PS.
Det var sånn, at jeg leste, på Google eller ‘Bokhylla’.
At Flatangernytt hadde en artikkel (som var kun for abonnenter) som het: ‘Håkon Bleken og Ribsskog-folka’.
Og Håkon Bleken (kunstneren) var jo min mors tremenning.
Og min mor (Karen Ribsskog) var jo fra Ribsskog-slekten (på farssiden).
(For å si det sånn).
Så jeg tenkte, at den artikkelen, burde jeg kanskje lese.
(Siden at jeg har slektsforskning som hobby, osv.
For å si det sånn).
Og som sagt så gjort.
Jeg kjøpte et prøve-abonnement (på Flatangernytt) for fire kroner.
(Var det vel).
Og så tenkte jeg, at siden at jeg ikke er millionær (men derimot sosialklient) så har jeg ikke råd til, å abonnere fast, på min firemennings avis (Flatangernytt).
Så derfor sa jeg opp abonnementet nå.
(Før de begynner å gå berserk på kontoen min.
For å si det sånn).
Og da måtte man oppgi grunnen.
Og det var ikke sånn, at det gikk an, å ikke skrive noe.
Nei, da fikk man feilmelding.
Man måtte oppgi en grunn, for å få lov til å si opp.
Og jeg skrev tilslutt bare: ‘Oppsigelse’.
For jeg synes at dette var litt klamt.
Da jeg hadde praksisplass, hos Det Norske Hageselskap, høsten 1990.
Så var det sånn, at de skulle ha personalmøte der.
(Etter at jeg hadde jobba der, i noen uker/måneder).
Men jeg hadde fått meg en ny jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.
(Som jeg skulle begynne i da og da.
For den praksisplass-jobben, var litt dårlig betalt.
Man fikk bare en tusenlapp i uka.
Og det holdt bare såvidt til mat (og røyk og månedskort osv.).
Og dette var i et friår fra NHI.
Og meningen var, at jeg skulle spare opp penger.
Siden at Lånekassa ikke fullfinansierte mine studier der.
For det var ikke på moten (innen Arbeiderpartiet osv.) med privat utdannelse, på den tida.
For å si det sånn).
Og siden at jeg skulle slutte det (var det vel antagelig).
Så ble det bestemt, at jeg ikke skulle være med på personalmøtet.
Men resepsjonsdama skulle ikke slutte.
Så det endte med, at jeg var vikar, i Hageselskapet sin resepsjon, i en drøy time.
(Noe sånt).
Og da ringte det noe sånt som tre abonnenter, som alle ønsket å si opp.
(Sånn som jeg husker det).
Og da skrev jeg ned navn og telefonnummer (og abonnements-nummer) vel.
(Og jeg forklarte vel, at det var personalmøte.
Og at jeg var vikar.
For å si det sånn).
Sånn at de som hadde med dette å gjøre (hu resepsjonsdama, eller om det var ei annen kontordame) kunne ringe de tilkake.
(Eller eventuelt bare slette abonementet.
For dette hadde ikke jeg lært noe om (hvordan man gjorde).
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn da, at jeg spurte de som ringte, om hvorfor de ville si opp.
Så sånt spurte man ikke om, på 80/90-tallet.
(Vil jeg si).
Men nå er man visst mer nærgående/nysgjerrige, når det gjelder hvorfor kunder gjør ditt og datt.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om mitt slektskap med Ove Magne Ribsskog (redaktør/eier for Flatangernytt):
https://www.myheritage.no/relationship-diagram-67419522/ribsskog#1000003-1500856
PS 3.
Det er forresten ikke sånn, at Flatangernytt, er den eneste avisa, som jeg har vært borti, som gjør det sånn.
Jeg lurer på om det er sånn, at Adresseavisen (blant annet) også krever en grunn, hvis man ønsker å si opp.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min firemenning har forresten mistet sin mor (Marit f. Undlien) tidligere denne måneden:
https://flatangernytt.no/sider/dodsannonser (bak betalingsmur)
PS 5.
Det var forresten sånn.
At når jeg sa opp Groruddalen.
Så ble jeg også spurt om: ‘Årsak’.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
