PS.
Min mor rømte fra min far i 1973, og så dro hu min lillesøster Pia og meg ned til Vestmarka utafor Larvik, og så begynte hu å gå ut på byen i helgene (hu var i midten av 20-åra) og sånn traff hu Arne Thomassen:
PS 2.
Jeg sjekka på MyHeritage nå.
Og Arne Thomassen var født i 1936.
Og min mor var født i 1948.
Så Arne Thomassen var tolv år eldre, da.
(For å si det sånn).
Men min mors venninne (muligens moren til Thor Herman Christensen) sa da, at Arne Thomassen var i sine beste år.
(For 40-åra var mannens beste år, mente hu visst.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu som sa at Arne Thomassen var i sin beste alder (når han var i 40-åra).
Det kan også ha vært mora til Aleksander.
(Eller Aleksander Filibombombom som min kamerat Frode Kølner vel kalte han.
Noe sånt).
Eller om det kan ha vært mora til Cathrine Gran.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min yngre halvbror Axel Thomassen.
Han sa forresten i 2017.
(Antagelig på nattklubben der, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Men min mor pleide også å gå ut en del på Hansemann.
Blant annet så var det sånn den helgen (i 1980) som Petter og Christian Grønli (fra Berger) var med for å besøke mora mi (og de) i Larvik.
At min mor sendte oss opp til utestedet Hansemann, for å hente veska hennes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det var forresten ikke sånn, at min far kjørte til Larvik, da Petter og Christian var med.
For jeg husker nå, at vi tulla, med noen engangs-glass, som stod, ved en vann-karaffel, som alle togvogner på Vestfoldbanen hadde, på 70-tallet.
(Og jeg kjøpte også en slags ‘microbølgeovn-pirog’ (som var nytt på den tida) på bensinstasjonen ved siden av Vinmonopolet i Nansetgata, husker jeg.
For jeg gikk innom der, etter at vi gikk av toget.
Av en eller annen grunn.
Jeg skulle muligens vise Petter og Christian den brus-automaten, som Jarle Kristiansen mente at det var mulig å fiske brus-flasker ut fra.
Men det var også en gang, at Petter og Christian satt på, med min far (og meg) til Larvik.
(Husker jeg).
For vi så noen pønkere, utafor lekebutikken ved Larvik Torg.
(Som Christian vel kommenterte om.
Sånn som jeg husker det).
Det kan ha vært sånn, at vi bare skulle hente min lillesøster Pia (den gangen som vi så pønkerne).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min foreldre møttes ikke på Grand.
De møttes i Holmsbu, på midten av 60-tallet (snaue ti år tidligere).
(Må det vel ha vært).
Min far (Arne Mogan Olsen) bygde sine egne fritidsbåter, på/ved min farfars snekkerverksted.
Og så var han over i Holmsbu (en reise på et par kilometer, med båt).
Og så satt han kanskje og tok en halvliter, på et av serveringsstedene der (Privaten eller Badet, eller hva de nå heter).
(Eller om han besøkte sine onkler som bodde like ved (i/ved kunstnerkolonien) i Støa.
Hvor hans far Øivind var fra.
For å si det sånn).
Og så møtte han min mor Karen.
Min mor var eldste datter av Hurum sin kontorsjef Johannes Ribsskog.
De hadde nettopp flytta ned fra Hadsel/Vesterålen (hvor min morfar var rådmann).
Og de første månedene/årene etter dette, så bodde de i Holmsbu.
Og mine foreldre traff antagelig hverandre, nede i Holmsbu havn.
Min mor og de hadde utsikt ned til fjorden (har jeg funnet ut ved å drive slektsforskning).
Så de kan kanskje ha sett hverandre, på lang avstand (når min far kom kjørende med båten).
(Hva vet jeg).
Og min mor var også au-pair i England, på andre halvdel av 60-tallet.
Det er mulig at min far (og hans yngre bror Håkon) besøkte min mor der.
For Håkon hadde visst vært i bilulykke i England (han hadde tråkka på gassen istedet for bremsen).
Men den ferie-turen kan også ha vært seinere.
Hm.
Og så fant min mor ut (etter at min lillesøster Pia og jeg var født) at min far hadde andre kvinner (muligens Margrete Surlien, søster av tidligere minister Rakel Surlien) i Oslo.
Og så rådet min mormor Ingeborg (som var danskfødt) min mor, til å skille seg.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min morfar hadde visst klagd på sin tjeneste-bolig i Holmsbu.
(I et lukket kommunestyre-møte).
Det var noe farlig, ved å bo der.
Kan det ha vært, at min morfar mente, at folk spionerte på ungene hans (min mor Karen, hennes yngre søster Ellen og deres yngre bror Martin) når de stod på terrassen/balkongen.
Og så begynte de å henge utafor der de bodde.
Men dette må ihvertfall sies å være et mysterium.
Siden at det ikke kommer fram hva som var farlig/skummelt ved det å bo i den aktuelle boligen i Holmsbu.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette (fra DT/BB 13. august 1965):
PS 10.
Det med ‘Villa Einbo’ kan ha vært at det var dårlig lys der:
PS 11.
Da min morfar og de bodde på Klokkarstua (i funksjonærboligen som er nevnt i PS 9).
Så ble min mor nesten en Svelvik-jente.
(Må man vel si).
De hadde Svelvik-telefonnummer.
(Og min mor visste meg (og Pia og Arne Thomassen) en av de mest populære badeplassene (Skjæra) i Svelvik.
Rundt 1980.
Da min mor og Arne Thomassen kjørte meg hjem (til Berger) etter et feriebesøk hos dem.
Da de bodde på Stenseth Terrasse (i Krostadelva).
Hvor de bodde fra 1979 til 1980.
Var det vel).
Og de bodde kun et par kilometer unna Svelvik-ferja, som er landets korteste ferje-tur.
Og så ble min mor venninne med Cecilie Hyde sin mor.
Og disse dro vel over til England sammen, for å jobbe som au-pair.
(Noe sånt).
Og mora til Cecilie Hyde fikk vel en datter der (nemlig Cecilie) da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 26. mai 1965):
PS 13.
Enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 13. august 1965):
PS 14.
Og enda mer om Villa Einbo (fra Fremtiden 22. april 1966):
PS 15.
Mer om artikkelen overfor:
PS 16.
Enda mer om artikkelen overfor:
Min morfar og de, bodde visst i Holmsbu, i fjorten måneder (ifølge artikkelen overfor) fram til desember 1965.
Så de flytta inn der høsten 1964.
(Noe sånt).
Og min mor var født i 1948.
Så hu var seksten år, på den tida.
Og hennes yngre søster Ellen feira 50 års-dag, i 2001 (sånn som jeg husker det).
Så hu var tre år yngre.
Så hu var cirka tretten år, på den tida.
Mens den yngste av de, nemlig Martin.
Han feira 50 års-dag, i 2005.
(Husker jeg).
Så han var 9-10 år gammel, da de bodde Holmsbu.
Så min mor og hennes yngre søsken vokste opp i Stokmarknes, Holmsbu og Klokkarstua, da.
(Noe sånt).
Og Martin er den eneste som lever av de nå.
(Min mor døde i 1999.
Og Ellen døde for et par år siden (var det vel).
Noe sånt).
Og det var forresten sånn, at min mor og Ellen.
De bodde noen år i Nittedal (før min morfar ble rådmann i Hadsel).
Så min mor og Ellen vokste også opp litt i Nittedal (hvor min morfar var kontorsjef).
Mens Martin vel ble født i Stokmarknes (noen måneder etter at de flytta opp dit).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Martin har også vokst opp i Sætre, forresten.
For min morfar fikk seg etterhvert sitt eget hus der, på begynnelsen av 70-tallet.
Og der hadde Martin (som er yngstemann) sitt eget rom (husker jeg).
For jeg fikk låne dette rommet, en gang, i 1974 eller 1975 (må det vel ha vært) som min mor og Arne Thomassen dro med Pia og meg, til Sætre.
En helg (var det vel).
Og da fant jeg et kronestykke og en femti-øring, under senga til Martin (jeg bodde på rommet til Martin, siden at han var på skogbruksskole-internat eller noe).
Og da spurte jeg min danskfødte mormor, om jeg kunne få de myntene (som jeg fant under senga) husker jeg.
Men da vi skulle kjøre tilbake igjen til Vestmarka (eller om det var det neste stedet vi bodde, huset i Storgata på Østre Halsen).
Så fikk min mor Arne Thomassen til å stoppe, i kiosken (like ved Grytenesfeltet, hvor min morfar hadde hus).
Og da var det to ungjenter, bak disken.
Og de spurte ikke meg, om hva jeg skulle ha.
Og dette var tydeligvis en populær kiosk.
For jeg ble stående der, i kanskje et kvarter, mens Sætre-væring etter Sætre-væring sneik forbi meg i køen.
Så min mor måtte etterhvert gå inn i kiosken, og kjefte på tenåring-jentene.
Og jeg var muligens ikke det samme mennesket, da jeg satt meg inn i bilen igjen.
Som jeg var da jeg gikk inn i kiosken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.