PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Ole var glad i sin far (som lot han spille midtspiss, i hver eneste kamp):
PS 6.
Trener Skjelsbek jobbet visst som vaksine-selger, eller noe lignende (fra DT/BB 26. juni 1996):
PS 7.
Tov Egil Skjelsbæk pleide visst å kalle seg Tor-Egil Skjelsbek i gamle dager (fra Fremtiden 1. april 1967):
https://www.nb.no/items/d9b2a453340b935d389d7c68e0ac0b1a?page=3&searchText=%22tor%20skjelsbek%22~1
PS 8.
Min tidligere klassekamerat/medspiller/mobber Odd Einar Pettersen var også glad i Tov:
PS 9.
Jeg selv synes, at Tov Egil (eller Tor Egil, som jeg da trodde at han het) noen ganger kunne være litt for personlig.
(På den tida jeg spilte fotball for Berger IL (fra knøttelag til guttelag).
Noe som vel var, fra 1980 til 1986.
For å si det sånn).
En gang (etter en trening eller hjemmekamp) så gjorde Tov et poeng av, at jeg hadde gåsehud (husker jeg).
(Han spurte først om jeg frøys.
Og jeg spurte hvorfor han lurte på det.
Og da svarte han litt surt/irritert, at han kunne se, at jeg hadde gåsehud.
På arma og/eller beina, da.
Noe sånt).
Og det synes jeg var litt på grensen (at voksne folk skulle studere meg så nøye).
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
En annen gang, på en trening.
Så var det sånn, at vi skulle føre en ball, rundt noen kjegler.
Og da sa Tov, at jeg hadde grei ballkontroll (eller noe i den duren) men at jeg mangla litt kjøtt på beina.
(Noe sånt).
Og etter det, så ble det ikke det samme igjen, på fotballen.
(Må man vel si).
Vi lærte jo ikke om kosthold der.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg lagde ikke maten min sjøl.
(Det var min farmor Ågot som lagde middag til meg).
Men jeg husker at jeg innbilte meg, at Wasa Husman-knekkebrød med brunost (noe min mor i Larvik pleide å spise) ville gjøre meg litt kraftigere.
(Så jeg åt en del knekkebrød (til det nesten tøyt ut av øra på meg) selv om jeg ikke hadde så mye appetitt.
Husker jeg).
Men seinere har jeg lært, at det er kjøtt (proteiner) som er viktig, for å bygge muskler.
(Og man trenger også karbohydrater, i tillegg.
For utholdenheten sin skyld.
Er det vel).
Men sånt lærte vi vel ikke så mye om, på fotballen.
Men jeg husker at min far var litt skuffet, over at min farmor Ågot, ikke var så flink til å lage biff.
(Noe sånt).
Så det er mulig at min far hadde snakket med Tov om dette.
Men kjøttdeig-retter (som spagetti og kjøttdeig, taco og chili con carne) hadde nok kanskje fiksa dette.
(Hvis jeg hadde spist meg stappmett på sånn mat.
4-5 ganger i uka.
For å si det sånn).
Men min farmor lagde ikke så mye kjøttdeig-retter.
(Annet enn kjøttkaker).
Og jeg var ikke så fan av kjøttkaker.
(Selv om jeg synes at det var grei mat).
Men det var sånn, at min mor dro meg med, til utestedet Hvalen (på Østre Halsen) noen dager før jeg flytta til min far (på Berger) høsten 1979.
Og da delte vi en stor pizza der.
(Husker jeg).
Og det lurer jeg på om var en pizza med mozzarella-ost, osv.
(Noe sånt).
Ihvertfall så var det en pizza med stekt/smeltet ost og tomatsaus, osv.
Så da blir det litt traust (syntes jeg på den tida) med kjøttkaker.
(Uansett hvor mye nellik-krydder osv., som det er i de.
For å si det sånn).
Så jeg spiste bare et par kjøttkaker (og et to-tre poteter) når min farmor lagde denne retten.
Men jeg skulle kanskje spiste minst dobbelt så mange kjøttkaker (og kanskje noen karbonader/hamburgere osv. på de andre ukedagene).
Så hadde jeg kanskje blitt litt større.
(Noe sånt).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så trente vi (etterhvert) kun i sommer-halvåret.
(I førsten trente vi også om vinteren.
Da trente vi, i gymsalen, til Berger skole.
Men når vi ble lilleputter/smågutter osv.
Så ble det kanskje, for små forhold der.
Vi ville kanskje blitt noen driblefanter liksom, av den treninga.
Men det var meninga, at vi skulle spille pasningsfotball (og ikke drible oss bort).
Sånn som jeg husker det).
Så de som ikke stod på slalom osv. (noe jeg ikke gjorde).
Vi ble kanskje litt slappe i fisken, iløpet av vintermånedene, da
(Selv om jeg hadde ganske lang skolevei.
I og med at jeg åt middag, hos min farmor på Sand (et par kilometer nord for Berger skole) hver dag.
Men når jeg begynte på ungdomsskolen, så fikk vi jo busskort (som gjaldt til og fra Svelvik ungdomsskole).
Så det ble kanskje litt lite trening, noen vintre.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn.
At vi en gang var med, på en turnering, i Kongsberg.
Og da satt jeg (og Geir Arne Jørgensen) på med Tov og Ole, hjem igjen.
Og Tov kjørte da bilen sin (jeg veit ikke om det var en tysk eller japansk bil) helt inn på parkeringsplassen, utafor Leirfaret 4B (hvor jeg bodde aleine fra 1981 til 1989).
Og da var temaet det.
(Da jeg skulle gå ut av bilen).
Hvor min Kongsberg cup-pin hadde blitt av.
Og vi ble vel mer eller mindre enige om (Tov, Ole og jeg) at den hadde nok Geir Arne (som satt ved siden av meg i baksetet, før han gikk av på Sand, cirka en kilometer unna) rappa.
(Noe sånt).
Og Ole spurte meg da (etter at vi hadde prata om det med den pins-en).
Om ikke det var fælt/trist/kjedelig, å bo aleine (som 10-11-12-åring).
(Mener jeg å huske).
Så Ole var litt som faren sin.
(Må man vel si).
Nemlig at han noen ganger kunne være, litt vel personlig.
(For å si det sånn).
Og nå som jeg har omsorgssvikt-sak, mot min far.
(Noe jeg har hatt, i 15-20 år nå.
Er det vel).
Så hadde det kanskje vært gunstig (for den omsorgssvikt-saken) hvis Ole kunne ha bekrefta (for eksempel på Facebook) at det var sånn, at jeg måtte bo aleine.
Men Ole har ikke svart, på noen av de Facebook-meldingene, som jeg har sendt han (i årenes løp).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
De første månedene, etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger (høsten 1979).
Så pleide jeg, å chatte mye, med min fars foreldre (på Sand/Roksvold) etter skolen (i forbindelse med at jeg spiste middag der, for da var det sånn, at etter middagen, så var det noen timer fri (hvis jeg ikke fikk ordre om å pakke skruer) mens jeg venta på, at min far skulle bli ferdig på jobb, nede på vår slektsbedrift Strømm Trevare).
(Så jeg lærte mye (spesielt av min farfar) de første måneden/årene, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
Husker jeg).
Og så var det sånn, etter cirka et halvt år.
At min mor (som da bodde i Larvik) dukka opp, på Sand (av en eller annen grunn, for jeg besøkte jo ganske regelmessig, i Larvik og i Solbergelva, som hu etterhvert flytta til).
Og da forlangte min mor, at jeg skulle begynne å spille fotball, for Berger IL.
Så det var egentlig min mors ting.
(At jeg skulle spille fotball for Berger IL).
Selv om det var mitt ønske, at jeg skulle spille fotball, for Fram (i Larvik) noen måneder/år tidligere.
(For to klassekamerater (han ene var muligens Jacob) manet meg.
Må jeg si).
Det var ikke sånn, at min mor forlangte, at jeg skulle spille fotball for Fram (mens jeg bodde i Larvik).
Nei.
Men min mor forlangte at jeg skulle blir med min lillesøster Pia, på turn-trening (i gymsalen) på Torstrand skole.
Og min mor forlangte også (som nevnt overfor) at jeg skulle spille fotball, for Berger IL, da.
Men det var ikke sånn, at hu forklarte grunnen til, at hu ønsket dette.
Så det var kanskje litt besynderlig.
(Må man vel si).
At min mor skulle dukke opp, hos min far og dem, og liksom være som Hitler.
(For å si det sånn).
Eller det var muligens sånn, at min mor ikke syntes, at det var sunt, å sitte og chatte sånn (med min fars foreldre) etter skoletid.
Min mor mente kanskje, at jeg det var sunnere, å drive med en eller annen form, av fysisk aktivitet.
(Selv om jeg (blant annet) hadde en ganske drøy skolevei (hvor nordavinden (eller føyka) noen ganger piska meg i trynet (om vinteren) de siste hundre meterne, før jeg kom fram til min farmors hus).
Husker jeg.
Og jeg gikk også en del på ski.
Og sykla også rundt litt (med en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar) på Berger/Sand/Bergeråsen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn.
At den skoleveien min (fra Berger skole til Roksvold).
Det manglet forresten fortau, det meste av veien.
(Det kom etterhvert en gangvei.
Som gikk fra Strømm Gamlehjem til butikken på Sand.
(Eller ihvertfall til Lærum, noen meter før butikken.
For å si det sånn).
Men de siste 200-300 meterne (bort til min farmor og de, på Roksvold).
Så er det vel fremdeles ikke fortau).
Og dette var en såkalt riksvei (selv om de nå kaller det en fylkevei).
Så det kunne kanskje være litt skummelt.
(Ihvertfall for meg, som var fra Larvik.
Hvor de som regel hadde fortau, på begge sider, av de forskjellige gatene.
Sånn som jeg husker det).
Men min farmor insisterte på, at jeg skulle gå med refleks (noe jeg ikke visste hva var, for min mor hadde aldri sagt noe lignende).
(Og jeg fikk Donald hver uke.
Og i et av bladene, så fulgte det med en rekleks.
Husker jeg).
Og etterhvert så ble det en vane, å gå langs veiekanten, i en kilometer (mer eller mindre) etter skolen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her kan man se de siste 200 meterne cirka, av skoleveien min (min farmors hus (som da var grønt) er rammet inn):
PS 14.
Det var forresten sånn, at for å slippe å krysse veien, i den uoversiktelige svingen (borte ved min farmors hus der).
Så pleide jeg å gå, på høyre side av veien, de siste 200-300 meterne (fra butikken på Sand) ihvertfall.
Og man kan vel se, at det er en slags sti, på høyre side der.
Så sånn gikk de fleste der.
(Vil jeg si).
Så bilene kom bakfra, og nærmest snitten en.
(Mer eller mindre).
Men jeg fikk vel den vanen, at jeg gikk forsiktig (og litt lenger uti veikanten) når jeg hørte at det kom en bil.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.