PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er vedlegget:
PS 3.
Man skulle kanskje ikke tro, at hu kunde-dama på bildet (min fille-tante Tone) fyller 70 år, i november:
https://www.myheritage.no/profile-67419522-1000148/tone-wenche-olsen-fodt-loff
PS.
Jeg har forresten ikke sett Tone, siden sommeren 2002.
(Det vil si på mer enn 20 år.
For å si det sånn).
Det var i bryllupet til hennes sønn Tommy (min yngre fetter) i Fredrikstad.
Og Håkon (eller Haakon som han visst kaller seg nå) har jeg ikke sett, siden min farmors begravelse (som var i februar 2001).
For Haakon sleit med nerve-problemer (eller noe lignende) sa Tone (i Tommy sitt bryllup).
(Tone sa at Haakon hadde samme slags nerve-problemer som min farmor Ågot (som vel mest klagde over helvetesild, sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Så Haakon orka ikke å vise seg, i Fredrikstad (i det nevnte bryllupet da).
(For å si det sånn).
Og det var visst det samme, når Haakon var i militæret.
Da sippet han visst om, at han savna maten til min sin mor (min farmor) Ågot, så fælt.
Og så slapp han militæret (noe som ikke var så vanlig i gamle dager) da.
(Ifølge noe min mor sa på 70-tallet.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn, at jeg også så Haakon i min grandonkel Gunnar Bergstø (som var Holmsbu-maler) sin begravelse (og etterfølgende ‘begravelse-kaffeslabberas’) i april 2002.
Men etter det, så har jeg vel ikke sett Haakon.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Tone og Haakon bor forresten i Sande (i Holmestrand) nå.
Så man skulle kanskje tro, at det var enklere for dem, å dra til for eksempel Farmandstredet-senteret i Tønsberg (eller noe lignende) for å handle.
(Hvis de absolutt ikke ville handle i Sande, Svelvik, Holmestrand, Horten, Drammen eller på Liertoppen-senteret.
For å si det sånn).
I gamle dager (på 80-tallet) så pleide de å handle en del, i Krokstadelva osv. (på Tybring-Gjedde og sånn).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har jo (som jeg har blogget om tidligere) jobbet ti år, som butikk-leder (hvorav fire år som butikksjef) i Rimi-kjeden (fra 1994 til 2004).
(Og jeg jobba også en del år, som butikk-medarbeider.
I Staff Gruppen, Coop og Rimi.
Før det igjen).
Og jeg skjønte ingenting, av hva kassadama og Tone dreiv med.
Kassadama stifta sammen to kvitteringer (uten å si/forklare noe) sånn som jeg husker det.
Så man må vel si, at disse stod og tiska.
(Noe sånt).
For ellers så hadde jeg ikke trodd, at Tone var nordlending.
(Hvis jeg hadde hørt at hu snakka (på sin Drammens-dialekt).
For å si det sånn).
Hvis ikke Tone har fått strupekreft da (uten at jeg har fått høre om det).
Og at hu bare klarer å snakke, med en sånn dings/maskin, mot halsen.
(Eller noe lignende).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Man må vel muligens si, at Tone er en freak.
Siden at hennes døve datter (Lene) vel ser eldre ut enn henne.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om dattera Lene (min døve kusine, som er noen måneder yngre enn meg):
https://www.facebook.com/photo/?fbid=104343345792325&set=a.104343372458989
PS 7.
Man kan kanskje lure på, om Lene er lesbisk.
(Siden at hu ikke sminker seg, osv.
Må man vel si).
Men jeg husker fra høsten 1979 (var det vel).
(Like etter at jeg hadde flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger).
Da gikk min far opp på loftet, over min farfars tidligere snekkerverksted (i krysset fylkesveien og ‘Snippen-veien’ på Sand).
Og så fant han en haug av Donald-blader.
(Som muligens hadde tilhørt kjøpmann Oddmund Larsen (som seinere brukte dette bygget som lager) sine døtre.
Hva vet jeg.
Eller om det kan ha vært min første barnepike (som vel var i Bullen-slekten) og som bodde i et grønt hus, på den andre sida av ‘Snippen-veien’, som eide bladene.
Hm).
Og da var det sånn, at min far og onkel Håkon (som jeg møtte på XXL i Sandvika her om dagen, hvor han oppførte seg på sin vanlige ‘øgle-måte’, må man vel si).
Min far og onkel Håkon.
De mente at Lene (som egentlig var en sjelden gjest borte på Sand, hvor våre fedre jobba) og jeg, skulle dele Donald-bladene (som var fra 1960 til 1965/1966).
Og når det gjaldt et par-tre, av Donald-utgavene.
Så fantes det to like blader.
(For disse jentene (som hadde skrevet navnene sine, i bladene).
De hadde visst være på ferie, på forskjellige plasser, enkelte somre.
Og da hadde de fått hvert sitt blad, da.
For å si det sånn).
Og da var det alltid sånn, at Lene fikk det fineste bladet (av onkel Håkon) husker jeg.
For Lene var jente (som Håkon sa).
Så hu tenkte meg på sånn (at ting skulle se fine ut da).
(Håkon tenkte ikke på, at jeg samla frimerker (noe min Larvik-kamerat Frode Kølner og hans far, hadde fått meg til å begynne med, året før).
Så jeg også mente, at ting skulle være fine.
(Frimerker som ikke var hele/fine.
De var (som regel) ikke verdt så mye.
For å si det sånn).
Så jeg ble rimelig irritert på onkel Håkon, da.
(Når jeg fikk alle de stygge bladene, og Lene fikk alle de fine/feilfrie bladene.
Men jeg visste ikke hva jeg skulle si.
(Eller hvordan jeg skulle si det).
Jeg bodd mange år, hos min mor i Larvik.
Og Håkon var en slags snåling (som blant annet pleide å dulle/prate baby-språk med meg, når jeg var liten (før mine foreldre ble skilt) sånn som jeg husker det).
Så jeg holdt istedet kjeft, og fant meg i det.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn.
At de taterne (Haldis Humblen og de) som stjal min far (våren 1980).
De apet, denne ‘Donald-blad-seansen’ (sommeren 1980) må man vel si.
For en gang, som jeg gikk ned til de taterne (Haldis Humblen og hennes sønn Jan Snoghøj og hans yngre halvsøster Christell Humblen).
Så var det sånn, at Haldis hadde henta masse singler, på loftet.
Og da var det sånn, at min far sa, at Christell og jeg, skulle være søsken.
(Noe sånt).
Og da sa jeg.
(Jeg hadde kanskje denne ‘Donald-blad-seansen’ i bakhodet).
At da skulle jeg ha halvparten av singel-platene.
Og som sagt så gjort.
Christell og jeg satt oss ned, på stuegulvet (de hadde vegg til vegg-teppe vel).
Og delte singel-platene (som Haldis hadde funnet på loftet) broderlig.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg tok med meg disse platene hjem, til Hellinga 7B (en leilighet som min far eide, trodde jeg, men det var muligens både min far og onkel Håkon som eide leiligheten, og siden at taterne hadde sjålet min far, så måtte jeg bo aleine der, fra jeg var 9-10 år gammel).
Og neste gang, som jeg besøkte min far, hos de nevnte taterne.
Så sa Christell, at hennes far (Oddbjørn Humblen) i Ålesund.
Han hadde sagt, at jeg ikke skulle ha noen av de platene (for de hadde han kjøpt, i sin tid (før han rev av armen, på tater-kona Haldis)).
(Oddbjørn var vel selv tysk/neanderthal.
For denne Humblen-slekten hadde kalt seg opp etter en oldemor (eller noe) og deres ‘hemmelige’ navn var egentlig Hessen, som betyr: ‘Hatsk’.
Visstnok fordi at de er fra chatti/keith-stammen, som er/var neanderthalske/hatske.
Eller noe i den duren).
Og derfor må det muligens regnes som å være ugyldig, dette at Christell og jeg, skulle være som søsken.
Dette ble ikke tatt opp noe mer, etter dette.
Så dette henger muligens litt i lufta enda.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Onkel Håkon hadde en bil (en Peugeot 404) på 70/80-tallet, som hadde en farge (mørk grønn) som vel ikke hadde vært populær, siden 1930-tallet (og onkel Håkon sin bil, så håpløs umoderne ut, ved siden av min fars nye amerikanere og Mercedeser, som han pleide å bytte ut ganske ofte, på den tida):
https://www.automodels.fi/peugeot-c-4/peugeot-404-1965-dark-green-p-20390?language=en