PS.
Nå var det sånn, at Jan Tore og jeg, ikke bare var klassekamerater.
Men noen måneder/år før, så var vi på hvert vårt lag, i (minst) ett lokal-derby.
Jan Tore spilte fotball på Svelvik IF (antagelig fra knøtte-lag til og med gutte-lag)
Og jeg spilte på Berger IL (fra knøtte-lag til og med gutte-lag (fra 1980 til sommeren 1986)).
Og her var det ikke mye fair-play.
Jeg husker at jeg en gang (i et lokaloppgjør på Svelvik sin bane Solbakken) skulle dempe en ball.
Og Snorre Skaug (en Svelvik-kar, med Høyre-ordfører-far).
Han tok seg da til ansiktet (etter å først ha bøyd seg ned (han krummet nakken/ryggen)) og lot som at jeg hadde sparka han.
Selv om jeg bare, på en pen måte, prøvde å dempe/ta ned ballen.
(Uten å sparke noe særlig høyt heller (vil jeg si).
Men Snorre bøyde seg ned.
Og liksom søkte foten min (eller rettere sagt: Lufta over foten min).
Men det var ikke sånn at jeg sparka hardt.
Jeg prøvde bare å få kontroll på ballen, ved å dempe den.
Men Snorre Skaug er/var en slags player, da.
Som det vel heter.
(Og han gjorde noe slags ‘Matrix-greier’ nesten.
Må man vel si).
Og han lurte dommeren (en med grått/hvitt hår (i 50/60-åra) som dømte de fleste av våre kamper).
Og jeg ble skrevet opp i dommerens bok.
(Sånn som jeg husker det).
For det var vel sånn, at de (antagelig fotballforbundet) midlertidig hadde kutta ut gule og røde kort (en periode).
Av en eller annen grunn.
Så jeg fikk vel en slags advarsel.
(Hvis jeg ikke tar helt vel).
Og det det var vel cirka det samme som gult kort.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så var det sånn, at uka etter.
Så fløy Jan Tore Hagen rundt, i gangene på ungdomsskolen (som lå i Svelvik, noen hundre meter sør for Solbakken).
Og han hadde da blått øye.
(Husker jeg).
Og dette så min klassekamerat Ulf Havmo.
(Som også spilte på Berger, et par år).
Og han prøvde da, å liksom legge sammen to og to.
Og han fikk det til, at jeg hadde sparka Jan Tore Hagen i trynet, sånn at han fikk blått øye, i den nevnte fotballkampen (som Ulf også var med på).
Men for det første, så var det Snorre ‘Snurre’ Skaug som var involvert, i den episoden (da jeg ble skrevet opp, i dommerens bok).
Og for det andre, så var det (som nevnt) sånn, at jeg ikke hadde sparka noen i trynet.
(Jeg er veldig stiv/støl, etter en oppvekst med lang skolevei.
Og min mors ‘viking-oppdragelse’ med masse leking ute (blant annet masse sykling osv., i bakkebyen Larvik).
Hvor min mor/vi bodde, i en del år, fra 1973.
Så jeg er liksom ‘vaksinert’ mot, å sparke så høyt, at det kan kalles farlig spill (vi jeg nesten si).
Men det er klart, hvis motstanderne (som Snorre Skaug) krøker seg sammen (og går veldig ned med hodet) så blir det noe annet igjen.
Men må man vel si, at det da er de, som driver med farlig spill (hvis de krøker seg sammen sånn (værre enn huncbacken i Notre Dame)).
Noe sånt.
Jeg har en yngre stesøster (Christell Humblen) som klarte å gå ned, i både dame-spagatten og herre-spagatten, på begynnelsen av 80-tallet (husker jeg).
Men jeg har aldri hatt sjangs, til å klare noen av de.
Mener jeg å huske, fra den gangen Christell prata om/dreiv med dette (i huset til sin mor Haldis)).
Men at dette var, at Snorre Skaug liksom burde ha fått, en Oscar-statuett, for sin tulle/røver/player-oppførsel.
(For å si det sånn).
‘Gamesmanship’ (eller ‘cheating’) kalles visst dette på engelsk.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn.
(Som jeg vel har blogget om tidligere).
At Snorre Skaug liksom prøvde å vinne enda en Oscar, skoleåret 1987/88.
Min lillesøster Pia, hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi var på ferie hos vår mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987.
Og klasserommet vårt (på økonomilinja, på handel og kontor, på Sande videregående).
Det var i en slags nybygget brakke (som skolen hadde satt opp (som et slags anneks) ettersom at de begynte å få litt få klasserom).
(Noe sånt).
Og denne brakka, bestod av to klasserom, med en gang i mellom.
Og så var det en trapp (av tre) som man kunne henge i (fordi at trappa ikke begynte med en gang, men det var liksom en slags terrasse-del, i førsten (når man gikk ut døra) hvor folk (blant annet cirka halvparten av damene i klassen) pleide å stå og røyke).
Og en gang, så stod jeg der (for å få litt frisk luft (eller om jeg tok meg en røyk)).
Og Snorre Skaug var også der.
Han sa om min bekjente Tina ‘Turbo’ Hanssen (ei venninne av min tidligere kamerat Christian Grønli).
At hu like godt kunne ha gått rundt naken.
For hu gikk rundt, i en hvit stretch-bukse (dette var vel enten høsten 1987 eller våren 1988).
Og den buksa hadde hu kanskje kjøpt (eller fått) mens hu gikk på ungdomsskolen.
Men så hadde nok rumpa hennes (etter det) vokst en del.
Sånn at strech-buksa egentlig var for liten.
Men på grunn av strech-stoffet, så klarte hu likevel å ta på seg buksa.
Men da ble buksa veldig trang og litt gjennomsiktig nesten.
(For å si det sånn).
Dette sa Snorre Skaug, mens vi stod oppå den nevnte ‘terrasse-delen’ (av trappa).
Og da var det sånn, at Tina gikk ut av klasserommet sitt (det var en handel og kontor-grunnkurs-klasse som holdt til ved siden av oss, i den nevnte brakka).
Og så forbi Snorre og meg, og ned den nevnte tre-trappa, da.
Og så inn på sjølve skolebygget.
(Like ved).
Enten for å kjøpe seg en brus (i en brus-automat som de hadde der) eller gå på do.
(Noe sånt).
Og en annen gang (eller om det var i det samme friminuttet).
Så var det sånn, at ei i klassen til Tina, også skulle ut en tur.
(Dette var ei som var enda mer smekker (og vever) enn Tina (må man vel si).
Og hu var muligens litt penere.
Hu var kanskje den peneste/fineste jenta, i den nevnte grunnkurs-klassen.
Selv om jeg ikke veit hva hu heter.
For vi pleide ikke å menge oss med den klassen.
Sånn som jeg husker det).
Og da begynte Snorre Skaug med ‘Matrix-greiene’ sine igjen.
(Som på Solbakken.
Noen år tidligere).
Han så (gjennom et vindu) at hu pene jenta skulle ut av klasserommet sitt.
Og så sa han til meg: ‘Følg med nå’.
(Noe sånt).
Og så gikk han ned, hu pene/slanke/unge jenta, i døråpningen (ut mot trappa osv.).
For han visst beregnet (inni seg) akkurat hvor lang tid, hu jenta ville bruke, fra sitt klasserom (og gjennom den nevnte gangen).
Og så kræsja han med henne, og tok rundt henne (var det vel) mens han smilte.
(Og sa unnskyld.
Eller noe lignende).
Snorre Skaug lot som at dette var et hendig uhell, da.
(For å si det sånn).
Så Snorre Skaug burde hatt to Oscar-statuetter (en fra Solbakken (i Svelvik) skoleåret 1984/85 (var det vel muligens) og en fra Sande videregående, skoleåret 1987/88).
(Må man vel nesten si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.