Jeg kom hjem fra København-cruise i dag.
Og i går, da jeg skulle i land, i København.
Så stressa jeg ikke.
(Jeg var i nattklubben, kvelden før.
Noe jeg skal blogge mer om seinere.
For der var det nesten som i det konsert-lokalet i Moskva, hvor så mange folk ble drept.
Vaktene (som de vanligvis ikke har) og bartenderen (og resepsjonsvakten) var alle muslimer/pakistanere.
Det eneste som mangla, var Kalashnikov-geværene, liksom.
Noe sånt).
Og derfor, så var jeg litt seint i dusjen.
Og de som er på København-cruise, får ikke lov å være på ferja, i tidsrommet mellom 10.30 og 11.00 (sa en dansk dame-stemme, på callinga).
Men allerede klokka 10.05 cirka, så dunka det på døra.
Og da jeg gikk ut døra, noen minutter seinere.
Så så jeg, at værelses-piken var en albansk mafiso, liksom.
(Noe sånt).
Og selv om jeg var i tax free-butikken (som stenger 22.30) rett før stengetid, på tirsdagen.
Så var det likevel ei veldig ung blondine der, som minna litt om min stesøster Christell (som ung).
(Og som bare kjøpte en sjokolade og en brus.
Noe sånt).
Så derfor så tenkte jeg (på tilbake-reisen) til slutt (for man får vel ganske rein luft, inn på lugaren).
At, kan han skumle albaneren ha vært Christell sin sønn.
For min far tvang meg til å være med på en jentetur til Gøteborg, det året jeg gikk i niende (skoleåret 1985/86).
(Dette har jeg skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at min fars samboer Haldis, hennes datter Christell, min lillesøster Pia, min farmor Ågot og Haldis sin venninne Solveig (som var telegrafist under Scandinavian Star-ulykken).
De måtte jeg dra i lag med, på hotell-weekend, til Gøteborg.
Og Haldis, min far, Pia og meg.
Vi var på en lignende ferie, sommeren 1984.
(Var det vel).
Og da sendte min far Pia og meg, aleine til Liseberg.
(Selv om Gøteborg er en storby (som jeg ikke var kjent i).
For å si det sånn).
Og vi måtte ta taxi til og fra Liseberg.
(Og vi kjøpte hvert vårt ‘gigant-billett-hefte’ (for det hadde vi såvidt råd til).
Så vi var der, i en del timer, da.
For å si det sånn).
Og da vi kom tilbake til hotellet (Hotell Skandinavia muligens) så var det seint/mørkt.
Og vi skulle vel ha nøkkelen til vårt rom.
Og så banka vi på døra, til min far og Haldis.
Men de hadde visst en slags sex-orgie.
(Det var vel sånn, at man kunne høre rare lyder (og at det seinere viste seg, at det var kjempe-fuktig luft, på det nevnte hotell-rommet).
Noe sånt).
Og Pia og jeg satt litt, i hotell-gangen, utafor rommet deres.
Men de hørte ikke, at vi banka på.
(De var som to nygifte (selv om begge hadde vært gift, minst en gang).
Noe sånt).
Og Pia og jeg gikk tilslutt rundt der, og jeg fant en isbit-maskin.
Og så kasta jeg isbiter etter Pia (var det vel).
(For det var ikke noe annet å finne på der).
Men det er mulig, at min far og Haldis, kan ha fått kjeft, av noen albanske hotell-folk.
(Det er mulig at Pia og jeg ba en albansk hotell-ansatt om hjelp (til og med drosjesjåføren var albaner).
Noe sånt).
Og så måtte jeg være med (noen måneder/år seinere) på den nevnte jente-buss-turen.
(Som var på et søster-hotell av Hotell Skandinavia.
Nemlig Hotell Europa.
Var det vel).
Og Christell sa, før vi dro, at jeg måtte ta med badetøy.
Og min mor hadde dratt meg med, til Frederikshavn, noen måneder før.
Og da kjøpte jeg en hvit shorts (for jeg spilte på Berger I. L., og de spilte med hvite kortbukser, som vi måtte skaffe selv, for vi fikk bare utlevert (grønne) trøyer, når vi skulle spille kamper).
Men den shortsen ble gjennomsiktig, i Hotell Europa sitt runde basseng (som Christell og Pia absolutt skulle ha meg med oppi) husker jeg.
Og da syntes jeg, at det ble flaut å bade (og bassenget var også latterlig lite, og ikke som på tidligere hotell-ferier osv.).
Så jeg bestemte meg, for å gå opp på hotell-rommet, før Christell og Pia.
(Som jeg ikke hadde mye kontakt med, til vanlig.
For ‘Haldis-heksa’ (og hennes sønn Jan) hadde stjålet min far og lillesøster.
Og jeg ble tvunget til å bo aleine (på Bergeråsen) på den samme tida).
Og jeg fikk nøkkel, til et skap, i jente-garderoben, av en albansk bade-vakt (husker jeg).
(Og så måtte jeg bytte nøkkel.
For nøkkelen passa ikke.
For de ga meg først nøkkel til et skap i jente-garderoben (før jeg skulle i bassenget).
Og så til et skap i herre-garderoben (når jeg kom opp av vannet).
Noe sånt).
Og dagen etter, så skulle vi på Norstan-senteret (hvor jeg kjøpte 100 kinaputter) for å shoppe (husker jeg).
Og da var det sånn, at Haldis dulla med sin datter Christell.
(Husker jeg).
For Christell var litt redusert.
(Det var som at hu hadde mensen, eller noe.
Noe sånt).
Så da lurte jeg på, om det hadde skjedd noe, mellom Christell og den albanske badevakten.
(Husker jeg).
Det var som at albanerne hadde tatt over Gøteborg, må jeg si.
For på ankomst-kvelden (før vi badet) så ble det til, at Haldis/vi kjøpte pizza, på en albansk pizza-restaurant (like ved hotellet) husker jeg.
(De hadde så lite pizza-deig igjen.
At pizzaene fikk alt for tynne bunner.
Sånn at Solveig (blant annet) klagde, husker jeg.
For det gikk ikke an å spise sølet (for bunnen var for lite solid, sånn at fyllet rant av pizzaen, mens man spiste) da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
For det var sånn, at min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (RIP).
Han sa, på cirka den samme tida, at Havnehagen 32 (hvor min far, lillesøster og de bodde) var som Livets Ord-sekten.
Og da skjønte jeg ikke, hva Carl mente.
Men hvis Carl hadde fått høre, av sin lillebror Hans Martin (som gikk i samme klasse, som Christell og Pia).
At Christell var gravid (mens hu gikk i sjuende klasse).
Så gir det litt mer mening (det Carl sa).
(Må jeg si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Siden at jeg er sosial-klient.
Så hadde jeg ikke råd til å gå i nattklubben (det frista heller ikke så mye) på tilbake-reisen.
Så jeg bare chilla på lugaren (og så på TV).
Og plutselig så hørte jeg et helvetes bråk (av noen danske tenåringer, trodde jeg at det var).
Men da jeg gikk av ferja, i morges.
Så så jeg, at det var masse albanske ungdommer, som hadde bodd, i nabo-lugarene.
Så det var antagelig de, som hadde bråkt så fælt.
Og det kan kanskje ha vært barnebarna til Christell (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
For det var sånn, at Kenneth Sevland (fra Svelvik).
(Som jeg kjente fra valgfaget: ‘Sjakk/bordtennis’.
I åttende klasse).
Han dro meg med, på språkreise til Weymouth, sommeren 1986.
(Selv om jeg hadde vært på språkreise til Brighton.
Sommeren 1985).
Og det var også sånn, at Kenneth Sevland sa, at han bare skulle se på fotball-VM, den sommeren (før vi dro til Weymouth).
Så det ble vel til, at jeg også gjorde noe lignende (at jeg bare så på fotball-VM, i Mexico).
Så det kan ha vært sånn, at Christell kan ha vært gravid, uten at jeg fikk det med meg.
(For jeg var ikke så mye på besøk, hos min far (og de ‘taterne’ som stjal han) ettersom årene gikk.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 5.
Enda mer om dette (fra ‘Min Bok’):
(Samme link som overfor)
PS 6.
Det var vel forresten sånn, at min lillesøster Pia en gang sa.
(Rundt årtusenskiftet.
Må det vel ha vært).
At det bodde noen albanere (som bare tulla/lagde helvete) i Havnehagen 32.
(Et hus som jeg tidligere har kalt: ‘Haldis-huset’ på bloggen.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var forresten sånn.
At Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj.
En gang (på første halvdel av 80-tallet) sa til min lillesøster Pia (i Havnehagen 32).
At både Christell og jeg, liksom var: ‘Vinnerskaller’ (som Harald Eia sier).
Og dette sa Jan (til Pia) mens både Christell og jeg, satt/stod like ved.
(Vi satt/stod vel alle fire, på gulvet, i stua til Haldis.
Noe sånt.
Det var vel i forbindelse med, at vi spilte et eller annet spill.
Hm).
Så Jan prøvde å forklare, noe ‘tater-greier’ (om Christell og meg) til Pia.
(Kunne det virke som).
Så Jan og Pia samarbeider muligens, om noe slags ‘tater-angrep’, mot Christell og meg, da.
(Noe sånt).
For Jan snakka om Christell og meg, som om vi ikke var der.
(Må jeg si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.