Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 3.
Og enda mer om dette:
Min grandonkel Gunnar Bergstø hadde flere lærermestre (har jeg lest på ‘Bokhylla’).
Han hadde visst hele kunstnerkolonien som lærermestre (inkludert Henrik Sørensen) mener jeg å ha lest.
(Noe sånt).
Og det var sånn, at min far frasa seg arv (av en eller annen grunn) etter Gunnar og hans bror Otto Bergstø (som også døde som ungkar).
(Noe jeg har blogget om mange ganger tidligere).
Og det var vel sånn at arven ble delt i tre deler.
Og så fikk min fars kusine Marit (som døde som gammel jomfru noen år seinere) en tredel.
Og så fikk min grandonkel Idar (som var den siste av søsknene, og som også døde som ungkar) en tredel.
Og den siste tredelen ble delt mellom min farfars tre sønner (Arne, Håkon og Runar).
Men min far (Arne) frasa seg arv.
Så hans niendel (var det vel) ble delt på min lillesøster Pia og meg.
Så jeg arvet cirka 1/18 etter Gunnar og Otto, da.
(Men jeg har ikke fått noe arv etter Marit eller Idar.
Selv om de var mye rikere (da de døde) siden at de levde lengst.
Så min far har visst sluttet å frasi seg arv (kan det virke som).
Hvis ikke Runar har tulla (siden at Drammen Tingrett lot han være bobestyrer).
Hm).
Og siden at jeg i bortimot ti år, prøvde å få Drammen Tingrett til å oppløse dette sameiet.
Så lurte jeg fælt, da Idar endelig døde (hadde jeg nær sagt).
(Dette var mens jeg bodde på Høvik.
Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Så da dro jeg til Holmsbu.
(Med tog og buss).
For jeg lurte på om min far (og de) hadde begynt å bygge der (som i Oslo (i Eddas vei) når min fars samboer Haldis sin venninne (som døde barnløs) Solveig Rasmussen døde).
Så siden at jeg ikke hørte noe, etter at Idar døde.
Så dro jeg til Holmsbu.
Og jeg skulle se om de hadde begynt å bygge der (eller hva som foregikk).
Men det hadde de ikke.
(Viste det seg).
Og jeg gikk rundt og så litt på eiendommen (jeg hadde med papirer om at jeg eide 1/18).
Og så så jeg, at i atlelieret til Gunnar, så stod det en skulptur av en hest (i vinduet).
Og den hesten var laget av fajanse (som var Alberto Rosati sitt favoritt-materiale) kunne det virke som.
Så den hesten var muligens laget av Alberto Rosati, da.
(Hvis ikke Gunnar hadde lagd den selv.
Og så fikk han fikk hjelp av Alberto Rosati (i hans keramikkverksted).
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg var ikke så ofte på besøk, hos mine grandonkler i Holmsbu.
Min far dro sjelden dit.
(Sånn som jeg husker det).
Men min fars yngste bror Runar flytta til Follo (for å jobbe som tannlege).
(Først til Kolbotn, så til Pepperstad i Vestby og så til Son).
Og Runar pleide å besøke min farmor på Sand (hvor jeg pleide å spise middag, siden at min mor bodde i Larvik) minst en gang i måneden (med kone og unger).
(Sånn som jeg husker det).
Og hvis dette var i sommerferien.
(For å si det sånn).
Så pleide jeg å bli med til Runar (Runar hadde en sønn som het Ove, som var nesten på min alder) i en uke eller to.
(Dette var på første halvdel av 80-tallet.
Før jeg begynte å dra på språkreiser/ferier til England, om sommerne).
Og ganske ofte, så skulle da Runar innom de ‘gamle gubbene’ i Holmsbu.
(Det vil si Gunnar og Otto.
Idar bodde vel en del år i Oslo (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men det er mulig at han hadde flytta tilbake til Holmsbu, på 80-tallet.
Om det bodde to eller tre gubber der, det hadde ikke jeg så oversikt over.
Det kan være at det var sånn, at Idar var der under noen av disse besøkene (det kan kanskje ha vært snakk om 4-5 besøk, som jeg var med på der).
Noe sånt).
Og en gang som jeg var med Runar (og hans kone Inger og deres unger Ove, Heidi, Susanne og Øystein) til Holmsbu/Bergstø.
Så var det sånn, at jeg stod utafor huset, og venta på at denne ‘gubbe-skravlinga’ skulle bli ferdig.
(For de hadde flere stuer.
Men alle skulle liksom klynge seg sammen i en stue, da.
Så det var egentlig ikke plass til meg (som regel) på grunn av at Runar hadde så stor familie.
Og så kom Gunnar plutselig gående, fra atelieret sitt (som jeg ikke hadde blitt vist/forklart) som et slags troll.
Og så gikk han inn på snekkerverkstedet (som jeg heller ikke hadde blitt vist/forklart) uten å si et ord.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om denne sameie-saken:
PS 8.
I PS-et overfor.
Så er det forresten sånn, at det ser ut som, at min fars yngre bror Håkon (eller Haakon som han kaller seg nå) er eldst.
(For advokaten lister opp navnene i rekkefølgen Håkon, Arne og Runar).
Men det er min far som er den eldste, av min farfars tre sønner.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som det står i avis-artikkelen overfor.
Så var det visst sånn at Alberto Rosati fikk nok av kulden i Norge, og dro tilbake igjen til Italia.
Og så lot han visst kona og døtrene være igjen.
Og disse var visst naboer med mine grandonkler.
Så det er mulig at mine grandonkler tok seg av kona og døtrene til Rosati (etter at han flytta tilbake til Italia) da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette (fra DT/BB 11. februar 1972):
PS 11.
Mer om at mine grandonkler var naboer med ‘restene’ av Alberto Rosati sin familie:
PS 12.
I et intervju, så sier min grandonkel Gunnar Bergstø, at Rosati var en god støtte for han, når det gjaldt privatundervisning (fra Svelviksposten 13. august 1954):
Alberto Rosati hadde også en datter ved navn Cecilia (som ikke nevnes i PS 11) og i hennes nekrolog, så står det, at moren og døtrene flyttet til Oslo, da Alberto Rosati flytta tilbake til Italia (men de beholdt visst huset i Støa/Holmsbu, som en slags hytte):
PS 15.
Simonetta Rosati Saenger forteller også (i PS-et overfor) at før de flytta til Holmsbu, så bodde de like ved en stor fangeleir i Italia (under krigen) hvor det blant annet var russiske fanger.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det var også sånn.
At den Svelviksposten-avisen, som fantes, da Alberto Rosati bodde i Norge.
Det er egentlig ikke den samme avisen, som det som kalles Svelviksposten i dag.
(Må man vel si).
For Svelviksposten ble lagt ned.
(Eller gikk konkurs).
Og på 80-tallet, så var det Svelvik Nytt som var lokalavisa i Svelvik.
(Og en periode (før Svelvik Nytt begynte) så var det vel felles lokalavis, med Sande, blant annet.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.