Så var det sånn, at min lillesøster Pia, flytta fra den ‘tater-familien’ som hadde stjålet henne (og min far).
Og opp til meg (som ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år, i min fars firma-leiligheter) skoleåret 1988/89 (mens jeg gikk i samme klasse som Astrid, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og med seg på lasset, så hadde Pia tatt med ei Cecilie Hyde, fra Svelvik.
(Ei ganske ny venninne av Pia.
Var det vel).
Og disse pleide noen ganger, å sove i vannsenga mi (min slekt sitt firma lagde vannsenger) fordi at den var rimelig brei (og jeg var ganske tynn, på den tida).
Og det rommet som vannsenga stod på, var egentlig min fars rom.
Men han brukte det aldri.
Så jeg tok gradvis over det største soverommet, i løpet av de årene, som jeg bodde hos min far (som da var stjålet av en tater-dame, som het Haldis Humblen, og hennes sønn Jan Snoghøj og hans yngre halvsøster Christell Humblen).
Og derfor, så lå russekortene mine også, på det rommet.
Og de snoka Cecilie Hyde i, en dag.
Og så spurte hu meg, om Astrid (som hadde sminka seg veldig mye på russekortet) var pen.
Og som man kan se på bildet overfor.
Så ser Astrid både slank og pen ut, i 2008 (selv om hu da nærmer seg 40 år).
(Må man vel si).
Så jeg svarte bare at hu var pen.
Og etter dette (jeg skjønte ikke helt sammenhengen da) så dro Cecilie Hyde meg med, på en russekro, i Vestfossen.
(Selv om det var jeg som russ.
Cecilie Hyde hadde bytta linje, to ganger, på Sande videregående.
For å si det sånn).
Og der var det mest ‘bygderuss’ (jeg var nesten Oslo-russ, for min klassekamerat Magne Winnem ville alltid, på russekroene, i Oslo).
For eksempel så var mange fra den forrige klassen min (Kristin Sola og Line Nilsen blant annet) på denne russekroa (på Dirty Dancing, i Vestfossen).
Og noen dager/uker seinere.
Så sa Cecilie Hyde at Astrid (som hu muligens hadde sett, på Dirty Dancing) ikke var noe pen.
Men det er mulig, at Cecilie Hyde, er en gutte-jente.
Og at Astrid også var litt gutte-jente-aktig.
Og at hu ikke brukte så mye sminke (annet enn på russekortet).
(Noe sånt).
Og at Cecilie (som min lillesøster Pia seinere sa om (i 1993) at var lesbisk) så etter mer feminine jenter, som hu liksom kunne besudle, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn, at Astrid hadde helt lyst hår, på 80-tallet.
Men på bildet overfor, så har hu visst litt mørkere hår.
Så jeg veit ikke om hu har drevet og farga håret.
(Enten på 80-tallet eller 00-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er Astrid i Sør-Afrika (fra Hallingdølen 10. august 1996):
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
RE: 291/30049479
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 23. mars 2024 kl. 10:10
Til: Overdales Help <help@overdales.com>
Kopi: Complaints Resolution <Customer_Relations2@lowellgroup.co.uk>, help@overdales.com, “complaint.info” <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, enquiry@commsombudsman.org, customerwellness@three.co.uk, Customer Services <Customer_Services2@lowellgroup.co.uk>, complaintsresolution@lowellgroup.co.uk, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, bank.no@lowell.com, bank.no@lowell.mypurecloud.ie, kundeservice@mail.efi.no, boligbistand@baerum.kommune.no, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, kundeservice@hafslundstrom.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, kom@nve.no, rme@nve.no, trl@nve.no, morten.schau@elvia.no, Abuse <abuse@telia.com>, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, strom.no@lowell.mypurecloud.ie, post@arbeidstilsynet.no, corporationsecretary@ofcom.org.uk, post <post@finanstilsynet.no>, Post <post@brukerklagenemnda.no>, NKOM <firmapost@nkom.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, newsroom@ee.co.uk, enquiries@policeconduct.gov.uk, customer.complaints@ee.co.uk
Hi,
this is that you are responding to a copy-email.
I sent you a copy of an email to Lowell.
Lowell has contacted me about an absurd EE-bill.
And then (while I was corresponding about this absurd bill) then they also started nagging about a Capital One-debt.
I had to run back to Norway in 2014 (after living in the UK, for ten years).
The Merseyside Police were harrassing me.
Some internet-trolls kept sending emails to a local Jobcenter-staff (Sarah Bamber at Aintree Jobcenter).
And the emails were written in my name.
So this was indentity-theft.
But the Police pretended to be dum.
They went on my door, every day, for like a hundred days.
So in the end I had to run back to Norway.
Because the Police also smashed my front-door (about once a month), they arrested me (when the ‘grown up cops’ got involved, they always let me go, but the ‘gorilass’ arrested me all the time).
They also stole my computers etc.
And also (at the same time, while I had to go to a lot of non-sense court-case in a small/local court) then the Jobcenter stopped my allowance.
So the Jobcenter owes me like £2.000, I’d say.
So you can contact Aintree Jobcenter about this.
That was the reason that I got a Capital One credit-card.
The Jobcenter stopped my allowance all the time (after I got unemployed during the finance-crises, in 2008/2009).
Erik Ribsskog
PS.
Also, I want a reply from a superior about this.
Since you don’t seem to understand, that you have gotten merely a copy-email (and not a proper email).
fre. 22. mars 2024 kl. 12:29 skrev Overdales Help <help@overdales.com>:
Dear Mr Ribsskog,
Thank you for your recent email.
Whilst we note your comments, in order to discuss matters further, we require some security information to verify that you are the account holder.
We ask that you confirm:
• Your full address, including postcode
• Your previous address (if any)
• Your full date of birth
By replying to this email, you also confirm that you give authority for us to record this email address and correspond with you by email.
We will respond to you once we have satisfied our security checks. Until we receive the above security information, we will not be able to deal with your correspondence.
I’ve been contacted about further action on my case?
You may be responding to contact from us that suggests that we may take further action against you within a specified time. We ask that you call us to resolve this matter as we cannot guarantee that we will have seen your email before further action is taken.
How can I pay?
To make payments towards your account, you can do so by calling the number provided below.
If you wish to speak with a member of our team, you can call us on 0333 111 0800 between 8:30am and 7:30pm Monday to Thursday, 8:30am and 6:00pm Friday or 9:00am and 2:00pm Saturday.
This email and any files transmitted with it are confidential and intended solely for the named recipient of this email. If you are not the named recipient you should not disseminate, distribute, copy or alter this email. If you have received this email in error, please notify the sender and delete the email from your records. Warning: although Overdales Legal Limited has taken reasonable precautions to ensure no viruses are present in this email, Overdales Legal Limited cannot accept responsibility for any loss or damage arising from the use of this email or attachments and it is recommended that you check all emails with an appropriate virus scanner.
Overdales Legal Limited of No.1 The Square, Thorpe Park View, Thorpe Park, Leeds, LS15 8GH is a limited company registered in England and Wales under company number 07407310. ‘Overdales’ and ‘Overdales Solicitors’ are trading names of Overdales Legal Limited which is authorised and regulated by the Solicitors Regulation Authority under firm number 806769 and authorised and regulated by the Financial Conduct Authority in respect of consumer credit regulated accounts, Financial Services Register number 691793. Data Protection Registration number: Z2577941. Only persons designated as “solicitor” are qualified solicitors. We do not accept service of any documents by email or fax.
Det var visst sånn, at noen fra Boulogne, hjalp Willhelm Erobreren, med å ta over England.
Så det kan ha vært sånn, at disse (Bullen) har blitt med normannerne, til England.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det kan jo ha vært sånn, at Bullen var norske vikinger, som dro til Frankrike (Boulogne).
Og så ble de med Willhelm Erobreren til England.
Og så har de nå dratt tilbake til Norge igjen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se, at min tidligere klassekamerat (og familievenn) Gry Stenberg (og hennes storesøster Hege) er i slekt med Anne Boleyn (gjennom deres farmor Solveig Anny Stenberg f. Bullen):
Jeg har forresten ikke sett Tone, siden sommeren 2002.
(Det vil si på mer enn 20 år.
For å si det sånn).
Det var i bryllupet til hennes sønn Tommy (min yngre fetter) i Fredrikstad.
Og Håkon (eller Haakon som han visst kaller seg nå) har jeg ikke sett, siden min farmors begravelse (som var i februar 2001).
For Haakon sleit med nerve-problemer (eller noe lignende) sa Tone (i Tommy sitt bryllup).
(Tone sa at Haakon hadde samme slags nerve-problemer som min farmor Ågot (som vel mest klagde over helvetesild, sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Så Haakon orka ikke å vise seg, i Fredrikstad (i det nevnte bryllupet da).
(For å si det sånn).
Og det var visst det samme, når Haakon var i militæret.
Da sippet han visst om, at han savna maten til min sin mor (min farmor) Ågot, så fælt.
Og så slapp han militæret (noe som ikke var så vanlig i gamle dager) da.
(Ifølge noe min mor sa på 70-tallet.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn, at jeg også så Haakon i min grandonkel Gunnar Bergstø (som var Holmsbu-maler) sin begravelse (og etterfølgende ‘begravelse-kaffeslabberas’) i april 2002.
Men etter det, så har jeg vel ikke sett Haakon.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Tone og Haakon bor forresten i Sande (i Holmestrand) nå.
Så man skulle kanskje tro, at det var enklere for dem, å dra til for eksempel Farmandstredet-senteret i Tønsberg (eller noe lignende) for å handle.
(Hvis de absolutt ikke ville handle i Sande, Svelvik, Holmestrand, Horten, Drammen eller på Liertoppen-senteret.
For å si det sånn).
I gamle dager (på 80-tallet) så pleide de å handle en del, i Krokstadelva osv. (på Tybring-Gjedde og sånn).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har jo (som jeg har blogget om tidligere) jobbet ti år, som butikk-leder (hvorav fire år som butikksjef) i Rimi-kjeden (fra 1994 til 2004).
(Og jeg jobba også en del år, som butikk-medarbeider.
I Staff Gruppen, Coop og Rimi.
Før det igjen).
Og jeg skjønte ingenting, av hva kassadama og Tone dreiv med.
Kassadama stifta sammen to kvitteringer (uten å si/forklare noe) sånn som jeg husker det.
Så man må vel si, at disse stod og tiska.
(Noe sånt).
For ellers så hadde jeg ikke trodd, at Tone var nordlending.
(Hvis jeg hadde hørt at hu snakka (på sin Drammens-dialekt).
For å si det sånn).
Hvis ikke Tone har fått strupekreft da (uten at jeg har fått høre om det).
Og at hu bare klarer å snakke, med en sånn dings/maskin, mot halsen.
(Eller noe lignende).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Man må vel muligens si, at Tone er en freak.
Siden at hennes døve datter (Lene) vel ser eldre ut enn henne.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om dattera Lene (min døve kusine, som er noen måneder yngre enn meg):
(Like etter at jeg hadde flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger).
Da gikk min far opp på loftet, over min farfars tidligere snekkerverksted (i krysset fylkesveien og ‘Snippen-veien’ på Sand).
Og så fant han en haug av Donald-blader.
(Som muligens hadde tilhørt kjøpmann Oddmund Larsen (som seinere brukte dette bygget som lager) sine døtre.
Hva vet jeg.
Eller om det kan ha vært min første barnepike (som vel var i Bullen-slekten) og som bodde i et grønt hus, på den andre sida av ‘Snippen-veien’, som eide bladene.
Hm).
Og da var det sånn, at min far og onkel Håkon (som jeg møtte på XXL i Sandvika her om dagen, hvor han oppførte seg på sin vanlige ‘øgle-måte’, må man vel si).
Min far og onkel Håkon.
De mente at Lene (som egentlig var en sjelden gjest borte på Sand, hvor våre fedre jobba) og jeg, skulle dele Donald-bladene (som var fra 1960 til 1965/1966).
Og når det gjaldt et par-tre, av Donald-utgavene.
Så fantes det to like blader.
(For disse jentene (som hadde skrevet navnene sine, i bladene).
De hadde visst være på ferie, på forskjellige plasser, enkelte somre.
Og da hadde de fått hvert sitt blad, da.
For å si det sånn).
Og da var det alltid sånn, at Lene fikk det fineste bladet (av onkel Håkon) husker jeg.
For Lene var jente (som Håkon sa).
Så hu tenkte meg på sånn (at ting skulle se fine ut da).
(Håkon tenkte ikke på, at jeg samla frimerker (noe min Larvik-kamerat Frode Kølner og hans far, hadde fått meg til å begynne med, året før).
Så jeg også mente, at ting skulle være fine.
(Frimerker som ikke var hele/fine.
De var (som regel) ikke verdt så mye.
For å si det sånn).
Så jeg ble rimelig irritert på onkel Håkon, da.
(Når jeg fikk alle de stygge bladene, og Lene fikk alle de fine/feilfrie bladene.
Men jeg visste ikke hva jeg skulle si.
(Eller hvordan jeg skulle si det).
Jeg bodd mange år, hos min mor i Larvik.
Og Håkon var en slags snåling (som blant annet pleide å dulle/prate baby-språk med meg, når jeg var liten (før mine foreldre ble skilt) sånn som jeg husker det).
Så jeg holdt istedet kjeft, og fant meg i det.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn.
At de taterne (Haldis Humblen og de) som stjal min far (våren 1980).
De apet, denne ‘Donald-blad-seansen’ (sommeren 1980) må man vel si.
For en gang, som jeg gikk ned til de taterne (Haldis Humblen og hennes sønn Jan Snoghøj og hans yngre halvsøster Christell Humblen).
Så var det sånn, at Haldis hadde henta masse singler, på loftet.
Og da var det sånn, at min far sa, at Christell og jeg, skulle være søsken.
(Noe sånt).
Og da sa jeg.
(Jeg hadde kanskje denne ‘Donald-blad-seansen’ i bakhodet).
At da skulle jeg ha halvparten av singel-platene.
Og som sagt så gjort.
Christell og jeg satt oss ned, på stuegulvet (de hadde vegg til vegg-teppe vel).
Og delte singel-platene (som Haldis hadde funnet på loftet) broderlig.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg tok med meg disse platene hjem, til Hellinga 7B (en leilighet som min far eide, trodde jeg, men det var muligens både min far og onkel Håkon som eide leiligheten, og siden at taterne hadde sjålet min far, så måtte jeg bo aleine der, fra jeg var 9-10 år gammel).
Og neste gang, som jeg besøkte min far, hos de nevnte taterne.
Så sa Christell, at hennes far (Oddbjørn Humblen) i Ålesund.
Han hadde sagt, at jeg ikke skulle ha noen av de platene (for de hadde han kjøpt, i sin tid (før han rev av armen, på tater-kona Haldis)).
(Oddbjørn var vel selv tysk/neanderthal.
For denne Humblen-slekten hadde kalt seg opp etter en oldemor (eller noe) og deres ‘hemmelige’ navn var egentlig Hessen, som betyr: ‘Hatsk’.
Visstnok fordi at de er fra chatti/keith-stammen, som er/var neanderthalske/hatske.
Eller noe i den duren).
Og derfor må det muligens regnes som å være ugyldig, dette at Christell og jeg, skulle være som søsken.
Dette ble ikke tatt opp noe mer, etter dette.
Så dette henger muligens litt i lufta enda.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Onkel Håkon hadde en bil (en Peugeot 404) på 70/80-tallet, som hadde en farge (mørk grønn) som vel ikke hadde vært populær, siden 1930-tallet (og onkel Håkon sin bil, så håpløs umoderne ut, ved siden av min fars nye amerikanere og Mercedeser, som han pleide å bytte ut ganske ofte, på den tida):
Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Saksnummer: 1872194 – Ubetalt krav til Lowell Finans AS
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 21. mars 2024 kl. 02:06
Til: bank.no@lowell.com
Kopi: Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, bank.no@lowell.com, bank.no@lowell.mypurecloud.ie, kundeservice@mail.efi.no, boligbistand@baerum.kommune.no, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, kundeservice@hafslundstrom.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, kom@nve.no, rme@nve.no, trl@nve.no, morten.schau@elvia.no, Abuse <abuse@telia.com>, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, strom.no@lowell.mypurecloud.ie, post@arbeidstilsynet.no, help@overdales.com, Complaints Resolution <Customer_Relations2@lowellgroup.co.uk>
Hei,
jeg viser til brev fra 28. februar.
(Se vedlegg).
Dette har jeg forklart om mange ganger.
Dere maser, hver uke/måned, om dette, virker det som.
Det er som at dere har gått berserk, i deres iver, etter å mase høl i huet på folk.
(Kan det virke som).
Dette svarte jeg om, i desember, januar og februar/mars.
Hva skal dette bety?
Det virker som at dere har for mange ansatte, som ikke har noe annet å gjøre, enn å terge/hetse folk, ved å sende det samme brevet, hele tida, på en slags ‘molbo-måte’.
Dette må jeg klage på.
Jeg ønsker svar fra en overordnet om dette.
Jeg skjønner at dere synes, at jeg også har bodd i England, og også hadde kreditt-kort osv. der.
For jeg får også ‘mase-mailer’ fra deres britiske kontorer.
Og grunnen til at jeg hadde kreditt-kort der, var at the Jobcenter, tulla med støtten min.
(Etter at jeg ble arbeidsledig, under finanskrisen, i 2008/2009).
Så de skylder meg fortsatt, flerfoldige tusen.
Så dere kan kontakte de, og be de punge ut (for de har ranet meg, for støtte, i kjempemange uker/måneder).
Og ei kvinnelig kollega, på Arvato Liverpool (Marianna Høksaas) hu mente at jeg burde flytte inn, i et bofelleskap, i Walton.
(Noen dager etter at hu Marianne Høksaas hadde lært meg opp, i å aktivere Windows osv., på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign:
En slags nødjobb, mens jeg venta forgjeves på, at politiet skulle etterforske et mordforsøk, som jeg rømte fra, i Kvelde, sommeren 2005).
Og der bodde det ei som jobba, med ‘debt-collection’ (i det bofelleskapet).
Hu het Melissa M’Betsa, og var fra Zimbawe/Rhodesia, eller noe.
(Hu var vel oppvokst i Liverpool, men slekta hennes var fra Afrika.
Noe sånt).
Og er det hu som får dere tulle så innmari (med all den masinga deres, lurer jeg).
Hu hadde også en sjef, som var bøg, som minst en gang satt i stua der (i det nevnte bofelleskapet) når jeg kom hjem fra jobb.
Jeg husker ikke om disse var ansatt i Lowell.
Men det var vel antagelig ikke Lowell.
Men det var et firma, som holdt til, i Stanley Street-enden av Matthew Street.
(Noe sånt).
Så dette må jeg klage på, at dere hører på hu Melissa (som sa at hu var sammen med Everton-spiller Joseph Yobo, som visstnok ga henne en dyr bil, men likevel så rappa hu et Visa-kort jeg fikk i posten, fra Barclays, mistenker jeg).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: søn. 3. mars 2024 kl. 18:12
Subject: Klage/Fwd: Saksnummer: 1872194 – Ubetalt krav til Lowell Finans AS
To: <bank.no@lowell.com>
Cc: Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, <bank.no@lowell.com>, <bank.no@lowell.mypurecloud.ie>, <kundeservice@mail.efi.no>, <boligbistand@baerum.kommune.no>, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, <kundeservice@hafslundstrom.no>, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <kom@nve.no>, <rme@nve.no>, <trl@nve.no>, <morten.schau@elvia.no>, Abuse <abuse@telia.com>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, <strom.no@lowell.mypurecloud.ie>, <post@arbeidstilsynet.no>
Hei,
jeg viser til Deres brev fra 14. februar.
(Se vedlegg).
Dette har jeg svart på, både i desember og januar.
(Se mail-historie).
Så dette blir som at dere maser høl i huet på folk (må man vel si).
Så dette må jeg klage på.
Jeg har ved å drive slektsforskning funnet ut at min morfar Johannes, var påtalefullmektig, mot Gestapo-avdelingssjef Jørgen Viermyr, undet landssviker-oppgjøret.
Og Viermyrs yngste sønn, har visst vært direktør, i inkasso-bransjen.
Så jeg lurer på om dette kan ha noe sammenheng med, at dere og Intrum alltid sier, at Nav ikke har betalt mine strøm-regninger.
Og at dere maser og tuller, rundt dette.
For det høres vel rart ut, at Nav ikke skulle gjøre jobben sin.
(For dette har vært ifølge Nav-vedtak, at dekker strøm og husleie og livsopphold.
Siden at jeg er arbeidsledig for tida).
Jeg håper ikke at det er sånn, at dere jobber for disse Gestapo-jævlene (eller om det er feil å kalle de noe stygt nå, siden at vi er i union med Tyskland, da er det vel Gestapo-folka som er fine igjen (som under krigen) kan man kanskje mistenke).
Så dette maset deres må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at min farfars morfar (Olof Olsson aka. Ole Olsen) var en skomaker, som emigrerte fra Eda/Värmland/Sverige til Svelvik.
Og så har visst svenskene sendt en Nils Olsson etter han, noen år seinere.
(Nils Olsson var også en skomaker fra Eda, som emigrerte til Svelvik).
Og disse bor nå på Tveita (blant annet) har jeg funnet ut.
Og da jeg arvet i Holmsbu (fordi min far ikke ville arve sin kunstner-onkel Gunnar Bergstø, som døde barnløs) så ringte jeg Nordea, for jeg ville ha lån, på den eiendom-brøken, som jeg da arvet.
Og da var det sånn, at ei dame hos Nordea Tveita, bare la på røret (mer eller mindre).
Og det var sånn, at jeg leide et rom, av noen slektninger (min yngre halvbror Axel sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter) på Furuset/Høybråten, det andre året jeg bodde i Oslo (jeg hadde et friår fra studier på NHI, og jeg jobbet på Matland/OBS Triaden, for å spare opp penger til det andre studieåret, siden at det var dårlig studiefinansiering på den tida, hvis det var snakk om private høyskoler).
Og da ble banken på Furuset Senter lagt ned.
Og jeg fikk meg da istedet kontor hos Kredittkassen (de hadde filial både på Lindeberg (en t-bane-stasjon unna) og på Triaden).
Og da jeg ringte Nordea fra England, så hadde de lagt ned filialen på Lindeberg.
Så jeg ble satt over til Nordea Tveita (selv om jeg aldri har bodd noe særlig nærme Tveita, jeg handla på senteret der, noen ganger, på vei hjem fra jobb, på første halvdel av 90-tallet, men jeg var aldri innom banken der).
Så litt rart at Nordea sin Tveita-filial tulla med meg (må jeg si).
Jeg håper ikke det har noe med den skumle svenske skomakeren (Nils Olsson) og de, å gjøre.
Og så får jeg dette tullet (fra Aktiv Kapital og dere, blant annet) i årene etterpå.
(For jeg ble tulla med på jobb i England (som nevnt før) så når jeg ikke fikk lån på eiendommen i Holmsbu.
Så var det eneste jeg kunne gjøre tilslutt, å overtrekke kontoen.
Og det var greit på 80-tallet (jeg jobba da på CC Storkjøp, i Drammen, så jeg fikk høre (av kolleger) at det var vanlig, å gå med en sjekk i butikken, og handle litt mat for syns skyld, og så sette sjekken på et høyere beløp, selv om det kanskje ikke var penger på kontoen, og det var det samme med minibankene, de var ofte offline, og det var vanlig å ta ut penger likevel, dette var som noe, som det hadde gått litt sport i, på 80/90-tallet ihvertfall, sånn som jeg husker det).
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: lør. 27. jan. 2024 kl. 09:10
Subject: Re: Saksnummer: 1872194 – Ubetalt krav til Lowell Finans AS
To: Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>
Cc: <bank.no@lowell.com>, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, <bank.no@lowell.mypurecloud.ie>, <kundeservice@mail.efi.no>, <boligbistand@baerum.kommune.no>, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, <kundeservice@hafslundstrom.no>, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <kom@nve.no>, <rme@nve.no>, <trl@nve.no>, <morten.schau@elvia.no>, Abuse <abuse@telia.com>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, <strom.no@lowell.mypurecloud.ie>, <post@arbeidstilsynet.no>
Hei,
dette svarte jeg på seinest i forrige måned.
Så jeg må si at dette er noe slags mobbing, når dere maser så mye.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Deres brev/varsel av 4. desember/Fwd: Re: Re: Sv.: Re: Saksnummer: 1872194 – Ubetalt krav til Lowell Finans AS
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 14. desember 2023 kl. 14:47
Til: bank.no@lowell.com
Kopi: Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, bank.no@lowell.mypurecloud.ie, kundeservice@mail.efi.no, boligbistand@baerum.kommune.no, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, kundeservice@hafslundstrom.no, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, kom@nve.no, rme@nve.no, trl@nve.no, morten.schau@elvia.no, Abuse <abuse@telia.com>, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, strom.no@lowell.mypurecloud.ie, post@arbeidstilsynet.no
Hei,
jeg viser til Deres brev (varsel om tvangsfullbyrdelse) fra 4. desember.
(Se vedlegg).
Som jeg nylig har forklart dere, så går jeg på sosialen.
Og jeg får bare til livsopphold.
Og det er det.
Dette kravet går tilbake til 2006.
Jeg ble lurt opp i stry av min arbeidsgiver Bertelsmann Arvato Liverpool’s Microsoft Scandinavian Product Activation.
Ei sjefs-dame der (Line Sletvold) lovet meg en forfremmelse, som jeg ikke fikk.
Og derfor måtte jeg bruke alle pengene mine på husleie, osv.
Og for å få råd til mat (mens jeg dreiv med min arbeidssak mot Arvato) så måtte jeg overtrekke min Nordea-konto.
(Det var noe lignende i 2004, da jeg studerte ved University of Sunderland.
Da måtte jeg overtrekke min DNB-konto (i en minibank) for å få penger til mat.
For Lånekassa (og HiO IU) tulla fælt).
Og så kontaktet jeg Nordea, etter at jeg hadde fått meg ny jobb (hos Packaging Europe i Norwich, med arbeidsplass hjemme, i den nevnte leiligheten, i Liverpool).
Og så avtalte jeg en tilbakebetalings-avtale med Aktiv Kapital.
Jeg skulle sende penger hver gang jeg fikk sjekk fra Packaging Europe.
Men Nordea sletta kontoen, og pengene kom i retur.
Og så lurer dere på hvorfor dette ikke løste seg.
Det er en skandale at ‘supperådet’ Finansklagenemnda ikke rydder dette (vil jeg si).
Jeg har fra før dårlig erfaring med Nordea/Kredittkassen.
– Jeg gikk på NHI (det andre året) 1991/92, på Helsfyr, og så skulle jeg sette studielånet inn på konto, hos Kredittkassen Fyrstikktorget, og bank-mannen ropte da på Siri Ribsskog, som jeg aldri hadde møtt før, og som var gift med min mors tremenning Ståle Ribsskog (var det vel).
Så at det arrangerer sånne overraskelses-slektstreff, i banken, er kanskje litt rart.
– Og en annen gang, så skulle jeg ta ut penger hos Kredittkassen Torshov, og kortet kom ikke ut igjen (noen hadde tukla med minibanken) og ingen beklagelse fra Kredittkassen, man måtte passe på å ha minst to slag plastikk (eller cash og plastikk) i lommeboka, mente de.
Så dette var min feil, mente de (på sin uvennlige måte, må jeg si).
– Etter at jeg ble forfremmet til butikksjef, så fikk jeg med DNB Ensjø-konto (de samarbeida med Rimi om bil-lån) og da hørte jeg først med Kredittkassen, og de ville ikke gi lån uten sikkerhet.
Og så en dag, så ringte en desperat bank-ansatt meg, fra Kredittkassen, og sa: ‘_Jeg_ ville ha gitt deg lån’ (eller noe) på en surrealistisk/obskur/manisk måte.
– Min lillesøster ringte meg da jeg bodde i Liverpool, og sa noe om at jeg skulle få forskudd på arv, etter to kunstner-grandonkler i Holmsbu (som min far ikke ville arve, av en eller annen grunn).
Og da arvet jeg en del av eiendommen Bergstø.
Og jeg hadde da rømt til England, men politiet nektet å etterforske minst et mordforsøk mot meg.
Så jeg tenkte at jeg drar tilbake til Norge i ferien min, i 2006, og prater med Kripos om dette.
Så jeg ringte Nordea, og sentralbordet sendte meg til deres Tveita-avdeling (for de hadde lagt ned Lindeberg-avdelingen, som lå nærme der noen ‘Tore på Sporet’-slektninger bodde, som jeg sporet opp i 1989, og så leide et rom av, studieåret etter, på Furuset).
Og de nekta å gi meg lån på min eiendoms-del (som seinere ble taksert til cirka 200.000, som jeg fikk utbetalt av en onkel-snik (Runar Mogan Olsen) som ble gjort til bobestyrer, av Drammen tingrett, selv om jeg er eldste sønn av eldste sønn, og vel egentlig hadde hjemmel/hevd, på den nevnte Holmsbu-eiendommen).
– Og så dette med slettingen av kontoen (enda det var avtalt at jeg skulle få beholde kontoen) på toppen av dette.
Så hadde det vært mer utvalg av banker i Norge, så ville jeg ha kutta ut Nordea, for å si det sånn.
Jeg har nå også fått meg konto i S’Banken, og det er mulig at jeg bytter brukskonto til de, hvis ikke dette Nordea-tullet tar slutt.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tir. 28. nov. 2023 kl. 22:16
Subject: Re: Re: Re: Sv.: Re: Saksnummer: 1872194 – Ubetalt krav til Lowell Finans AS
To: Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>
Cc: <bank.no@lowell.mypurecloud.ie>, <kundeservice@mail.efi.no>, <boligbistand@baerum.kommune.no>, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, NorgesEnergi <kundeservice@norgesenergi.no>, Lowell Norge – kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, <kundeservice@hafslundstrom.no>, Bærum Kommune <post@baerum.kommune.no>, LOS Kundesenter <kundesenter@los.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, post <post@finkn.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <kom@nve.no>, <rme@nve.no>, <trl@nve.no>, <morten.schau@elvia.no>, Abuse <abuse@telia.com>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, Tr <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Info <info@tpas.org.uk>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, Runcorn Office <runcornoffice@taroe.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, <strom.no@lowell.mypurecloud.ie>, <post@arbeidstilsynet.no>
Hei,
dette var at min onkel lurte meg til å ha folkeregister-adresse i Kvelde (for han trodde da at kommunen ville gi han masse støtte, til å kjøpe Moelven-brakker, osv.).
Og så har da Larvik Forliksråd hatt en sak, bak min rygg, mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014 (minus noen måneder våren/sommeren 2005, da jeg bodde hos min onkels eks Grethe Ingebrigtsen, på Løvås gård, i Kvelde).
Så dette har de tatt fullstendig bak min rygg.
Så dette er justismord, må jeg si.
Jeg hadde en avtale med Aktiv Kaptial/Nordea, om tilbake-betaling.
Men de brøt avtalen.
(For de sletta kontoen min.
Sånn at betalingen ble sendt tilbake til min engelske konto, hos Barclays.
Og da tok Barclays mange hundre norske, i gebyr, husker jeg).
Så dette er en skandale, må jeg si.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
fre. 17. feb. 2023 kl. 14:40 skrev Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>:
Hei
Vi ber deg oppdatere oss om du kommer i arbeid på et senere tidspunkt.
Det er opprettet dom i denne saken (se vedlegg). Om du er uenig i kravet må du derfor selv kontakte tingretten.
Ta gjerne kontakt ved spørsmål.
Kreditor : Lowell Finans AS
Rest sum : 31 895,56
KID Nummer : 0101872194052410067
Kontonummer : 63180520351
————————————
Med vennlig hilsen
Mari L.
Lowell Norge AS
Telefonnummer: 23171117
————————————
KUN TIL INTERN BRUK: X0Z010187219405241006130
KUN TIL INTERN BRUK: X0Z1304663205339
NB: Oppgi alltid saksnummer 1872194 ved henvendelse til oss.
>Hei,
>
>dette har jeg forklart om den forrige mailen.
>
>Det var jeg som overtrakk kontoen, fordi at jeg var i en knipe, fordi at jeg hadde blitt lurt av min engelske (tyske) arbeidsgiver, til å tro at jeg kom til å få en forfremmelse, som de så drøyde og drøyde angående.
>
>For det var sånn, at før jeg flytta, til en adresse, med høyere husleie.
>
>Så spurte jeg mine sjefer, hos Arvato Liverpool.
>
>Og de sa at det var bare å leie den nye leiligheten.
>
>For lønna mi kom til å øke ganske raskt (ettersom at jeg hadde søkt, på en av de mange forfremmelse-mailene, siden at det var mye gjennomtrekk der, også blant lederne).
>
>Dette forklarte jeg om, til Aktiv Kapital (ei Anne Britt Lund) rundt 2008.
>
>Og så når jeg sendte penger til Nordea (for jeg skulle så sende fra min Nordea-nettbank til Aktiv Kapital og City Self-Storage) så ville ikke Nordea ha pengene, men de sendte de i retur til min engelske Barclays-konto (som jeg fikk meg høsten 2004, da jeg studerte ved universitetet i Sunderland).
>
>Og dette har visst også vært i forliksrådet i Larvik, etter dette (i 2010).
>
>Men da har de ikke informert meg.
>
>De har sendt brev til min folkeregister-adresse (hos min Kvelde-onkel, som jeg bodde hos på slutten av Sunderland-studieåret, på grunn av tull fra Lånekassa).
>
>Og så har de ignorert, at jeg har forklart om (både til Aktiv Kapital og Nordea) at jeg bodde i England.
>
>Så dette er bånn i bøtta, må jeg si.
>
>Jeg lurer på om det er sånn, at dere hos Lowell, har blitt angrepet av hackere, som har slettet alle deres mailer.
>
>Man kan ihvertfall lure.
>
>For dette må jeg forklare dere om, hvert bidige halvår, siden 2008.
>
>Så blir jo som noe tullball, og noe sløsing med tid.
>
>Noen som sa de var min søster Pia, sa på irc, at jeg skulle får arv etter min onde stemor Haldis, som døde i fjor.
>
>Men jeg har ikke fått noen penger.
>
>Min far ville ikke arve sin kunstner-onkel Gunnar Bergstø, i 2006.
>
>Så da fikk jeg litt arv, i 2005.
>
>Og jeg arvet også en brøkdel av en eiendom i Holmsbu.
>
>Og den prøvde jeg da å få penger for, fra 2006.
>
>Men ikke før i 2017 ga Tingretten i Drammen seg.
>
>Og det var fordi at han som bodde der (Idar Sandersen) var død.
>
>Men jeg fikk ikke være bobestyrer (selv om jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar).
>
>Min fars yngre bror Runar, var bobestyrer.
>
>Og da (når jeg fikk snaue 200.000, sendt fra Runar) så dro jeg til England, for å starte min Glacier Mint-nettbutikk på nytt.
>
>Og da fikk jeg en regning, fra et engelsk firma, som sa at jeg skylde de £300 cirka, fra de årene jeg bodde i England først (fra 2004 til 2014).
>
>Og da betalte jeg den regningen (husker jeg).
>
>Så det er ikke sånn at jeg absolutt ikke vil betale gjeld.
>
>Hvis jeg får arv (eller erstatninger for mine rettighetssaker) så betaler jeg nok gjelden min, for å få den ut av verden.
>
>Men jeg får kun sosial-støtte, og det er såkalt livsopphold-støtte.
>
>Og den er tusen kroner lavere, per måned, i Bærum, enn i Oslo.
>
>Så jeg har ikke mye å rutte med.
>
>Så det blir litt for mye forlangt.
>
>Dere får vente til jeg få meg jobb.
>
>Og dere har surra (Aktiv Kapital som dere kjøpte gjelden av) så mye, ved å sende brev til min norske adresse, når dere/de visste at jeg bodde i England, og ved å bryte den avtalen om at jeg skulle få beholde Nordea-kontoen.
>
>Så det at deres krav er rettmessige, det høres litt drøyt ut, for meg, ihvertfall.
>
>Så her er det mye som skurrer, vil jeg si.
>
>Og denne masinga deres, om dette hele tida (når jeg har forklart om dette kjempemange ganger).
>
>Det som noe plaging nærmest, vil jeg si.
>
>Så det må jeg klage på.
>
>Jeg har også bedt om å få svar fra en overordnet hos dere.
>
>Men det står jo ikke noe navn under skriveriene deres.
>
>Så hva dette skal bety, det kan man lure på.
>
>Skjerpings!
>
>Erik Ribsskog
>
>
>ons. 8. feb. 2023 kl. 17:54 skrev Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com<mailto:svc.no.nova@lowell.com>>:
>
>
>Hei
>
>Viser til henvendelse,
>Dersom du ikke var ansvarlig for overtrekket, hvem mener du da var det i utgangspunktet?
>
>Kravet er ikke foreldet da det foreligger fraværsdom fra 2010 og utleggsforretning med intet til utlegg fra 2016.
>Foreldesfristen er forskjøvet 10 år ved begge tilfeller.
>
>
>
>————————————
>Med vennlig hilsen
>Lowell Norge AS
>Telefonnummer: 23171117
>
>>Hei,
>>
>>dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
>>
>>(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
>>
>>Jeg jobbet for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, i Cunard-bygningen, et steinkast unna.
>>
>>Og der hadde jeg en norsk Team Leader (Line Slettvold) og hu lovte at jeg skulle få en forfremmelse.
>>
>>Og da flyttet jeg fra et lugubert bofellesskap i Walton, og til en egen leilighet i Liverpool sentrum.
>>
>>Men det varte og det rakk, og jeg fikk ikke forfremmelsen.
>>
>>Og min far ville ikke arve sin kunstner-onkel Gunnar Bergstø i Holmsbu (av en eller annen grunn).
>>
>>Så jeg eide en brøkdel av en eiendom i Holmsbu.
>>
>>Og så ringte jeg Nordea, og de sendte meg til sin avdeling på Tveita, siden at kontoen min var fra Lindeberg (for jeg hadde leid et rom av noen slektninger i Høybråtenveien, på den tida de la ned banken på Furuset-senteret).
>>
>>Og de ville ikke gi meg lån på den eiendommen.
>>
>>(Enda jeg fakset alle papirerene jeg hadde fått fra advokat Øvregaard.
>>
>>De hadde et firma, i Liverpool sentrum, hvor man kunne betale noen pund, og så sendte de faksen).
>>
>>Og da var jeg i en knipe.
>>
>>Og så endte det med at jeg måtte overtrekke kontoen (hos Nordea) for å kunne betale husleie, osv.
>>
>>Og så hadde jeg en avtale med Aktiv Kapital om, at jeg likevel skulle beholde kontoen.
>>
>>Og så skulle jeg sende et beløp, hver måned, fra min Barclays-konto til min Nordea-konto.
>>
>>Og så skulle jeg bruke nettbanken (til Nordea).
>>
>>Og så skulle jeg sende halvparten av pengene cirka til Aktiv Kapital.
>>
>>Og den andre halvparten til City Self Storage (hvor jeg leide en lagerbod, og hvor jeg hadde ting som HV-utstyr og arveklenodier etter min adelige danskfødte mormor, verdifullt tippe-program (som jeg lagde da jeg studerte på NHI) og mye mer).
>>
>>Men pengene kom i retur, til Barclays.
>>
>>Og Barclays tok kanskje 300 kroner for sende pengene.
>>
>>Og 500 kroner for å ta de i retur.
>>
>>For Aktiv Kapital hadde brutt avtalen, de hadde ‘slettet’ min Nordea-konto.
>>
>>Og etter det, så ble jeg litt oppgitt.
>>
>>Jeg tenkte at får konsentrere meg om mitt engelske liv (og mine regninger der borte).
>>
>>For makan til tull.
>>
>>(Og jeg hadde også en arbeidssak mot Arvato.
>>
>>Som kun betalte britisk minstelønn (50/60 kroner timen).
>>
>>Den tida jeg jobba der).
>>
>>Så dette må jeg klage på.
>>
>>Denne gjelden er fra 2006, og er snart 20 år gammel.
>>
>>Og andre inkasso-firma mener da (noen ganger ihvertfall) at gjelden er foreldet.
>>
>>Og når dere da har kjøpt opp denne gjelden, etter Aktiv Kapital sitt avtale-brudd.
>>
>>Så burde dere ikke komme her og komme her.
>>
>>Da har dere og Aktiv Kapital begått avtalebrudd (må man vel si).
>>
>>Så da burde dere slette denne gjelden, og slutte og tulle.
>>
>>Dette har jeg sendt om til Inkassoklagenemnda og det som er, i mange år.
>>
>>Så hva de/dere driver med, det kan man lure på.
>>
>>Dette må jeg klage på.
>>
>>Jeg ønsker å få svar fra en overordnet hos dere, om dette.
>>
>>Skjerpings!
>>
>>Erik Ribsskog
>>
>>
>>tir. 7. feb. 2023 kl. 09:09 skrev Lowell Norge <bank.no@lowell.mypurecloud.ie<mailto:bank.no@lowell.mypurecloud.ie><mailto:bank.no@lowell.mypurecloud.ie<mailto:bank.no@lowell.mypurecloud.ie>>>:
>>
>>Hei,
>>
>>
>>
>>Takk for din henvendelse.
>>
>>
>>
>>Dette kravet kommer opprinnelig fra Nordea Bank Norge ASA og er et lån på opprinnelig 10 155,92 kr.
>>Emne: Re: Saksnummer: 1872194 – Ubetalt krav til Lowell Finans AS
>>
>>________________________________
>>Hei,
>>
>>dette har jeg forklart dere om mange ganger.
>>
>>Jeg sendte dere sist en mail om dette 26. november.
>>
>>Jeg ber dere der om å gi tilbakemelding angående om dette er snakk om den Eurocard-gjelden (fra 90-tallet) som Justitia tidligere har forklart om, at de har slettet, siden at den er foreldet.
>>
>>Jeg forklarte også at jeg er sosial-klient, og at jeg ikke har noe formue.
>>
>>Så hva dette maset skal bety, det lurer jeg på.
>>
>>Dette må jeg klage på.
>>
>>Skjerpings!
>>
>>Erik Ribsskog
>>
>>
>>tor. 26. jan. 2023 kl. 14:31 skrev Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com<mailto:svc.no.nova@lowell.com><mailto:svc.no.nova@lowell.com<mailto:svc.no.nova@lowell.com>>>:
>>Hei,
>>
>>Vi viser til utestående sak 1872194 fra Lowell Finans AS. Utestående saldo er i dag kr 32 237,06.
>>
>>For å gjøre det så enkelt som mulig å betale kravet ønsker vi å informere om at du kan gjøre dette med Vipps eller kort på Min Lowell.
>>
>>Logg inn med BankID på https://min.lowell.no
>>
>>Her vil du også kunne se en oversikt over utestående gjeld eller chatte med våre erfarne rådgivere for en løsning.
>>
>>Alternativt kan du benytte betalingsinformasjonen under ved bankbetaling innen 10 dager.
>>
>>Kreditor: Lowell Finans AS
>>Utestående saldo: 32 237,06
>>KID: 0101872194052410067
>>Kontonummer: 63180520351
>>
>>
>>Med vennlig hilsen
>>
>>Lowell Norge AS
>>
>>————————————
>>KUN TIL INTERN BRUK: X0Z010187219405241006130
>>KUN TIL INTERN BRUK: X0Z1304663205339
>>NB: Oppgi alltid saksnummer 1872194 ved henvendelse til oss.
>>
>
IMG_20231214_0001 paint.jpg
556K’.
tor. 25. jan. 2024 kl. 14:05 skrev Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>:
Hei,
Vi viser til utestående sak 1872194 fra Lowell Finans AS. Utestående saldo er i dag kr 36 011,39.
For å gjøre det så enkelt som mulig å betale kravet ønsker vi å informere om at du kan gjøre dette med Vipps eller kort på Min Lowell.
Logg inn med BankID på https://min.lowell.no
Her vil du også kunne se en oversikt over utestående gjeld eller chatte med våre erfarne rådgivere for en løsning.
Alternativt kan du benytte betalingsinformasjonen under ved bankbetaling innen 10 dager.
Kreditor: Lowell Finans AS
Utestående saldo: 36 011,39
KID: 0101872194052410067
Kontonummer: 63180520351
Med vennlig hilsen
Lowell Norge AS
————————————
KUN TIL INTERN BRUK: X0Z010187219405241006130
KUN TIL INTERN BRUK: X0Z1300000000391
NB: Oppgi alltid saksnummer 1872194 ved henvendelse til oss.
Både min farmor og farfar jobbet for Jebsen-slekten (det var vel Jørg Jebsen sin far og farfar) før, under og etter krigen.
Og det var også sånn, at det vel var Jørg Jebsen, som gjorde om Fossekleiva Fabrikker, til Fossekleiva Brukssenter (eller Fossekleiva Kultursenter, som det visst heter nå).
Og det var sånn (som jeg har blogget om tidligere) at min far og jeg (av en eller annen grunn) muligens var de første, som var på visning der (ledet av nevnte Jebsen).
(Etter at de taterne (i Havnehagen 32) som stjal min far, hadde lagt et strikketøy, på gulvet.
Og det tråkka jeg på, når jeg skulle leke med min stesøster Christell (noe min far hadde lokket med, at jeg kunne gjøre der).
Og så halta jeg rundt (i trappene) på Fossekleiva Brukssenter der (den tidligere tekstilfabrikken) en gang på begynnelsen av 80-tallet, da.
Som muligens en av de første, som ble vist rundt der.
Det var vel sånn, at jeg ble hjemme fra skolen (Berger skole) på grunn av den nevnte fot-skaden.
Og så dro min far meg med, på denne ‘trappe-gåing-torturen’, da.
Må man vel kalle det).
Og det var også sånn, at Jørg Jebsen en gang, holdt et foredrag (på Fossekleiva Brukssenter) om idrettslivet på Berger (med stor hoppbakke osv.) i gamle dager.
Dette var for fotball-laget (Berger I. L.) som jeg spilte på.
(Jeg spilte på aldersbestemte lag (fra knøtte-lag til og med gutte-lag) fra 1980 til 1986 deromkring.
Var det vel).
Og jeg husker fortsatt det om at det var en veldig svær/kjent hoppbakke, som stod, midt ute i skauen, litt lenger bort fra fjorden, enn der Fossekleiva Fabrikker/Brukssenter lå.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere, så var det sånn, at min farmor Ågot, jobbet som tjenestepike, på Berger gård.
Og under krigen, så var det en episode (som min farmor fortalte meg om, på 80-tallet).
Jebsen-folka hadde bestilt en sprit-flaske, på rasjoneringskortet til min farmor (fra polet i Drammen).
Og da flaska kom med posten, så hadde postmannen kontaktet min farmor.
(Noe sånt).
Og min farmor (som var kristen, og som sjelden/aldri drakk) hu tok med flaska, ned til sin bror Ola, som bodde på nabostedet Sand.
Og så hadde dette søsken-paret sammen drukket opp spriten.
Og det var visst sånn, at Jørg Jebsen sin far Bernt, døde i 1935 (av tuberkolose).
Og Jørg Jebsen er født i 1928.
Så han var bare tolv år gammel, da krigen begynte.
Så det var antagelig Jørg Jebsen sin farfar (Jens J. Jebsen) som hadde tulla, med rasjoneringskortet, til min farmor.
Hvis ikke det var Jørg Jebsen da (som døde her om dagen) som hadde tenkt seg på ‘fjortiss-fylla’.
Så fortalte min farmor meg også (på 80-tallet) om en annen episode, fra Berger gård.
Min farmor (som var fra Rollag) hadde renset kyllingvingene (istedet for å steike dem hele).
Og da fikk hu kjeft, av fru Jebsen (det må vel ha vært enten Jens J. Jebsen sin kone, eller Bernt Jebsen sin kone (eller om det kan ha vært en slags bestyrerinne)).
For det var ikke skikken, å rense kyllingvinger.
De skulle man (som kjent) spise med hendene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jørg Jebsen (aka. Jørg Jebsen d. y.) ble forresten kalt: ‘Bergers store sønn’, i avis-artikkelen, i PS 3.
Så det er kanskje litt rart, at lokalavisa (Svelviksposten.no) ikke har skrevet noe, om dødsfallet.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
I en artikkel, som nå har dukket opp, hos Svelviksposten.no, så står det, at Jørg Jebsen flytta til Bryggeåsen i 1937, så da var det nok hans farfar Jens J. Jebsen (eller kona) som tulla, med sprit-rasjoneringskortet til min farmor:
Den historia (om sprit-rasjoneringskortet som ble rappa).
Det fortalte min farmor meg, mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik).
(Noe jeg gjorde fra høsten 1983 til våren 1986).
Og på den tida, så var det sånn, at det var en klassekamerat (Ulf Havmo) som syntes, at jeg var så kul.
Jeg var flink på skolen.
Jeg jobba for min slekts firma/fabrikk (ved siden av skolen).
Jeg spilte fotball for Berger I. L. (fra 1981 til 1986).
Jeg dreiv med Basic-programmering/data (på fritida).
Jeg røkte ikke.
Jeg disponerte (innenfor noen litt vage grenser) en Askeladden-båt (som egentlig tilhørte min onde stemor Haldis).
Og jeg var ikke kriminell (som Ulf visst mente, at noen av våre klassekamerater var).
Så Ulf ville være som meg (sa han).
Så derfor var Ulf ofte med meg, bort til min farmor (og også på fotball-trening/kamper og levering av Strømm Trevare-senger i Oslo-området) i et år eller to, på midten av 80-tallet.
(Husker jeg).
Og på den tida, som min farmor fortalte meg, om den sprit-rasjoneringskort-historia.
Så var det sånn, at Ulf var med meg, bort på Sand, uka etter (eller noe).
Og da spurte jeg min farmor, om hu kunne fortelle den morsomme historia, til Ulf.
Men det ville hu ikke.
(Husker jeg).
Og etter dette, så sa noen ganger Ulf: ‘Å så godt, Ågot’ (av en eller annen grunn) husker jeg.
Hm.
Og Ulf pleide også å henge, på Berger-kafeen.
(Noe jeg ikke gadd (eller hadde tid til).
Må man vel si).
Og Bergers store sønn, det var jo Jørg Jebsen.
Så Ulf var kanskje litt, i en slags Berger/Jebsen-gjeng og.
På tirsdag 20. juni, så dro jeg på København-cruise, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På vei til Bekkestua sentrum var det rot:
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det konstant vært store byggeprosjekter, i Bekkestua sentrum, i flere år nå.
Så det er nesten sånn, at man lurer på, om målet er, å ha masse brakke-byer der.
Og at de så liksom finner på fler og fler prosjekter, for arbeiderne (les: Polakkene).
(Noe sånt).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så dreiv de og kåla, med en stor gulv-vaskemaskin, et par timer etter åpningstid:
PS 6.
Ungkarer kan jo nesten ikke gå ut døra, om våren/sommeren, på grunn av dette nye ‘Pride-hysteriet’ (må man vel kalle det).
Så det hadde kanskje vært bedre, om homsene heller kunne ha feira, sammen med kvinnfolka, på kvinnedagen (eller noe).
For dette nesten totalitære Pride-greiene (som varer i flere uker/måneder) er som noe ‘tabu-greier’ for ungkarer.
Og det er jo faktisk de heterofile, som bringer nasjonen/folkeslaget vårt videre.
(Ihvertfall var det sånn, før vi fikk masse-innvandringen, osv.
Vil jeg si).
Så dette Pride-hysteriet (hele/halve sommeren) er som et angrep, på landet vårt.
(Må man vel nesten si).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Enda mer om dette:
PS 9.
Meny burde kanskje lukke lagerdøra si, sånn at ikke kriminelle (eller andre) begynner å reke rundt der:
PS 10.
Siden at det var sommeren, så kjøpte jeg en pakke krone is (som var på tilbud).
(Jeg husker fra 70-tallet.
Da pleide min mor noen ganger å slå på storetromma, og kjøpe softis (til min lillesøster Pia og meg) i Larvik sentrum.
(Det var snakk om kjempe-store softiser, dyppet i sjokolade-pulver (og seinere i smelta sjokolade).
Sånn som jeg husker det).
Og før det igjen, så fikk vi en gang iskrem (da vi bodde på Østre Halsen) av en barnepike, som jeg lurer på om kan ha vært Anette Bøe.
Og både min stefar Arne Thomassen og min mors yngre bror Martin, var/er nesten gale etter iskrem.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg har alltid vært glad i iskrem.
Men da var det sånn, at en homse-jævel (i Meny-uniform) begynte å gå meg ned.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Det er mulig at det pervoer, som går en ned, når man kjøper de billige seks-pakningene, med iskrem.
De tror kanskje at jeg handler de, til noen døtre.
(Eller noe lignende).
Men en sånn kjempestor ‘Larvik-softis’ (som jeg nevnte overfor).
Den tilsvarer vel, kanskje 3-4, av de vanlige krone-isene (som kanskje blir mindre år for år, som vel er regelen nå).
Og når jeg orka en sånn stor ‘Larvik-softis’, som 8/9-åring.
Så hadde jeg nok orka to nå.
Og det blir cirka det samme (når det gjelder is-menge) som en sånn billig seks-pakning.
(Må man vel si).
Og når en sånn seks-pakning koster 17.90.
Så er jo det billigere enn en sånn liten Pin Up-is (som Diplom Is visst skal slutte med nå).
Så å kjøpe en sånn billig seks pakning (med krone-is) av merket First Price, er en no-brainer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her kan man se, at selv når denne varen (seks-pakning med First Price krone-is) ikke er på tilbud, så får man seks iskremer, for samme prisen, som en (av merket Hennig-Olsen):
Nå sier kanskje noen, at den iskremen til Hennig-Olsen, har froske-ikon/merke på seg.
Og det er visst noe med Rainforrest Allience.
Så man må vel si, at det blir ‘russisk’, med den frosken.
Man burde heller kanskje få til miljøvern-ordninger, som er styrt, av myndighetene.
Sånn at forbrukerne kan fokusere på, å være økonomiske, når de handler.
(Sånn at de ikke behøver å tenke på, alt mulige annet (og kanskje bli surrete i huet).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det var også sånn, at Meny hadde gitt den billige iskremen kjempeliten plass i disken (muligens fordi at de tjener mer, på de slagene, som ikke er på tilbud):
PS 16.
Mer om den fæle Meny-homsen:
PS 17.
Denne iskrem-sjappa har vel et litt merkelig navn (og det kan også virke som, at de holder på å gå konkurs, siden at de visst ikke har råd til å kjøpe inn flere kritt):
PS 18.
Før jeg begynte på et utvekslingselev-år, som russ (‘dataviRUSS’) på Gjerdes videregående (i Drammen).
Så kjøpte jeg meg en svart og grønn Nike Beaverton-bag (et impuls-kjøp, for varen stod, på en ganske stor eksponering, utafor butikken) i en sportsbutikk, i Storgata (og den butikken hadde også inngang, fra bak Oslo City).
(Jeg skulle vel på Spaceworld (i Storgata) for å kikke.
Min far (og jeg) pleide å levere senger, til en butikk (1001 Natt) på/ved Youngstorget (som Spaceworld lå ganske nærme, på 80/90-tallet).
Så jeg var litt kjent i strøket.
Allerede før jeg flytta til Oslo (høsten 1989).
For å si det sånn).
Og da jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014.
Så trengte jeg en bag.
(Som jeg pleier å bruke, blant annet når jeg skal med danskebåten/Kiel-ferja.
Og også når jeg handler.
For å si det sånn).
Og da hadde de en billig EMV-bag, i den sportbutikken (jeg lurer på om den butikken het G-Sport (eller noe i den duren) den var vel ihvertfall eiet av Gresvig-konsernet, for å si det sånn).
Og så, neste gang jeg flytta tilbake fra England (i 2018).
Så trengte jeg også ny bag.
(Etter å ha bodd mye på hotell osv. (i England og Norge).
I 2017 og 2018).
Og det var vel også sånn, at jeg kjøpte en ny bag, etter å ha flytta tilbake fra København, sommeren 2015.
(Noe sånt).
Og i 2018, så var det sånn, at ‘Nike Beaverton-butikken’, var lagt ned.
Men det åpna en XXL-butikk, et steinkast unna.
Og da prøvde jeg å finne, en sånn EMV-bag (av merket Pro Touch) igjen.
(Selv om jeg nå har funnet ut, av XXL ikke har/hadde samme eier, som G-Sport.
Så det er nok grunnen, til at de ikke solgte Pro Touch-bager (som er en billig EMV-vare).
For å si det sånn).
Men jeg fant bare en ‘russisk’ bag, av merket Dakine.
Den bagen kosta bare en hundrelapp (eller noe).
Og det var kanskje fordi, at den reima var litt sær (‘skulder-beskyttelsen’ er halvmåne-formet, så man må alltid tenke på, hvilken vei den vender (selv om begge sider ser nesten like ut, uten logo osv.) for at bagen ikke skal skli ned (muligens fordi at den har noe slags ‘anti-skli-materiale’ på den ene siden) osv.).
Men seinere har jeg sett (på nettet) at Dakine er et dyrt merke.
Så det kan kanskje ha vært snakk om et slags åpningstilbud (som nesten ingen var interesserte i, og at jeg derfor fant den varen, X antall dager/uker seinere).
(Noe sånt).
Men nå er Dakine-bagen sin reim veldig slitt.
(Og den bagen er et mareritt, å bære, på grunn av den nevnte reima sin fasong, osv.).
Så jeg prøver egentlig å finne meg en ny bag.
Og jeg så på en Adidas-bag der (på XXL i Storgata) under pandemien (var det vel).
Og da ble jeg gått ned, av en svær neger.
(Som kom opp rulletrappa, i lag med ei neger-dame.
Var det vel).
Og det var bare forbokstaven.
(Må jeg si).
Og bagene lå innpakket i plast (og var helt flate/sammenklemte) osv.
(Det var ikke som med Nike Beaverton-bagene i 1988 (og Pro Touch-bagene i 2014/2015).
For å si det sånn).
Så det var ikke bare-bare å kikke på de.
Så det ble til at jeg ga opp, og heller kjøpte noe annet, på Clas Ohlson (eller noe) husker jeg (hvor jeg forresten kjøpte en bag (på Clas Ohlson Torggata) før jeg begynte på HiO IU, høsten 2002 (en bag som ei medstudine ved navn Janne Marit Larsen vel mente, at var en bowling-bag (men den bagen var også et impuls-kjøp, siden at den lå, på et stort display, like ved kassene)).
(For det var så mange folk, som gikk en ned/elga, mens man stod der (på XXL).
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Seinere (for et drøyt år siden) så fant jeg ut, at man kunne kjøpe klær/sko/etc. på avbetaling, fra Boozt.
(For jeg trengte nye sko/vinter-sko.
Siden at de gamle var slitte/glatte).
Og Boozt selger også bager.
Og da kjøpte jeg, en ny bag, som så grei ut, på nettet.
Men den bagen mangler ‘skulder-beskyttelse’ (og reima kan ikke tas av/byttes).
Så hvis det var mye ting i bagen (for eksempel når jeg dro med Kiel-ferja) så gnagde bagen fælt.
Så den bagen (som er av merket Reebok) har jeg stuet bort, i en bod.
(For å si det sånn).
Og derfor, så bestilte jeg en ny bag, fra Boozt.
Dette var en stor Adidas-bag.
(For Boozt hadde ikke den Adidas-bagen (storselgeren liksom) som jeg kikka på, på XXL.
Boozt har visst mest rare/snåle varer.
For eksempel så trengte jeg en ny olabuske nå (for Omo Color sine enzymer (må det vel ha vært) har lagd kjempemange hull, i en Levis-bukse, som jeg kjøpte fra Boozt, for et snaut år siden).
Og da hadde de stonewashed Levis 501.
(Så jeg på Boozt sitt nettsted.
Her om dagen).
Men vanlige Levis 501-bukser (med vanlige farging) hadde de visst ikke.
Og det er bare forbokstaven.
Kan det virke som.
Så det er mulig at Boozt kjøper inn rest-varer/partier.
(Noe sånt).
Det var også sånn, at de Doc Martens-skoa jeg kjøpte (for et drøyt år siden) de var et nummer for små (siden at jeg må ha innleggs-såler i skoene, fordi at jeg fikk noen fæle fotvorter (på treningsstudioet Spindels (som min Arvato-kollega Karianne Kynbråten anbefalte) drevet av Britannia-hotellene) når jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Men Boozt hadde da ikke fler, av lave Doc Martens-sko (i størrelse 46).
(Unntatt muligens noen sære/rare/glorete modeller/’hyllevarmere’.
For å si det sånn).
Og den Levis 501-buksa, som jeg fikk i dag (med Helt Hjem/Aftenposten-budet).
Den var den ene baklomma feilsydd på.
(Kunne det virke som).
Og noen danske tennis-skjorter (som jeg kjøpte på Boozt, siden at de tilbyr avbetaling, noe Dressmann ikke gjør).
De hadde en rar logo, som jeg ikke la merke til, da jeg kikka på nettstedet.
(Og jeg kjøpte en tre-pakning Gant-boksere (i størrelse XXXL).
For de er ikke noe særlig dyrere, enn Dressmann XL sine boksere.
Og da jeg bestilte, så la jeg ikke merke til det, at den ene bokseren, hadde lyseblå strikk.
For det gikk litt fort i svingene.
For noen måneder, så får man lov å handle klær, på avbetaling (fra Boozt).
Men det er bare hvert skuddår, liksom.
Det er sånn, at de avbetaling-bestillingene, etterhvert nesten aldri går igjennom.
Og da blir det lett, noe litt halvveis over det, når man bestiller.
(Når man ikke vet (når man ser på varene) om man får lov til å handle (på kreditt) eller ikke.
For å si det sånn).
Så de skulle hatt, tre-pakninger, med Gant-boksere, som var ensfargede også.
Det må vel være stor-selgeren.
Men istedet så hadde de en ‘tulle-vare’, hvor den ene underbuksa, ble som noe pinlig å gå med.
(Noe man kanskje ikke ser i farta.
For det nettstedet (til Boozt) er sånn.
At man ‘må’ velge størrelse.
Og materiale.
Og så sorterer man gjerne, på pris (sånn at varene med lavest pris, vises først).
Og når man da trykker ‘søk’, så går ikke ‘velge-boksen’ bort.
Så det blir litt ‘russisk’.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Siden at Adidas-bagen kom i en stor eske.
Så ville ikke avis-budet levere varen, på døra (på Aftenposten-runden).
Og det stod det ikke noe om, på nettstedet.
(Da jeg bestilte).
Men dette sendte de en mail om, noen dager seinere.
(Var det vel).
Og da måtte jeg gå, til en butikk, om heter Bekken Kolonial (på Coop-Torget) i Bekkestua sentrum.
Og dette trodde jeg først, at var en slags skummel/luguber ‘pakkis-sjappe’.
Men det var visst en jøde, som dreiv butikken (fant jeg ut, etter å ha søkt litt på nettet).
Og det kan ha vært sånn, at jøden sin mor (i Israel) hadde dødd.
Før jøden var ikke på jobb, denne dagen (selv om jeg var der lenge etter åpningstida).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette (dette bildet er tatt cirka fem minutter etter at butikken skulle ha åpna):
PS 22.
Jeg venta, i bortimot en halvtime.
Men ingen butikk-jøde dukka opp.
Så jeg gikk inn på Glassmagasinet sin avdeling, i ‘Coop Torget-senteret’.
Og ei blond nordlending-dame (som hadde en rolig dag, virka det som) hadde ikke hørt noe om, at Bekken Kolonial hadde gått konkurs.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Jeg tok så t-banen ned til sentrum.
Og det var vel sånn, at det var mange folk, på/utafor Burger King, på Oslo S.
(Og det var muligens lang kø (som gikk langt ut i senter-gangene) på Burger King Oslo City.
Og en svartsmusket ekspeditør (eller noe lignende) på Burger King Storgata.
Noe sånt).
Så derfor tenkte jeg, at jeg går på McDonalds (i Storgata) for en gangs skyld.
(Noe sånt).
Men utafor den restauranten, så stod det, en ‘elg’.
(For å si det sånn).
Det var en kar, som hadde plassert seg, sånn at han stod rett opp og ned (som en slags bestefar-klokke) rett ved siden av inngangsdøra (til McDonalds Storgata).
Så det ville blitt som noe klamt/ekkelt/homsete, å gå inn der.
(Vil jeg si).
Så derfor gikk jeg istedet, helt opp til McDonalds i Nedre Slottsgate (en sidegate til Karl Johan).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
Det var forresten sånn.
At når jeg skulle gå opp, for å spise, i andre etasje, på McDonalds Nedre Slottsgate.
Så var det, ei blond tenåringsjente, som stod i veien for meg, i trappa.
Og det var sånn, at det regna litt.
Og hu jenta gikk bare, i en hvit t-skjorte.
Så det var som at hu var med, i en wet t-shirt-konkurranse.
(Noe sånt).
Og hu stod der, og liksom viste fram puppene.
(Som om hu var min stesøster Christell (som ung).
Eller noe lignende).
Og hu ville ikke flytte seg.
Så jeg så meg rundt, som å forklare, at det ikke var noen ledige bord nede.
Og da flytta venninna seg.
(Var det vel).
Så det er mulig at hu blondina hadde bursdag (eller noe lignende).
Men de burde vel da, får det innerste rommet der (eller noe lignende) skulle man vel tro.
(De (det var kanskje snakk om ti tenårings-jenter) kan vel ikke bare ta over, hele restauranten, sånn uten videre.
Må man vel si).
Dette var Norges eldste McDonalds.
(Før de stengte den, for noen måneder siden).
Og jeg pleide å spise der, både når jeg bodde på Abildsø (hvor jeg bodde studieåret 1989/90) og mens jeg bodde på St. Hanshaugen (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
(Og jeg lurer på om Glenn Hesler, pleide å kjøre dit, noen ganger, når jeg bodde på Ellingsrudåsen (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996) etter badminton-trening (som jeg hadde drevet med, noen måneder før jeg flytta til Ellingsrudåsen) i Ekeberghallen.
Og så spiste vi muligens i bilen, eller noe.
På den tida, var det alltid masse pakkiser der (om kvelden) som lagde helvete (og fløy inn og ut av doen der osv.) sånn som jeg husker det.
(Hvis ikke det var på McDonalds i Storgata.
Hm).
Mens jeg bodde, på Furuset (hvor jeg bodde fra høsten 1990 til sommeren 1991) så var det sånn, at jeg dro med min yngre halvbror Axel, på McDonalds Storgata (husker jeg) etter ønske, fra hans eldre stesøster Kirsten Ancona.
Og Magne Winnem og jeg, pleide å gå en del, på McDonalds (i forbindelse med pub/nattklubb-runder osv.) studieåret 1989/90 (blant annet) husker jeg.
Winnem sa en gang, at han hadde blitt kjent med ei leder-dame, som jobba, på McDonalds.
Og hu pleide å ta taxi, hver gang hu dro til og fra jobb (for hu tjente ganske bra).
Og en gang, som Winnem og jeg, dro på McDonalds Nedre Slottsgate.
Så ble vi stoppa, av en lignende McDonalds-lederdame (husker jeg).
Og hu spurte hva vi mente, om restauranten.
Og jeg svarte, at det var den værste McDonalds-en i byen.
(Jeg var ekspert på McDonalds/hamburger-restauranter.
Siden at min husvert (Berit Jorås) ikke tålte matlukt.
For å si det sånn).
Og det var fordi, at både McDonalds Storgata og McDonalds ved Klingenberg kino, var større/romsligere.
(Selv om den ved Klingenberg kino nå vel har stengt, i under-etasjen.
Så den er vel nå bare cirka halvparten så stor.
Noe sånt).
Og hu McDonalds-leder-dama var litt enig (husker jeg).
Men hu skrøyt av, at de ihvertfall hadde den beste maten.
(Noe sånt).
Og dette var jo i 1989 (eller 1990).
Så det var jo mer enn 30 år sida.
Så på den restauranten, så spiste jeg, X antall ganger i året, i 30 år (minus de årene jeg bodde i England, da jeg spiste på engelske McDonalds (og Burger King) restauranter i stedet).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Det var forresten sånn.
At mens jeg satt og åt der (ikke langt fra de nevnte tenåringsjentene).
Så var det som et helvete der.
(Må jeg si).
En svær neger (i McDonalds-uniform) gikk rundt og kosta (eller vaska) med en langt skaft.
Og det skaftet, skulle han absolutt dytte, borti skoa mine (mens jeg åt).
(Husker jeg).
Og det var masse unge ‘svartinger’ der (i tenårene osv.).
Og disse skulle absolutt bruke, noen bestillings-automater, som McDonalds hadde hivd inn, i det fra før lite romslige lokalet (mens de herja villt, må jeg si).
(Isteder for å bruke bestillings-automatene i første etasje.
Eller bestille, ved kassene, på gamle-måten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Her er mer om dette:
PS 29.
Enda mer om dette:
PS 30.
Det var også sånn, at jeg sikla litt, på denne bagen (mest på grunn av reima) på Sportoutlet (ved Egertorget) men jeg hadde tenkt til å kjøpe ny barbermaskin osv. (på Føtex i København) så jeg tenkte at jeg måtte spare litt (og at jeg fikk se an det med Adidas/Boozt-bagen):
PS 31.
Her er den XXL-butikken, hvor de ikke klarer å presentere bagene ordentlig (vil jeg si):
PS 32.
Og G-Sport/Gresvig har visst etterhvert fått seg, en lignende ‘hjørne-butikk’ (som de nå visst har stengt igjen):
PS 33.
G-Sport-kjeden er visst uansett historie nå.
Og det var sånn, at en av de siste gangene, som jeg handla, i ‘Nike Beaverton-butikken’ (bak Oslo City).
Så gjemte ei butikk-dame seg, bak/under kassadisken (som var like ved Storgata-utgangen).
(Som om hu ville at jeg skulle stjele (eller noe lignende).
Når jeg skulle ha en billig EMV/Pro Touch-bag, var det vel.
For å si det sånn).
Så det er kanskje like greit, at disse dritt-butikkene ikke finnes mer.
Cirka sånn så den nevnte Nike Beaverton-bagen min ut (som jeg kjøpte i 1988, i Gresvig/G-Sport-butikken bak Oslo City).
(Bare at jeg hadde en sportsbag, og ikke en ryggsekk.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, under ‘Min Bok 2-tida’.
At noen ungdommer på Abildsø (som jeg ble kjent med fordi at husvert-kona ikke tålte røyklukt heller, så den første tida jeg bodde der, så gikk jeg bort til Abildsø-kiosken (som forresten er nevnt i Asbjørn Brekkes julekalender) for å kjøpe VG og en halvliter glass-cola, mens jeg satt på trappa utafor kiosken/gatekjøkkenet, og tok en røyk, da).
De ungdommene (jeg veit ikke om de ble kalt Abildsø-gjengen).
De dro meg med, til sitt fest-sted (som var et av rommene, til hu tjukkeste (Anne-Lise) som var ei tenåringsjente, som kanskje var litt upopulær (fordi at hu var feit) og derfor fikk lov til, å ta med masse folk hjem).
Og en gang, så tok jeg med noen plater dit (fra min student-hybel, et steinkast unna).
(Eller hvordan det var).
Det var ihvertfall sånn, at jeg glemte bagen der.
(Husker jeg).
Og da sa Anne Lise og Lene (neste gang jeg var der) at de og de (som bodde nærmere Rimi Ryen vel) hadde bagen.
(Noe sånt).
Men hvem dette var, det veit jeg ikke.
Men det hang noen ganger noen folk fra Jessheim der (av en eller annen grunn) husker jeg.
Så det er muligens sånn, at det er de som har den bagen.
Mer om de Boozt-varene, som jeg fikk i dag (med Aftenposten-budet):
PS 38.
Enda mer om dette:
PS 39.
Og enda mer om dette:
PS 40.
Og enda enda mer om dette:
PS 41.
Grunnen til at bildene fra i dag, har en annen fasong (de er ikke like breie/høye) enn bildene fra juni.
Det er fordi at jeg har stilt litt, på mobil-kameraet.
Og det er fordi, at jeg har litt problemer, med Flickr.
For å få lasta opp mobil-bildene, så må jeg først bytte fil-type på de, til gif (fra jpg).
(I Paint).
Så jeg har lurt på hva grunnen kan være, til at Flickr plutselig ikke liker mobilbildene mine lenger.
(Jeg har ikke hatt noen lignende problemer, med screenshots, osv.
Sånn som jeg husker det).
Og derfor har jeg prøvd å gjøre bildene, litt mindre.
(For å se om det da funka, å laste de opp, som jpg-filer).
Men det var sånn, at jeg også måtte gjøre om de Boozt-bildene overfor, til gif-filer (i Paint).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Når det gjelder hu McDonalds-ledersken (fra PS 26).
Så var det ikke sånn, at hu ga Magne Winnem og meg, et gavekort, på en BicMac (for eksempel).
(Siden at vi hadde vært med på en slags markedsundersøkelse (mer eller mindre mot vår vilje).
For å si det sånn).
Men hverken Magne Winnem eller meg, syntes vel, at en Big Mac fra eller til, var en big deal.
Så derfor sa vi vel ikke noe.
Og vi var begge ungkarer.
(Som nokså nylig hadde vært i puberteten.
Må man vel si).
Så vi ble kanskje litt satt ut (eller spilt ut) av hu kvinnelige McDonalds-bestyrersken (som var ei ganske fager blondine) da.
Og vi syntes vel at det var kult, at vi hadde funnet ut, at på akkurat denne McDonalds-restauranten, så hadde de super-god mat.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 43.
Når det gjaldt dassen, på Nasjonalteateret togstasjon.
(Det var så klamt med han ‘vaske-negeren’ osv., på McDonalds.
Så det var ikke sånn at jeg brukte doen der.
For å si det sånn).
Så funka ikke den doen (på Nasjonalteateret stasjon) som vanlig.
Og dette har jeg ganske nylig kontakta Nordea om.
Så jeg har fått nytt Visa-kort (som jeg skal teste blant annet på den do-døra).
(Jeg var og kjøpte ny bag osv. (i Oslo) på onsdag.
Men da gikk jeg på do, på Sandvika Storsenter.
For å si det sånn).
Og det med at jeg måtte ha nytt Visa-kort.
Det ødela kanskje litt, når jeg også lurte på om jeg kunne få Mastercard (fra Nordea).
Da syntes kanskje Nordea, at jeg maste.
Så det er ikke bra, at det er tull (og at det blir sånn, at man ikke får lov å bruke pengene, selv om det er ikke er minus på kontoen).
Så de burde kanskje også hatt mynt-innkast (og veksleautomat).
(Noe de vel har, på dossen, på hoved-bussterminalen/jernbanestasjonen/t-banestasjonen i Stockholm.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Her er mer om dette:
PS 45.
Enda mer om dette:
PS 46.
Når det gjaldt det gamle Visa-kortet (som ikke virka, på doen overfor).
Så var det et jeg fikk i posten, under pandemien.
For Visa-kort varer bare, i cirka tre år.
Og så får man et nytt automatisk, i posten.
(For å si det sånn).
Og det forrige (som jeg nå har bytta ut).
Det var litt glorete (ihvertfall når det var helt nytt) med lilla ‘tran-kapsel-aktige’ design-elementer (på en marine-blå bakgrunn).
Så det var sånn, at man nesten kviet seg, for å bruke det kortet.
(Mens det nye var mye mer nøytralt (og mindre feminint).
Må man vel si).
Så jeg lurer på om Nordea tulla med meg (i 2022) da de sendte meg, det forrige Visa-kortet.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Her er mer om dette:
PS 48.
På Nav i Sandvika.
Så var det sånn, når det gjaldt ‘senter-gang-post-luka’.
(Som Securitas har manet meg, til å bruke.
En gang de stengte for tidlig der.
Av en eller annen grunn).
At den post-luka (som er sånn, at Nav med vilje har laget den for trang/lite bratt (kan det virke som) og med u-oljet hengsel/dør).
Den post-luka var sånn, at den var blokkert, av en konvolutt.
(Som et kvinnfolk (eller noe) på skjødesløs måte, hadde prøvd å poste der.
Selv om det er enklere sagt enn gjort, å bruke den post-luka.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Her er mer om dette:
PS 50.
Siden at senter-post-luka var blokkert.
Så gikk jeg inn på Nav.
Og så leita jeg etter den svarte ‘krok-postkassa’ som en Steinar (i skranken) manet meg til å bruke, i 2018.
Men den postkassa var forsvunnet.
(Kunne det virke som).
Men de hadde bygget om, sånn at man kunne gå bort til der, hvor senter-post-luka sine brev, endte opp.
Og så var det mulig, å også poste der.
Og det var jo bra.
(Må man vel si).
Men det var sånn, at en ‘gubbe-jævel’, gikk meg ned.
Mens jeg surra rundt der, med en ganske tung/full bag over skulderen, osv.
(Siden at jeg skulle til Køben.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Her er mer om dette:
PS 52.
Enda mer om dette:
PS 53.
Mens jeg skreiv meldingen overfor, så var det sånn, at en pakkis (eller noe lignende) gikk meg ned:
PS 54.
Det var også sånn, at jeg ble gått ned flere ganger, inne på Nav:
PS 55.
På Rema Torshovdalen (hvor jeg handla mat, siden at det ikke er burger-restaurant på DFDS-ferjene) så var det rot (med tomme melkebur overalt, osv.):
PS 56.
De kristne organisasjonene skryter av, at de er så flinke, til å hjelpe folk.
Men det er ofte sånn, at det de driver med, bare er noe klamme greier.
(Vil jeg si).
Jeg husker at jeg måtte leve som flaskesamler, i cirka tre måneder, i København, våren/sommeren 2015.
(Ettersom at mine slektninger svek meg, da jeg rømte fra lobotomi-trusler (fra et sykehus i Drammen, hvor min hatske tater/sluske/neanderthal-stesøster Christell jobba)).
Og da var det sånn, at de eneste pengene jeg fikk, var de jeg klarte å tjene selv, ved å samle tomflasker.
Selv om jeg bodde, på en nattkafe, drevet av Kirkens Korshær (som er noe lignende av Frelsesarmeen vel).
Jeg snakket med de ansatte der, hver dag (når jeg skulle få levert ut ‘min’ sovepose, osv.).
Men ingen av de hjalp meg, sånn at jeg fikk dansk sosial-støtte, dansk bank-konto og nytt pass (siden at jeg bare hadde førerkort, noe som gjorde at det danske trygdekontoret/’internasjonalt jobcenter’ begynte å tulle med meg, og de ga meg ikke dansk id/person-nummer, så jeg fikk ikke dansk bank-konto).
Og de begynte også, å nekte meg, å få vaske klær osv., etterhvert.
(Dette var noe de gjorde for danske flaskesamlere/narkomane, osv.
Som også bodde der).
Så det frivillige (som blant politikerne skryter av) de står ofte mer i veien (mellom folk og myndighetene) enn de er hjelp (må man vel si).
Og så er det sånn, at folk bare blir tulla med (av alt og alle) til slutt.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 57.
Her er mer om dette:
PS 58.
Mer fra Rema:
PS 59.
Det glorete Visa-kortet (fra Nordea) var også sånn, at det var umulig å kjøpe brus med det (fra brus-automatene på Vippetangen ferje-terminal):
PS 60.
Her er mer om dette:
PS 61.
På bildet overfor.
Så står det, at man også kan bruke Vipps, for å kjøpe brus.
Men (som jeg har blogget om tidligere) så er det sånn, at noen nett-troll, har opprettet en Vipps-konto, i mitt navn.
(For X antall år siden).
Og Vipps har noe slags ‘tusseladd-aktig’ kundeservice.
(Må man vel si).
De klarer ikke, å rydde opp, etter nett-trollene.
Så når jeg prøver å opprette Vipps-konto (som vel de fleste nordmenn har nå, for å si det sånn).
Så funker ikke det, på grunn av det med nett-trollene.
Og det er også sånn, at Vipps da liksom ikke, har noen voksne der (på chat for eksempel) som man klage til.
De har bare mongoer der (som nekter å rydde opp).
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 62.
Mer om det på McDonalds:
PS 63.
I tax-free-butikken.
Så var det sånn, at det var en gjeng med danske ungdommer, som lagde helvete.
De bare stod rett opp og ned (midt i butikken) og hadde et slags møte der (eller noe lignende) kunne det virke som.
(Jeg lurer på om det var sånn, at det var seks dansker, som stod rett opp og ned, i en klynge (sånn at man måtte gå ned de som stod i kassa-køen, hvis man ville bort til øl-avdelingen og potetgull-avdelingen, osv.).
Og da jeg gikk inn i butikken (eller om det var litt seinere) så var det også to norske damer, som var med, i den gjengen.
Men de rømte liksom bort, fra ‘Berlin-mur-gjengen’, når jeg kom gående.
Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
Her er mer om dette:
PS 65.
Enda mer om dette:
PS 66.
Og enda mer om dette:
PS 67.
Og enda enda mer om dette:
PS 68.
Det var også sånn, at denne gjengen, ikke bare stod der, en liten stund.
Men de var liksom grodd fast der.
Og det var bare for å være ekle (at de stod sånn).
(Kunne det virke som).
Det var sånn, at hvis man gikk mot de (fordi at man skulle bort til de nevnte øl/potetgull-hyllene).
Så skjønte de liksom ingenting.
De ble bare stående der (som noen slags idioter) som før.
(Må man vel si).
Og det dukka etterhvert opp to skips-offiserer der.
Og de liksom ålte seg (eller brøytet seg vei) mellom disse bøgene (eller hva man skal kalle de).
Disse skips-offiserene var muligens homofile.
(Kunne det muligens virke som.
Må man vel si).
Men for vanlige folk, så ble det som noe homsete/ekkelt (å gå så nærme disse ‘Preben-folka’) vil jeg si.
Og jeg hadde også en sånn handlekurv (med hjul) å drasse på.
(Husker jeg).
Det var sånn, at jeg hadde kjøpt en sånn rabatt-kupong (som jeg pleier å kjøpe, hvis jeg har tenkt til å være økonomisk).
For hvis man kjøper en sånn rabatt-kupong, i samme slengen, mens man bestiller reisen.
Så får man tax-free-varer, for 500 kroner.
Og man betaler bare 450.
(Selv om de har ‘kvema’ med dette tilbudet seinere (og gjort det sånn, at man da fikk 450 danske kroner, for 450 norske).
Men dette opplyste de ikke om (dette var i fjor høst, eller noe i den duren).
Og nå har de visst fjernet dette med rabatt/verdi-kupponger helt.
De har fjernet det valget, i sin nett-butikk (selv om de hadde det tilkjøp-valget, allerede da jeg bodde på Høvik (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Sånn som jeg husker det).
Og jeg pleier aldri å kjøpe buffet-billetter (eller lignende).
(Siden at jeg er ungkar, så blir det litt rart, å sitte å ete, i en slags trang restaurant/cafe.
Med ‘bøgete’/danske kelnere, som skal være sånn galante/sydlandske (og som nærmest hvisker en i øret (på sitt grøtete språk) mens man spiser, osv.).
Og unger som flyr i beina på en.
Og eldre/pensjonister, som muligens griser, med maten, som liksom er felles for alle (og som blir satt fram, på et eller flere bord).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Det er også sånn, at jeg har fått meg Trumf-kort.
(Som det het før.
Jeg har egentlig ikke noe ‘ordentlig’ Trumf-kort.
Men det er kobla til Visa-kortet mitt (på en måte).
Sånn at jeg får Trumf-poeng, hvis jeg handler på Meny.
For eksempel).
Og da får man også noen prosent Trumf-bonus, hvis man husker å bruke ViaTrumf (på en litt nerdete måte) når man bestiller ferje-tur, med DFDS.
(Man må logge innom ViaTrumf først.
Og så må man gå til DFDS sin nettside.
Så det er lett å glemme (ihvertfall hvis det er den tjuende, og man har X antall andre regninger å betale).
For å si det sånn.
Det burde kanskje heller vært sånn, at nettbutikken ba om Trumf-nummer, når man skulle betale.
Men så ikke.
Man kan velge å ha en sånn ‘gadget’ på sin PC, som sier fra, hvis man kan få bonus.
Men hva ville Orwell ha sagt, om den ‘cookie-gadgeten’.
Hvis man ser på noen nettsteder, som er litt på kanten, for eksempel (som ungkarer ofte gjør).
Så sladrer kanskje den ‘gadgeten’, til Norgesgruppen, osv.
Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Her er mer om dette:
PS 71.
Som man kan se, på skjermbildet overfor.
Så fikk jeg Nextory-rabatt, to ganger.
(Jeg leste et sted, at man fikk Trumf-poeng, selv om det var snakk om et gratis prøve-tilbud.
Noe sånt).
Og derfor, så prøvde jeg en gang til (for det dukka ikke opp noen Trumf-poeng, var det vel).
Og da så fikk jeg plutselig dobbelt med Trumf-poeng.
Siden at det med ViaTrumf er litt ‘russisk’/over-komplisert (noen ganger).
(Må man vel si.
Og dette var også første gang, som dreiv med ViaTrumf.
Og det høres jo nesten for godt ut til å være sant.
At man får 50-60 kroner i Trumf-poeng (som man bare kan overføre rett til kontoen) for å teste et gratis-tilbud (som man når som helst kan slutte å bruke).
Men sånn var det).
For eksempel så står det, at det andre Nextory-prøvetilbudet, kosta 148 kroner.
Men det er feil.
Det var sånn at jeg endte opp med å prøve to forskjellige gratis-tilbud.
(Sånn som jeg husker det).
Og det er ikke sånn, at Nextory (i ettertid) har klaget på dette.
(At jeg fikk to bonus-beløp.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 72.
Så når jeg da har fått en sånn verdi-kuppong (til 500 norske) for 450 kroner.
Og så har jeg samtidig fått, kanskje bortimot en 50-lapp, i Trumf-poeng (som man etterhvert kan overføre til kontoen, uten noe særlig om og men).
Så får man jo tax free-varer, til en verdi av 500 norske.
For drøye 400 kroner, da.
Så det er jo et kjempebra tilbud.
(Som er kult for sosial-klienter, osv.
Må man vel si).
For tax free-prisene er jo veldig lave (særlig når det gjelder sprit/alkohol osv.) fra før.
Man får en liter, med god whiskey (av merket Famous Grouse) for mindre enn 100 danske.
(Sånn som jeg husker det).
Og det blir da kanskje 130-140 norske.
Og den samme varen, koster 200-300 på Kiel-ferja.
Og på polet, så koster vel den varen, noe sånt som 500-600.
(Jeg sjekka på Vinmonopolet sitt nettsted.
Og den flaska koster visst 549.90, i Norge.
For å si det sånn).
Men hos DFDS så betaler man (som nevnt) kanskje 135 norske.
Og når man da får verdikupong-rabatt (og Trumf-poeng) i tillegg.
Så blir det enda billigere.
Da må man trekke fra noe sånt som bortimot 20 prosent til.
Så da betaler man kanskje 110, for den nevnte whiskey-flaska, da.
Og da sparer man cirka en femhundre-lapp.
(Eller ihvertfall over 400).
I forhold til, om man skulle kjøpt den samme varen, på polet.
(Vil jeg si).
Og øl (og vin) er også ganske billig der.
Selv om jeg må innrømme, at jeg nok spiser mer snacks og sånn (som er ganske dyrt der) når jeg drar med denne ferja.
Men det er jo bra, å komme seg bort litt og.
Og da holder jeg muse-syka (heter det vel) litt på avstand (selv om jeg sitter mye foran PC-en ellers).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 72.
Siden at den nevnte gjengen stod der (som en slags Berlin-mur).
Så ble det sånn, at jeg kikka litt ekstra, her og der (i tax free-butikken).
Og så ble det til, at jeg heller kjøpte en barbermaskin der (enn på Føtex).
Og den barbermaskinen var, av merket Braun.
Og det er jo et bra/kjent merke.
Og jeg har vært fan av Philips-barbermaskiner tidligere.
Men de har tapt seg litt (ihvertfall de billigste modellene) synes jeg.
Så derfor syntes jeg, at det virka som noe artig, å teste ut en Braun-barbermaskin.
Men den jeg kjøpte, gikk på batterier.
Og den bråkte som et lokomotiv.
(Som de sier).
Og den var sånn, at det tok en evighet liksom, å barbere seg.
Siden at den bare hatt et folie-blad (som det vel heter).
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg kunne bruke den barbermaskinen, til å ta skjegg-stubbene, etter at jeg hadde brukt den nevnte Philips-barbermaskinen (som jeg kjøpte, fra Power, var det vel, under pandemien).
Men jeg har nå gått tilbake til, å bruke barberhøvler (og så prøver jeg heller å spare litt på varmtvannet, sånn at det også er nok varmtvann, til å ta seg en dusj etterpå, sånn at barberskummet (og lukta av det) går bort).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 73.
Her er mer om dette:
PS 74.
Det er også litt klamt (må man vel si) at Sørlandschips skryter av, at deres potetgull/chips (eller ‘crips’ som britene sier) er: ‘Handcooked’.
Det vil si: ‘Hånd-kokte’.
Det var sånn, da jeg jobba i Rimi-kjeden (noe jeg gjorde fra 1992 til 2004).
At vi plutselig begynte å selge Sørlandschips.
(Sånn som jeg husker det.
Jeg kan ikke huske, at vi solgte dette potetgull-slaget, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Men jeg dreiv mye med å lage et kryssord-produksjons-program osv. (på NHI) det siste året jeg jobba der.
Så det er mulig at jeg husker feil.
For å si det sånn).
Og det var ikke de gode slagene (som på bildet overfor) med creme fraiche og løk.
Eller med spansk pepper (som ferja muligens var utsolgt for).
(Disse potetgull-slagene fikk terningkast seks, i VG (eller om det var i Dagbladet) for noen år siden (da de kom på markedet).
Sånn som jeg husker det).
Men dette var snakk om en kjedelig variant, med havsalt.
(Noe sånt).
Så Sørlandschips pleide jeg sjelden (eller aldri) å kjøpe (på den tida).
(For å si det sånn).
Det var Sprø OL-ringer aka. Sprø Luringer.
Og Maarud Tortilla Chips.
Som jeg pleide å gomle mest av (når det gjaldt snacks) på den tida.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var ikke sånn, at Sørlandschips skrev på pakkene (ihvertfall ikke med store bokstaver) at potetgullet var ‘hånd-kokt’.
(Da hadde jeg nok blitt litt kvalm (eller ihvertfall begynt å lure) og antagelig ikke kjøpt en eneste pose.
Og da hadde de nok ikke solgt like mye (rundt omkring) heller.
Hvis jeg skulle tippe).
Så hva dette skal bety, at Sørlandchips skryter så fælt av, at potetgullet liksom er håndkokt (når de selger varene sine, i utlandet).
Det kan man kanskje lure litt på.
Og hvordan foregår denne håndkokingen, liksom.
Sørlandchips er jo nå, et av Norges mest solgte potetgull-slag.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så de må vel i såfall, ha kjempemange gryter, hvor de står og koker.
Det blir nesten som i den syltetøy-reklamen (til Stabburet) hvor mange bestemødre står og lager syltetøy.
Men det er vel antagelig ikke sånn.
(Må man vel si).
Dette med at chipsen er håndkokt, er kanskje litt overdrevet.
Det er vel ikke sånn, at de er ureinslige/uhygieniske, og tar en og en neve, med potetgull, og hiver dette, oppi en pose.
Dette med håndkokt, er litt misvisende.
(Må man vel tippe på).
De lager vel potetgullet, uten å gjøre noe ekkelt/uhygenisk med det.
(For å si det sånn).
Når de klarer å lage så mange potetgull-poser.
Så må det vel være, at dette foregår, på en slags industriell (og reinslig/hygienisk) måte.
(Skulle man vel tro).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 75.
Det er jo sånn, at kassa-folkene, på DFDS-ferjene, er dansker.
(Mer eller mindre uten unntak.
Må man vel si).
Og selv om Sørlandschips er et av Norges mest solgte potetgull-merker.
Så er det jo ikke sånn, at Sørlandschip er noe kjent, i Danmark.
Jeg har handla i mange danske butikker (som Føtex, Netto, SuperBrugsen, Bilka og Lidl, osv.).
Og jeg har aldri sett Sørlandchips, i noen danske butikker.
(Selv ikke Rema eller Meny i Danmark, selger Sørlandschips.
Såvidt meg bekjent).
Så de danske kassafolka, på DFDS-ferjene, har antagelig aldri hørt om Sørlandschips, før de begynner å jobbe, i dette firmaet.
Og når man da handler Sørlandschips sine varer (som de bare kaller ‘Original’ i Norge, men som de kaller ‘Handcooked’ i utlandet).
Så tror sikkert de danske kassafolka, at man liker å spise ting, som flest mulig sørlendinger, har tatt mest mulig på.
(For å si det sånn).
Siden at Sørlandchips skryter av at sine varer er ‘Handcooked’, i utlandet.
Og det samme, med vaske-folka.
DFDS har noen slags ‘Hitler-regler’, som gjør at alle må gå av ferja, i København.
(Det er ikke som med Kielferja (og tidligere Petter Wessel og Stena Saga) at man kunne chille på lugaren, hvis man ville.
Istedet for å stresse, med å handle noen kjedelige skinkebokser.
I Hirtshals, Kiel eller Frederikshavn.
For å si det sånn).
Og disse som jobber på ferjene.
De har kanskje kjedelige liv.
Ellers så har de kanskje gjort noe dumt (eller noe i den duren) som de kanskje ikke vil snakke om.
Og så snakker de kanskje heller, om passasjerer, som kjøper det og det, da.
(Hva vet jeg).
Og så begynner kanskje til og med bardamene, å tulle med en, fordi at man kjøper disse chipsene (som er vanlige å kjøpe i Norge (må man vel si) men som ser klamme/ekle ut, i de pakkene som selges i utlandet, for å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 76.
I Norge, så står det ikke noe om på pakkene (ihvertfall ikke på forsida) at Sørlandschips er hånd-kokte.
Men de skriver mer detaljert, om løk-slaget, som er sjalott-løk.
Og det blir vel som en særnorsk/’gullrekke-aktig’ referanse.
Siden at det er sånn, at en veldig kjent TV-kokk/døla-kokk, hele tida brukte: ‘Sjalott-lauk’.
Det som skjedde dagen etter, det klagde jeg på (til DFDS) etter at jeg kom hjem fra cruiset.
DFDS har jo sånne nevnte ‘Hitler-regler’ (eller hva man skal kalle det).
Alle _må_ i land.
For de skal absolutt inn på lugaren ens, og snoke, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Og Hitler-reglen er sånn, at man må være av ferja, klokka 10.30.
Og jeg har jo (som jeg har blogget om tidligere) vært i infanteriet, osv.
(Under første gangstjenesten).
Og der kler man på seg, på et par minutter og pakker på cirka like kort tid.
(Noe sånt).
Men i Danmark, så er kanskje folk treigere.
Så de gikk antagelig og lytta, på gangen.
Og siden at jeg dreiv og pussa tenna, osv.
Så begynte de å plage meg, da.
(Noe sånt).
Det var en på døra, cirka klokka 9.45.
Og han sa noe uforståelig, på dansk (eller hva man skal kalle det).
Da hadde jeg jo tre kvarter igjen, før ‘Hitler-tidspunktet’ dukket opp.
Og jeg visste ikke hvem det var, på døra.
(Det kunne jo vært noen, fra ‘Preben-gjengen’ dagen før).
Så jeg åpna ikke.
(Jeg har reist mange ganger med, med DFDS, og jeg kjenner rutinene litt.
Og det har aldri skjedd meg før, at noen har dundra på døra.
For å si det sånn.
De burde kanskje hatt kikkehull i døra.
Det hadde kanskje vært en ide).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 79.
Her er mer om dette:
PS 80.
Jeg fortsatte med å pusse tenna/barbere meg, osv.
(Det er mulig at dette tok lenger tid, på grunn av at jeg testa den nye barbermaskinen (som var ganske treig) osv.).
Og omtrent klokka 10, så ble jeg avbrutt igjen.
En DFDS-ansatt (som minna litt om Thomas Sanne, fra Rimi Nylænde).
Han skulle forklare meg, at jeg måtte gå av ferja, i København.
Og det visste jeg jo fra før.
Jeg har jo vært DFDS-stamkunde nesten (jeg har også dratt med Kiel-ferja og Stena Saga) siden at jeg bodde på Høvik (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Så dette kunne jeg på rams fra før.
Og jeg som har vært i infanteriet, jeg trenger da ikke en halvtime, for å kle på meg.
Så jeg syntes at dette ble som noe dum masing.
Og jeg takket kanskje han dansken, på en litt brysk måte.
Og da skjedde det samme igjen.
En dansk skips-offiser (med glatt/mørk bakover-frisyre) kom på døra mi, når jeg var ferdig med å dusje.
(Cirka klokka kvart over ti.
Kan det vel kanskje ha vært).
Og jeg fikk beskjed om, at jeg måtte bytte lugar.
Jeg måtte derfor også pakke alt, innen halv elleve.
(For å si det sånn).
Noe jeg rakk.
Men det var jo et helvetes mas.
Og verdens dårligste kundeservice.
(Må man vel si).
Og man må kanskje si, at det også var, et slags drapsforsøk.
At de prøvde å få meg, til å stresse meg ihjel.
Siden at de ikke sa dette, om lugar-bytte, før like før jeg måtte gå av ferja (for å rekke ‘Hitler-fristen’, klokken halv elleve).
De prøvde kanskje, å få meg til å få hjerte-attakk.
(Noe sånt).
For det har aldri vært sånn før, at jeg har måttet bytte lugar.
Dette kalles: ‘København-cruise’.
Og da skal man ha den samme lugaren, under hele cruiset.
(For å si det sånn).
Så dette var noe kødding, fra danskene.
(Må jeg si).
Jeg har seinere fått vite, at DFDS sin grunnlegger (Tietgen).
Han møtte sin kone, på en herregård (Tiselholdt, på Fyn) som har vært eiet, av min grandtante Elin Heegaard f. Sørensen (som var gift med min mormors yngre bror Louis).
(Så man kan kanskje si, at jeg er den reinkarnerte Tietgen.
For å fleipe litt).
Så danskene synes kanskje at jeg er litt morsom.
Og så går de lytter på hva jeg gjør osv., da.
Og så skjønner de ikke, at jeg ikke er en treiging.
Men en som har avtjent førstegangstjenesten i infanteriet.
(Blant annet).
Og som derfor er vant til å kle seg og pakke, på noen få minutter.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 81.
Det er jo også sånn, i Oslo.
(Før cruiset starter).
At alle passasjerene, må vise pass/ID og en kupong fra innsjekkings-automaten.
For å få nøkkel-kort/boarding card.
Og hvis hadde vært noe rart, sånn at man måtte bytte lugar (mot sedvane, som det kalles).
Så skulle de vel ha sagt fra da.
Så dette tullet fra danskene, hang ikke på greip, må jeg si.
Så jeg må si at jeg ble terrorisert, av disse DFDS-folka, da.
(For å si det sånn).
Og min tremenning Anita Røykås-Marthinsen f. Syvertsen (som er mor til to ishockey-spillere på Stjernen).
Hu jobba på cruise-skip (på 80/90-tallet) husker jeg at hu sa.
(Jeg husker at jeg spurte henne, om hvordan den jobbinga var (en gang på begynnelsen av 90-tallet).
Og det er det siste, som jeg har snakka med henne om.
For å si det sånn).
Og hvis hu hadde mobba noen passasjerer, på den måten.
Så hadde hu nok fått sparken.
(Hvis jeg skulle tippe).
Hu sa at det var et helvete, å jobbe på cruiseskip.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det visst ingen som tar jobben sin alvorlig lenger.
Og det er istedet passasjerene, som har det som i helvete.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 82.
Cirka fem minutter, før ‘Hitler-fristen’ (klokken halv elleve) så var jeg ute av lugaren (etter å også ha pakket):
PS 83.
Han danske skips-offiseren (med glatt/mørk bakovers-sveis).
Han hadde sagt, at jeg skulle gå opp i resepsjonen, for å få ny lugar-nøkkel.
Men de hadde ikke ny lugar-nøkkel, der og da.
Så jeg måtte bare levere den gamle.
Og så sa resepsjonisten (som var en ung danske).
At jeg måtte henvende meg i resepsjonen, når ferja begynte på tilbaketuren (for å få ny lugar-nøkkel).
(Noe sånt).
Og resepsjonisten sa, at jeg kunne legge bagasjen, på et eller annet kryptisk sted, på dekket under.
(Noe sånt).
Men jeg tenkte, at de danskene hadde vært så køddete.
Så det tok jeg ikke sjangsen på.
Og det var bare et par minutter igjen, før ‘Hitler-fristen’.
Så jeg tok heller med bagasjen (en bag og en tax free-pose vel) i land.
(For å si det sånn).
Selv om det da ble veldig varmt.
(Å gå å drasse på masse klær, øl, sprit osv., i sommervarmen, i København.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 84.
Stemning fra København:
PS 85.
Disse fuglene (hegrer) er ganske vanlige i København:
PS 86.
Dansker er nesten som kinesere, når det gjelder at de liker å sykle overalt:
PS 87.
Hegrene pleier forresten ofte, å sitte i vannkanten (men fuglen i PS 85. kan muligens ha blitt skremt, av disse nazistene (eller hva de er) som gikk meg ned):
PS 88.
Denne parken (Østre Anlæg) er egentlig en slags vollgrav, som ikke lenger er i bruk:
PS 89.
Det var sånn, at jeg hadde funnet en avis-artikkel (fra 50/60-tallet) hvor min morfar (Johannes Ribsskog) skildret en København-tur (blant annet).
Og da dro de, på en cafe, som het A Porta, i København.
(Det er mulig at min nevnte grandtante Elin Heegaard f. Sørensen var med.
Hvis ikke det var sånn, at hu heller ville være på den herregården (Tiselholdt) da.
Noe sånt).
Og jeg fant ut, at det nå var McDonalds-restaurant der.
(Dette er snakk om, en del av København (Kongens Nytorv) som jeg hadde oversett litt før.
For å si det sånn).
Så jeg syntes det var litt artig, å teste ut den McDonalds-restauranten.
(Jeg tenkte at det kanskje var mindre tull der, en på McDonalds og Burger King, på/ved Nørreport Torv.
For de har begge snytt meg, for en burger.
Når jeg har betalt for en dobbel Whooper og en dobbel Big Tasty-burger.
Og det er bare forbokstaven.
For å si det sånn).
Men det var mye vei-arbeid (og tull) på veien dit.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 90.
Her er mer om dette:
PS 91.
Enda mer om dette:
PS 92.
Og enda mer om dette:
PS 93.
Lillebjørn Nilsen sang om, at det var så billig på Angleterre, men i København, så er Angleterre et kjempedyrt luksus-hotell:
PS 94.
Her er mer om dette:
PS 95.
Da jeg første gang var på McDonalds.
(I Brighton.
Sommeren 1985).
Så skulle man stille seg, i en kø, foran en kasse.
Og når det ble ens tur.
Så bestilte man maten.
Og McDonalds-dama fant maten.
Og man betalte, og gikk.
Og sånn var det i Oslo og.
(Sånn som jeg husker det).
Med unntak av de som skulle ha fish-burger.
Da begynte de ansatte å skrike nærmest.
Og stakkaren måtte vente, ved siden av køen.
(Var det vel).
Og nå, så har de slutta med, å ha maten klar på forhånd.
De begynner å lage maten, etter at den har blitt bestilt.
(Kan det virke som).
Så alle må stå og vente.
(Må man vel si).
Og når det er selvbetjenings-kasser.
(Og maten ikke er laget på forhånd).
Så blir det sånn (ihvertfall når det er ‘lunsj-pause-rush’) at alle står, i en slags ‘grise-binge’ nesten (hulter til bulter) mens de venter på maten.
Så det blir jo nesten som noe perverst.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 96.
Her er mer om dette:
PS 97.
Jeg ble gått ned tre ganger, mens jeg venta på maten:
PS 98.
De papir-sugerørene synes jeg, at fått brusen til å smake vondt (så det er noe forbaska tull, må man vel si):
PS 99.
Det første året jeg var student.
(Dette var på NHI, i Oslo.
For å si det sånn).
Så var jeg fremdeles tenåring.
Og da var det sånn, at ei trønder-dame (Siri Rognli Olsen) som jeg hadde møtt (på Englands-ferja Braemar) sommeren 1989.
Hu ville besøke meg (i Oslo) rundt påsketider (i 1990).
For hu skulle på Alarm-konsert.
Og da var det sånn, at jeg tok med henne (og venninna) til en Maliks-burgersjappe (siden at ingen av oss hadde noe særlig god råd).
(Jeg var ekspert på hovedstaden sine burger-sjapper.
Som jeg har skrevet om overfor).
Og den Maliks-sjappa, var litt merkelig.
(Må man vel si).
Den lå bak Oslo City.
Og deres burger-sjappe i Karl Johan hadde alltid masse gjester.
(Etter at VG kåret Maliks sine burgere, til byens beste.
Var det vel).
Men den bak Oslo City hadde alltid få gjester.
(Vil jeg si).
Og likevel så stengte de den ikke (ihvertfall ikke med det første).
Og der hadde de et tilbud (i mange måneder) på halvliter og burger.
(Var det vel).
Så etter at jeg hadde vært på NHI.
Så pleide jeg (en del ganger) å kjøpe meg en burger og en halvliter, på den nevnte Maliks-restauranten, da.
(Det var forresten min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, som først dro meg med, på Maliks (for han vokste opp i Lørenskog, som ligger mye nærmere Oslo, enn Berger, hvor jeg vokste opp).
Men min far (og hans samboer Haldis Humblen) hadde jo vannsengbutikk, i Drammen.
Og i Drammen så var det sånn, at før McDonalds dukka opp (våren/sommeren 1989).
Så var det bare pakistanere som drev burger-sjapper der.
(Snappys og ACB, osv.
Pluss en som det alltid stod masse MC-folk utafor (som Magne Winnem (som kjørte MC) pleide å dra på).
Men jeg syntes det ble litt spesielt, med alle MC-folka (som kanskje stod utafor burger-sjappa (med hjelmer og skinnklær osv.) og skulte på folk).
Så det var vel sånn, at jeg ikke dro dit, en eneste gang.
Sånn som jeg husker det).
Så jeg var vant til å kjøpe burgere (de hadde gode Kanda-burgere, heter det vel) fra pakistanere osv., i Drammen.
Det var blant annet sånn, at en sånn burger-sjappe, var nesten nabo, med min onde stemor sin vannseng-butikk (i Tordenskioldsgate) på Strømsø.
For å si det sånn.
Og jeg mener at det stod på noen skilt, at de solgte Kanda-burgere, som var laget av hundre prosent rent kjøtt.
Og Kanda var et firma fra Larvik (stod det vel på skiltene).
Og jeg hadde jo bodd hos min mor, i nettopp Larvik, i mange år.
Så det var kanskje derfor, at jeg dristet meg til, å kjøpe disse burgerne, da.
Noe sånt).
Men nå som jeg er i 50-åra.
Så må jeg drikke brus.
(Siden at jeg ikke har råd til å spise på de dyreste burger-restaurantene.
For å si det sånn).
Så det er litt bakvendt-land.
(Må man vel si).
Selv om det kanskje ikke finnes noen like kjente/store kjeder, som selger både øl og burgere.
(Egons selger vel både øl og burgere (i Norge).
Men når jeg egentlig heter Olsen (til etternavn).
Så blir det litt rart, å gå på Egons (må man vel si).
Og Egons er kanskje et litt mer formelt sted (hvor man skiller seg ut, hvis man går dit aleine).
Noe sånt).
Så det er mulig at jeg hadde endt opp, på McDonalds og/eller Burger King, hvis jeg hadde hatt god råd også.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 100.
Når min mormor og morfar (og min mor og hennes søsken var muligens også med) var på restauranten A Porta (for 60-70 år siden) så hadde nok de også denne utsikten (til Det Kongelige Teater, heter det vel):
