Min Rimi Nylænde-underordnede Henning Sanne (fra da jeg var nest-leder i den butikken, noe jeg var fra 1994 til 1996) var nokså sosial/kameratslig/kollegial/skravlete, og kom noen ganger bort til meg i butikken, og sa noe rart

https://www.johncons.net/minbok4_jub.pdf

PS.

Det var også sånn.

At siden at jeg var leder på Rimi Nylænde.

(Og siden at jeg ikke hadde fasttelefon på Ungbo.

Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

Så skaffet jeg meg en personsøker (sånn at det gikk an å få tak i meg) når jeg ble nest-leder/assistent, høsten 1994.

(Noe sånt).

Og jeg kjøpte meg også en Alcatel-mobil (de begynte å selge mobiler til en krone osv.) året etter.

Og da var det sånn (enten i 1994 eller 1995).

At Henning Sanne gjorde et poeng av, at helt vanlige folk på t-banen, hadde personsøker/mobil, osv.

(Selv om de ikke gikk i dress (og hadde stresskoffert) osv.

For å si det sånn).

Og så ble jeg etterhvert butikksjef på Rimi Nyænde, høsten 1998.

(Etter et intermesso (som varte i to-tre år) som nest-leder/assistent på Rimi Bjørndal (som var en større butikk).

For Rimi planla muligens å bruke meg som butikksjef, i en stor butikk.

Har jeg tenkt nå i det siste).

Og selv om jeg var butikksjef, så hendte det, at jeg måtte sitte i kassa.

(For eksempel på lørdager.

Så var det sånn, at lederen noen ganger måtte sitte i kassa, når det var kø.

Sånn som jeg husker det).

Og da husker jeg, at Henning og hans unge kjæreste/kone, var innom butikken.

(Siden at de vel bodde like ved.

Noe sånt).

Og da var det noe som var morsomt (kunne det nesten virke som) på hu dama/kona.

Og det kan muligens ha vært, at Henning også hadde fått seg mobil (som alle andre).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Henning Sanne var fra Lambertseter.

Mens jeg var fra Berger, nesten ti mil unna.

Og Henning Sanne sin storebror Thomas, hadde jobba på Rimi Nylænde, ihvertfall siden 1991.

(Da jeg besøkte Magne Winnem (mens jeg gikk på NHI og jobba på OBS Triaden) i hans da nye Rimi-jobb-leilighet.

Som lå i etasjen over Rimi Nylænde

Noen steinkast unna Rimi Munkelia.

Hvor Magne Winnem da var butikksjef).

Så Sanne-brødrene var noen slags ‘lokale helter’.

(Hadde jeg inntrykk av).

Så det var ikke sånn at jeg var stor i kjeften overfor dem.

Selv om jeg var deres sjef/overordnede.

(For å si det sånn).

Så jeg pleide vel som regel, å bare høre høflig på det ‘tullet’, som Henning sa.

Før jeg fortsatte på det jeg dreiv med (av jobbing) ute i butikken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.