PS.
Denne badminton-karrieren til Glenn Hesler, var det jeg som satt igang.
Men min yngre fetter Ove, må vel ha hoved-æren for dette.
For sommeren 1990, så bodde jeg noen uker, hos min farmor på Sand, (på mitt gromgutt-sted Roksvoll).
(Etter at jeg var ferdig med det første året på NHI).
Ove og de hadde satt opp et badminton-nett, i hagen til min farmor, (på Sand/Roksvoll).
Og Ove og jeg spilte badminton, hver dag, (mer eller mindre), i en uke eller to.
(Noe sånt).
Og så leide jeg et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen, (og Mette Holter), på Furuset, fra august 1990.
(Etter å også ha vært i Brighton, Lørenskog og Stavern.
Den sommeren).
Og da tenkte jeg etterhvert, at jeg burde holde meg litt i form.
(Min kamerat Magne Winnem spilte squash.
Noe sånt).
Jeg så tilfeldigvis en annonse, for Skøyenåsen Badmintonklubb, i en utgave av Aker og Groruddalen Avis, (eller en lignende lokalavis), som lå i stua, hos Arne Thomassen og Metter Holter, (i Høybråtenveien, på Furuset).
Og så trente jeg en gang der, (på Oppsal).
Men jeg ble veldig støl.
(Noe jeg såvidt prata med min OBS Triaden-kollega Marit, (fra Gjelleråsen), om.
Og det var også sånn, at Magne Winnem, min yngre halvbror Axel og jeg, spilte badminton, oppe på sjølve St. Hanshaugen, våren/sommeren 1991.
Og det var fordi at Magne Winnem da bodde på St. Hanshaugen, (i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate 5).
Og jeg leide et rom, (som nevnt), av Axel sin far og stemor, og dro med Axel, (som jeg pleide å hjelpe med leksene, på Bogstadveien Spesialskole), ned til Magne.
(Axel er født høsten 1978.
Så han var da 12-13 år.
Noe sånt).
Og så etter militæret, (mens jeg var i militæret så begynte Magne Winnem heller å spille tennis, på Lambertseter, (hvor det var gratis å spille, på noen kommunale baner)).
Så dro Glenn Hesler, (som jeg hadde skaffa et rom på Ungbo, (hvor jeg bodde da), ved å prate med Oslo kommune), meg med på, å spille søndags-fotball, (sommeren 1993), sammen med masse romerikinger, (og vi pleide også å spille løkke-fotball, på for eksempel Skårersletta, i helgene, (etter militæret hadde jeg lite penger til å feste for, de første månedene)).
Og så kom vinteren.
Og da kjeda vi oss, (i helgene).
(Selv om vi begge jobba, på dagtid).
Men så fortalte jeg, om Skøyenåsen Badmintonklubb, (hvor jeg hadde vært med på en trening, et par år tidligere).
Og da tok Glenn helt av.
Han lånte ettehvert en bok om badminton, på biblioteket.
Og han lærte seg å spille mer taktisk enn meg, (Ove pleide ikke å lese sånne bøker, sånn som jeg husker det, han kunne jeg halvveis spille ut, på utholdenhet og styrke/treffsikkerhet/presisjon/viljestyrke og denslags, sånn som jeg husker det).
Og så begynte Glenn etterhvert å slå meg, når vi spilte badminton.
Men det var vel etter at jeg hadde blitt Rimi-leder, (noe jeg ble sommeren 1994), at Glenn ble bedre enn meg, i badminton.
(Noe sånt).
Men jeg var en del bedre enn han i fotball, (må man vel si).
(Jeg klarte å drible både han og Axel, i 5-10 minutter, sommeren 1993.
Uten at noen av de klarte å få tak i ballen, en eneste gang.
For jeg var i så bra form etter militæret.
(Selv om jeg fikk en korsbånd-skade, i kneet, sommeren 1995, (i Frognerparken).
Og etter en kneoperasjon, (på Aker sykehus, våren 1996), så var jeg tilbake, (når det gjaldt fysikk), cirka på nivået, som jeg var, før jeg dro i militæret.
Noe sånt).
Mens Glenn var en liten spirrevipp, (må man vel si, selv om han etterhvert ble kraftigere av all treningen og jobbing som blikkenslager).
Og Axel var jo bare 14-15 år, (sommeren 1993), og han var vel ikke så interessert i å spille fotball, (han drev med karate-trening, et eller annet sted i Groruddalen, og etterhvert også med kickboksing vel, men han pleide også å være med meg, (og Glenn/Magne), og spille tennis, badminton og fotball, rundt 1993/1994, for å si det sånn).
Så dette at Glenn Hesler, (som forresten er litt halt, etter en moped-ulykke, på 80-tallet), ble god i badminton.
Det begynte vel med min yngre fetter Ove, (selv om Magne Winnem også spilte badminton, på 80-tallet, (jeg husker at jeg vant hans gymtime-konkurranse i badminton, (Monica Ødegaard fra Svelvik kom på andreplass), skoleåret 1988/89, i Drammenshallen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Glenn Hesler sin badminton-karriere, (fra Østlandets Blad 12. februar 1998):
PS 3.
Som jeg har skrevet om tidligere.
Så var det sånn, sommeren 1987.
Da min lillesøster Pia og jeg, måtte besøke, (vår far sendte oss), min mors yngre søster Ellen, i Aesch, (utafor Basel), i Sveits.
At jeg da også spilte en del badminton.
Og det var, (for det meste), mot tante Ellen sin neger-samboer/kjæreste Dieter, (som hadde vært en slags strand-boms, og som hadde spilt badminton, på ymse strender, og som på den måten hadde lært seg kunsten, (fortalte han på et litt gebrokkent engelsk), å spille like godt, med racketen i venstre hånd, som i høyre).
(Dieter fortalte også, (på sitt litt dårlige engelsk), at det var en sveitsisk sjokolade, som var minst like god, som Toblerone.
Uten at jeg klarte å forstå, nøyaktig hvilken sjokolade, som Dieter mente.
For å si det sånn).
Og den som i sin tid lærte meg, å spille badminton.
Det var min mor Karen.
Og det var i portrommet, utafor Jegesborggate 16, (i Larvik), sommeren 1978 eller sommeren 1979.
(For å si det sånn).
Så siden at både min mor og hennes lillesøster Ellen, (som nå begge er døde), spilte badminton.
Så må man vel gå ut fra, (tenker jeg nå), at de lærte dette, av sin mor Ingeborg, som var danskfødt.
I Danmark så er jo badminton en av de største sportene, (som i det fjerne Østen/Kina).
Så dette at Glenn Hesler gjorde det bra i badminton.
Det er da noe, (mer eller mindre), med min danskfødte mormor Ingeborg, (som var i slekt med adelige).
Siden at det var jeg som fikk Glenn Hesler med på å spille badminton, (høsten/vinteren 1993).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjelder Glenn Helser sine makkere.
Så var det sånn, at han Åge Gulbrandsen, (en på den tida eldre/middelaldrende kar, må man vel si), var leder/formann der, (i Skøyenåsen Badmintonklubb).
(Sånn som jeg husker det).
Men hvem han andre makkeren, (Ottar Salvigsen), er.
Det er jeg ikke sikker på, (må jeg innrømme).
Men den siste gangen, som jeg spilte badminton.
Det var vel vinteren 1998.
(Noe sånt).
Jeg hadde blitt kjent med ei finsk au-pair-dame, på irc.
Og hu og ei annen finsk au-pair-dame hadde lyst til å bli med meg, på noe.
(Jeg var først på et par dater.
Ei som jeg ikke husker hva heter.
Men hu var fra Nord-Finland og hadde 11-12 søsken.
Noe sånt).
Og så ble disse to finske damene med meg, på badminton, (med Skøyenåsen Badmintonklubb), i Haugerudhallen, da.
(Skøyenåsen badmintonklubb trente i Ekeberghallen, (på tirsdager), og i Haugerudhallen, (på lørdager).
Den andre perioden, (fra 1993 til 1995/1998), som jeg trente med de.
For å si det sånn).
Og da husker jeg, at Glenn Hesler sin lillesøster, (ei blondine ved navn Nina), lot meg få låne, en badminton-racket.
(Uten at jeg hadde bedt om å få låne noen racket.
For å si det sånn).
Sånn at jeg kunne spille, mot de finske damene.
(For jeg hadde vel bare tatt med to racketer.
Noe sånt).
Og da slo jeg så hardt en gang, at hu nord-finske datt rett på ræva, (med et smell), når hu skulle prøve å slå tilbake ballen, (husker jeg).
(De to finske damene spilte på lag, mot meg, da.
For å si det sånn).
Og det var vel den siste gangen, som jeg hadde noe med Skøyenåsen Badmintonklubb, å gjøre.
Jeg syntes vel egentlig, at fotball var morsommere/kulere.
(For å si det sånn).
Det var en par episoder, på midten av 90-tallet.
Glenn Hesler hadde med en ung neger-venn, som het David.
Og han skulle bare stå ved nettet, (han spilte på lag med Glenn).
Og når han fikk sjansen, så slo han ballen, (så hardt han kunne), midt i øye på meg.
Og da stakk jeg hjem.
For det virka som noe ‘merksnodig’, (og som noe regisert), at denne fremmede David, skulle slå ballen, på den måten, (fra hans faste plass, framme ved nettet).
Og jeg tok også lappen, på den samme tida.
(Dette må vel ha vært høsten 1995).
Og da hadde jeg dratt med min kjørelærer Anders, (fra en kjøreskole på Frogner, (jeg tenkte at det var mer ryddige forhold på Vestkanten)).
Og da var det sånn, at kneet mitt sviktet, (når jeg skulle slå tilbake en ball, til han Anders, (som viste seg å være en habil badminton-spiller)).
Og det var at jeg slo opp kneskaden, fra Frognerparken-fotball, noen uker/måneder tidligere.
Og da kunne jeg ikke spille mer.
(Jeg skjønte at kneet var ødelagt.
Så jeg dro rett til Legevakta.
For at dette med kneet ikke skulle gå i glemmeboka.
For å si det sånn).
Og da tisket Guldbrandsen og en annen voksen kar der, (en med mørkt fall i håret, som muligens kan ha vært i 40/50-åra), om at jeg bare diktet opp disse skadene, (eller noe lignende).
(Sånn som jeg husker det).
Så etter dette, (jeg begynte også å jobbe litt tidlig, etter kne-operasjonen, så kneet ble ikke helt topp igjen).
Så var det ikke så artig, å spille badminton.
(Selv om dette er mange år sida.
De norske damene, (på irc osv.), syntes nok ikke, at badminton, var like kult, som de danske damene syntes.
Så det er mulig at jeg fikk noen negative tilbakemeldinger, (fra kvinnfolk), angående det at jeg dreiv med badminton.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Men men.