PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Irene er både daglig leder og styreleder (selv om hu er del av en kjede, så hu får muligens litt hjelp av de, hvis det er noe hu ikke finner ut av):
PS 3.
Da vi jobba sammen i Rimi, så var Irene alltid blakk (på slutten av måneden).
(Sånn som jeg husker det).
Hu visste på minuttet når lønninga kom inn på kontoen.
(For å si det sånn).
Og hu fikk meg til å mate kattene sine (mens hu var på ferie) sommeren 2002.
(Rett etter at jeg hadde slutta som Rimi Langhus-butikksjef.
Siden at jeg skulle begynte å studere heltid igjen, på HiO IU).
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg husker at jeg tenkte, at Irene brukte alle pengene sine, på bud-pizza.
(For å si det sånn).
Men i Nord-Norge så har dem kanskje ikke Peppes.
Så hu har tydeligvis klart å spare seg opp litt penger der (som hu har brukt på å starte dyrebutikk).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Irene er muligens Peppes Sortland sin beste kunde (hvis de leverer i Stokmarknes):
PS 5.
Det var forresten sånn.
At da Irene kom hjem fra ferien sin, sommeren 2002.
Så dukka hu opp, på Rimi Bjørndal, i lag med min tidligere Rimi butikksjef-kollega Arne Risvåg.
Og de handla sammen.
Så de var tydeligvis et slags par, da.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at de pleide å spise Peppes-mat, når de hadde en ‘romlemantisk’ kveld sammen (foran TV-en) hjemme hos Irene.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn..
At Irene bare spiste bud-pizza, på søndager.
(Når Rimi Bjørndal var stengt).
Og så var hu litt treig, med å hive eskene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.