PS.
Her er mer om dette:
PS 3.
Kjetil (som var fra Heggedal, ifølge Magne Winnem) har blitt henta av mannen med ljåen, kan det virke som (fra Drammens Tidende 22. juni 2023):
Det var vel sånn, at det var bare tredje-klassingene (og noen få av første/andre-klassingene) på Gjerdes videregående, som fikk lov å gå, på skolen, i Drammen/Bragernes sentrum.
Gjerde hadde egne ‘distrikts-skoler’, for første/andre-klassingene, her og der.
(Noe sånt).
Og en av disse skolene lå vel i/ved Røyken-distriktet (eller noe lignende).
Og derfor begynte kanskje Kjetil på Gjerde.
For å si det sånn).
(Selv om han bodde i Asker kommune, da.
For å si det sånn.
Og datalinjer (på handel og kontor) var ikke så vanlig, på den tida.
Så det var muligens ikke, noen lignende linjer, i Asker.
Hm).
Det er jeg ikke sikker på.
Hm.
Kjetil satt ved siden av Magne Winnem, i klasserommet.
(Dette var russe-året, på datalinja, på Gjerdes videregående (hvor jeg var utvekslings-elev fra Sande videregående/Berger/Nordre Vestfold).
For å si det sånn).
Og jeg husker at Kjetil en gang trygla meg, om å bytte plass med han.
(For han var så lei av å krangle med Magne Winnem.
Var det vel).
Men jeg gadd ikke det.
For det ville kanskje ha blitt som noe ‘drama-queen-aktig’, å bytte plasser sånn (midt i skoleåret) må man vel si.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 8.
Her er mer om dette:
Men hvem kona (eller eks-kona) til Kjetil var.
Jeg har ikke snakka med Kjetil, siden det nevnte skoleåret.
(Sånn som jeg husker det).
Og det står på Facebook, at Kjetil er singel.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om Kjetil Johansen (fra DT/BB 19. mai 1995):
Kjetil fikk visst en sønn med ei av spillerne i bowling-klubben han ledet (fra Drammens Tidende 12. mai 2006):
PS 15.
Man kan kanskje lure på, om Kjetil var en luring, som stod i med dattera (Mariann Haugerud) og så fikk han mora (Tove-Mette) til å si, at det var hu som hadde fått ungen (fra Drammens Tidende 3. februar 2003):
PS 16.
Kjetil sine spillere, skjønte det til slutt:
Sånn som jeg husker min tidligere klassekamerat (fra russe-året) Kjetil Johansen.
Så var han en staut og velfødd kar.
Så at han skulle dø (på en stille/rolig måte) som 50-åring.
Det var det vel få, som ville ha tippet, på den tida (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.