På torsdag 7. september, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
På vei til butikkene, så var det sånn, at noen bygningsarbeidere, dreiv og spionerte på folk (eller noe) mens de lot som at de jobba (i mørket/halv-mørket):
PS 2.
Da jeg skulle inn på Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så ble jeg kjørt ned, av en voksen kar, på sparkesykkel (som vel må kalles, en mongo/barnslig oppfinnelse):
PS 3.
Vanligvis så ville jeg da, heller ha gått, på Extra Bekkestua Nord (like ved) men som jeg har blogget om tidligere, så har de der, en ekkel homse-ansatt, som gikk for nærme meg, når jeg klagde på noe sur iskrem (Coop sin EMV-krone is) så den butikken har jeg slutta å handle i.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Inne i butikken (Extra Bekkestua) så var det rot:
PS 5.
Da jeg jobbet som Rimi-leder.
(Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).
Så var det to skoler, liksom.
Angående hvordan man skulle sette opp tørrvarer.
På Rimi Nylænde (hvor jeg jobbet flest år).
Så pleide vi, å sette noen vare-esker på et hjul (seinere frukt-vogner).
Og så sette varene rett i hylla.
Og det burde de kanskje gjøre, i butikker (som denne) hvor det er trangt mellom reolene.
For i denne butikken, så gikk det nesten ikke an, å komme fram.
Man må vel si, at denne butikken (som nå har bygget ut riktignok, etter å vel ha lagt ned søndagsbutikken) hadde for trange midtganger.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Enda mer om dette:
PS 8.
Foran selvbetjenings-kassene var det rot:
PS 9.
I selvbetjeningskasse-avdelingen.
Så var det sånn, at det var kun meg der.
Men som jeg har blogget om tidligere, så er det sånn, at når jeg slår inn varene.
Så kan jeg liksom telle, til ti.
Og så kommer det en ‘elg’ (en kunde som er innpåsliten).
Så jeg har nå slutta å handle i denne butikken.
(Noe jeg skal blogge mer om, i en av de neste skidringene.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
‘Handle-elgen’ denne gangen, var ei ung dame, med en svær bag på ryggen (som gikk i selvbetjeningskassa nærmest meg, selv om det var kjempemange ledige kasser):
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Det var også sånn, at denne butikken, hadde en innpåsliten vekter:
PS 13.
Her kan man se, at denne butikken, nå har slutta med søndagsbutikk (Brustad-bu):
https://www.coop.no/butikker/extra/extra-bekkestua-4249
PS 14.
Det står mail-adressen til butikken, på skjermbildet overfor.
Men de burde kanskje også, ha skrevet navnet på butikksjefen.
(Vil jeg si).
Det virker også som, at butikk-folk, har slutta å gå med navnskilt.
(Noe som jeg alltid pleide å sjekke, at min underordnede hadde på seg (når jeg jobba som butikkleder/butikksjef).
Husker jeg).
Og jeg husker at Rimi-distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin.
Hu pleide å si, at kundene ofte ringte hovedkontoret, når de var misfornøyd.
Så Coop burde muligens også nevne mail-adressene, til de som jobber med drift, på hovedkontoret.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Den første tida, etter at jeg flytta tilbake fra England (høsten 2014).
Så pleide jeg å sende mailer, til butikk-kjedene, hvis jeg ble utsatt for dårlig kundeservice.
(For eksempel).
Men det virka ikke som, at mine mailer, havna hos de riktige folka.
Så det ble til, at jeg heller bare fokuserte på, å skrive skildringer om dette, på bloggen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Man må vel forresten si, at våre nye landsmenn tuller, når de skal ha med seg sykla sine, inn i butikken:
PS 17.
Man må vel si at det var en dårlig ide.
Å ha disse ‘bakterie-diskene’ (som jeg har kalt de på bloggen).
Hvor de har varer, med dårlig dato, til halv pris.
Da jeg jobba i butikk, så hendte det (en sjelden gang) at vi prisa ned varer (hvis det var mange varer, som holdt på å gå ut på dato).
Men jeg husker også, at det var sånn (på Rimi Nylænde) at om sommeren, så solgte vi mindre, av store Norvegia-oster.
(For det var ikke så mange, som lagde matpakke, om sommeren.
For å si det sånn).
Og da merka butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) det, at vi hadde mye Norvegia-ost, med dårlig dato.
(Det er mulig at de eskene vi fikk fra Hakon Distribusjon hadde litt dårlig dato.
Noe sånt).
Og da ringte jeg til Rimi Karlsrud.
(Hvor de hadde høyere omsetning).
Hvor min tidligere klassekamerat Magne Winnem var butikksjef.
(Dette må vel ha vært sommeren 1994.
Den første sommeren, som jeg jobbet som butikkleder.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Magne Winnem sa, at de kunne ‘kjøpe’ et par esker, med Norvegia, av oss.
Og så la de de ostene øverst, i disken.
Så da ble det ikke noe dato-problem.
(For å si det sånn).
Og da var det forresten sånn.
At kassadama Solveig (fra Stryn) insisterte på å kjøre bort til Rimi Karlsrud (en drøy kilometer unna) med disse Norvegia-ostene.
(Husker jeg).
Selv om butikksjef Elisabeth Falchenberg, egentlig sendte meg bort, til Rimi Karlsrud, med disse varene, i en bag.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Jeg lurer på om dette er Solveig (fra Nordstrand-Østre Aker Blad 28. november 1984):
https://www.nb.no/items/b6d41a2b9a6e742defc7dc056cb37ee9?page=1&searchText=%22spar%20800%22
PS 19.
Min (indirekte) forgjenger-butikksjef Per Otto Lunderby, på Spar 800 Lambertseter (Rimi Nylænde) var visst kjent som en spøkefugl (fra Asker og Bærums Budstikke 1. juli 1983):
PS 20.
Lunderby var visst kamerat med Knut Th. Gleditsch (fra Nordstrand-Østre Aker Blad 23. november 1984):
https://www.nb.no/items/7382fbce80fd21c1cc781f5aa609731d?page=1&searchText=%22spar%20800%22
PS 21.
Som jeg har blogget om tidligere, så vant jeg turneringens spiller (eller noe) under Vinn Sande Cup (som Berger-spiller) en gang på midten av 80-tallet.
Og da var det sånn, at jeg rota meg bort til kiosken (etter kampen).
Og så hadde visst Gleditsch (som var konfransier, siden at han var fra Sande) muligens ropt opp meg.
Og så var det sånn, at trener Skjelsbek ga meg et trofe, etter at jeg hadde vært i kiosken.
Men jeg regna da med, at dette var noe alle (på laget) fikk.
Men seinere har jeg lurt på, om det bare var jeg som fikk et sånt trofe.
(For det trofeet var mye større, enn det merket, som vi fikk, når vi var med på en cup, i Kongsberg, noen år tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Det at Rimi Nylænde hadde fire kasser, har jeg blogget om (og skrevet om, i ‘Min Bok 4’).
Og det kan man se, i PS 20, at butikken (Spar 800 Lambertseter) hadde fire kasser, som aldri stod stille.
Og når jeg var assistent der (og Elisabeth Falchenberg var butikksjef) så fjerna vi en av disse fire kassene (husker jeg).
(Det var da håndball-spilleren Morgan Lunde (som jobbet deltid hos oss) og jeg, fikk kjeft av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, for å drive med dobbelt-arbeid (fordi at noe skittenvann ble dyttet ned i kjelleren, gjennom et tidligere rørpost-hull, eller noe lignende).
Og jeg var litt enig i det.
Men jeg prøvde å være litt grei mot Morgan, for han hadde nettopp blitt rana (noen uker/måneder før dette) mens han satt i kassa.
Dette var mens jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4’):
https://johncons.net/minbok4_jub.pdf
PS 24.
Et par år seinere, så var Gleditsch tilbake igjen, på Spar 800 Lambertseter (fra Nordstrand – Østre Aker Blad 12. november 1986):
https://www.nb.no/items/eb2a72e4f907a0b38483e567ccd5af5b?page=1&searchText=%22spar%20800%22
PS 25.
Min forgjenger-butikksjef (Per Otto Lunderby) var visst glad i politihestene (fra Glåmdalen 1. mars 2018):
https://eavis.glomdalen.no/titles/glomdalen/1084/publications/4263/pages/30 (bak betalingsmur)
PS 26.
Hu nevnte Solveig (kassadama fra Stryn).
Hu hadde forresten lyst hår, på den tida jeg jobba sammen med henne (det var vel muligens fra høsten 1993 til høsten 1994).
(Noe sånt).
Men jeg mener å huske, at hu hadde noen lignende briller (muligens med rødt skaft) av de i PS 18.
(For å si det sånn).
Så jeg lurer på om det kan være henne likevel.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Jeg husker at det var sånn.
(Det må vel ha vært sommeren 1994).
At butikksjef Elisabeth Falchenberg sa til meg, at vi ikke skulle bestille så mye sjokolade (for de varene smelta om sommeren).
Og det kan muligens ha psyka ned Solveig (som ikke ble noe yngre, ettersom at årene gikk).
Sånn at hu tenkte, at kundene/mannfolka liksom tenkte, at her er det lite godteri.
Og at de da tenkte noe lignende, også om henne.
(Folk sier jo noen ganger: ‘Godsaker’ om damer, osv.
For å si det sånn).
Så det er mulig at dette (med den lille beholdningen av sjokolade) tæret på Solveig.
(Kanskje noen kunder sa: ‘Her er det dårlig med godsaker’.
Og så tok Solveig det personlig.
Noe sånt).
Og at hu derfor slutta (og flytta hjem til Stryn, noe hu ihvertfall sa til meg, at hu skulle gjøre).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Som jeg ganske nylig har blogga om.
Så var det sånn, at på Rimi Nylænde, så hadde noen.
(Antagelig en av de i PS 18.
Nemlig Hans Balstad eller Per Otto Lunderby).
De hadde installert, noe jeg på bloggen har kalt: ‘Tilfeldighets-maskinen’.
Rett ved personal-utgangen (i et bakrom (ved siden av garderoben og tellerommet) som man kom til, hvis man låste seg inn døra (innerst i hjørnet) oppå platået der).
Og gudene vet, om det var Balstad eller Lunderby, som installerte denne maskinen.
(Som fortsatt stod der (men ikke var i bruk lenger) på den tida jeg slutta som butikksjef der (for å begynne som butikksjef på Rimi Kalbakken) høsten 2000).
Men jeg lurer på hva som skjedde, når kassadama Solveig, trykte på denne ‘kontroll-maskinen’ og fikk rødt lys.
(Blant annet min underordnede Henning Sanne, pleide å leke seg, med den ’tilfeldighets-maskinen’, mener jeg å huske.
For vi hadde felles utpassering (på grunn av det var mye ran i Oslo, på 90/00-tallet).
Og når Henning Sanne stod der og hang ved personalutgangen (han pleide vel ikke å skifte).
Så var det sånn, at han noen ganger trykte febrilsk på ’tilfeldighets-maskinen’, til han ble grønn i trynet, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Muligens som noe slags oppvigleri (eller noe i den duren).
Henning mente kanskje at ’tilfeldighets-maskinen’ var noe slags styggdom (som fagforeningen ikke likte).
(Noe sånt).
Og det er mulig, at det også var sånn, at Henning (eller hvem det var som var verneombud) også mente, at jeg burde fått ’tilfeldighets-maskinen’ fjerna, siden at den ikke var i bruk lenger.
Men det var assisterende butikksjef Hilde (som kom fra Rimi Hellerud) som forklarte meg den maskinen, på den tida hu var del-ansvarlig for min leder-opplæring der (våren/sommeren 1994).
Og hu hinte ikke noe om, at den maskinen burde fjernes (sånn som jeg husker det).
Så jeg tenkte aldri så langt (på den tida).
Det var vel sånn, at jeg bare tenkte på det hu Hilde (som slutta for å begynne i Rema, høsten 1994) hadde sagt, hver gang jeg så den maskinen.
Noe sånt.
(Og Rimi skulle alltid spare på kostnader (hvis noe gikk istykker, så skulle man helst vente til enda en ting gikk istykker (hvis mulig) sånn at reparatørene kunne ta flere ting i samme slengen, sånn at Rimi sparte transport-utgifter) osv.
Så det var kanskje derfor, at den maskinen ikke ble fjerna).
Og jeg har vel blogga om tidligere, at den maskinen kanskje burde ha vært på museum.
(For å si det sånn).
Men det er mulig at Bunnpris (eller ICA Nær som det også har vært der) nå har kasta den maskinen.
Hva vet jeg).
Det er mulig, at de forskjellige Balstad/Spar 800/Rimi-butikksjefene/disponentene/eierne.
(Det var Hans Balstad, Per Otto Lunderby, en Arne Kristiansen (mener jeg å ha sett på ‘Bokhylla’), Kristian Kvehaugen, Elisabeth Falchenberg, ‘Audi-Monica’, meg og Anders Hilton (og muligens fler).
Selv om Solveig ‘bare’ jobba under de seks første butikksjefene (og ikke under ‘Audi-Monica’, meg og Anders Hilton).
For å si det sånn).
Det er mulig at enkelte av disse butikksjefene, kan ha blitt litt revet med (og blitt fascinert) av denne ’tilfeldighets-maskinen’.
Og at når den maskinen (som hang på veggen, nesten som en mynt-telefon) har lyst rødt/bråka (når Solveig har trykka på knappen (som Henning (eller om det var en jeg ansatte da jeg var butikksjef der) var så glad i) etter å ha telt kassa og handla middagsmaten sin, osv.).
Så ble det kanskje mer som Netto Lambertseter enn Spar 800 Lambertseter (for å si det sånn).
Jeg lurer på om noen der sa (jeg jobba der fra 1993 til 1996 og så igjen fra 1998 til 2000).
At det var sånn, at det var av med fillene, hvis tilfeldighets-maskinen lyste rødt.
(Noe sånt).
For da skulle vel butikksjefen sjekke, at kassadama Solveig ikke hadde rappa noe, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Mer om at en Arne Kristiansen, var Solveig sin butikksjef, i en periode (fra Arbeiderbladet 17. september 1986):
https://www.nb.no/items/012c660a5ca32573264ef8452d14de38?page=37&searchText=%22spar%20800%22