Mer fra Europa - johncons

På søndag 20. november, så dro jeg til Kiel, med Color Fantasy.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

De (Fredensborg) som bygger om den tidligere amerikanske ambassaden, har kanskje breia seg litt vel mye:

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Enda mer om dette:

PS 4.

På Joker Skillebekk var det trangt og j*vlig:

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Enda mer om dette:

PS 7.

Stemning fra Skillebekk:

PS 8.

Nede ved ferje-terminalen, så lå det noe rart:

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Enda mer om dette:

PS 11.

Døra til lugaren min, stod på gløtt, når jeg dukka opp der (muligens fordi at den hadde slått seg litt, sånn at den ikke lenger smekket igjen av seg selv, og vaskedama hadde tydeligvis ikke oppdaget dette):

PS 12.

I hamburger-baren.

Så var det helt jævlig.

Jeg bestilte en øl til maten.

(Av ei brunette, i 50-åra.

Noe sånt).

Og det var en asiater/muslim, som tappet ølen.

Og den satt han ikke foran meg.

Men han satt den, rundt hjørnet.

Og akkurat da, så dukka det opp to kjempe-gamle folk, som da lisom elga, på halvliteren min (mens de gikk ut av restauranten).

Så det ble som noe rart.

(Må jeg si).

Og da jeg satt med ned.

Så var det sånn, at et voksent par.

De glante apatisk (med svære ‘klinkekule-øyne’) på en kjedelig TV-skjerm, som hang på en vegg der.

(En TV-skjerm hvor det bare stod noe informasjon om restauranten, osv.

Noe sånt).

Og da ble det rart, å sitte, der hvor jeg satt.

For disse folka satt bak meg.

Og TV-en var foran meg.

Så dette var muligens noe slags gate-teater (eller noe lignende) fra dette apatiske paret.

(Noe sånt).

Og da maten var ferdig.

Så begynte dette apatiske paret, å svirre rundt meg.

Dama sa (til hu brunetta) at det var den beste maten, som hu noen gang hadde spist.

(Noe sånt).

Før hu gikk ut av restauranten.

Men typen hennes, gikk ikke ut av restauranten, men han satt seg lenger bort.

Ved et bord som stod, ved siden av søppel-kassene (og døra ut til dekk).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Enda mer om dette:

PS 15.

Og enda mer om dette:

PS 16.

Og enda enda mer om dette:

PS 17.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 18.

Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 19.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 20.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 21.

Da jeg hadde henta maten, så skulle jeg ta ketsjup på pommes frites-en.

Og det nevnte paret, svirra jo rundt meg.

(Og hu glane-dama sa masse ‘salige’ ting (om maten).

Til hu Color Line-brunetta.

For å si det sånn).

Så jeg ble litt stressa.

Så jeg trykte muligens litt hardt, på en slags dispenser, som man skulle trykke på (for å få ut ketsjup).

(Noe sånt).

For de hadde ikke så kuvert-pakninger der lenger.

(Såvidt jeg kunne se).

Så det kom ut alt for mye ketsjup (og det ble en del søl der).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Her er mer om dette:

PS 23.

Enda mer om dette:

PS 24.

Og enda mer om dette:

PS 25.

Dette restaurant-besøket ble bare verre og verre.

Når jeg var ferdig med å spise.

Så var det sånn, at en asiatisk vekter/sikkerhetsvakt.

(En som var litt lavere enn han som tappa halvliteren vel.

Noe sånt).

Han stoppa meg, da jeg var på vei ut derfra.

(Han kom ut fra kjøkkenet.

Var det vel).

Og sa han, at jeg måtte rydde etter meg.

Og jeg har jeg vært en del hundre ganger, på hamburger-restaurant.

Siden at jeg var på språkreise til Brighton (med STS) sommeren 1985.

Da var det sånn, at en heavy-frik fra Gøteborg, ved navn Frederik Axelsson (som hadde samme vertsfamilie som meg) og hans kamerater/bekjente.

De dro meg med, på McDonalds.

Og det er jo snart 40 år siden.

Så hvis jeg har vært på hamburger-restaurant, et par ganger i måneden, etter det.

Så blir jo det bortimot tusen hamburger-restaurant-besøk.

Så jeg vet jo, at det er frivillig, å rydde etter seg, på sånne restauranter.

Hvis man _må_ rydde etter seg.

Da er man, i messa på Terningmoen.

(For eksempel).

Husker jeg, fra da jeg var ukehavende der (og passa på at folk hadde spist opp etter seg osv.) sommeren/høsten 1992.

(For å si det sånn).

Og ikke nok med at han vekteren begynte å mase om dette.

Han ‘glane-karen’ (som hadde satt seg borte ved søppelkassene).

Han sa også (flere ganger) at jeg måtte rydde etter meg.

(Han sa at mora mi ikke jobba der, osv.

Var det vel).

Så jeg måtte krangle med to idioter, da.

(For å si det sånn).

Og det til den store gullmedaljen.

(Må jeg si).

Jeg forkarte de, at jeg var kunde der (og ikke jobba der).

(For å si det sånn).

Så dette var jo som den dårligste kundeservicen noen gang.

Og som noe fæl hundsing.

(Må man vel si).

Og når jeg hadde forklart de (vakten og han med klinkekule-øyne) kjempemange ganger, at jeg var kunde der.

(Og ikke jobba der.

Eller noe lignende).

Så bare gikk jeg ut derfra.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her er mer om dette:

PS 27.

Enda mer om dette:

PS 28.

Og enda mer om dette:

PS 29.

Og enda enda mer om dette:

PS 30.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 31.

Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 32.

Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 33.

Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 34.

Da jeg var i nattklubben, så tulla/klagde jeg (på det i hamburger-restauranten) og rydda glasset etter meg, før jeg gikk ut (selv om det er mer vanlig, å ikke rydde etter seg, når man er på nattklubb, må man vel si):

PS 35.

Når man skal gå i land, i Kiel.

Så har de (eller de har ihvertfall hatt det tidligere) en regel om, at man må gå i land, før klokka 10.30.

(Ferja er i land klokka 10.

For å si det sånn).

Og sånn var det ikke, da jeg begynte å dra med Stena Saga, til Fredrikshavn (etter å ha bodd ti år i England) i 2014.

Da kunne man gå av og på ferja, hele dagen.

(For jeg dro på 36 timers-cruise (og da lå ferja i land i Frederikshavn hele dagen).

For å si det sånn).

Men Kiel-ferjene har (eller de har ihvertfall hatt) litt mer ‘nazi-aktige’ regler (når det gjelder å gå i land).

Og jeg hadde jo vært på nattklubben, osv.

Så jeg var kanskje litt fyllesjuk, osv.

Så jeg var ikke den første av ferja.

(For å si det sånn).

Men jeg var ihvertfall over landgangen, før klokka 10.30.

(Husker jeg).

Så jeg hadde ikke brutt ‘nazi-regelen’.

(Vil jeg si).

Men når jeg kom fram, til en kontroll-post, som Color Line har, inne i terminal-bygget.

Så begynte en tysk Color Line-ansatt (en middelaldrende gubbe) å flytte på en port.

Og i forbindelse med det, så gikk han meg ned.

(Det var som at han var blind.

Må man vel si).

Så det var rimelig ekkelt.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

PS 37.

Enda mer om dette:

PS 38.

Og enda mer om dette:

PS 39.

Og enda enda mer om dette:

PS 40.

Det kunne også virke som, at denne gjengen gikk inn for å sinke meg, før jeg kom fram til Color Line sin ‘kontroll-post’:

PS 41.

Det var forresten sånn.

At når man dro med Stena Saga til Frederikshavn.

Så var det ikke noen ‘kontroll-poster’, som man måtte gjennom, for å gå av ferja.

Mens Color Line har det sånn (i Kiel) at man må scanne sitt boarding card/nøkkel-kort.

Så de er mer ‘russiske’.

(Må man vel si).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 42.

Stemning fra Kiel:

PS 43.

Bygge-kaoset i Bærum/Oslo har visst spredd seg til Kiel (kan det virke som):

PS 44.

Her er mer om dette:

PS 45.

Enda mer om dette (her tar kommunistene skylda, virker det som):

PS 46.

Og enda mer om dette:

PS 47.

Og enda enda mer om dette:

PS 48.

Ultras ødelegger fotballen (sa Jan Ivar ‘Mini’ Jacobsen på TV, for 10-15 år siden, var det vel):

PS 49.

På Rewe Center var det rot:

PS 50.

Her er mer om dette:

PS 51.

Jeg skulle ha sånne tørr-ristede peanøtter (av merket Ja!).

(Sånne som de begynte med i Norge, på 70/80-tallet (og som min fars yngre bror Håkon ‘hypet’, i en pause fra arbeidet, på vår slekt sin møbelfabrikk, på Sand, ved Svelvik).

Men disse penøttene (som jeg ble fan av, for jeg var ikke så glad i fett/olje og kjedelig krydder) har Maarud seinere slutta med.

Men de selger disse kjempe-billig (for 7-8 kroner pakka) på de største Rewe-butikkene.

For å si det sånn).

Men Rewe hadde to folk (en pakistaner og en hvit) som stod og jobba, i snacks-avdelingen.

Og foran de peanøttene, som jeg skulle ha.

Så var det sånn, at han hvite stod og jobba (med hva det nå kan ha vært) en en halvtime/time.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 52.

Her er mer om dette:

PS 53.

Enda mer om dette:

PS 54.

Det kan virke som at Rewe har slurva, når det gjelder prising av disse nissene:

PS 55.

Her er mer om dette:

PS 56.

Sjokolade-nisser er muligens Tysklands svar på jule-marsipan:

PS 57.

Det står forresten på nisse-sjokkselgerne: ‘Ideal zum Verschenken’.

Og det betyr: ‘Ideell som gave’.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men jeg mener å huske, at min mor kjøpte en sånn nisse til meg, på bensinstasjonen på Østre Halsen, på midten av 70-tallet.

Og sånne sjokolade-nisser er hule inni.

(Sånn som jeg husker det).

Så de er kanske ikke noe særlig å gi som gave.

Hvis man sender de i posten, for eksempel.

Så får de seg kanskje en trøkk.

Og så knuser de, da.

(For å si det sånn).

Og siden at disse sjokoladene er hule inni.

Så er de heller ikke noe å bli mett av.

(Vil jeg si).

Og sjokoladen er vel heller ikke _så_ utrolig god.

Så hva poenget egentlig er med disse nissene.

Det kan man vel kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Det er heller ikke sånn, at det for eksempel er noen morsomme ‘mini-sjokolader’ inni de (siden at de er hule).

(For å si det sånn.

Jeg fikk et påske-egg en gang (påsken 1974 muligens) av min fars slekt.

Og da var det sånn (fant jeg etterhvert ut) at til og med skallet, var laget, av sjokolade (man skulle ‘skrelle av’ noe folie).

Så jeg var litt vant med, at godteri kunne være morsomt, da.

For å si det sånn).

Og noe særlig billige er de vel heller ikke.

(Det finnes nok mye annet godteri, som er billigere i Tyskland.

Hvis jeg skulle tippe).

Så hva poenget egentlig er med disse sjokolade-nissene.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

De ser ‘jul-ete’ ut.

Så folk lures kanskje derfor til å kjøpe de.

(Hva vet jeg).

På den ene sjokk-selgeren så står det årstallet 1845.

Så disse sjokoladene var muligens noe, som bestemora til Hitler liksom, fikk i julegave.

Og hu ble sikkert glad for den.

(Min farfar fikk visst bare en appelsin til jul.

Mener jeg å huske, at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

Noe sånt).

Men det er kanskje ikke det helt store, i våre dager, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 58.

Mineralvann-kjøleskapet var i ustand (kunne det virke som):

PS 59.

Her er mer om dette:

PS 60.

På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom McDonalds på hoved-jernbanestasjonen, og det var veldig få som brukte munnbind (sånn som jeg husker det) så denne plakaten var muligens litt utdatert:

PS 61.

Det er også sånn, at McDonalds (av en eller annen grunn) ikke åpner inngangsdøra ordentlig, sånn at alle liksom blir stuet sammen, gjennom en trang dør: