Som jeg har skrevet om i Min Bok 4.
Så hadde Seoul-Øystein et schizofrent anfall (må man vel kalle det) sommeren 1993.
Fra en dag/uke til den neste, så endret han helt personlighet (uten at noe spesielt hadde skjedd, såvidt meg bekjent).
Dag/uke #1 så lovpriste han min lillesøster Pia og meg, fordi at det så så ryddig ut plutselig, i Ungbo-kollektivet ‘mitt’ (hvor jeg bodde som den lengstboende beboeren).
Og så på sitt neste besøk hos Pia og meg (Pia bodde på rommet mitt der, på den tida, siden at hu var hjemløs, må man vel si).
Så hadde Øystein fullstendig endret personlighet.
Og han liksom sverget på (på finsk fjernsynsteater-vis) at han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre.
Uten at denne personlighets-endringen (eller hva man skal kalle det) til Øystein, ga noe mening, for meg.
Jeg så på det som litt komisk.
Øystein var en kamerat, som jeg hadde hatt, i flere år (siden min far fortalte meg, at Øystein var adoptert, av hans kusine Reidun, etter at Kjetil Holshagen hadde dratt med Øystein opp til min fars jobb-leilighet, hvor jeg bodde aleine, i mange år).
Men jeg hadde jo hele livet foran meg.
Og var glad for å endelig være ferdig med førstegangstjeneste-strevet i infanteriet.
Så jeg deppet ikke av den grunn.
Men jeg syntes nesten at Øystein sin oppførsel var komisk.
For den ga ingen mening for meg, må jeg si.
Og Pia satt i Ungbo-stua, sammen med meg, under begge Øystein sine 1993-besøk.
Og etter at Øystein hadde hatt sitt anfall, under besøk #2.
Så sa jeg ikke noe.
Det var litt tragi-komisk.
Det at Øystein ville avslutte vårt bekjentskap var litt sørgelig.
Men det var komisk, siden at det var så teatralsk og surrealistisk (må man vel si).
Men min lillesøster Pia hadde da, en slags ekkel måte, å takle dette på.
(Må man vel si).
Hu (som aldri hadde hengt i lag med Øystein) var taus/inneslutta.
Hu spurte meg ikke om noe.
(For eksempel om hva som gikk av Øystein.
Som plutselig hadde endret sin personlighet veldig.
Fra besøk #1 til besøk #2).
Så Pia kan ha blitt forskrekka av Øystein sitt anfall.
Og så har hu liksom begynt å jobbe for Øystein, muligens.
For Øystein oppførte seg som om jeg hadde drept noen.
Så Pia har muligens da blitt redd for meg (på sin inneslutta måte) og så begynt å jobbe for Øystein.
Og så har Pia blitt neger-hore og produsert en negerunge, for å lage helvete for meg/Olsen-slekta (som jeg er gromgutten i, siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, og min far liksom ble stjålet, av Haldis Humblen våren 1980).
Så Pia har da muligens jobbet for Øystein, mot meg.
(At Pia liksom ble programmert av Øystein (til å tro at jeg var kjempeslem).
For å si det sånn).
Men det er en ting.
Men hvorfor ville Øystein kutte ut meg, på en teatralsk måte.
Fikk han betalt for denne forestillingen?
Onkel Martin (min mors lillebror) fikk visst pengene for min mormors hus i Stavern, på midten av 90-tallet.
For Martin sin eiendom som het Fiskedammen i Spydeberg, gikk konkurs.
Men Martin fortalte meg i 2005 at han fikk en lege-erstatning, noen år tidligere.
Så om Øystein (og Glenn Hesler) fikk Ingeborg sine penger.
For å kjøpe en ny bil, til sitt spilleautomat-firma.
Da ville jo det kunne ha forklart Øystein (som var kjempeglad i å spille rollespill, på 80/90-tallet) sin uforklarligre/ulogiske/lunefulle ‘fjernsynsteater-oppførsel’.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at min lillesøster Pia.
Hu hadde en dukkestue, på Tagtvedt.
(Hvor min mor bodde, fra begynnelsen til midten av 80-tallet.
Noe sånt).
Og den dukkestua ble muligens stående igjen der, etter at Pia rømte til Haldis Humblen/min far, i 1982 (var det vel).
Og så en gang, som jeg var på helge/ferie-besøk der.
(Om dette var før eller etter Pia sin rømming i 1982.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For å si det sånn).
Og Pia fikk da med vår yngre halvbror Axel (som er en attpåklatt, som er cirka syv år yngre enn Pia og cirka åtte år yngre enn meg).
På å leke med dukker/Playmo-figurer, i dukkestua.
Og de drev da med noe lignende av rollespill (må man vel si).
De hadde liksom en Pia-figur, en Axel-figur og en muttern-figur.
(Noe sånt).
Og så øvde de inn en slags forestilling.
Og så gikk de ned i etasjen under.
Og så manipulerte de min mor, ved å spille sitt innøvde rollespill, da.
(For å si det sånn).
Og det var muligens noe lignende de gjorde, da de ranet min farmors myntsamling (som jeg hadde fått av min farmor noen år tidligere) sommeren 1991 (på Roksvold).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Når det gjelder min andre kamerat Magne Winnem.
Så var det sånn, at han hadde møtt sin kone Elin, et drøyt år, før dette anfallet, til Øystein.
Så Magne og Elin hadde noen slags hvetebrøds-dager (eller hvetebrøds-år) på forskudd, på den her tida.
De var visst begge helt ukyssa, fra før.
(Kom det fram i bryllupet deres, sommeren/høsten 1993.
Ihvertfall gjaldt visst dette Magne.
Ettersom hva som ble sagt, i Elin sin forlover sin tale.
Var det vel).
Så disse var begge veldig opptatt med, å liksom utforske det motsatte kjønn (noe de visst ikke hadde drevet noe særlig med tidligere) på den her tida.
Så Magne og Elin tenkte mest på hverandre.
Så det var ikke sånn at jeg fikk forklart om dette anfallet til Øystein, til Magne.
(Sånn som jeg husker det).
Og Glenn Hesler kjente jeg egentlig ikke så bra, på den tida.
Glenn var egentlig Øystein sin kamerat (selv om jeg hjalp Glenn å få seg et rom, på ‘mitt’ Ungbo-kollektiv (hvor jeg var den lengsboende beboeren) da han tagg om dette, en tid etter Øystein sitt anfall).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjelder det Elin Winnem sin forlover-dame sa.
(I bryllupet til Elin og Magne.
Sommeren 1993).
Om at Magne var helt ukyssa.
(Vil jeg si).
For som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.
Så var det sånn, på nyttårsaften, i 1989.
(Like etter at jeg kom tilbake fra jule-feiring på Highland Hotel.
I Geilo).
At Magne Winnem dro meg med, på Radio 1 Club.
(Selv om det var lite igjen av studielånet mitt, helt på slutten av året.
Må jeg innrømme).
Og da kom jeg i kontakt med hu Laila Johansen fra Skøyen.
Og hu klinte jeg med (og klådde på) cirka halve kvelden (husker jeg).
Og det var også sånn, at hu hadde ei halv-røslig blondine-venninne.
(Som kunne karate, var det vel, at hu hadde skremt med.
Noe sånt).
Og mens jeg klinte med (og klådde på) hu Laila Johansen.
Så dreiv Magne Winnem og hu blondina med det samme (noen meter unna, inne på diskoteket).
(Sånn som jeg husker det).
Så Magne hadde ihvertfall klint med (og klådd på) hu venninna til Laila Johansen.
(Vil jeg si).
Og dette var jo tre-fire år, før det nevnte bryllupet (med den aktuelle talen).
(For å si det sånn).
Og det var vel også sånn, at Laila Johansen klagde til meg på, at det hadde foregått noe slags fæl klåing.
Og jeg hadde vel klådd en del, på brøda, til hu Laila Johansen (som hadde en ganske sexy kropp, må man vel si).
Men jeg lurer på om Laila Johansen mente Magne Winnem sin klåing, på hu litt maskuline venninna.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten mulig.
At Elin sin forlover-dame sa.
(I bryllupet til Magne og Elin.
Sommeren 1993).
At Magne var dårlig til å kline.
(Noe sånt).
Og at hu ikke sa, at han var helt ukyssa.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
