johncons

Måned: april 2020

  • Jeg sendte en e-post til PFU

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  6. april 2020 kl. 03:29

    Til: PFU Pressens faglige utvalg



    Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg).

    Og jeg har hatt en ‘gromgutt-territorium-sak’ eller bruksrett-sak
    eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake.

    Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar
    bodde), et av mine oppvekst-steder.

    Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på
    80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på
    Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og
    90-tallet.

    Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret,
    og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia,
    på 80/90-tallet.

    Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et
    jorde, like ved, ved å fange humler der.

    Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski,
    på et jorde, på nordsida av huset.

    Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og
    i 1979, så var den vår, må jeg si.

    Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som
    var vår, høsten 1979, (og årene før/etter).

    Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset
    riksveien/Snippen-veien.

    Så det var også vårt, må jeg si.

    Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der.

    Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser
    der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene).

    Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli
    industriområde, på Nordre Sand.

    Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som
    lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra
    høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å
    studere, høsten 1989.

    Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979.

    Og han leste, at det skulle bli industriområde der.

    Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått).

    Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt
    brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et
    par-tre kilometer lenger sør.

    Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog,
    bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der.

    Det er feil.

    Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen.

    Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne
    Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det
    vel kanskje ha vært).

    Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu
    Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982).

    Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987.

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990.

    Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka
    like store butikk.

    Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i
    flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at
    Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene
    sikkert ville vært stolte av.

    (For å si det sånn).

    Og dette er på mitt gromgutt-territorium.

    (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk.

    Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til
    noen utafor slekten.

    Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis
    Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er
    personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn).

    Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en
    omsorgssvikt-sak, mot han).

    Og når Svelviksposten da tuller med faktaene.

    Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak,
    (siden at jeg har blitt ranet for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det sammer er tilfelle med boka: ‘Svelvik 1945 – 1995’.

    Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978.

    Og at vi utvidet fabrikken i 1978.

    Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den
    var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det
    står i Svelvik-boka.

    Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine
    produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at
    DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk).

    Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar
    og Jensen, var fra 1978.

    Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn).

    Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar,
    fra slutten av 70-tallet.

    Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av
    ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet).

    Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata).

    Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige,
    (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk
    og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig
    jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus.

    Så de vrenger på det.

    Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978.

    Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for
    Jensen, og at vi derfor utvidet.

    Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister
    og forfattere under bordet, for å forfalske historien.

    Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa,
    (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk
    utafor hadde skåret av ‘K’ en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel),
    sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter),
    Svelvik sentrum.

    (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka),
    kan ha ødelagt, for min erstatningssak.

    Svelvik kommune svarte aldri ordentlig.

    Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å
    se på min erstatningssak.

    Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en
    klage og som en krav om erstatning).

    Så om dere kan gi bot til Svelvikposten.

    Og stor erstatning til meg.

    (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning.

    For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare
    byråkrati og tull med Nav.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Svelvik-boka har vel ikke dere noe med.

    Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med
    historieforfalskning osv.), lurer jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    PS 2.

    Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har
    funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.).

    Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på.

    Så jeg må også purre om dette.

    Skjerpings!


    samme bilde paint.jpg
    607K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

    PS.

    Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:

    https://johncons-blogg.net/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.

    Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).

    (Og ikke på singelen til min farmor.

    Som på bildet overfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.

    Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).

    Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.

    (Kun såpekokinga til min far.

    Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.

    I kjelleren der.

    På 70/80-tallet).

    Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.

    Så brukte de, et lokale, som ble kalt ‘Saga’.

    Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.

    Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken ‘Simbo’ lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.

    Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).

    For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.

    Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Ikke engang en liten småvareheis.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).

    (Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.

    Tenker jeg nå).

    Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.

    Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.

    (Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).

    Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.

    Helt til det kom ut såpe.

    (For å si det sånn).

    Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).

    (For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.

    Av en eller annen grunn.

    Og de byttes visst også ut, nå og da.

    For å si det sånn).

    Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).

    Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).

    At bolighuset hadde en slags ‘lagerrampe-veranda’.

    Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.

    Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).

    Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).

    Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.

    Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.

    Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.

    I gamle dager.

    (Av bøndene, som holdt til, langt nedi ‘lia’ der, på Søndre Høyen.

    Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):

    PS 12.

    Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.

    Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).

    Det er mulig, at det min farmor kalte ‘Saga’, var eplekassefabrikken.

    (Noe sånt).

    Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.

    På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.

    (For å si det sånn).

    Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.

    En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.

    Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.

    Så dette må ha vært etter høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).

    (Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.

    På den tida, som kiosken ble revet.

    Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.

    Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.

    Husker jeg.

    Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.

    Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).

    Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.

    Noe sånt).

    Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).

    Og så gikk det kanskje et år.

    Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.

    Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.

    Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.

    (Begge bygde i grå ‘østblokk/betong-stil’.

    Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).

    Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.

    Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han ‘skjøtet seg sammen’, med Sandbu Tepper.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:

    PS 14.

    Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.

    (For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.

    For å si det sånn).

    Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.

    Like ved der Berger Kafeen lå.

    (Samt Berger postkontor).

    Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).

    Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).

    Den ligger også, i den ‘tulle-sonen’, hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).

    Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.

    Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.

    Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Heimevernet kan bare ha pålitelige folk som er spesielt gode nordmenn. Disse er godkjent av Heimevernsnemnda, på både den ene og den andre måten. De kan ikke ha all mulig rask, som noen tilfeldigvis har gitt en jobb en gang

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGLQKJ/oensker-heimevernet-fritak-for-soldater-som-ikke-er-permittert

    PS.

    Sånn var det, i Rimi også, da jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    At næringslivet ikke hadde noen respekt og forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.

    Rimi-distriktsjef Jan Graarud, sa at den HV-rep-øvelsen, (som var i 1999), måtte jeg prøve å skulke.

    For Rimi hadde ikke noen folk, som kunne jobbe, når jeg var på rep-øvelse.

    Men Jan Graarud hadde en ambulerende butikksjef, (jeg lurer på om han bodde i en av nabo-leilighetene, til min Rimi/firma-leilighet).

    Men Jan Graarud ville heller bruke, denne ambulerende, (som nettopp skal jobbe, hvis butikksjefer og assisterende butikksjefer ikke kan jobbe), i andre butikker.

    Så de hadde ikke noen forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.

    De tenkte bare på å få bonuser, osv.

    Og jeg, (som Heimeverns-mann), ble da skviset, mellom Heimevernet, (som ville at jeg skulle på rep-øvelse), og Rimi, (som ikke klarte seg uten meg).

    Og avis-artikkelen overfor, viser vel også, at næringslivet mangler forståelse, for Heimevernet sin rolle i samfunnet, (når det gjelder samfunnet sin sikkerhet osv.).

    De bare ser på de som et slags vikarbyrå, (eller noe lignende), kan det virke som.

    Og året etter, (i 2001), så skulle jeg igjen, på HV-rep-øvelse.

    Og da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og jeg hadde to assistenter, (og en låseansvarlig), så det lot seg gjøre, (at jeg dro på rep-øvelse, det året).

    Men jeg tenkte på hu distriktsjefen jeg hadde da, (Anne Neteland).

    Forstod hu noe av dette, (lurer jeg).

    Hadde hu noen kunnskaper, om Heimevernet, (og dets rolle, i forbindelse med forsvaret, av Norge).

    Nei, det er jeg ikke sikker på, at hu hadde.

    Så hu mente kanskje, at jeg sneik meg til, en uke ekstra ferie, (eller noe lignende).

    Så her er det nok mangel, på kunnskap, om Heimevernet sin rolle, (når det gjelder forsvaret av landet), i næringslivet, (og muligens spesielt blant kvinnfolk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er mulig, at man i det siste, (på Gardermoen osv.), har brukt Heimevernet, litt som Sivilforsvaret.

    Og at folk, (som NHO-direktør-dama), derfor nå blander, Heimevernet og Sivilforsvaret.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)

    https://kokkejaevel.blogg.no/livet-bak-muren.html

    PS.

    Jeg har et trafikk-analyse-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

  • Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)

    https://kokkejaevel.blogg.no/i-all-verden.html

    PS.

    Jeg har et trafikk-analyse-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

  • Jeg sendte en e-post til Dagen

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  4. april 2020 kl. 03:07

    Til: abonnement@dagen.no



    Kopi: LbF Leieboerforeningen , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , klassekampen@klassekampen.no


    Hei,

    hvorfor får jeg den jævla avisa deres, (Dagen), på døra, lurer jeg.

    Jeg har ikke bestilt noe sånn kristen dritt.

    (Jeg har til og med meldt meg ut av statskirken.

    For noen år tilbake).

    Hvem er det som bestiller sånn dritt i mitt navn, lurer jeg.

    Det ønsker jeg gjerne at dere svarer på, (hvis det ikke er for mye forlangt).

    Og jeg ønsker at deres straks slutter å levere sånne Corona-infiserte
    ‘russiske dassruller’ på døra mi.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 4. apr. 2020 kl. 02:44
    Subject: Klage
    To: <klassekampen@klassekampen.no>
    Cc: LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet
    <post@akademikerforbundet.no>, sande.vgs <sande.vgs@vfk.no>

    Hei,

    da jeg gikk ut døra, for å handle mat, på torsdag.

    Så lå det noe sånt som tre aviser, på ymse steder, i hagen min.

    Dette var Klassekampen-aviser.

    (Som antagelig hadde blåst rundt omkring, og så festa seg, i noe slags rim).

    Og i dag, (fredag), så var det noe lignende.

    Det lå et Klassekampen og et Dagen, utafor døra mi.

    Og jeg er hverken kommunist eller kristen.

    Så sånne aviser, leser jeg aldri, (må jeg si).

    Så dette er at noen har bestilt noe dritt, i mitt navn.

    Og det lurer jeg på hvem er.

    Jeg ville ikke hatt den kommunist-propagandaen deres, om jeg fikk den gratis.

    Jeg har vært i Unge Høyre, og vil ikke ha rykte på meg, for å være
    raddis, (noe som folk kanskje tror, når de ser den stalinist-blekka
    deres, på trammen min/rundt om i hagen).

    Dette må jeg klage på.

    Jeg ønsker også å vite hvem det er som bestiller sånn dritt i mitt
    navn, (hvis det ikke er for mye forlangt).

    Erik Ribsskog

    PS.

    En tidligere kamerat av meg, Kenneth Sevland, (fra Svelvik), dro meg
    med på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Og da gikk han rundt i Weymouth, med Lenin-pins og Sovjetflag-pins,
    (dette var en jeg ikke kjente så bra, (vi hadde samme valgfag, nemlig
    sjakk/bordtennis), men jeg hadde vært på språkreise året før, så jeg
    ble med, (for min jappe/gründer-far tvang meg til å bo aleine, så det
    var ikke så artig å være hjemme).

    Så han vil kanskje ha kommunist-smørja deres.

    Han gikk også rundt, og vifta med en lommekniv, i London, denne samme
    sommeren, (før EF-bussen gikk til Weymouth, vi hadde brukt opp de
    siste London-matkupongene på McDonalds, like før bussen gikk), sånn at
    han elga på oss, halve London liksom, (negere osv.), som lurte på hva
    han dreiv med, (dette var vel i Bayswater-området).

    Så han vil kanskje ha dritten deres.

    Men jeg vil ikke ha fler av de avisene.

    De kan dere tørke dere bak med, må jeg si.

    Skjerpings!


    IMG_20200403_220314.jpg
    717K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Jeg sendte en e-post til Klassekampen

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  4. april 2020 kl. 02:44

    Til: klassekampen@klassekampen.no



    Kopi: LbF Leieboerforeningen , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    da jeg gikk ut døra, for å handle mat, på torsdag.

    Så lå det noe sånt som tre aviser, på ymse steder, i hagen min.

    Dette var Klassekampen-aviser.

    (Som antagelig hadde blåst rundt omkring, og så festa seg, i noe slags rim).

    Og i dag, (fredag), så var det noe lignende.

    Det lå et Klassekampen og et Dagen, utafor døra mi.

    Og jeg er hverken kommunist eller kristen.

    Så sånne aviser, leser jeg aldri, (må jeg si).

    Så dette er at noen har bestilt noe dritt, i mitt navn.

    Og det lurer jeg på hvem er.

    Jeg ville ikke hatt den kommunist-propagandaen deres, om jeg fikk den gratis.

    Jeg har vært i Unge Høyre, og vil ikke ha rykte på meg, for å være
    raddis, (noe som folk kanskje tror, når de ser den stalinist-blekka
    deres, på trammen min/rundt om i hagen).

    Dette må jeg klage på.

    Jeg ønsker også å vite hvem det er som bestiller sånn dritt i mitt
    navn, (hvis det ikke er for mye forlangt).

    Erik Ribsskog

    PS.

    En tidligere kamerat av meg, Kenneth Sevland, (fra Svelvik), dro meg
    med på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Og da gikk han rundt i Weymouth, med Lenin-pins og Sovjetflag-pins,
    (dette var en jeg ikke kjente så bra, (vi hadde samme valgfag, nemlig
    sjakk/bordtennis), men jeg hadde vært på språkreise året før, så jeg
    ble med, (for min jappe/gründer-far tvang meg til å bo aleine, så det
    var ikke så artig å være hjemme).

    Så han vil kanskje ha kommunist-smørja deres.

    Han gikk også rundt, og vifta med en lommekniv, i London, denne samme
    sommeren, (før EF-bussen gikk til Weymouth, vi hadde brukt opp de
    siste London-matkupongene på McDonalds, like før bussen gikk), sånn at
    han elga på oss, halve London liksom, (negere osv.), som lurte på hva
    han dreiv med, (dette var vel i Bayswater-området).

    Så han vil kanskje ha dritten deres.

    Men jeg vil ikke ha fler av de avisene.

    De kan dere tørke dere bak med, må jeg si.

    Skjerpings!


    IMG_20200403_220314.jpg
    717K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket

    Erik Ribsskog  3. april 2020 kl. 09:20

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    jeg skjønner at dere har mye å gjøre under Corona-krisen.

    Men jeg fortsetter med min industrihistorie-forskning.

    Og jeg har funnet litt om min fars såpekoker-geskjeft Charlotte Cosmetic.

    Min far uttalte det som: ‘Charlotte Kosmetikk’, husker jeg, (fra
    70-tallet), så jeg har ikke funnet noe tidligere, (på nettet og hos
    Nasjonalbiblioteket).

    Lurte på om dere har mer info om denne virksomheten, (se vedlegg).

    Telefonnummeret er et Oslo-nummer.

    Og jeg lurer på om det tilhører min fars kusine Marit Olsen, som bodde
    på Rosenhoff, (ved Carl Berner), og som jeg lurer på om var ei, som en
    gang skrøyt til meg om, at hu hadde vært telefondame, for min far.

    Dette var rundt 1980.

    Og min far kjente mange folk i Oslo, så når jeg var med min far, for å
    levere køyesenger, så var vi alltid innom 4-5-6 steder, (må jeg si).

    Men jeg tror at det må ha vært Marit Olsen som sa det.

    Jeg fikk resten etter denne geskjeften, da jeg flytta fra min mor til
    min far, høsten 1979.

    Det var snakk om en del ruller med enkle sjampo-klistremerker, (og
    noen få litt dyrere klistremerker, (min far hadde en kamerat som
    solgte klistremerker)).

    Og den såpa/sjampoen ble laget, i kjelleren, til huset, som hørte til
    vår møbelfabrikk, (Strømm Trevareindustri).

    Og Marit solgte også køyesenger osv., fra Strømm Trevareindustri, (fra
    det samme Oslo-telefonnummeret).

    Så såpekokinga er med, i industri-eventyret og forretnings-imperiet,
    (min far og hans samboer Haldis Humblen hadde to vannsengbutikker, (i
    Drammen og på Billingstadsletta), samtidig, på 80/90-tallet.

    Og disse virksomhetene sprang ut fra Strømm Trevareindustri, (som
    kjøpte en kjempedyr høvel-maskin, fra Sverige, i 1977, noe som
    muliggjorde å lage trevareprodukter, av en høy kvalitet, ettersom jeg
    har forstått det).

    Artig hvis dere har noe mer informasjon om Charlotte Cosmetic.

    Og de andre foretakene, som jeg har sendt om til dere tidligere, (jeg
    glemmer ikke vannsengbutikken Neptun Trading/Vannsenger, på
    Billingstadsletta, jeg lurer fælt på hvem min fars tre kompanjonger
    var, for den virksomheten, samt hva butikkdama het, dette var ei som
    Haldis sin datter Christell, (min ‘bonus-søster’ eller hva man skal
    si), så opp til, (og kopierte hårfrisyren til), husker jeg.

    Også Christell sine ‘verdenskjente’ overordnede, (sitat fra
    stillingsannonse i Aftenposten), hos Casa Leonardo Gulskogen Senter,
    lurer jeg litt på hvem var, (min stesøster lurte meg til å jobbe der,
    på nyttårsaften, i 1988, var det vel).

    Også min stefar Arne Thomassen sin virksomhet Bo-Konsulenten A/S hadde
    det vært artig å vite mer om.

    De gikk over til å mest bygge hytter, (sånn som jeg har forstått det),
    så det hadde vært artig å vite, om de starta et nytt firma, med et
    nytt navn, for eksempel.

    All informasjon om disse foretaktene er artig for min
    industrihistorie-forskning, (noe som er populært på mitt oppvekst-sted
    Berger, når det gjelder Jebsen osv., som vi i Olsen-slekta liksom
    prøver å frigjøre oss fra, må man vel nesten si).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: fre. 14. feb. 2020 kl. 12:19
    Subject: Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket
    To: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>, statsarkivet.kongsberg
    <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, statsarkivet oslo
    <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim
    <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg
    <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    nå har jeg enda en jobb til dere.

    Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
    med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
    Larvik, på 70-tallet.

    Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?

    (Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.

    Men fant ikke noe der).

    Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).

    Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
    konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
    stefar på jobb).

    Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
    bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).

    Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 28. jan. 2020 kl. 01:29
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
    videregående), i sin tid.

    Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.

    (Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).

    Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.

    Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).

    Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.

    Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.

    For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
    virksomhet, av McDonalds.

    Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
    Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.

    (McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.

    Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.

    Og hvorfor sa hu dette til meg.

    Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
    at jeg hadde skrevet søknaden.

    Noe sånt).

    Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.

    De kunne det vært greit å finne ut hvem var.

    Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
    adoptert fra Korea vel.

    Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.

    (Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
    Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.

    Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
    (mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
    jeg fikk lønn.

    Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).

    tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
    <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2019/22375
    >
    > Vennlig hilsen
    > Erland Pettersen | fagdirektør
    www.arkivverket.no


    fars såpekoke geskjeft.jpg
    747K

    PS.

    Her er vedlegget: