Hei,
dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg).
Og jeg har hatt en ‘gromgutt-territorium-sak’ eller bruksrett-sak
eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake.
Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar
bodde), et av mine oppvekst-steder.
Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på
80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på
Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og
90-tallet.
Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret,
og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia,
på 80/90-tallet.
Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et
jorde, like ved, ved å fange humler der.
Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski,
på et jorde, på nordsida av huset.
Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og
i 1979, så var den vår, må jeg si.
Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som
var vår, høsten 1979, (og årene før/etter).
Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset
riksveien/Snippen-veien.
Så det var også vårt, må jeg si.
Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der.
Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser
der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene).
Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli
industriområde, på Nordre Sand.
Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som
lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra
høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å
studere, høsten 1989.
Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979.
Og han leste, at det skulle bli industriområde der.
Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått).
Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt
brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et
par-tre kilometer lenger sør.
Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog,
bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der.
Det er feil.
Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen.
Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne
Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det
vel kanskje ha vært).
Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu
Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982).
Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987.
Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990.
Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka
like store butikk.
Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i
flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at
Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene
sikkert ville vært stolte av.
(For å si det sånn).
Og dette er på mitt gromgutt-territorium.
(Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.
Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk.
Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til
noen utafor slekten.
Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis
Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er
personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn).
Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en
omsorgssvikt-sak, mot han).
Og når Svelviksposten da tuller med faktaene.
Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak,
(siden at jeg har blitt ranet for mitt ‘gromgutt-territorium’).
Så dette må jeg klage på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det sammer er tilfelle med boka: ‘Svelvik 1945 – 1995’.
Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978.
Og at vi utvidet fabrikken i 1978.
Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den
var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det
står i Svelvik-boka.
Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine
produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at
DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk).
Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar
og Jensen, var fra 1978.
Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn).
Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar,
fra slutten av 70-tallet.
Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av
‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).
(Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet).
Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata).
Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige,
(som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk
og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig
jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus.
Så de vrenger på det.
Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978.
Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for
Jensen, og at vi derfor utvidet.
Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister
og forfattere under bordet, for å forfalske historien.
Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa,
(min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk
utafor hadde skåret av ‘K’ en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel),
sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter),
Svelvik sentrum.
(Cirka 6-7 kilometer nord for mitt ‘gromgutt-territorium’).
Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka),
kan ha ødelagt, for min erstatningssak.
Svelvik kommune svarte aldri ordentlig.
Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å
se på min erstatningssak.
Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en
klage og som en krav om erstatning).
Så om dere kan gi bot til Svelvikposten.
Og stor erstatning til meg.
(Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning.
For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare
byråkrati og tull med Nav.
Hvis jeg skulle tippe).
Svelvik-boka har vel ikke dere noe med.
Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med
historieforfalskning osv.), lurer jeg.
På forhånd takk for eventuelt svar!
PS 2.
Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har
funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.).
Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på.
Så jeg må også purre om dette.
Skjerpings!