PS.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.
(Noe de visst også trodde i Spania.
Kan man se i leserbrevet overfor).
Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.
(For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.
Et år etter at jeg ble det.
Var det vel antagelig).
Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.
Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.
(Noe sånt).
Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.
Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.
Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.
Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).
(For å si det sånn).
Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.
Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.
Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.
(Kan det virke som fra leserbrevet overfor).
Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.
Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.
Og jeg var vel ikke myndig enda.
Og jeg observerte bare denne samtalen.
Uten å si noe.
Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).
(For å si det sånn).
Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.
Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).
Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.
(For å si det sånn).
Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.
Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.
Det fikk jeg meg ikke til.
(Må jeg innrømme).
Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.
Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.
Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).
Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.
Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.
(Hu turte kanskje ikke si noe.
Hva vet jeg).
Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).
Det kan man kanskje lure på.
Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.
Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.
Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).
(En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.
Da jeg leide film og moviebox.
Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
For å si det sånn).
Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.
(Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.
Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.
For å si det sånn).
Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.
(Noe sånt).
Og vi orka kanskje ikke å si noe.
(For å si det sånn).
Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.
De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).
(Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.
Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.
Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).
Noe sånt.
Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.
Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.
Det gikk vel mest i videofilmer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.
Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).
Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).
Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).
(Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).
På midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.
At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.
(Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.
Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).
At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.
Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.
(Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.
Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.
Det veit jeg ikke.
Må jeg innrømme.
Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.