PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 5.
Så var det sånn at min lillesøster Pia, hadde med en forsinket atten års-gave, (eller om det var en ‘artium-gave’), fra min mormor Ingeborg.
Og min far solgte ‘min’ leilighet, (hvor jeg hadde vokst opp, på Bergeråsen), våren 1989.
Og så sa han, at min lillesøster Pia og jeg, skulle bo, på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvoll, (på Sand), hvor min farmor da bodde.
Og der hadde jeg disponert noen reol-skuffer, siden slutten av 70-tallet, (da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far og de på Berger).
Og da la jeg de nevnte papirene, (etter Gjedde Nyholm-brødrene), oppi en av mine reol-skuffer.
Og så lå de der, i to-tre år, vel.
Og sommeren 1991, så var min yngre halvbror Axel med meg, på sommerferie, til Sand/Roksvoll.
(Dette var noen dager/uker før jeg dro til Gøteborg, (på camping-ferie).
Med fire av mine kamerater).
Og Pia fikk Axel til å tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, cirka ti år tidligere.
(Mest mynter som farmor hadde fått igjen, i butikken vel, (noen tiår tidligere).
Og som ikke var verdt en formue, liksom.
Selv om de var morsomme, for det var snakk om utgåtte mynter, (som et-øringer og to-øringer), og mynter med hull i, (noe som på den tida, var litt sjeldent, når det gjaldt norske mynter)).
Og da ble min farmor lei seg, siden at jeg bare ga bort disse myntene, (etter å ha blitt mast høl i huet på, av Axel).
Så da ga jeg Axel i tillegg noen fotografier av vår tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, osv.
(Hvor vår tippoldefar satt på hest, i general-uniform, osv.
For da tenkte jeg, at min farmor ville skjønne, at jeg ikke så på hennes mynter, som noe som gikk, for lut og kaldt vann liksom, (som de sier).
Men jeg så på alle disse tingene som fine, (både min farmors mynter og min mormors gave).
Men jeg satt også mine slektninger, (som min yngre halvbror Axel), høyt.
Og jeg ville ikke ødelegge ferien/helgen, ved å nekte å gi bort, disse myntene.
Pia, Axel og jeg, hadde vokst opp, på forskjellige steder, under oppveksten.
Og det var nesten som i TV-serien ‘Tore på sporet’, da jeg fant Axel, i Oslo, studieåret 1989/90.
Jeg måtte ringe folkeregisteret, (to ganger), for å finne ut hvor de bodde.
For de hadde flytta, fra Vestre Haugen til Høybråtenveien, (via Risløkka).
Uten å si fra til meg.
(For å si det sånn).
Men seinere, (en gang jeg besøkte mitt gromgutt-sted), så sa min far, (som mer eller mindre daglig var innom der), at disse papirene, ville min mormor ha tilbake.
Men nå lurer jeg litt på dette.
For jeg ble snytt for arv, (etter min mor, morfar og mormor), da min mormor døde.
(Jeg bodde i England, (og var arbeidsledig), da min mormor døde, i 2009.
Så jeg fikk ikke vært med på å fordele min mormor sitt innbo, (selv om min mor døde ti år før henne).
Dette var det tante Ellen og onkel Martin som fikk i oppgave å gjøre, fra Larvik Tingrett.
Og jeg fikk ingenting.
Og jeg vet vet ikke om disse papirene, befant seg i min mormors hus, da hu døde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Han som har skrevet boken overfor, (jurist Michael Hansson), er forresten farfaren, til MDG-profilen Rasmus Hansson:
PS 7.
Michael Hansson skriver mye stygt, om min mormors grandonkel Diderik Nyholm, men han skriver vel ikke, at han blant annet ble nominert til Nobels Fredspris, (av en dansk jusprofessor ved navn Axel Møller):
https://johncons-blogg.net/2010/04/na-sendte-jeg-en-ny-e-post-til.html
PS 8.
Hansson gjør et stort nummer ut av, at min mormors grandonkel Diderik Nyholm, ikke ble valgt til et verv, (appell-dommer), i Egypt, men på svensk Wikipedia, så kan man se, at min mormors grandonkel hadde flere andre verv der, (han var ordfører for to andre domstoler), noe Hansson glemmer, (kan det virke som):
