På lørdag, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dette glasset (som muligens er svensk surstrømming, eller noe lignende) har ligget på fortauet en stund (uten at kommunen har rydda opp):
PS 3.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Jeg hadde bestilt noen apotek-varer fra Farmasiet.
Og de bestilte jeg på søndag (var det vel).
Og da skal de vanligvis leveres (jeg valgte Instabox-levering) dagen etter (det vil si mandag).
Men pakken ble ikke levert, før på onsdag kveld.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
Her skriver Instabox at leveringen ble en dag forsinket, men den ble vel egentlig to dager forsinket (vil jeg si)
PS 7.
Det ser også litt dumt/uprofesjonelt/lugubert ut, at det ikke står: ‘Instabox’ som avsender, når man får tekstmeldinger, fra dette firmaet.
Det står bare et vanlig telefonnummer (+4759447468).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her var det rot (fra kaffe-baren) inne på Bekkestua Senter:
PS 11.
Bekkestua Handelshus hadde problemer med, at det fløyt søppel, her og der:
PS 13.
Plakaten til Narvesen (som holder til på planet overfor) er heller ikke ordentlig satt opp (i plakat-ramme eller plakat-bukk).
Så man må vel si, at Narvesen her devaluerer merkevaren ‘Brain Cooler’ og Bekkestua Handelshus litt, med sin lugubre måte, å henge opp plakater på.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På Extra Bekkestua, så fikk jeg igjen den handlevogna, som har delvis flatt hjul (som gjør at handlevogna humper avgårde, mens den lager en slags irriterende/pinlig/’stiletthæl-aktig’ lyd).
(En handlevogn som jeg har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Så jeg bare satt fra meg den handlevogna.
Og så gikk jeg for å hente en ny handlevogn.
Og denne butikken har ganske nylig (i vinter) begynt med inngangsport.
(Og handlevognene står utafor inngangsporten.
Ulikt på Rimi, hvor man kunne ta handlevogner både før og etter inngangsporten.
Sånn som jeg husker det).
Og den inngangsporten var nå ødelagt (en av de to portene manglet).
Og når jeg da gikk ut, for å hente en ny handlevogn.
Så begynte det å pipe.
Men det stod et ung par, og hang, like ved.
Så om de kan ha gjort noe rart.
Hm.
For jeg var ikke borti handleporten (men Extra var treige med å få den fiksa, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 18.
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så var det sånn, at min kollega Knut Hauge.
(Knut Hauge og jeg jobba, på samme skift, i kassa.
Jeg fikk et halvt års vikariat der (var det opprinnelig) mens jeg hadde et friår, fra NHI.
For å si det sånn).
Han okka seg (husker jeg) over ukurante handlevogner (som for eksempel trakk til en side, sånn at kundene ble slitne).
Disse handlevognene pleide å bli stuet bort, inne på lageret.
(Mente Knut Hauge).
Men når noen så skulle rydde lageret.
Så pleide disse handlevognene, å ende opp, inne i butikken igjen.
Så Knut Hauge mente, at de som jobba i butikken, burde skru av hjulene, på handlevogna.
Sånn at de på lageret skulle forstå, at denne handlevogna var ukurant.
(Noe sånt).
Men det å skru av sånne handlevogn-hjul, det visste ikke Knut Hauge, om var så enkelt.
(Sånn som jeg husker det).
Og det er det vel heller ikke.
Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så hadde butikken problem med, at det var to ukurante handlevogner der, som ikke passa sammen med de andre handlevogene.
(Det var muligens sånn, at noen lokale ungdommer, hadde drasset med seg en handlevogn, fra Rimi Klemetsrud (noen kilometer unna).
Noe sånt).
Og det endte med, at jeg kjørte disse handlevognene (en av gangen) til dynga (som lå ikke så langt unna).
Men der måtte jeg vel kaste disse handlevognene, oppi en slags resirkulerings-container.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke noe for gamle folk.
(Må jeg si).
For det ble jeg vel beordret til å gjøre selv (av noen kommune-arbeidere).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er forresten mulig, at det finnes andre løsninger, på problemet med å bli kvitt ukurante handlevogner.
Dette var ikke tema (sånn som jeg husker det) da jeg jobba som Rimi-butikksjef.
(Noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje ringt hovedkontoret og spurt de.
(For å si det sånn).
Det er mulig at grossisten (som var egen-eiet) pleide å ta med ukruante handlevogner (nå og da).
(Hva vet jeg).
Eller om man kan ringe det firmaet, som man har kjøpt handlevogna fra (i sin tid).
(Hva nå de heter).
Og så bytter de kanskje det defekte hjulet, på handlevoga.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Jeg kunne kanskje bare ha kasta de ukurante handlevognene (på Rimi Bjørndal) i søpla.
Men det er kanskje noen som drar opp ukurante handlevogner av søplekassa og.
(Noe sånt).
Og den søppeldunken (på Rimi Bjørndal) var vel fulle nok fra før.
Det var visst noen ‘smartinger’ som gikk i den søppelkassa (om natta) og fant mat (med utgått dato).
(Ifølge min lederkollega Irene Ottesen.
Som nå driver dyrebutikk i Stokmarknes).
Så de søppeldunkene skulle vel helst ikke stå på vidt gap (og reklamere med at her er det mye rart).
(For å si det sånn).
Og hvis kundene hadde sett, at butikken hadde kasta, en handlevogn.
Så ville nok de ha syntes, at det var sløsing.
(Prøv å forklare Olga på 90 år, at det er billigere å kjøpe en ny handlevogn, enn å få en gammel fikset.
For å si det sånn).
Og så ville kanskje butikken fått dårlig rykte/renome, her og der.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det er kanskje ikke alltid sånn, at det er billigere å kjøpe en ny handlevogn, enn å få en ukruant fikset.
Men hvis butikken har 100 handlevogner og det aldri er mer enn 50 kunder.
(For å ta et eksempel).
Så trenger man jo ikke, å på død og liv ha 100 handlevogner.
Om man da kaster et par ukurante, så er vel ikke det noe krise, liksom.
Selv om det kanskje er et tegn på, at alle handlevognene burde ha vært bytta ut.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Enda mer om dette:
PS 25.
Her ligger det labeler på gulvet:
PS 26.
Her har de ikke vaska selvbetjeningskassene siden Ålesund brant (kan det virke som):
PS 27.
Som på st. hansaften og uka etter.
Så var det også denne gangen, noen som elga, i selvbetjeningskassene.
Det var ei negerdame, med stor rumpe og veldig trang stretch-bukse.
(For å si det sånn).
Og hu kjøpte nesten ikke noe (som ‘Knut Hauge’ uka før).
Og det var sånn, at når jeg skulle betale, så virka ikke tæppinga.
Og jeg måtte istedet dytte kortet inn i kortautomaten (og så slå kode).
Og dette fikk nok negerdama med seg.
For selvbetjeningskassene står veldig nærme hverandre (mye nærmere enn i Tyskland for eksempel).
(For å si det sånn).
Så denne elginga, til negerdama, ble litt merkelig (må jeg si).
Selv om det også var en tredje kunde (i selvbetjeningskasse-avdelingen) som stod nesten nede ved utgangsporten.
Så det var muligens sånn, at hu negerdama nesten måtte elge, på en eller annen.
Siden at de har tatt bort den ene rekken med selvbetjeningskasser der, siden i fjor.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Dette tæppe-greiene til bankene er også litt lunefullt.
(Må man vel si).
Man må føre kortet mot kortautomaten som om man sitter ved et ouija-bord, eller noe lignende.
Men det er liksom ikke noe konformt over dette.
Hvor er ‘tæppe-punktet/tæppe-grensen’ liksom (hvor denne teknologien skal begynne å virke).
Nei, den grensen er usynlig (må man vel si).
Når man bruker den gammeldagse løsningen (å stikke inn kortet) så får man ihvertfall opp en melding på et display, før man slår koden.
Sånn at man kan se, at kortautomaten har gjenkjent kortet.
Men det rundt tæppinga, er mer lunefullt, må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Det var også en scene der, rett før jeg tok bildet, i PS 26.
Et par vietnamesiske tenåringsjenter.
De begynte å løpe, mot den gammeldagse kassa.
Og da kom det en vietnamesisk kassamann løpende.
Og han løp meg nesten ned.
(Må jeg si).
Han løp så nærme meg (det var som at han var svaktsynt og ikke så meg) at det ble som noe nærgående/klamt.
(Må jeg si).
Og det var også sånn, at de vietnamesiske jentene var i lag med en vietnamesisk tenåringsgutt.
Og han tenåringsgutten ble sittende igjen der, i en stol/benk, som står i en krok der (bak den nevnte kassa).
Og når jeg tenker tilbake, på butikken til Odmund Larsen, på Sand, på 70/80-tallet.
Så var det ikke noe benk eller stol der, som folk skulle sitte på.
Så denne Extra Bekkestua er muligens litt ‘trøndersk’ eller ‘russisk’.
(Noe sånt).
Siden at de har en sånn ‘klam’ benk/stol (som hvem som helst kan sitte på) da.
Ingen av de butikkene, som jeg har jobba i, har hatt noe lignende.
(Sånn som jeg husker det).
Og i 15-20 Rimi-butikker i Oslo og Follo.
(Rimi Munkelia, Rimi Nylænde, Rimi Karlsrud, Rimi Skullerud, Rimi Oppsalstubben, Rimi Bølerlia, Rimi Manglerud, Rimi Askergata, Rimi Nordstrand, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru, Rimi Ryen, Rimi Langhus, Rimi Jernbaneveien i Ski, Rimi Kalbakken og Rimi Ammerud.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
