PS.
Artikkelen overfor, er forresten, fra våren 1987.
Så det snakk om de elevene som var russ i 1988.
(Jeg var russ 89).
Men min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund fikk nok en av disse plassene.
Og så var det det samme problemet, året etter.
Og tillitsmann Elisabeth Høyer Johannesen, (i vår klasse), fikk ordnet det, sånn at det ble blåruss, også på Sande videregående.
Og hu sa da, at hu hadde ikke bra nok karakterer, til å komme inn.
Men det kan ha vært sånn, at hu først trodde, at det ikke ville bli blåruss i Sande, skoleåret 1988/89.
Og at hu derfor henta Gjerde/Drammen-skjema.
Og så ble det klart at tillitsmann Høyer Johannesen hadde fått politikerne til å godta blåruss på Sande videregående.
Og da lurte Sola på om jeg ville ha det skjemaet.
For vi hadde prata om det tidligere.
Om at jeg syntes at det virka kult, å gå på datalinja.
(Sande skulle bare ha markedsføring og regnskap, (som tredje år-linjer), vel.
Noe sånt).
Og akkurat bakgrunnen til disse Drammen-skoleplassene, (som er forklart om i artikkelen overfor), kjente ikke jeg til, (på den tida).
(Noe som nok stemte bedre, året før.
Siden at man da ikke hadde blåruss i Sande.
For å si det sånn).
Og i klassen vår, (skoleåret 1986/87 og 1987/88), i Sande.
Så jeg trodde at Drammen og Sande bytta ti skoleplasser hvert år.
(Jeg hadde ikke da lest artikkelen overfor).
Og jeg trodde vel også at de hadde blåruss-plasser i Holmestrand.
(Det er en del enklere å komme seg til Holmestrand enn til Horten.
Fra Berger.
For å si det sånn).
Jeg tror heller ikke det ble informert om, da vi fra Svelvik ungdomsskole, var på omvisning, på Sande videregående, våren 1986.
At Sande videregående kun kunne tilby to år, på handel og kontor-linjene.
Da hadde jeg vel muligens heller gått allmenn-fag.
(Jeg hadde gode nok karakterer, fra ungdomsskolen, til å komme inn på alle linjene, på Sande videregående.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg søkte litt, på navnet, til Arnt sin tillitsmann, (Jan Tore Kopperud).
Så viste det seg, at han også, het Augestad, til etternavn.
Og det er jo samme etternavn, som min Rimi/ICA Ahold og Arvato-kollega Margrethe Augestad, (fra Drammen), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg syntes nok forresten, at det bare ville vært morsomt, å gått på skole, (det tredje året), i Holmestrand, (eller Horten).
For jeg pleide ofte å ta buss, (tidligere på 80-tallet), til og fra Holmestrand.
I forbindelse med at jeg reiste for å besøke min mor, (og yngre søsken), i Larvik.
(Min far ville at jeg skulle dra via Drammen, av en eller annen grunn.
Men det var billigere å reise via Holmestrand).
Men jeg vet ikke om de hadde datalinje i Holmestrand eller Horten.
Da måtte jeg kanskje dratt til Tønsberg.
Noe som er noen mil unna Berger.
Men det er nok like enkelt å komme seg dit, som til Horten.
For Horten har ikke noe togstasjon.
Så man måtte da tatt buss videre fra Skoppum.
(Og muligens enda en buss, fra Horten sentrum.
Uten at jeg vet hvor i Horten gymnaset ligger.
For å si det sånn.
Det første skoleåret jeg gikk i Sande, (skoleåret 1986/87).
Så hadde vi forresten to Tønsberg-gutter, (Steinar Nielsen og Pål Eier), i klassen.
Så å gå på skole i Tønsberg, (eller til og med i Sandefjord eller Larvik), hadde vel vært mulig det og.
For å si det sånn).
Jeg trodde at den skoleplassen jeg søkte på, i Drammen, var del av en samarbeidsordning, mellom Vestfold og Buskerud.
Og at det ville bli tilrettelagt, med skolebuss, osv.
Men skolebussen min, (eller den bussen som passet best), startet i Svelvik, (som lå en halv mil unna Bergeråsen).
Så jeg måtte ofte haike, til skolen.
For det ble litt tidlig å ta sju-bussen.
(For jeg jobba ofte på CC Storkjøp, om kveldene.
Og da var jeg ofte ikke hjemme, før klokka 23 kanskje.
Og så var det lekser og middags-spising, (og chatting med mine ‘adoptiv-døtre’ Pia og Cecilie Hyde).
Og så skulle jeg opp klokka seks.
Da hendte det, at det ofte var vanskelig, å stå opp.
Og at jeg derfor ikke rakk sju-bussen, (hvor det satt masse arbeiderklasse-slasker, som jobba i Drammen, (en slags fabrikkarbeider-klubb, kan man kanskje sammenligne de med)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis jeg hadde tatt sju-bussen til Holmestrand.
Så hadde nok den bussen korrespondert, med et tog, til Larvik/Skien.
Og så ville jeg vært i Larvik, kanskje kvart på ni.
Og så begynte skolen kanskje ni.
Men skolen lå vel i gangavstand, fra togstasjonen, (like ved Fram-banen), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
For hvis jeg tok sju-bussen til Drammen.
Så måtte jeg vente, i en time, før skolen begynte.
Og da satt jeg bare på pulten min, (i klasserommet), og halvsov, (med hue oppå pulten), husker jeg.
Før Helge, (fra Kongsberg), dukka opp, med et tog, (eller hvordan han kom seg til Drammen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Pål Eier, (hvis dette ikke er en navnebror), er ikke til å kjenne igjen, uten sin ‘hockey/Limahl-frisyre’, (fra 80-tallet):
Det Pål Eier og Steinar Nielsen muligens huskes best for, fra det året, (skoleåret 1986/87), som de gikk, på Sande videregående.
Det var den gangen, som en av de, (muligens Steinar Nielsen), tømte en hel Lagerfeld-deo, (disse var visst svinedyre, på den tida), ved å spraye ned Pål Eier, i garderoben, etter gymmen, (i Sandehallen), en dag.
(Av en eller annen grunn).
(For å si det sånn).
Det ble jo som noe rart, (må man vel si).
Og denne episoden har jeg vel også nevnt, i Min Bok, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Dette må vel være Steinar, (som er litt lettere å kjenne igjen, og som visst er far til den kjente bryteren Marthin Hamlet Nielsen):
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Steinar følger den moderne ‘tøffel-skikken’, og bruker sin kones etternavn som mellomnavn:
PS 10.
Her er Steinar sin sønn med i en tittel-kamp i MMA:
PS 11.
Dette ligner på den Steinar jeg husker fra videregående:
https://www.facebook.com/photo?fbid=10211892892013515&set=ecnf.1107637817
Pål og Steinar var to staute/svære/velfødde/veltrente karer, (iforhold til meg), husker jeg.
(Selv om de var sosser).
Så da jeg skjønte, på den siste skoledagen, (i første klasse, på handel og kontor), nede i Sande sentrum, at disse, ikke skulle gå noe mer, på Sande videregående.
Så ble jeg kjempefornøyd, (husker jeg).
Det var jo siste skoledag og, (og jeg var mye mer glad i ferie enn i skole).
Og jeg var veldig tynn og spinkel, på den tida.
(Og som vår klassekamerat Søren Larssen sa, så hadde jeg ikke noen bestemt frisyre egentlig.
Og Cecilie Hyde mente, (et eller to år seinere), at jeg ikke hadde noe gjennomført klesstil.
For å si det sånn).
Så jeg fikk nesten litt mindreverdighetskomplekser, av disse Tønsberg-karene, (husker jeg).
(De minnet meg kanskje litt, om Odd Einar Pettersen, (som var stor som en fullvoksen mann i sjuende klasse), som mobbet meg en del, på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Så jeg lo litt av disse, (husker jeg), mens de venta på bussen sin, tilbake til Holmestrand/Tønsberg.
(Jeg skulle til Drammen hvor min far og hans nye kone/samboer Haldis, hadde vannsengbutikk).
Og de var visst enig med meg i, at jeg var mest hjemme der, (i Sande), siden at jeg var fra Berger, (som lå mye nærmere Sande, enn Tønsberg gjorde).
(Noe sånt).
For de begynte ikke å løpe etter meg, (for å banke meg), eller noe lignende.
Når jeg lo av, at jeg antagelig slapp å se disse plageåndene mine, (som man vel mer eller mindre må kalle de), igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.