    (Og de Amiga-maskinene kosta kanskje opp mot 10.000, på den tida.

    Noe sånt).

    Og Kjetil mente at vi skulle stjæle noen Amiga-er, og legge de bak i varebilen til faren min.

    (Noe sånt).

    Men det ble for ‘far out’, (syntes jeg).

    Og det var jo vakter der, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Kjetil var helt klar for å gjøre dette.

    Men det var litt drøyt, (syntes jeg), så jeg bestemte vel, at vi ikke skulle gjøre det.

    Men jeg fant en pose med reklame-penner, (på en stand), og de konfiskerte min far, (husker jeg).

    Selv om man vel kan diskutere, om det var reklame, (og derfor gratis, som min onkel Håkon pleide å si, om bæreposer).

    (Og på messe-dagene, så ble sånne penner delt ut gratis, (til publikum), da.

    For å si det sånn).

    Det er mulig at noen vakter der, kan ha hørt, hva Kjetil Holshagen sa.

    Og at de så har sagt fra, til min far, (mens Kjetil og jeg ‘surra’ rundt der).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den ene joystick-en, (som er nevnt i annonsen overfor), hadde jeg også kjøpt, på Lauritzen Bokhandel, forresten.

    Den hadde to store skyteknapper, (som var på hver sin side av en midtstilt joystick).

    (Og den joysticken kunne festes til bordet, med sugekopper.

    Mener jeg å huske).

    Og den hadde også auto-fire.

    Og den kosta 400-500 kroner, kanskje.

    Og den var mye større enn vanlige joystick-er.

    Og man behøvde bare, å skru på auto-fire.

    Og så skøyt man konstant og kjempe-raskt, (i spillet), uten å røre noen av skyteknappene.

    (Noe som var bra for skytespill, for eksempel.

    For å så det sånn).

    Og Final Cartridge, (som også er nevnt i annonsen min, fra 1988).

    (Det var noe Kjetil Holshagen ‘hypet’, (ovenfor meg), vel.

    Noe sånt).

    Det var et sånt kretskort, (med hardplast rundt), liksom.

    (Cartridge, som det heter på engelsk).

    Og den kunne man bruke, til å fryse skjermbildet med osv., (husker jeg).

    Og Øystein pleide å ha med masse demo-er, (fra hacker/cracke-grupper osv.), sammen med de nevnte spillene, (og filmene).

    Det var en demo med et bilde av Madonna, (husker jeg).

    Og en med bilde av en farao.

    Og de bildene, klarte jeg å printe ut, med Final Cartridge, (Espen Melheim fikk et sånt ‘kunstverk’, med fem Madonna-bilder vel, (etter hans ønske), som kanskje kunne minne litt, om noe av Andy Warhol, eller noe lignende).

    Noe som vel ellers ikke var mulig, (å fryse skjermbildet, og så printe ut), på C64/C128.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Er dette Øystein sin fiende Jostein tro, (som Øystein hånet hver eneste dag, av språkreise-ferien vår, til Brighton, sommeren 1988, (ved å skrike: ‘Å Jostein’ eller ‘Å du er så Jostein’, til folk)):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Rensel

    PS 8.

    Jeg tror faktisk at han Jostein, i PS-et overfor, må være feil Jostein.

    For han Jostein som Øystein hata/hater, var eldre enn meg, (vil jeg si).

    Mens han i PS-et overfor er yngre enn meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her kan man se, at jeg fløy rundt på Drammensmessa, (og fikk et glimt av fasiten til DT/BB), sommeren 1984, (min far og hans samboer Haldis Humblen hadde stand der, for sitt firma Norske Vannsenger):

    https://www.nb.no/items/c204071c4226871283ce8d475104bd5a?page=25&searchText=”mogan%20olsen”

    PS 10.

    Angående det i PS-et overfor.

    Så fikk jeg et glimt, av fasiten, til DT/BB, (en middelaldrende/eldre journalist/gubbe holdt en sjetong/fasit, opp mot noen skjema, midt i lokalet).

    Men det var et par ‘tippetegn’, som jeg ikke huska helt sikkert.

    Så jeg fylte ut to kombinasjoner to ganger, da.

    (Var det vel).

    Og den andre kombinasjonen, (som jeg lurte på om kunne være riktig, etter å ha sett et glimt av fasiten), fylte jeg ut, i mitt eget navn, to ganger, (både som Erik Ribsskog og Erik Olsen), sånn som  jeg husker det.

    Og så fylte jeg ut to skjemaer, for min far og farmor, (med den andre kombinasjonen, (av tippetegn), som jeg lurte på om var riktig).

    (Jeg tenkte sånn, var det ‘H’ eller ‘B’ på det femte spørsmålet, liksom.

    Og så huska jeg de andre ‘tippetegnene’, (ganske sikkert), da.

    Noe sånt).

    Så grunnen til at jeg fylte ut skjemaer for min far og farmor, det var i tilfelle jeg huska feil, (på det femte spørsmålet, eller hva det var), på mine egne skjema.

    (For å si det sånn).

    Min stesøster Christell hang nesten over meg, (hu var på den samme standen), mens jeg dreiv med dette, (hu var muligens ikledd en t-skjorte med Norske Vannsenger-logo, (for det hadde hu, min lillesøster Pia og deres klassekamerat Liss Heidi Nerdrum der, et år, mener jeg å huske)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Som jeg har skrevet om, i PS 2.

    Så pleide jeg å spise middag, borte hos min farmor og farfar, på Sand, etter skolen, (fra høsten 1979).

    (Siden at jeg bodde hos min far).

    Og da pleide jeg å sitte, i stua, til min fars foreldre, i X antall timer, (de første årene), til min far, var ferdig, på jobb, (nede på Strømm Trevare, i nabobygget).

    Og da pleide jeg å sende inn svar, på alt av konkurranser, (og vareprøver), osv., fra min farmors ukeblader.

    (Husker jeg).

    Jeg fikk blant annet gratis Danmark-klistremerker, (‘Danmark det er dejligt’ vel), husker jeg.

    Og en gratis frisbee, fra Se og Hør.

    Og klistremerker fra Libertas, (som jeg klistra på ranselen min, da jeg gikk på ungdomsskolen).

    (Osv., osv.).

    Kontoret til Strømm Trevare, (de hadde også et ‘telefon-kontor’ nede på verkstedet), lå i rommet ved siden av stua.

    Så jeg hadde fri tilgang til konvolutter og frimerker.

    Og min farfar, (som var kryssord-entusiast), og/eller min farmor, hjalp meg vel, hvis det var noe, som jeg lurte på, (angående å sende svar på konkurranser osv.).

    (For å si det sånn).

    Og da jeg vokste opp hos min mor, i Larvik sentrum, (i Jegersborggate 16).

    (Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    Så var det sånn, at det var som en slags sport, for oss ‘Rønningen-kameratene’, å fly rundt, i butikkene, i Larvik sentrum, og spørre, om de hadde gratis klistremerker, (eller lignende).

    (Det begynte vel med at Jarle Kristiansen fortalte meg om, at den og den fotobutikken, (muligens den som heter Fag Foto nå, ifølge Google Maps), i Prinsen gate, (like nedenfor der Albert Bøe hadde sitt store varemagasin, på 70/80-tallet), hadde gratis Minolta-klistremerker.

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jarle Kristiansen visste ‘alltid’, om noe som var morsomt, (i Larvik sentrum, på slutten av 70-tallet).

    Det var at man kunne få ut gratis brus, av en brusautomat, i Nansetgata.

    (Hvis man stakk armen, langt oppi brusautomaten sine ‘hulrom’.

    For å si det sånn).

    Og flaskeautomaten på Domus, (i Prinsens gate), kunne man lure, (ved å ta tomflaska ut og inn, mange ganger).

    (Jarle Kristiansen sa ikke, at det da spratt ut et ‘troll’, (eller lager-slask), fra lageret/flaskerommet, som kjefta.

    For å si det sånn).

    Osv., osv.

    Og fra 1973 til 1978.

    Så hadde jo jeg bodd, (hos min mor), i Vestmarka, (fra 1973 til 1974), på Østre Halsen/Storgata, (fra 1974 til 1975), i Brunlanes, (fra 1975 til 1976) og på Østre Halsen/Mellomhagen, (noen mener visst at den delen av Halsen heter Gloppe), fra 1976 til 1978.

    Så jeg var litt ‘bonde i byen’ da, (må man vel nesten si).

    (Da jeg flytta, til Jegersborggate/Larvik sentrum, (som del av min mors ‘flyttelass’ liksom).

    Våren 1978).

    Så jeg var nok et lett offer, for Jarle Kristiansen, (som kanskje var litt ‘Emil-aktig’), sine hyss, (eller hva man skal kalle det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er noen som ikke har fått med seg at det heter Viken nå, (for å fleipe litt)

    https://www.buskerudstorsenter.no

    PS.

    Buskerud er heller ikke et tradisjonelt distrikt, som Romerike eller Sunnmøre, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det tidligere fylket var oppkalt, etter en gård, (i Modum), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Det er vel forresten kjent.

    At det er mange partier, (av de rød/grønne vel), som ikke vil ha Viken fylke.

    Så det blir muligens Buskerud osv. igjen, (om X antall måneder).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Viken_(fylke)

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Sverige er veldig politisk korrekt. Noe sånt

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Hva hu svenske dama mener, med ‘otrevliga ord’.

    Det er ikke så lett å si, (må man vel si).

    Så det blir litt sånn goddagmann økseskaft, (over dette), for å si det sånn.

    Og det er jo også noe som heter yttringsfrihet.

    Men Sverige ligger litt lenger øst, enn Norge.

    (Unntatt når det gjelder Finnmark.

    For å si det sånn).

    Og yttringsfriheten står kanskje sterkere, dess lenger vest man kommer.

    (Noe sånt).

    Man må vel uansett si, at dette er, noe slags pirking.

    (For å si det sånn).

    Hun skriver at man må bruke et ‘korrekt språk’.

    Hva menes med det.

    I Norge er det vel lov, å være litt folkelig.

    Men i Sverige så må man kanskje være ‘britisk’ liksom, (hvor de noen ganger sensurerer enkelte ord, som f*ck).

    (Selv om hu ikke nevner hvilke ord det er, som hu ikke liker.

    Og jeg er jo vant til å bo i England.

    Så jeg er vant til å ikke skrive ‘four letter-words’, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg skrev, at jeg sparka en av to plageånd-gutter, på Nesbygda/Tangen, (en 17. mai, på begynnelsen av 80-tallet), i ræva.

    Min mor ville nok sagt: ‘Baken’.

    Og det ville jeg nok skrevet, på en norsk debattforum.

    Men skjønner svensker det ordet.

    De sier vel heller ræva/røven.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og hvis det er et norsk ord, som svensker ikke forstår, så klikker de ofte.

    (Vil jeg si).

    Jeg husker at jeg var, på språkreise, i Brighton, sommeren 1985.

    Og da måtte jeg dele rom, med en svenske.

    (Frederik Axelsson fra Gøteborg).

    Og jeg så i avisa, (på en avis-forside i en butikk muligens), at Reagan, (den amerikanske presidenten på den tida), hadde fått kreft.

    Og så skulle jeg forklarte om dette, til svensken, (på rommet vårt, i Lancaster Road).

    (Noen timer seinere.

    For jeg var vel vant med, fra Norge, å snakke om ting som var i nyhetene.

    For å si det sånn).

    For dette stod med ‘krigs-typer’ i avisa, liksom.

    Selv om det seinere viste seg, at Reagan sin kreft, ikke var noe farlig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da huska jeg ikke, (i farta), hva kreft het igjen, på engelsk.

    (Nemlig ‘cancer’).

    Så jeg prøvde å si: ‘Reagan har fått kreft’, (til svensken).

    Og svensken forstod ikke.

    Og så tenkte jeg en stund.

    Og så sa jeg: ‘Reagan har fått kreft-svulst’.

    (Noe sånt).

    Og svensken forstod fortsatt ikke.

    Og noen dager seinere, (var det vel), så begynte svensken å terge meg, og sa at jeg hadde sagt noe galt, (eller noe i den duren).

    ‘Du sa kreft-svulst’, sa han, (som om jeg hadde sagt noe galt, som han bebreidet meg, da).

    (Noe sånt).

    Så jeg har nok den episoden litt i bakhue, når jeg skriver på svenske debattforum, osv.

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra Finnmarken 7. august 1985):

    https://www.nb.no/items/1ce72463e0c22f3f30f62db907df76b3?page=9&searchText=”reagan%20kreft”

    PS 5.

    Og da jeg studerte, ved University of Sunderland, (studieåret 2004/05).

    Så var det sånn, (på den ‘amerikanske festen’), var det vel, (på ‘campus’/the Forge).

    At ei tysk studine, som het Berit, (da jeg ble introdusert for henne, (på studentforeningen sitt diskotek Manor Quay), så fortalte hu, at det var fordi, at hennes foreldre var fans av Berit Aunli, (selv om hu vel endret forklaringen, på en seinere fest)).

    Hu sa på den festen, (til meg og en annen student, (som jeg ikke visste hvem var)).

    Noe om: ‘Arse’, (som vel betyr ræva).

    Dette sa hu flere ganger, (og hu snudde seg også rundt).

    Jeg fikk meg ikke til, å ta henne med på rommet, og pule henne i rompa, (eller et annet sted), liksom.

    For jeg ble litt satt ut, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg vet ikke om det var det hu ville.

    Men hu sa dette høyt.

    (Og dette var midt i rommet).

    Så hele festen hørte dette, liksom.

    Så det ble noe litt pinlig over dette, (selv om hu smilte/lo), da.

    (For å si det sånn).

    Men i Norge, så er det muligens lov/stuerent, å si ‘ræva’.

    Men i England, så er de mer nøye på sånt.

    (Og muligens også i Sverige.

    Kan det virke som).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er jo også sånn.

    At i Nord-Norge.

    (Hvor min mor vokste opp.

    Og min stefar Arne Thomassen var fra).

    Så blir det sett på som høflig, å kalle hverandre ‘hæstkuk’.

    Så derfra.

    Til at det ikke er lov å skrive ‘ræva’, på debattforum, ellers i Norden.

    Da er det kanskje sånn, at de har blitt litt nasjonalistiske, i Sverige.

    Og at det nordiske/skandinaviske, (som vel stod høyt i kurs, for en del tiår siden), har blitt litt glemt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    I Brighton, (sommeren 1985), så ble det sånn.

    At siden at jeg bodde på samme rom, som han Fredrik Axelsson.

    (I Lancaster Road).

    Så dro han meg med ut, fra dag en, (Fredrik Axelsson hadde allerede vært i Brighton i en uke, eller noe lignende), for å gå på barer osv., (i Brighton sentrum), sammen med en svensk gjeng.

    (Som kom på døra, til vertsfamilien vår.

    For å hente Fredrik Axelsson, da.

    For å si det sånn).

    Og de tålte ikke, at jeg sa ‘svensker’.

    For da trodde de at jeg kalte de ‘svenskor’.

    (Mente Fredrik Axelsson).

    Og det betyr svensker av hunkjønn, da.

    (Mens ‘svenskar’ betyr svensker av hannkjønn.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Denne maxi-singelen, (jeg mener å huske at den var helt lik), kjøpte jeg, på Sparland, (eller om det var et annet senter, forbi/ved Krokstadelva, en gang Magne Winnem dro meg med dit, (skoleåret 1988/89), sammen med sin kamerat Raymond).

    Og så rocka vi tre, til den sangen, hjemme hos meg, (i Leirfaret 4B), på Bergeråsen.

    (Husker jeg).

    Og den maxi-singelen var ganske billig, vel.

    (Dette var en flere år gammel plate.

    På den tida).

    Og jeg kjøpte denne maxien, av flere grunner.

    Min lillesøster Pia var i Depeche-gjengen, (i Drammen), og disse prata om Depeche Mode, (rundt meg mens jeg spiste lunsj på Cafe Lyche osv.), hele tida.

    Og jeg hadde hørt den sangen på radio før vel, (noen år tidligere), og tatt den opp, på en opptakskassett.

    (Noe sånt).

    Og den tredje grunnen.

    Det var.

    At Magne Winnem, noen uker/måneder før jeg kjøpte denne plata.

    Hadde dratt meg med, til et eller annet sted, (muligens nede ved Drammensfjorden), etter en russefest, (hvor jeg nok hadde drukket en del halvlitere).

    Og da digga Magne Winnem Depeche Mode-sangen: ‘Blaspemous Roumours’, (i bilen), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Magne Winnem var i opprør mot sine foreldre, som var sterkt religiøse.

    Og han ville ut av det kristne miljøet, (noe som ikke passer med at han fikk seg en kristen kone, ved navn Elin Winnem f, Zahl Kristensen, (fra Skarnes), to-tre år seinere).

    Og Magne Winnem sa også, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

    (Noe sånt).

    Så Magne Winnem var en slags lignende opprører, av James Dean, (kan man vel kanskje si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Siden at mine svenske forfedre, visst heter Hagman, til etternavn/slektsnavn, (som jeg har funnet ut, i den forrige bloggposten), så er jeg muligens i slekt med J. R., (fra såpeoperaen Dallas). Hm

    https://en.wikipedia.org/wiki/Hagman

    PS.

    Dette kan muligens Line Nilsen, (min klassekamerat fra Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), ha visst om.

    For mens jeg gikk i fjerde/femte-klasse, (eller noe sånt), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro min far meg med, på Sjøen For Alle-utstillinga, (eller hva den messa het på den tida), på Sjølyst.

    Og en kamerat av han fra Svelvik, pluss hans lyshårede datter, var med.

    (Min far kjørte på den tida rundt i noen amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, (en Ford Lincoln Continental blant annet).

    Som han kjøpte inn nye.

    Og så solgte han de, etter et år eller to, (eller onkel Håkon kræsja den siste av de, på Mosseveien, mens de jobba med å bygge huset til onkel Runar, i Son)).

    Og det kan muligens ha vært Line Nilsen, (som jeg havna i samme klasse som, på ungdomsskolen), har jeg tenkt seinere.

    Og hu begynte å ‘bable’ om Dallas, da vi nærma oss Svelvik/Mariåsen, (eller hvor det var vi kjørte de).

    (Og det var vel omtrent det eneste hu sa, på hele turen.

    Sånn som jeg husker det).

    Så de kan kanskje også være etterkommer etter Hagman, (det var jo to skomaker-brødre, som emigrerte fra Eda til Svelvik), tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog