Siden at Didrik Nyholm ikke fikk noen etterkommere.
Så var det min mormor Ingeborg, som endte opp, med (en del av) tingene hans.
Og våren/sommeren 1989 (var det vel).
Så var det sånn, at min lillesøster Pia, hadde besøkt min mormor, i Stavern (hvor hu bodde på den tida).
Og så hadde hu med Didrik Nyholm sine memoarer (blant annet) til meg.
Og det var vel en slags gave, sånn som jeg forstod det.
(Hvis ikke Pia drev med noe slags hemmelighets-kremmeri.
Og at Ingeborg mente at jeg skulle skrive dette manuset inn på maskin (som jeg gjorde med min morfars bok: ‘Mannen i skogen’, noen år tidligere).
Men jeg tolket Pia sånn, at dette var en gave som jeg fikk.
Noe sånt).
Og det stod noe om Egypt, i papirene etter Didrik Nyholm (det var kanskje snakk om 100 ark, eller noe lignende) husker jeg.
Og jeg måtte nok ha brukt, mange uker/måneder, på å skjønne hva det stod, på disse arkene.
(For Didrik Nyholm hadde en veldig sirlig håndskrift.
For å si det sånn).
Men jeg lot disse papirene ligge, i en skuff jeg hadde, i stue-reolen, hos min farmor (hvor jeg bodde våren/sommeren 1989, for min far hadde solgt leiligheten ‘min’, på Bergeråsen).
Og jeg trodde at disse papirene lå trygt der.
Men et par år seinere (kan det vel ha vært) så sa min far, at bestemor Ingeborg ønsket, å få disse papirene tilbake.
(Dette var en gang jeg var på helge/ferie-besøk på Roksvold/Sand.
For å si det sånn).
Så det var jo litt frekt (av bestemor Ingeborg) må man vel si.
At hu skulle ta tilbake en gave.
Men ihvertfall så burde jeg ha fått tilbake disse papirene, da min mormor døde (i 2009).
(Synes jeg).
Men jeg har fortsatt ikke fått min arv, etter min mormor.
(Selv om hu bodde i uskifte, etter min morfar, som døde i 1985.
Og min mor døde i 1999 (uten å ha fått all sin arv, etter sine foreldre, for å si det sånn)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog