Min tidligere medsoldat (fra førstegangstjenesten) Rasmuss ‘Nerdekongen’ Haraldsen, har fått seg eget nettsted

https://www.terningterapi.no/om-meg-og-min-filosofi

PS.

Det står på skjermbildet overfor.

At Haraldsen har vært mobbeoffer.

Så da er det kanskje litt slemt, å kalle han: ‘Nerdekongen’.

Men det kalte han seg vel selv, en periode (i intervjuer osv.) sånn som jeg husker det.

Og Haraldsen var en slags mobbe-type, vil jeg si, under førstegangstjensten.

Høsten 1992, så skulle vi være med som statister, under innspillingen av filmen Secondløitnanten, i Kvikne (i Østerdalen).

Og da fikk vi kortere helgeperm.

(Vi måtte være tilbake før midnatt, natt til søndag.

Var det vel).

Samtidig, så var det sånn, at tante Ellen (som jeg så hvert femte år kanskje, siden at hu bodde i Sveits) hadde invitert meg, til et middagsselskap (hos henne seinere ‘hippie-ektemann’ Didrik Beichmann) på Grunerløkka.

Og på det middagsselskapet, var også min yngre halvbror Axel.

Og han er født i 1978.

Så han fylte fjorten år, i 1992.

Og han hadde blitt dratt med på byen (på utestedet Møllers) av min lillesøster Pia, kvelden før.

Og det syntes jeg, at var litt rart.

(At Pia dro med en 13-14 åring (vår yngre halvbror Axel) på byen.

For å si det sånn).

Så Axel ble med meg, når jeg skulle til Oslo S.

For jeg måtte rekke et tog, men t-banen går hvert kvarter.

(For å si det sånn).

Så Axel ble med meg, til toget (som jeg måtte rekke).

Og så chatta vi litt (om hva som hadde skjedd siden sist).

For jeg/vi rakk fram, noen minutter før toget skulle gå.

Og det som skjedde da.

Det var at mens jeg chatta med Axel (som vel skulle videre med t-banen, til Furuset, eller om dette var etter, at de hadde flytta, til Vestre Haugen).

Det var at Haraldsen (som var tidligere ute enn meg) plasserte seg, i døra til toget.

Og så begynte han liksom, å hypnotisere Axel, som stod på plattformen.

(Ikke langt unna meg).

Og Axel begynte også å liksom hypnotisere Haraldsen.

(Må man vel si).

Så disse stod og liksom hypnotiserte hverandre, i X antall minutter.

Så det var en litt rar episode.

Og Haraldsen var vel da, i 20 års-alderen.

Mens Axel var 13-14.

Så jeg må si, at Haraldsen var slem mot Axel.

(Som seinere har blitt veldig herda/aggressiv.

Må man vel si).

Så når Haraldsen ble større, så begynte han å mobbe selv.

(Må jeg si).

Og han mobba også meg en gang (han ufredet/plagde/hetset meg, mens jeg lå og slappa av (i en pause) i lag med en haug av andre infanterister (i troppens ‘forsvars-område’, på Terningmoen) en av de siste dagene, før vi dimma).

Så Haraldsen er et mobbeoffer som har blitt mobber.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Haraldsen er visst Norges første rollespill-terapeut (eller terning-terapeut, som han kaller det selv):

https://www.terningterapi.no/om-meg-og-min-filosofi

PS 3.

Haraldsen vokste opp med en slags rev som kjæledyr (for å fleipe litt):

https://johncons-blogg.net/2024/06/min-medsoldat-rasmuss-nerdekongen-haraldsen-fra-forstegangstjenesten-i-infanteriet-holdt-visst-pa-a-ende-opp-pa-barnehjem-da-moren-ble-syk-fra-kk-42-1981/