Mer fra YouTube

PS.

Jeg husker 17. mai 1993.

Da var jeg vakt, på Terningmoen.

(Dette var under førstegangstjenesten.

For å si det sånn).

Og russe-jentene i Elverum, de hadde en sånn regel.

At visst de klinte med vakta på Terningmoen, så fikk de en knute i russelua.

(Noe sånt).

Og disse vaktene (i bua) varte i kanskje to timer.

(Kan det vel ha vært).

Og så hadde man fri i noe sånt som fire timer, da.

(Sånn at man vel hadde fire to-timers-vakter.

Iløpet av det døgnet, som man hadde vakt-tjeneste.

Og dette var også noe lignende, hvis man var streif-vakt.

At man da vel gikk fire runder, iløpet av vakt-tjeneste-døgnet.

Eller, streif-vakta gikk vel strengt tatt ikke rundt, om dagen.

(Sånn som jeg husker det).

Så streif-vakta hadde det kanskje litt mer slapt.

Noe sånt).

Og iløpet av en sånn 17. mai-vakt, så kom det kanskje en eller to russedamer, som ville kline.

(Kan det vel ha vært).

Og jeg husker spesielt ei slank/pen brunette.

Dette var ei rødruss-dame.

(For å si det sånn).

Hu var i lag med et par andre rødruss.

Blant annet en som minna, om min tidligere klassekamerat Ole Christian Skjelsbek (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

Og han klassekameraten (eller hva han var) han var muligens forelska, i hu rødruss-dama, da.

For han sa, at jeg var så heldig, som fikk kline med henne.

(Noe sånt).

Og rødruss-dama, hu syntes, at jeg var så kjekk/kul.

(Var det vel).

Så hu likte ikke, at det var en vinduskarm mellom oss, når vi klinte.

Hu ville ha litt mer action.

(Kunne det virke som).

Så hu ville inn, i vaktbua, da.

(For å kline mer der.

Var det vel).

Men i vaktbua så hadde vi skarp ammo, osv.

Og jeg hadde ikke hørt om lignende, fra min medsoldater.

(At det var vanlig, at disse russe-damene, også ville inn i vaktbua).

Så jeg tenkte, at det ville ha vært uansvarlig.

For russ er jo kjent for å være, litt ville.

Og hvis jeg hadde sluppet inn hu rødruss-dama.

Så hadde kanskje de andre også gått inn der.

(For å si det sånn).

Og så plutselig så var halvparten av tingene i vaktbua borte da.

(Noe sånt).

Så derfor lot jeg ikke hu russe-dama gå inn der.

(For å råkline.

Eller hva det var hu ville).

Man kan si, at min ansvarlige side vant, over min uansvarlige side.

(Noe sånt).

Det er mulig, at noen av sjefene der (for eksempel kompanisjef Isefjær) ville ha sagt, at det var veldig fælt, å slippe inn russedamer, i vaktbua.

(For alt hva jeg vet).

Og at jeg da muligens ville ha fått refs (bot) eller fengsel (såkalt kakebu).

(Og hvis det hadde blitt noe mer enn bare vanlig/uskyldig klining.

Så hadde kanskje han nevnte nevnte klassekameraten hennes, blitt en selvmords-kandidat.

For han virka rimelig sentimental (at han liksom: ‘Was going through the motions’).

For å si det sånn).

Men jeg fikk russekortet av hu russedama.

Og det la jeg vel etterhvert, sammen med min samling, av russekort.

(Dette var mest russekort, fra den tida jeg selv var russ (skoleåret 1988/89) i Drammen.

Og så hadde jeg vel også fått min lillesøster Pia sitt russekort.

Et par år seinere).

Men da jeg dro til England, for å studere ved University of Sunderland, høsten 2004.

Så la jeg alt sånt (blant annet platesamling, fotoalbum og frimerkesamling (og mer eller mindre verdifulle antikviteter, som hadde fått i gave, opp gjennom årene, av min danskfødte mormor, som var fra dansk adel/overklasse).

Og mye mer).

De tingene la jeg, i en lagerbod, hos City Self-Storage.

Og da jeg flytta tilbake til Norge, ti år seinere (i 2014).

Så nekta City Self-Storage meg tilgang, til min lagerbod.

(Må jeg si).

Så jeg har fortsatt ikke fått tak i disse tingene igjen.

(Det lå også et mer eller mindre genialt dataprogram der, som lagde kryssord.

Et program jeg lagde (som del av faget 039/49) det andre året jeg gikk på NHI.

Studieåret 1991/92.

For å si det sånn).

Ellers så kunne jeg ha kontakta hu russedama nå.

(På Facebook, for eksempel).

Og spurt henne, hva hu ville, inne i vaktbua.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 3’):

https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf