https://web.archive.org/web/20010504113001/http://home.c2i.net/meatscience/stine.htm
PS.
Mer om min tremenning Stine Mogan Olsen, (fra Drammens Tidende 27. juli 2000):
https://www.nb.no/items/87559c69737fc2edec57c99077d51102?page=7&searchText=”mogan%20olsen”~1
PS 2.
Enda mer om min tremenning Stine Mogan Olsen:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000220-info
PS 3.
Jeg har ikke møtt REM, (som min tremenning Stine Mogan Olsen).
Men jeg har møtt bandet the Alarm, en gang.
(Må man vel si).
Dette var våren 1990.
Og jeg hadde to trønder-damer, på besøk, på hybelen min, på Abildsø.
(Det var Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim).
Og ei lyshåra venninne av henne, som muligens het Caroline.
Noe sånt).
Og disse to, (pluss ei tredje trønder-dame, (som muligens het Vivian)), hadde jeg møtt, på Englands-ferja Braemar, sommeren før.
(Vi så blant annet filmen: ‘Heksene i Eastwick’ sammen, på ferja.
Husker jeg).
Og så brevveksla jeg litt, med Siri Rognli Olsen, i noen måneder.
Og så kom de to trønder-damene på besøk, like før påskeferien, (var det vel), i 1990.
(Noe sånt).
Og de dro meg med, på Chateau Neuff, på Majorstua.
Lenge før Alarm-konserten starta.
Jeg hadde ikke råd, til konsert-billett.
(For jeg hadde brukt opp studielånet, for NHI ble ikke fullfinansiert, av Lånekassa.
For å si det sånn.
For NHI var en privat høyskole.
Og man måtte betale bortimot 20.000 i skolepenger, hver semester.
Og kun 7.500 av disse bortimot 20.000 ble dekket, av Lånekassa sin studiefinansiering.
For å si det sånn.
Så jeg hadde 10-15.000 mindre, i semesteret, å rutte med, enn UIO-studenter, for eksempel, da.
Og jeg prøvde først å få meg jobb, (som året før i Drammen).
Men jeg endte opp på Ryen sosialkontor, ikke så lenge etter denne Alarm-konserten.
Men jeg hadde investert i et halvårs-kort, fra Oslo Sporveier.
Og jeg overtrakk etterhvert bankkontoen, (muligens i kassa til Siri Ribsskog f. Omvik Larsen), hos Fokus Bank.
For å si det sånn.
Jeg er jo fra en fabrikkeier-slekt.
Så jeg hadde kanskje gått ut fra, at jeg kom til å få litt studiestøtte, fra min far, osv.
(Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok og Min Bok 2).
Og jeg fikk penger til å dekke husleia, de første månedene, i Oslo, (når jeg maste).
Men min lillesøster Pia sa etterhvert, (hu besøkte meg på Abildsø vel), at det ikke var meninga, at jeg skulle få husleie-penger, hver måned.
(Noe sånt).
Og det hadde egentlig ikke vært et tema.
Men jeg tok det litt på feelingen.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter at Pia klagde på, at jeg maste for mye, (om penger til husleie).
Så fikk jeg meg ikke til å spørre mer, om husleie-penger.
For å si det sånn).
Men jeg hang utafor konsert-lokalet, (sammen med de nevnte trønder-damene og en guttegjeng fra Kolbotn, som de kjente).
Og så dukka bandet opp.
Og den guttegjengen fikk meg til å ta et bilde av dem, sammen med den mest kjente gitaristen, (en med mørkt hår), i bandet.
Og hu Caroline, hadde brodert, et slags tøystykke, (eller om det var en jakke for eksempel, eller et flagg), til han vokalisten, (Mike Peters).
(Jeg så på, at hu overrakte han gaven.
Og hu klagde også, (til Mike Peters), og sa, at en av de siste musikkvideoen deres, (‘Rain in the Summertime’, var det vel), så ut som en 7 UP-reklame.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 28. februar 1990):
https://www.nb.no/items/3eb877b64580aa3e36f383815381d501?page=23&searchText=”the%20alarm”
PS 5.
Påsken var visst i april, (i 1990).
Så det er mulig, at Siri Rognli Olsen og venninna, skulka skolen, et par dager, for å dra, på Alarm-konsert.
(Noe sånt).
1. mars var visst en torsdag.
Og jeg møtte de vel, på Oslo S., ganske tidlig, på torsdagen.
(Noe sånt).
Og så dro de vel, tilbake til Trondheim, på lørdagen.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
The Alarm var mest populære, på 80-tallet, men hu blonde trønderdama/Caroline, (som muligens studerte i en mjøsby), var leder, av fancluben, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 28. februar 1990):
PS 7.
Hu Caroline, (eller hva hu het).
Hu blonde venninna, til Siri Rognli Olsen.
Hu minna kanskje litt, om hu blonde kokke-dama, (fra Trondheim), som lager ekstra sunn mat, i samarbeid, med en trønder-kar.
(I et av de nesten utallige TV-programmene, om kokkelering.
Som har dukket opp, de siste årene).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
‘Bra Godt’ heter visst det TV-programmet, (hu kokkedama Berit Nordstrand, minner litt, om hu blonde venninna, til Siri Rognli Olsen, må jeg si):
PS 9.
Berit Nordstrand f. Skjervold gifta seg visst, på nyttårsaften, i 1989.
Så hvis det var hu, som var venninne, med Siri Rognli Olsen.
(Jeg ble kjent med disse, sommeren 1989.
På vei med Braemar-ferja.
Fra Oslo til Harwich).
Så forklarer det kanskje, at hu venninna, (til Siri Rognli Olsen), visst ombestemte seg, og ikke ville ligge over, hos sin Kolbotn-eks, (som var med i den nevnte guttegjengen).
Og så ville hu heller ligge på gulvet, hjemme hos meg.
(Selv om Siri Rognli Olsen mente, at det var plass i vannsenga mi, til hu blondina og, (på fredagskvelden).
Sånn som jeg husker det).
Og så har de muligens begynt å tulle, om at hu blondina, (som Siri Rognli Olsen noen ganger kalte Caro/Caroline), for tida bodde, i Hamar.
Og så skulle det være Vikhamar, (i Trøndelag).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Mora til Siri Rognli Olsen er visst død, (fra Adresseavisen 7. september 2004):
https://adresseavisen.e-pages.pub/titles/adresseavisen/1297/publications/3764/pages/10