Min lillesøster Pia har visst vært med på å presentere et nettsted, som skal være en ressurs, i forbindelse med de utviklingshemmede og handikapede sine organisasjoner/rettigheter

PS.

Nå er det jo sånn, at Pia og jeg, har en eldre fetter, ved navn Joakim (som visst er død nå) som er/var utviklingshemmet.

Og Joakim bodde i Sveits (hvor min mors yngre søster Ellen bodde, på 70/80/90-tallet).

Og det var sånn, at min far, sendte Pia og meg, for å besøke Ellen og de (i Sveits) sommeren 1987.

Muligens for å være med på Joakim sin atten års-dag (tenker jeg nå).

(Noe sånt).

Og da var det sånn (husker jeg) at ingen sa fra ordentlig til meg.

Så jeg gikk i butikken, i Aesch (hvor Ellen og hennes datter Rahel bodde, sammen med Ellen sin afrikanske samboer Dieter).

Og så kjøpte jeg noe brus og noe sjokolade/snacks.

(For jeg har alltid syntes (ihvertfall siden sommeren 1980) at det var artig, å kjøpe godteri/mat i utlandet.

Hvor de andre slag enn i Norge.

For å si det sånn).

Og så gikk jeg tilbake til der Ellen bodde (i Industrie-Strasse).

Og da var det sånn, at når jeg skulle gå inn i stua.

Så fikk jeg litt bakoversveis.

(Husker jeg).

For Joakim var der.

Og han fløy/hoppa rundt i stua, og han basket og lekte med Pia og Rahel (som var ni år yngre enn Joakim) husker jeg.

Og Rahel og Pia frydet seg.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg ble bare stående i dør-åpningen, og nesten måpe (husker jeg).

For det var nesten som tre apekatter, som hoppa/lekte/spratt rundt der (i stua til Ellen) husker jeg.

Så Pia fikk kanskje sansen, for å jobbe, med utviklingshemmede, etter denne dagen.

(For å si det sånn).

Og dagen etter, så lurte jeg på, om det skulle bli det samme kaoset/bråket/styret igjen.

Men da var ikke Joakim der.

(Sa Ellen).

Så det er mulig, at denne herjinga, bare var noe med Joakim sin atten års-dag.

(For å si det sånn).

Selv om han bare var på tre års-stadiet (og knapt nok det).

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):

PS 3.

Man kan kanskje si, at Joakim, var litt som en orangutang.

Og så skulle Rahel og Pia liksom passe på Joakim.

Og derfor måtte de løpe rundt som gale (i stua til Ellen) da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.