PS.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her er mer om dette:
Det med Ivan på ‘Terian’/Kafeterian.
(I Svelvik).
Det var forresten midt under den kalde krigen.
Og folk levde i frykt for vår mektige nabo Sovjetunionen og atomkrig.
Så omtrent det siste folk ville, på den tida, var å møte en som het Ivan.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Ivan hadde forresten et klart (og nesten vilt) blikk.
Og han oppførte seg muligens som en ungdom.
(Selv om vi begge vel var i 9-10 års-alderen.
Men Ivan oppførte seg ikke _så_ voksent, heller.
(Sånn som jeg husker det).
Det var vel ikke sånn at Ivan satt seg ned ved bordet, sammen med min far, hans kamerat og meg.
Det er mulig at han skulle sette seg ned ved et bord, lenger inn i kafeteriaen.
(Eller at han svirra litt rundt der.
Hm)..
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Ivan bodde forresten i Svelvik sentrum (i gåavstand fra ‘Terian’).
(Sånn som jeg forstod det).
Så det er mulig at Ivan var innom Terian, hver dag/kveld.
(For alt hva jeg vet).
Mens min far og jeg bodde på Bergeråsen, 6-7 kilometer sør for Svelvik.
Så Ivan var nok mer varm i trøya der (på Terian) enn meg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var jo sånn, at jeg i mange år (fra 1973 til 1979) hadde bodd hos min mor i Larvik.
Og ikke vært så mye i Svelvik.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om Ivan (som visst er et år yngre enn meg):
PS 8.
Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok.
(Før han traff Haldis Humblen, våren 1980.
Etter det så gikk mest i butikk-øl, vel.
Noe sånt).
Kafeterian i Svelvik var nesten som en kro/pub.
(Må man vel si).
Og mye av omsetning var nok øl.
(Hvis jeg skulle tippe).
Selv om de også hadde en hotell/motell-del der.
Sånn at de også tjente litt penger, på å leie ut hotell/motell-rom (i en ganske moderne bygning (til å være på 70/80-tallet) må man vel si).
På den tida (rundt 1979/1980) så var det høyere promille-grense.
Sånn at man kunne ta en seg en halvliter og likevel kjøre bil.
(For å si det sånn).
Og jeg pleide å være med min far, inn til Oslo, for å levere køyesenger.
Og når min far da kjørte innom Kafeteriaen (i Svelvik) på veien hjem.
Så måtte jeg nesten være med, da.
(For å si det sånn).
Og selv om jeg var mer glad i se på TV hjemme (og spise godteri/snacks).
Enn å henge sammen med masse halvfulle folk (som var en generasjon eldre enn meg) på Kafeteriaen.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
