PS.
Det er forresten sånn.
At Lillebjørn Nilsen (som visst er død nå).
Han var stamgjest, på et utested (Vertshuset Oskar Braaten på Torshov) hvor min yngre halvbror Axel jobbet, som kokk/kjøkkensjef.
(Og mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Så jobba visst Axel som restaurant-sjef der.
Selv om det da visst gikk konkurs.
Og utestedet Grisen overtok.
For å si det sånn).
Og jeg jobba også en gang (en time eller to) for Vertshuset Oskar Braaten (på slutten av 90-tallet) husker jeg.
(For Axel (og hans danske sjef Peter) hadde problemer med PC-en.
Så de spurte meg om råd (for de visste at jeg var en slags ‘tech-fyr’ (i tillegg til å ha gått på NHI og drevet med programmering osv.)).
Jeg stilte inn kanalene på TV-en til Axel sin stemor Mette Holter, da Axel var 10-11 år gammel.
Så det er muligens det Axel husket.
Noe sånt).
Og da dro jeg med Oskar Braaten sin PC, til et PC-reparatør-firma (drevet av en franskmann, eller noe) i Bentesebrugata (hvor jeg hadde kjøpt noen PC-deler selv, noen år tidligere).
Jeg mente at PC-en nok trengte ny strøm-forsyning.
Og med ny strøm-forsyning, så funka PC-en til Oskar Braaten.
(Husker jeg).
Men det var ikke sånn, at jeg så at Lillebjørn Nilsen satt der (og spilte gitar, eller noe lignende) mens jeg holdt på med PC-en til stambula hans.
Det med Lillebjørn Nilsen var noe Axel fortalte om seinere.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):
https://johncons.net/minbok5_jub.pdf
PS 3.
Det var også sånn, at fra 2005 til 2014, så var jeg ikke en eneste gang i Norge.
(Jeg bodde i England.
Og var bare en gang (eller to) i Wales.
For å si det sånn).
Og så måtte jeg flytte tilbake til Norge, i 2014.
(For det engelske politiet trakasserte meg så mye.
De ble lurt av noe slags ‘swatting’, og var på døra mi, noe sånt som 100 ganger (og de arresterte meg også en rekke ganger) iløpet av det siste året jeg bodde der)).
Og det første stedet jeg dro (etter 9-10 år i England) det var til utestedet Grisen (husker jeg).
For noen hadde sagt (på nettet) at Axel var død.
Og jeg hadde kontaktet alle i slekta, om dette.
Og ingen kunne gjøre rede for, om Axel var i live, eller ikke.
Så jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre.
(For Axel var sporløst forsvunnet.
Kunne det virke som.
Det er mulig han var i fengsel (eller noe lignende) for underslag.
Hva vet jeg).
Men selvfølgelig ble det som noe tull, å spørre etter Axel, på Grisen.
For Grisen hadde jo fått nye eiere, etter at Vertshuset Oskar Braaten gikk konkurs.
(For å si det sånn).
Og hvis jeg skulle tippe, så slutta muligens Lillebjørn Nilsen å vanke der, når stedet skifta navn til Grisen.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og som takk for at jeg prøvde å redde livet til Axel (i 2014).
(For andre gang, må jeg si.
For jeg redda også livet til Axel (noe jeg har blogga om) i 1979.
Da Axel var et halvt år gammel, og vi var på sommerferie, rett utafor Kristiansand.
Og min lillesøster Pia, kasta en kjempetung lær-fotball, rett mot huet til Axel.
Og da var det sånn, at jeg i siste liten klarte (med en kraft-anstrengelse) å få endra retning på ballen, sånn at den landa et annet sted, enn i huet på Axel.
For å si det sånn).
Så har Axel nå stjålet mitt arvegods, etter min danskfødte mormor (som var fra dansk adel/overklasse).
Men da slipper jeg å ha mer med denne mongoen (og de) å gjøre.
Må jeg vel da trøste meg med.
(For disse tingene etter min mormor, kan ha vært verdt mye penger.
Kanskje nok til å starte et nytt liv (i utlandet).
For å si det sånn.
Og det er vel også artig, å ha sånne gamle/antikke ‘klenodie-ting’ osv. (etter folk i slekta).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.