Berger-kunstner Tor Rafael Raal aka. Tor Åge Bråthen (Ari Behns kamerat) er visst død

https://www.facebook.com/yvonne.raael/posts/pfbid02qjC99DKMKSN8LMERdhyuBGDrdiP2JaKrdDkqrhZQnH4xkvQiXxRw2DoCiy6VKLJil

PS.

Eplet faller ikke langt fra stammen:

https://www.facebook.com/photo/?fbid=1229806274646148&set=a.105631567063630

PS 2.

Tor døde visst i februar:

https://www.facebook.com/ModernArtTRD/photos/tor-rafael-raael-d%C3%B8de-i-februar-veldig-trist%EF%B8%8F-vi-viser-n%C3%A5-noen-av-de-flotte-bild/810944841070384/?paipv=0&eav=AfYf2HhF4CKy4Il4G-Hf7q4mDQ62NEIvCMN40fFb7_xiMdchFnACn4FLsFlKFG5OAlY&_rdr

PS 3.

Jeg husker såvidt Tor, fra begynnelsen av 80-tallet.

(Noe jeg har blogget om tidligere).

Tor sin kjæreste (seinere kone) Yvonne, var nabo med min onde stemor Haldis.

Og Haldis (og hennes sønn Jan) rappa min far, før jeg fylte ti.

Så jeg var en del, nede hos dem, de første årene, etter dette.

(Siden at jeg lurte litt på, hva som foregikk.

Må man vel si).

Og en julaften så var det sånn.

At jeg var litt rastløs.

Og så tok jeg en buss, inn til Svelvik (for å få tida til gå) etter å ha besøkt min farmor Ågot, på Sand, cirka en kilometer unna).

Og så stod jeg og spilte på kronespill, på Terian (som det stedet ble kalt) i Svelvik.

Og så så Tor meg.

Han var i Svelvik sammen med sin seinere svigermor Erna Gjelseth.

Og Tor fikk overtalt Erna, sånn at jeg fikk sitte på tilbake til Berger/Sand, med dem.

Og det sa jeg at var greit.

(Det var hipp som happ for meg egentlig (om jeg satt på med de, eller tok bussen).

Må jeg si).

Og jeg skulle til min farmor på Sand (for det var liksom det stedet (Roksvold) som jeg forbandt mest med jule-feiring).

Og da stoppa hu Erna (som nå er død) bilen, midt i veien (oppå en bakketopp (nemlig Roksvolden)).

Istedet for å svinge inn, til venstre.

(Der hvor Sandbu Tepper seinere dukka opp).

Så det ble noe litt rart, ved dette (husker jeg).

For det var litt skummelt, å gå over veien, akkurat der, hvor de slapp meg av.

For det var også rett etter en sving.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 4.

Erna Gjelseth stoppa cirka her (midt i en sving, etter en bakketopp) istedet for å kjøre inn Kjelleråsveien (for å slippe meg av):

PS 5.

Som jeg har blogget om tidligere (og skrevet om, i Min Bok 5).

Så var det sånn, sommeren 2000.

At min lillesøster Pia, fikk meg til å kjøre henne, opp til bryllupet, til vår bonus-bror Jan Snoghøj.

(Som stjal min far i 1980.

Og Jan (og hans mor Haldis) stjal også Pia, fra 1982 til 1988.

Sånn at jeg måtte bo aleine, i Hellinga 7B (først) og så i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Siden at min mor bodde i Larvik.

Og min far hadde foreldreretten.

For å si det sånn).

Og i det bryllupet (som var langt oppi Hallingdalen).

Så var det sånn, at Pia hadde glemt å ta med seg nok kles-skift.

Så hu tagg seg til å låne en tennis-skjorte, av meg.

Og mens hu satt med den på seg, så begynte Tor sin storebror (er det vel) Tom Bråthen, å klå på Pia.

Og da sa jeg fra om det (for min far satt også der, selv om han vel virket litt spak/kuet).

Og da ville Tom ha slåsskamp.

(Kunne det virke som).

Men en av Jan sine kamerater, som heter Frank.

Han klarte å roe det ned.

(Sånn som jeg husker det).

Så jeg kjenner også Tor sin storebror Tom.

(Og jeg husker også Tom fra slutten av 80-tallet.

Da min far ville at jeg skulle henge i Jan sin leilighet på Gulskogen (og overnatte der, før jeg skulle jobbe på CC Storkjøp (i Drammen) osv.).

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.