Mer om Kenneth Sevland (som dro meg med på en litt kjedelig språkreise til Weymouth, sommeren 1986, etter at jeg hadde vært på språkreise til Brighton, sommeren før). Fra Fremtiden 22. mars 1993



https://www.nb.no/items/64ec6108b3db93995275c21cd3fc1799?page=3&searchText=%22kenneth%20sevland%22~1

PS.

Som jeg har skrevet om i Min Bok.

Så gikk Kenneth ‘Sevvi’ Sevland rundt med Lenin-pins osv., på jakka (eller om han hadde frakk/trenchcoat) i Weymouth.

Men det kunne sikkert Harald Eia ha gjort og.

(For å si det sånn).

Så hvor seriøst dette var ment (fra Sevvi).

Det veit jeg ikke.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var sånn, at Sevvi er fra Svelvik.

Mens jeg er fra Berger.

Så derfor så kjente ikke egentlig vi hverandre.

Men vi hadde samme valgfag (sjakk/bordtennis) i åttende klasse (på Svelvik ungdomsskole).

Og da pleide Sevvi og jeg å spille bordtennis (i gymsalen/aulaen) husker jeg.

(For jeg hadde spilt en del bordtennis (med Carl Fredrik Fallan osv.) på Tirsdagsklubben/Onsdagsklubben (eller hva det het igjen) på Berger skole (noen år tidligere).

(Samt på leirskole, på Barnas Gård.

Da Carl og jeg spilte mot noen Grünerløkka-gutter.

Husker jeg).

Så jeg hadde bordtennis-racket fra før, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.

Så gikk Sevvi på folkehøyskole (i Bærum) mens jeg gikk det første året på NHI.

Og i den forbindelse, så har visst Sevvie vært ildsjel, og arrangert reunion.

(Det var forresten sånn, at Sevvi og jeg begge gikk på handel og kontor (fra 1986 til 1989).

Men Sevvie gikk på noe litt ‘klamt/ekkelt’ (må man vel nesten si) som het KA (kontor og administrasjon).

Mens jeg gikk data/økonomi-linje.

Og jeg hadde matte som valgfag det siste året, og da fikk jeg generell studiekompetanse.

Men det fikk ikke Sevvi (for KA hadde færre timer med allmennfag).

Så for å komme inn på NHI, så måtte Sevvi liksom gå et slags ‘strafferunde-år’ på folkehøyskole, da.

(Noe sånt).

Og da (på folkehøyskolen) bodde han visst i lag, med ei kvisete KA-dame (som han sa) fra Sande videregående.

Og det var vel sånn (for denne folkehøyskolen er vandrerhjem om sommeren, så jeg har bodd der en del, i forbindelse med at jeg har flytta tilbake til Norge, fra Danmark og England).

At denne folkehøyskolen er kristen (baptistisk).

Så det er mulig at Sevvi skøyer, når han går med Lenin-pins (i England).

For kommunister hater religion.

Mener jeg å huske, fra 80-tallet (da det var veldig fokus på den kalde krigen og Sovjet/kommunisme).

For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



https://www.facebook.com/events/1578619219046476

PS 5.

Det var også sånn.

At studieåret 1991/92.

Så gikk visst både Sevvi og jeg, på NHI.

(Sevvi gikk første-året.

Og jeg gikk andre-året.

For å si det sånn).

Men jeg kan ikke huske Sevvi derfra.

(Selv om vi kjente hverandre bra.

Vi bodde jo blant annet, på samme rom (hos en britisk vertsfamilie) i tre uker, i Weymouth, sommeren 1986).

Så jeg fikk nesten sjokk, da jeg så (på Facebook) at Sevvi hadde gått, på NHI.

Da trodde jeg at Sevvi tulla (når jeg leste dette) må jeg innrømme.

Og jeg har fortsatt ikke fått bekreftet, at Sevvi faktisk gikk på NHI.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Nå var det sånn.

At da Sevvi gikk i min parallell-klasse, på ungdomsskolen.

Så var han en gang innom klasserommet vårt (for å låne en videofilm av meg, eller for å gi informasjon om Weymouth-språkreisen, eller noe lignende).

Og da lo min firemenning (og klassekamerat) Linda Moen (av Sevvi) husker jeg.

(På sin mer eller mindre ufordragelige måte.

Må man vel si).

Men hva hu lo av.

Det skjønte jeg ikke.

(Og det skjønner jeg fortsatt ikke.

Må jeg innrømme).

Men på den tida, så hadde Sevvi helt lyst hår (og nesten noen slags afro-krøller).

(Husker jeg).

Men på 90-tallet.

Så hadde han kanskje fått mye mørkere hår, osv.

(Og han slutta vel muligens, å vokse litt, i høyden).

Sånn at jeg ikke kjente han igjen, i gangene, på NHI.

(Han gikk kanskje mye i ‘to-spann’ med andre.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn.

At når det gjaldt den nevnte Weymouth-språkreisen.

Så var det inkludert to weekend-turer til London.

Og en kveld, så gikk Sevvi og jeg, på McDonalds (for vi hadde vel noen mat-kuponger, som vi ikke hadde fått brukt, eller noe lignende).

Og på veien tilbake til hotellet.

(Dette var i Bayswater-området.

Sånn som jeg husker det).

Så hadde Sevvi funnet fram en lommekniv.

Som han gikk og fekta med.

(For han syntes at London-folk var skumle.

Noe sånt).

Og da var det sånn, at en gjeng, med 3-4 negre, begynte å krangle med oss (på gata).

(Husker jeg).

De lurte på hvorfor Sevvi hadde kniv.

(For å si det sånn).

Og dette kan muligens ha vært noe tull, fra Sevvi (tenker jeg nå).

For det minner om en episode, det siste året, på Svelvik ungdomsskole.

(Noen måneder før Weymouth-turen).

Da ble jeg utsatt for mobbing, fra min klassekamerat Odd Einar Pettersen (som satt seg oppå fanget mitt, i bortimot halve storefri, mens han oppførte seg/flørtet, som en dame (han var svær som fullvoksen mann, allerede i sjuende klasse, så det var umulig å få den svære kjøttklumpen/gorillaen, til å flytte seg, uansett hvor mye jeg kjempet imot)).

(Dette var noe han gjorde i samarbeid med Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan (mine Sand-uvenner, som jeg pleide å holde et øye med).

Sånn som jeg husker dette).

Og da tok jeg første buss hjem (som en slags protest).

Og så måtte jeg ned på lærerværelset, for å snakke med klasseforstander Jan Aakvåg, dagen etter (eller om det var uka etter).

Og da forklarte jeg om hva som hadde skjedd.

Og da sendte Aakvåg meg til ‘mobbing-ekspert-lærer’ Marit Enger.

Men etter dette, så var det vel sånn, at mobbingen ble enda værre.

Så jeg klikka litt (må jeg innrømme).

Og jeg tok med min morfar (Johannes Ribsskog) sin lommekniv (som jeg hadde fått av min mormor, etter at min morfar døde) på skolen (husker jeg).

Og så stod jeg med den, i vindfanget, til hoved-inngangen (på ungdomsskolen) i et friminutt.

For jeg var lei av å bli hersja med.

Og jeg gjorde dette i et slags desperat forsøk, på å få litt respekt/fred, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.