Unni fra Mellomhagen/Min Bok, sa mye rart til meg, på 70-tallet. (Fra Østlands-Posten 3. mars 2020)

https://eavis.op.no/titles/op_no/984/publications/5122/pages/6 (bak betalingsmur)

PS.

Unni hadde lyst/blondt hår, på 70-tallet (husker jeg).

Og jeg/vi bodde i Mellomhagen, fra våren 1976 til våren 1978.

(Var det vel).

Og det første året (kan det vel ha vært) så var Unni en vittig/morsom jente.

(Sånn som jeg husker det).

Jeg/vi pleide å leke/henge i gata (utafor huset vårt, i Mellomhagen 15B).

Og det gjorde Unni ganske ofte og.

(For å si det sånn).

Og jeg vet ikke hva som foregikk i huet hennes.

Men hu pleide å si masse rare ting.

Som: ‘Første aprilsnarr’.

‘Hadet på badet din gamle sjokolade’.

‘Det er såklabert’.

Og: ‘Det skulle ikke fordundre meg’.

Men det andre året, som vi bodde i Mellomhagen, så ble Unni muligens mobbeoffer.

(Sånn som jeg husker det).

Min lillesøster Pia (eller om hu ble bytta ut, da vi ble kidnappa av min far og hans yngste bror Runar, og jeg ble sendt tilbake til min mor, noen uker før min søster).

Hu leda en slags ‘mobbe-gjeng’ der.

Og jeg mener å huske, at Unni begynte å grine, en gang vi lekte sisten.

(Dette var etter at noen vanna asfalten, nede ved Skreppestad-blokkene.

Så jeg slo huet, da jeg (og Pia) var med min mor og besøkte hennes venninne.

Og da kjeda jeg meg alltid, så jeg pleide å løpe til bilen, når vi skulle hjem.

Og da var det så glatt, at jeg mista fotfestet og slo huet i asfalten.

Og jeg måtte legge meg tidlig (på grunn av besvimelse/hjernerystelse) husker jeg.

Og så lekte ungene i gata sisten, når jeg gikk ut av huset, dagen etter.

Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog