PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 11.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 12.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 12.
Jeg har kun lånt denne boken, i noen timer.
Så jeg har ikke fått lest hele boken.
Men jeg har kun skumlest den.
(På t-banen, osv.
For å si det sånn).
Og såvidt jeg kan se, så er ikke Ditlev nevnt spesielt, en eneste gang.
Ralph har tre sønner.
Og Ditlev er vel den yngste (eller om han er den nest yngste).
Og Ralph (RIP) kaller disse bare for: ‘Gutta mine’ (i boka).
(Noe sånt).
Men min oppvekst-kommune Svelvik (som nå er del av Drammen) blir nevnt, en ‘haug’ av ganger.
(For å si det sånn).
Så det er litt artig.
(Må man vel si).
Selv om jeg ble litt skuffet over, at det ikke stod noe artig/morsomt, om Ditlev.
For eksempel om hans skoleproblemer.
(Han måtte blant annet ha støtteundervisning på ungdomsskolen (sammen med blant annet Geir Arne Jørgensen, Gry Stenberg, Lene Lillevik og muligens Tone Heidi Berge).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 13.
Det er også sånn, at boken (som visst er utsolgt overalt) muligens sklir litt ut, i perioder.
Mot slutten, så minner skriveriene litt om DeLillos sin sang: ‘Tøff i pyjamas’.
(Må jeg si).
Ralph (som jeg husker fra da han jobbet med forsikring, på 80-tallet, for da dro min far meg med på et forsikrings-møte, nede på vår slekts-bedrift Strømm Trevare, og da var det sånn, at Ralph forleste (for min far og meg) om betingelsene som gjaldt, for det aktuelle forsikringsselskapet (som Ralph jobbet for/samarbeidet med) sin livs/uføre-forsikring).
Ralph begynner et stykke ut i boken, å prate om ‘Duste-Ralph’ og ‘Flinke-Ralph’.
(Noe sånt).
Så det minner litt om DeLillos-sangen: ‘Tøff i pyjamas’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det fra PS 5, om at de bodde mange år, på Grand hotell.
(Som vel er et av de fineste/flotteste hotellene i Oslo).
Men at de ikke klarte å skaffe seg leilighet, på mange år.
Det gir ikke noe mening for meg.
Det må da ha vært veldig dyrt, å bo på Grand hotel.
(Skulle man vel tro).
Å bo en uke, på et sånt hotell.
Koster vel ofte mer, enn å leie en leilighet, i en måned.
(For å si det sånn).
Så dette hang jeg ikke helt med på.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det står også i boken, at Ralph sin mor (som var tysk) flytta tilbake til Tyskland.
Så Ditlev har hatt en farmor, som bodde, i Tyskland.
(For å si det sånn).
Men om Ditlev også levde et liv, i Tyskland.
(I ferier osv.).
Det veit jeg ikke.
Jeg hadde egentlig minimalt med Ditlev å gjøre.
(Selv om vi gikk i samme klasse).
Jeg må si at vi var uvenner.
(Muligens på grunn av, at Ditlev hang mye sammen med min uvenn Geir Arne ‘Gærry’ Jørgensen.
Som min far hadde sagt om, at var fra en dårlig familie.
For å si det sånn.
Og Ditlev kunne kanskje også delvis gi inntrykk av å være en slags feit/sleip/ekkel/usympatisk ‘tater-jævel’ (med sitt mørke/ravn-svarte hår).
(Man kan kanskje se for seg, en Eric Cartman (fra South Park) med mørkt hår.
Noe sånt.
Selv om Ditlev kanskje ikke var like utagerende/utadvendt, som Eric Cartman.
For å si det sånn).
Selv om det vel er slemt å si.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at da jeg flytta til Berger (fra min mor i Lavik) høsten 1979.
Så var det ingen som hadde hørt om Ditlev (og Ralph).
Og det var fordi, at de var innflyttere.
Og jeg flytta tilbake til Berger, i begynnelsen av tredje klasse.
Men Ditlev (og de) flytta til Berger (fra Nesodden) noen år seinere (mens vi gikk i fjerde eller femte klasse).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Ditlev (som nå visst har bytta navn, til Morten Andre Solbakken) har også en mor på Nesodden.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og faren gifta seg på nytt.
Og etter at det ekteskapet også ble oppløst.
Så fikk faren seg en ung samboer-dame.
På den tida (etter at han hadde slutta i forsikring-jobben) som han hadde en sjefstilling, på danskebåten Petter Wessel.
(For å si det sånn).
Jeg lurer på om de da flytta til Vikersund.
(Noe sånt).
Jeg kan ikke huske Ditlev, fra Sande videregående.
(Hvor jeg gikk (på handel og kontor) fra høsten 1986 til våren 1988.
Før jeg gikk russe-året i Drammen).
Men jeg mener å huske, at min lillesøster Pia (som da bodde hos min fars nye slektninger (i Humblen/Snoghøj-familien) og som vel må sies å være en flyfille, som man sa i gamle dager).
At Pia muligens viste meg en hytte (på et av Sand sine mange hyttefelt, muligens Breidablikk eller Søndre Krok, som min farmor vel mente at det het) hvor Ditlev og Geir Arne og de pleide å feste.
(Under videregående-tida).
Så det er mulig at Ditlev kan ha rømt, fra Vikersund.
Og at han da liksom rappa en hytte, på Sand.
Hvor han bodde (og hang med sine tidligere Sand/Berger-bekjente).
(Noe sånt).
Eller om det var sånn, at Ditlev også bodde litt, hos sin storebror Richard (som visst jobber i begravelses-byrå, i Drammen (som ligger mye nærmere Sand/Berger enn Vikersund)).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Noen av mine klassekamerater/kamerater.
Som Ulf Egil Havmo, Tom Ivar Myrberg (RIP), Petter Grønli, Christian Grønli, Kjetil Holshagen og min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
De bodde nærmest hos meg (på dagtid) i perioder.
(Der hvor min far tvang til å bo aleine (mens han selv hadde det artig (pilsa og fråtsa i god mat osv.) nede hos sine nye ‘Havnehagen-slektninger’ i Humblen/Snoghøj-familien).
I Hellinga 7B (på Bergeråsen) hvor jeg bodde aleine fra våren 1980 til våren 1981.
Og i Leirfaret 4B (også på Bergeråsen) hvor jeg bodde aleine fra våren 1981 til min lillesøster Pia flytta opp der, en gang skoleåret 1988/89).
Og Ditlev og jeg, vi gikk vel i samme klasse, i noe sånt, som 4-5 år.
(Fra fjerde/femte klasse til og med niende klasse.
For å si det sånn).
Men i løpet av disse årene, så var Ditlev kun på besøk hos meg, et par ganger.
(Sånn som jeg husker det).
Og dette var muligens etter at han egentlig hadde flytta, til Vikersund.
(Eller hvordan det kan ha vært).
Og Ditlev var da begge gangene, i lag med Sand-folka Geir Arne Jørgensen og Jan Stadheim.
(Sånn som jeg husker det).
Den ene gangen, så tagg disse seg til, å få ligge, i vannsenga ‘mi’ (egentlig min far sin, men min far sov aldri i den senga, ettersom at han som nevnt bodde, hos sine nye Havnehagen-slektninger, i Humblen/Snoghøj-familien).
Dette må ha vært fordi, at jeg hadde et svakt øyeblikk liksom (hvor jeg ikke var like hard/tøff som vanlig, mot Geir Arne og Ditlev).
Og dette var som en dum ide (å la disse ‘slaskene’ få ligge å slappe av (med klærna på) i den ganske store (og varme) vannsenga mi, i en halvtime/times tid, eller hva det kan ha vært).
Men disse (det er forresten mulig, at Odd Einar Pettersen (og ikke Jan Stadheim) var en av de) hadde kanskje aldri liggi i vannseng før.
(Min far og Haldis Humblen starta (blant annet) en vannseng-butikk i Drammen, på midten av 80-tallet.
Og min far produserte også vannsenger, på vår møbelfabrikk Strømm Trevare.
For å si det sånn).
Og de syntes kanskje, at det var som en artig greie.
Eller om de var frøsne/kalde, og ville varme seg.
(Som piken med svovelstikkene.
I H. C. Andersen sitt eventyr).
Men de stinka jo av røyk/tobakk, osv.
Så det var en dårlig ide, å dra disse slaskene, inn i leiligheten min (og inn på soverommet ‘mitt’ (egentlig min fars sitt) må jeg si).
Og da jeg skulle feire min atten års-dag.
(Sommeren 1988).
Så var det sånn, at jeg (mens jeg prøvde å bli mer kjent med min lillesøster Pia, som hadde bodd hos den nevnte Humblen/Snoghøj-familien, i en rekke år, samtidig med at jeg mer eller mindre var uønsket der).
Jeg hadde da bedt Pia om, å invitere noen folk, i min bursdag.
(I håp om at hu skulle invitere noen pene damer.
Som sine klassekamerater Anne Uglum og Annika Horten.
For å si det sånn).
Men Pia inviterte da mine uvenner.
Nemlig Geir Arne Jørgensen, Ditlev Castellan og Jan Stadheim.
(Og jeg lurer på om Jan Rune Havre også var i lag med disse.
Hm).
Og så satt disse i stua mi, i et par timer.
Men festen tok ikke av.
For min Larvik-kamerat Frode Kølner hadde ødelagt festen.
(Må jeg si).
Ved å stikke tilbake til Larvik (med sin kamerat, muligens en preste-sønn, som jeg har skrevet om i Min Bok).
Og også ettersom, at jeg måtte møte disse (Frode og hans kamerat) hos min farmor (på Sand) for det var enklere for dem å finne fram dit.
Og da (etter at de hadde vært litt hos min farmor) så ville ikke Frode kjøre innom butikken på Sand, for å kjøpe øl (på veien bort til Bergeråsen, osv.).
Så derfor fikk jeg ikke kjøpt øl til festen.
Og festen ble derfor mislykka.
(For å si det mildt).
Og når jeg prøvde å få Frode til å endre mening.
Så forklarte han, at han hadde med seg en helflaske (eller om det var en liter-flaske) med Jägermeister.
(Som han la i en fryser der.
Som min onde stemor Haldis mente, at skulle stå på mitt gamle rom der.
Av en eller annen grunn).
Men Frode skjønte kanskje ikke, at flere folk var invitert på festen.
Og at det var litt lite, med kun Frode sin Jägermeister.
(Som han også muligens, ville være litt gjerrig/gnien/vanskelig med.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Så selv om Ditlev var på besøk hos meg, et par ganger.
Så hadde han da begge gangene, med seg, et slags ‘hoff’.
(Bestående av Geir Arne Jørgensen og Jan Stadheim.
Blant annet).
Så jeg ble likevel ikke, noe særlig kjent med Ditlev.
(Må jeg si).
Og iløpet av de årene, som vi gikk i samme klasse.
Så besøkte jeg ikke Ditlev (og dem) en eneste gang.
(Selv om disse bodde, langs min ‘utvidede’ skolevei.
De bodde sånn til, at jeg hver dag gikk forbi huset dems.
Når jeg skulle bort til min farmor (og dem) etter skolen.
For å spise middag.
Og være ‘stand-by’ for jobbing, for vår familie-bedrift Strømm Trevare.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Ditlev og jeg var veldig forskjellige.
Ditlev var feit, og jeg var tynn.
Ditlev hadde mørkt hår, mens jeg hadde blondt hår.
Ditlev var skole-taper, mens jeg var flink på skolen.
Ditlev var egentlig ikke fra Berger, mens min slekt var fra Berger (på fars-siden).
Ditlev spilte ikke fotball, mens jeg spilte på Berger IL.
Ditlev bodde på Sand, og jeg bodde på Bergeråsen.
Ditlev var kamerat med Geir Arne, mens jeg var uvenn med Geir Arne.
Ditlev var vokst opp på Nesodden, mens jeg var vokst opp hos min mor i Larvik.
Så Ditlev og jeg var veldig forskjellige.
Men vi hadde det til felles, at begge bodde hos fedrene sine.
Men Ditlev hadde visst en stemor, i det huset hvor han bodde.
(Ifølge Ralph sin bok).
Mens jeg måtte bo aleine.
Og dette vridde vel Geir Arne på, og mente derfor at vår Berger skole-klasseforstander Allum, skulle behandle Ditlev og meg likt.
(For Allum hang seg ikke opp i, at jeg hadde mye fravær.
For min far hadde smiska litt med Allum (i et foreldre-møte) muligens.
Noe sånt.
Mens Ditlev vel fikk kjeft av Allum, hvis han hadde mye fravær.
(Sånn som jeg husker det).
Men Ditlev bodde vel, i lag med sine slektninger (inkludert sin stemor).
Noe ikke jeg gjorde.
For å si det sånn).
Så når Ditlev og jeg var så forskjellige, så var det kanskje ikke så rart, at vi ikke ble bedre kjent (selv om vi gikk i samme klasse, i en del år (på et lite sted, hvor alle kjente alle, som de sier)).
Det som ødela mest, var nok det med Geir Arne.
(Vil jeg si).
Det ble etterhvert sånn, at Geir Arne og Ditlev var som to ‘djevel/demon-figurer’, i livet mitt (fram til rundt den tida da jeg ble konfirmert, kan det kanskje ha vært).
Men etter konfirmasjons-alderen (var det vel muligens) så roet ting seg innimellom, og vi kunne noen ganger omgås.
(Selv om det kanskje virker litt rart.
For sånn var det absolutt ikke, de første årene, som Ditlev bodde på Sand/Berger.
Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Når det gjaldt den hytta, som Ditlev og Geir Arne (og dem) brukte, på Breidablikk/Søndre Krok.
Så var det vel sånn, at man kun trengte en åtte-nøkkel (som det vel het) for å komme seg inn der.
Og åtte-nøkkel, det hadde alle på Bergeråsen (mener jeg å huske).
Jeg og mine søsken/søskenbarn, pleide å leke, i huset til min farmor (på Roksvold/Sand) noen ganger, på 70-tallet.
Og da var det vel sånn, at nøkkelen til doen, var en åtte-nøkkel, som stod i låsen, inne på doen.
(Noe sånt).
Og vi pleide noen ganger, å låse dører osv., med sånne nøkler, for moro skyld.
(Sånn som jeg husker det).
Og det ble vel da kalt ‘åtte-nøkkel’ (av min fars slektninger) mener jeg å huske.
Og det var sånne nøkler, som fantes, i nær sagt alle hjem.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og det var vel antagelig sånn, at den nevnte hytta (på Breidablikk/Søndre Krok) muligens tilhørte en kar, som var død eller døende.
(Noe sånt).
Og at ingen derfor brukte den hytta (noe særlig) på den tida.
Men nabo-hyttene lå bare noe få meter unna denne ‘røver-hytta’.
(Sånn som jeg husker det).
Så Ditlev og Geir Arne og de, må antagelig ha brukt ‘røver-hytta’ på noen tider av året (vinteren og våren osv.) som Drammens-folka osv. (som eide hyttene) ikke pleide å dra på hytta si.
(For å si det sånn).
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Nå leste jeg mer i boka til Ralph Castellan.
Og han kaller Ditlev for: ‘Yngstemann’ (kan det virke som).
Og det var visst sånn, at Ditlev (og hans daværende samboer) inviterte Ralph på grilling osv., mens han var på en institusjon, som het Frydenberg (i Vikersund).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg lurer på om hu Tove Irene Ullerud Røisgaard kan være den nevnte samboer-dama (fra Indre Akershus Blad 18. august 2008):
PS 24.
Jeg mener at det stod, i Ralph Castellan sin bok, at han steriliserte seg, etter å ha fått tre sønner.
Men ifølge Ditlev sin MyHeritage-konto, så har Ralph fem avkom.
Så det er litt uklart, hvem som menes med: ‘Yngstemann’.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-19886392/castellan?tr_id=m_5v2155g8ij_su89rebixi
PS 26.
Her står det, at Ralph Castellan valgte å sterilisere seg, etter å ha fått tre sønner, fra 1966 til 1970 (så det er nok Ditlev som menes, med ‘yngstemann’):
PS 27.
Så hvorfor Ditlev har lagt til to avkom til der (med etternavn Hagenæs) det veit jeg ikke.
Ralph Castellan var gift fire ganger (og var i tillegg gjennom et langt samboerskap, på Vestlandet) står det i boka hans.
Så det med stebarn osv., er litt uoversiktlig.
(Må man vel si).
Men Ditlev burde vel selv ha oversikt over dette (siden at han er Ralph Castellan sin sønn).
Så hva Ditlev driver med.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Her kan man se at Ralph Castellan ‘kun’ hadde tre avkom (Morten Andre er egentlig Ditlev, som nevnt overfor):
PS 29.
Det var visst sånn.
At Ditlev sin mor (Jorun Synnøve Hagenæs f. Solbakken).
Hu ble gift med en Hagenæs, etter skilsmissen fra Ralph Castellan.
Og så fikk visst de to avkom.
Og så har visst Ditlev ment (hvis ikke det er en slurvefeil) at disse var hans far (Ralph) sine avkom.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her kan man se Ditlev sin mor, sammen med hennes andre ektemann Nils Hagenes (fra Akershus Amtstidende 13. mai 1976):
https://www.nb.no/items/5217c2d3a2d990f047c0abfa218b47d6?page=3&searchText=%22nils%20hagenes%22~1
PS 31.
Ditlev mener visst at hans mor (Synnøve/Synøve) og Nils Hagenes sine unger (som bruker etternavnet Hagenæs) er Ralph sine unger.
Men Ralph ble som nevnt sterilisert, etter at Ditlev ble født.
Men det var visst en episode, som skjedde, da Ralph skulle bli sterilisert.
Legen begynte visst å surre rundt så mye, at bedøvelsen ikke virket lenger, da Ralph ble operert på.
Og Ralph fikk visst ikke noen blødninger etter operasjonen.
(Noe som visst er vanlig).
Så det er mulig, at hele steriliseringen var noe tull.
Og at Nils Hageman er homo.
Og at Ralph derfor fikk to unger til, med (Jorun) Synnøve Solbakken.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Enda mer om dette:
PS 34.
Ditlev selv var også veldig opptatt av sædceller.
(Husker jeg).
Jeg vokste jo opp med en bonus-søster, som het Christell.
(Ei blondine.
Som var et par år yngre enn meg).
Og min far tvang meg til å bo aleine.
(Som nevnt overfor).
Mens han selv bodde i lag med Christell og hennes mor Haldis (og min lillesøster Pia) et steinkast unna.
Og mens jeg gikk i niende (var det vel).
Så kom Christell (som da gikk i sjuende) opp til meg, et par ganger (etter skolen, kan det vel ha vært).
Og en gang, så sa hu (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
At Ditlev hadde sagt, at han hadde masse sædceller i senga si, som han kunne se, at svømte rundt der.
(Noe sånt).
Men de fleste har vel lært på skolen, at sædceller er så små, at man bare kan se de, i mikroskop.
Så derfor turte jeg å si, at: ‘Ditlev juger’ (til Christell).
Og hu forsvant ut av leiligheten ‘min’, like raskt som hu hadde dukka opp der.
(En annen gang (noen uker før eller etter) så dukka hu opp, på en lignende måte.
Og så sa hu, at Linda Moen i klassen min (min firemenning) hadde barbert kuse-håra sine, sånn at de hadde fått samme formen som et hjerte.
(Noe sånt).
Eller, hu lurte muligens på, om det var sant.
Og jeg hadde ærlig talt ikke sett musa til Linda Moen.
(Det var noen (muligens Odd Einar Pettersen) som dro meg med, for å spionere på jentene, i dusjen etter svømminga (i sjuende).
Men det var et par år før dette.
Og svømme-lærerinna Marit Enger (ei tjukk/svær dame) fløy rundt naken der.
Så jeg kan ikke huske å ha sett Linda Moen naken.
Må jeg innrømme.
Klassen vår var delt i gymmen, med en Tangen-klasse.
Og det var vel egentlig ikke lov, å spionere sånn).
Så det kunne jeg ikke svarte noe sikkert angående.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
På Svelvik ungdomsskole.
Så var det et slags bortgjemt røyke-hjørne (på sørsiden av skolen) som ble kalt ‘Reykjavik’ (av en lærer ved navn Mikkelsen vel).
På den tida, var aldersgrensen for å kjøpe røyk, seksten år.
Og lærerne satt og røkte, på lærerværelset.
(Sånn som jeg husker det).
Og noen av de som gikk i niende, fylte jo seksten, i løpet av dette siste halvåret (våren 1986).
Så noen av elevene, hadde muligens lov til å røyke.
Men det var muligens forbudt å røyke, på skolens området, selv for de elevene, som var over seksten.
Hm.
Uansett, så var det sånn, at det var et røykehjørne, ved en utgangsdør.
(På motsatt side (av det lange skole-bygget) enn der hoved-inngangen var).
Og folk (som Ditlev) stod vel der og røkte (i friminuttene) fra sjuende klasse.
(Mens de så seg rundt muligens.
I tilfelle Mikkelsen (eller noen andre lærere) dukka opp der, for å kjefte.
For det var vel muligens sånn, at lærerne bytta på, å patruljere rundt der (på skolens område) i friminuttene.
Noe sånt).
Og jeg husker fra sommeren etter.
(Sommeren 1987).
Da sendte min far Pia og meg, til Sveits, for å besøke min mors yngre søster Ellen (som hadde vært gift med en sveitser (med italienske foreldre) som hu hadde en sønn (Joakim som var mongolid) og en datter (min yngre kusine Rahel) med).
Og da ville Pia (som da var 15/16) at jeg skulle be om å få ‘smoking’-seter, når vi sjekka inn (med SAS) på Fornebu.
Så Pia røkte, sommeren 1987.
Og det kan godt være, at Pia også røkte, skoleåret 1985/86.
Og at Christell også røkte.
(De rappa kanskje røyk av Haldis.
Hvem vet).
Så det kan ha vært sånn, at Christell (og Pia) dreiv og chatta, med Ditlev (og Geir Arne) i ‘Reykjavik’, i friminuttene (på ungdomsskolen) skoleåret 1985/86.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at Christell sin venninne Gry Stenberg (som gikk i samme klasse som Ditlev, Geir Arne, Odd Einar Pettersen, Linda Moen og meg).
Kan ha fortalt dette, til Christell.
(For hu hadde støtte-undervisning sammen med Ditlev.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Etter førstegangstjenesten, så jobba jeg på tilsammen tre Rimi-butikker (Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud) for at det skulle bli tilnærmet heltid.
Og på Rimi Karlsrud, så ble jeg kjent med Sophie Gaugain.
(Som var tippoldebarn av en kjent fransk kunstner).
Og en gang, som jeg møtte henne, på t-banen, på vei til jobb.
Så begynte hu å ‘bable’, om en hu kjente, som hadde blitt piccolo, på Grand.
Og det var jo også Ralph Castellan litt, da han vokste opp der.
(Som det står om i PS 5).
Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4’):
https://johncons.net/minbok4_jub.pdf
PS 38.-
Ditlev var forresten, nesten som en slags slange i paradiset, for meg.
Min far tvang meg til å bo aleine.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Men det var sånn, at tre jenter (Christell Humblen, Gry Stenberg og Nina Monsen) de pleide å danse, oppe hos meg (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen).
Og de ville nokså ofte kline.
Men plutselig kom Ditlev (en fettklump med mørkt hår, for å si det stygt) bort på Bergeråsen.
To ‘tater-gutter’ (eller om de er samer) ved navn Stefan og Daniel Berger, kom på døra mi.
Og de fortalte at Ditlev løp etter Gry, Christell og min lillesøster Pia.
(Nina Monsen (RIP) hadde da flytta til sin mor i Oslo (fra sin onkel på Bergeråsen).
Hu hadde muligens blitt voldtatt av min fars samboer Haldis sin halvt danske sønn Jan Snoghøj (som nesten var Nina Monsen sin bror, siden at hu nærmest bodde nede hos Haldis og Christell).
Og så hadde hu muligens bitt av ‘gulerota’ til Jan.
Og så måtte hu derfor flytte fra Berger.
Har jeg seinere tenkt.
For Jan hadde (skoleåret 1988/89) en svær dildo (noe min lillesøster Pia viste meg) i en stue-skuff (under/ved TV-en) der han bodde, i Rødgata, på Gulskogen.
Og han sa i en tale, i sitt bryllup (i Ål, sommeren 2000) at han var dårlig utstyrt nedentil.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at den mørkhårede fettklumpen Ditlev, hadde med seg en tannpasta-tube (som han bar på, mens han løp).
Og så ville han kline med ‘mine’ jenter.
(Geir Arne var med, som Ditlev sin assistent.
Noe sånt).
Dette har jeg blogget om tidligere.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Som jeg forklarte om, til sosial-lærer Marit Enger, på Svelvik ungdomsskole.
Så var det også sånn, at Ditlev og Geir Arne, en gang skøyt etter meg.
Når jeg skulle bort til min farmor (og de) etter skolen.
(For å spise middag.
Og være stand-by, for jobbing, for vårt slekts-firma Strømm Trevare).
Og når jeg gikk forbi huset til Ditlev og dem.
(Det lå over veien (litt inn i skogen) for huset til Lerum (heter de vel).
Rett før butikken på Sand (når man går fra Bergeråsen).
For å si det sånn).
Så hørte jeg, to ting.
Jeg hørte at Geir Arne (må det vel ha vært) og Ditlev (som var seint i stemmeskiftet) treiv og tiska/skrålte, på verandaen/terrassen til Ralph.
(Må det vel ha vært).
Og så hørte jeg en kule, som snitta huet mitt.
Hvordan våpen det var.
Det veit jeg ikke.
Men jeg regna med at det var luftgevær.
Men jeg har ikke blitt skutt etter, hverken før eller siden.
Så det er mulig at det kan ha vært en rifle og.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Grunnen til at jeg dreiv og prata (om Ditlev osv.) med sosiallærer Marit Enger.
Det var fordi, at jeg en dag dro hjem fra Svelvik ungdomsskole, med en tidligere buss.
Og det var på grunn av noe som skjedde, i store-fri.
Geir Arne og Ditlev dreiv og chatta, med den ‘forvokste’ Odd Einar Pettersen (som var cirka dobbelt så stor som meg, på den tida).
De sa: ‘Gjør det nå’ (eller noe) til Odd Einar.
Og Odd Einar satt seg da på fanget mitt.
Og siden at han var så svær (han var antagelig veldig tidlig i puberteten).
Så klarte jeg ikke, å dytte han bort.
Så han satt oppå meg (og oppførte seg som en svær dame, må jeg si) i 10-15 minutter.
(Kan det kanskje ha vært).
Og dette syntes jeg, at var så ydmykende.
Så jeg dro hjem fra skolen.
Og uka etter (var det vel) så måtte jeg prate med klasseforstander Aakvåg.
(Nede på lærerværelset).
Og han sendte meg videre, til sosiallærer Marit Enger.
(Av en eller annen grunn).
Og så hadde jeg et møte med henne.
Og da forklarte jeg mer om problemene med Geir Arne og Ditlev.
(Som liksom var mine ‘hoved-fiender’.
Må man vel si).
Og ‘i våre dager’ så finner de ikke noe referat (eller noe lignende) om dette.
For jeg kontaktet Svelvik ungdomsskole (om mitt vitnemål, for min mors yngre bror Martin stjal mine attester/vitnemål i 2005 (for å gjøre en lang historie kort) og jeg prøvde å varsle om dette).
Og i forbindelse med dette, så lurte jeg også på om det fantes noe referat, fra mine møter med Marit Enger.
Men det viste de ikke noe om.
Og de hadde også rotet bort fraværs-protokollen.
(Så jeg kunne ikke bevise, at jeg hadde mye fravær (på grunn av utfrysing fra min far og Haldis og de, og også mobbing på skolen).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.