Mer fra Bærum

På torsdag 26. januar, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Ei som ligna på ei døll komiker-dame (Pernille Sørensen) kjørte på en klønete måte (hu stoppa, selv om det ikke var nødvendig) når jeg skulle over gata:



PS 2.

På Bekkestua Senter var det rot:




PS 3.

På fortauet utafor Extra Bekkestua Nord.

Så var det så glatt, at jeg igjen nesten tryna.

(Som på lille julaften).

Og da jeg kom hjem, så så jeg, at mønsteret på sålene, nesten var slitt bort, på disse skoa.

(Som jeg kjøpte i Dr. Martens-butikken, på Liverpool One-senteret.

Sommeren/høsten 2017).

Da jeg kjøpte det forrige Dr. Martens-paret, før det igjen.

(Vinteren 2015.

På Grændsens Skotøimagazin (som de visst heter, på sin gammeldagse måte).

Hvor jeg pleide å handle Dr. Martens-sko, mens jeg bodde på St. Hanshaugen.

Hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).

Så sa butikkdama (ei slank blondine) at det var livstids-garanti, på disse skoa.
(Husker jeg).

Og det er kanskje litt dumt, for da tenker man kanskje på, om sålene har revnet eller ikke.

(Noe som skjedde med de 2015-skoa, etter at jeg gikk på noe varm asfalt (mellom Holtekilen Vandrerhjem og Oslo sentrum) sommeren 2015.

For å si det sånn).

Og så tenker man kanskje sånn, at sålenge sålene ikke har revna (og så lenge skoa er mulige å få greie, ved å pusse de).

Så er skoa fortsatt brukanes.

Men det var ikke disse skoa.

(Vil jeg si).

De var mer eller mindre helsefarlige, siden at de var alt for glatte.

(For å si det sånn).

Andre folk gikk med pigger/brodder under skoa.

Og jeg gikk med blankslitte såler.

Så det ble jo som noe ‘bakvendt-land-greier’ (her i Bærum, hvor de ikke er så flinke til å strø).

(Må man vel si).

Og etter at jeg hadde kikka mer nøye, under disse skoa.

Så ble det til at jeg kjøpte et nytt par, på avbetaling, fra Bootz.

(For å si det sånn).

Selv om de nye skoa (som jeg da fikk levert med Aftenposten-budet/Helthjem) var litt små.

Så jeg skulle egentlig hatt et større par.

Men da hadde Bootz slutta med Doc Martens-sko (ihvertfall den ‘forretningsmann-modellen’, som jeg har pleid å kjøpe).

Så det var litt dårlig (av Bootz) må man vel si.

(For ingen andre nettbutikker, ville selge meg disse skoa, på avbetaling (siden at noen nett-troll har ødelagt min kreditt-score, ved å bestille masse skrot, i mitt navn, på nettet).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Dr. Martens har visst nå sluttet med sin livstidsgaranti (av en eller annen grunn):



https://www.drmartens.com/us/en/for-life-terms-conditions

PS 6.

Det var forresten sånn, at de ‘2017-skoa’ (fra Liverpool).

De var heller ikke hele.

For læret (det Dr. Martens kaller ‘upper leather’) hadde sprukket.

Så jeg tok en bit av noen gamle Boots-innleggssåler (jeg fikk fotvorter på Adelphi Hotel sitt gym i Liverpool, rundt 2010) og limte med superlim.

Sånn at de ble vanntette igjen.

Men det var ikke sånn, at jeg prøvde å bytte disse skoa også.

For sånt synes jeg at er litt flaut.

(Jeg er jo en grom ungkar (eldste sønn av eldste sønn) fra Strømm.

Som jeg har blogget om tidligere).

Og det er mulig at man måtte klage, i den butikken (det vil si i Liverpool) som jeg hadde kjøpt skoa.

Og det var vel ikke sånn, at jeg hadde regna med det (i 2017) at det skulle gå med disse skoa, i seks år.

Så jeg tok vel ikke vare på kvitteringen (sånn som jeg husker det).

(Siden at det var mye nytt jeg kjøpte, den sommeren/høsten.

Siden at jeg fikk meg en umøblert leilighet, i Tuebrook, i Liverpool.

Og da trengte jeg jo møbler og hvite/brune-varer, og alt mulig, til den leiligheten.

For å si det sånn.

Så det med skoa (og ny garderobe) var bare en del av det jeg dreiv og shoppa.

Husker jeg.

Så jeg burde kanskje vært mer som han kjente Gjerrigknarken (fra avisene osv.).

Og så troppa opp, på Grændsens Skotøimagazin igjen, med kvitteringa fra Dr. Martens-butikken i Liverpool.

Og forlangt nye sko.

Men dette var vel under pandemien (at jeg lappa de nevnte skoa).

Og da var det jo sånn, at Erna Solberg manet folk, om å ikke gjøre ditt og datt.

Og hvis jeg hadde prøvd å fått nye sko (igjen).

Så ville vel Grændsens Skotøimagazin ha fortalt meg, at den garantien ikke fantes mer.

(Noe sånt).

Dr. Martens-sko er kjent for å ha luftsåle (vil jeg si).

Den livstids-garantien har jeg bare hørt om, fra hu nevnte butikkdama (før jeg fant linken overfor).

Men det er kanskje på grunn av, at jeg har slutta å lese For Him Magazin, osv.

Det er mulig at Dr. Martins pleide å hype dette (at de hadde begynt med livstids-garanti) i reklamene sine (på 2010-tallet).

Hva vet jeg.

Men da blir det vel rart, at de slutter med denne garantien.

Det blir vel nesten som at de slutter med luftsåler.

(Må man vel si).

Hm.

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det står forresten, i PS 5, at man må betale noen hundringser i gebyr, hvis man skal bruke livstids-garantien.

Det sa ikke Grændsens Skotøimagazin noe om, i 2015.

De bare lot meg få pengene tilbake.

(Husker jeg).

Så de skoene ble muligens ikke sendt til Dr. Martens.

(Som de i sko-butikken vel prata om).

Eller om man slapp det nevnte gebyret, hvis man fikk sko-butikken, til å klage for en.

(Noe sånt).

Grændsens Skotøimagazin hadde muligens selgere fra Dr. Martens innom, nå og da.

(Sånn var det i Rimi (på 90-tallet) husker jeg.

At industrien sendte folk, til butikken.

For å si det sånn).

Så butikken kunne kanskje ordne sånt (å få erstatning for retur-varer osv.) når selgerne var innom.

(Noe sånt).

Selv om butikk-folka vel fortalte meg (sommeren 2015) at de nå skulle slutte med Dr. Martens.

Så det er mulig at sko-butikken var lei av Dr. Martens sine kronglete rutiner.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var forresten sånn (som jeg har blogget om tidligere) at det var min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde, som ‘hypet’ Dr. Martens.

(Dette var på slutten av 80-tallet.

For å si det sånn).

Og da jeg jobbet som nest-leder (aspirant/assisterende butikksjef) på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).

Så var det (som jeg blogget om tidligere) en underordnet (Elin Johannessen) som ‘manet’ meg (og butikksjef Elisabeth Falchenberg) og sa at ingen av oss hadde ordentlige sko.

(Husker jeg).

Så da ble jeg litt irritert.

Og jeg pleide å handle klær (og CD-er) osv., i Oslo sentrum.

Så jeg hadde sett, i den da nye Østbanehallen, at de solgte Dr. Martens-sko der.

(Dette var under ‘grunge-tida’.

Og de hadde store Dr. Martens-plakater (som man kunne se fra rulletrappa) utafor en skobutikk der.

Husker jeg).

Og jeg hadde slutta å røyke, like før.

(Mener jeg å huske).

Så da tok jeg meg råd til, et par Dr. Martens-sko (med luftsåler) husker jeg.

Og da gikk butikk-arbeidet litt lettere og (mener jeg å huske).

(Siden at man da liksom spratt rundt, på disse luft-sålene, da.

For å si det sånn).

Og jeg fikk da muligens hu Elin Johannessen til å klappe igjen smella si litt.

(Som man vel sier).

Uten at jeg prata noe mer med henne, om dette.

(Sånn som jeg husker det).

Elin Johannessen prata egentlig med butikksjef Elisabeth Falchenberg (som nå er død) om dette.

Men jeg stod like ved (fordi at jeg dreiv og prisa/stabla noen varer (eller om jeg skulle avløse pause i kassa, eller noe lignende)).

Og derfor hørte jeg hva som ble sagt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Elin Johannessen er visst på venstresida i politikken:




PS 10.

Her er mer om dette (fra Nordstrands Blad 4. februar 2021):



https://eavis.noblad.no/titles/nordstrandsblad/6106/publications/903/pages/26 (bak betalingsmur)