PS.
Session Start: søn. feb 22 07:20:30 2026 Session Ident: #blablatemp [19:20.29] * tirilstoy (webirc@138.199.6.185) has joined channel #blablatemp [19:20.44] <tirilstoy> god kveld cons [19:22.47] <tirilstoy> altså, han brandefaren min, forteller meg litt av noen historier, fra Rimi på 90-tallet [19:23.45] <tirilstoy> om elisabeth og liv, og om kvehaugen [19:28.48] <tirilstoy> han sa at du bodde i en slags omsorgsbolig, Uglebo, selv om du var butikksjef. og at han syntes det var litt rart. [19:29.42] <tirilstoy> og at elisabeth falkenberg sa hu ansatte deg som en tjeneste til en løvenskiold [19:30.13] <tirilstoy> for at du skulle "jobbe deg opp i tjenesten" for løvenskiold folka da [19:30.29] <tirilstoy> og få litt erfaring med service [19:31.34] <tirilstoy> hu syntes du var så mutt og taus, og robotaktig, hu elisabeth [19:32.09] <tirilstoy> så hu ville at du skulle bli mer som thomas kvehaugen [19:33.13] <tirilstoy> elisabeth sa du var best på de manuelle oppgavene, og ikke så god på kundekontakt og personal [19:33.49] <tirilstoy> og at du manglet "interpersonal skills" [19:34.38] <tirilstoy> hu og liv var på ferie, på karmøy, på nittitallet. og da var brandefaren min innom [19:35.10] <tirilstoy> og da snakka hu om "Rudrikken" som var hennes "fomlete" og mutte undersått [19:36.05] <tirilstoy> hu liv foreslo at du skulle sendes på "social skills" kurs [19:36.55] <tirilstoy> og seinere så da david hjort til faren min at han trodde du var autist [19:37.37] <tirilstoy> og faren min sa seg enig i det, for det var også det elisabeth hadde fortalt ham [19:38.41] <tirilstoy> men men [19:38.45] <tirilstoy> så sånn var det [19:38.53] <tirilstoy> bare noe jeg tenkte på [19:42.03] * tirilstoy (webirc@138.199.6.185) Quit (Quit: tirilstoy)
PS 2.
Det er litt kjedelig for meg, å liksom skrive de nevnte bøkene (om tida i Rimi) på nytt, hele tida.
Men det som står overfor, er så åndssvakt.
Så jeg kan jo forklare om dette igjen.
De fleste som jobba heltid i Rimi, var sånne ‘livets harde skole’-folk.
Og det ble gjort ett poeng av (fra Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin) at jeg hadde høyere utdannelse (på den tida jeg begynte som butikksjef, høsten 1998).
Og at det var noe de på hovedkontoret (Jon Bekkevoll) hadde klaget på, at var mangelvare.
(Jeg hadde (på den tida) gått to år på NHI.
Studieåret 1989/90 og studieåret 1991/92).
Og det er mulig, at mine kolleger, kviet seg for å prate med meg, siden at jeg hadde høyere utdannelse (mens de selv kanskje var ‘drop-outs’, fra ungdomsskolen, osv.).
Det med Uglebo, må vel være ment som noe tull/trolling.
Jeg bodde på Ungbo Skansen Terrasse, fra 1991 til 1996.
Og det var fordi at min Rimi-kollega (og medruss) Magne Winnem, liksom var autistisk.
(Må jeg si).
For jeg var på en visning, hos to Rimi-damer (muligens Siv-Helen Greve og Hege Grymyr) på Grunerløkka (like ved Birkelunden og den kirka der (Paulus kirke)).
Dette var to Rimi-damer, som Magne Winnem kjente.
Og jeg venta da på, å høre, fra Magne Winnem (etter visningen).
(Om når jeg kunne flytte inn, osv.).
Men Magne Winnem fungerte ikke i den rollen (som ‘eiendomsmegler’/mellommann/budbringer).
Så jeg hørte aldri noe mer om dette.
Og mens jeg venta på å høre mer (om dette) fra Magne Winnem.
Så maste min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer (Mette Holter) som jeg leide av, om at jeg måtte finne meg ett nytt sted å bo.
Og min yngre halvbror Axel Thomassen bodde også i Bjørnheim Borettslag.
(Hvor min lillesøster Pia hadde vært autistisk.
Hu hadde avtalt å bo der (fra sommeren 1990) men så trukket seg.
Så jeg måtte (mer eller mindre) flytte inn der, og betale 1.000 kroner i måneden (pluss strøm) for Mette Holter sin datter Kirsten Ancona sitt tidligere rom)).
Og Axel gikk på spesialskole.
Og han var også autistisk (eller noe).
Han lot meg sjelden være i fred der.
Han mente at det å lese FilmNet sitt programblad, var som å lese ukeblader.
Og var en slags plageånd (selv om han er 8-9 år yngre enn meg).
Og Arne Thomassen, var veldig jålete (må jeg si).
Så å sette seg, ved hans jålete skrivebord, for å lese Aftenposten (som de heller ikke abonnerte på) for å finne boliger.
Det veit jeg ikke om hadde blitt tolerert.
Og på Kirsten sitt tidligere rom.
Så stod det bare en dobbelt-seng og ett nattbord.
Det var ikke noen skrivebord noe sted.
Så det var vanskelig å få samlet seg, for å finne hybler osv., å søke på.
Men jeg så en plakat for Ungbo, på t-banen.
Og når Mette Holter maste så jævlig (om at jeg måtte finne meg ett nytt sted å bo, for Pia sin avtale var visst bare for ett år).
Så var det det eneste, som var mulig, å få ordnet, uten at det tok for lang tid.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg jobbet vel heltid denne sommeren (og jeg hadde to kamerater (Glenn Hesler og Øystein Andersen) som venta på meg, utafor OBS Triaden, når jeg var ferdig på jobb, for å dra meg med på Biljardhallen (til Kurt Holm) hvor Glenn og Øystein hadde spilleautomater (og de ville ha med meg dit (hele tida) siden at dette firmaet var min ide, eller hva grunnen kan ha vært).
Så derfor flytta jeg til Ungbo, sommeren/høsten 1991.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjelder Elisabeth Falchenberg og Liv Undheim.
Så var de (de er begge døde nå) to halv-gamle lesber.
De var også veldig inne i LO.
(Liv Undheim var nest-leder i ett LO-forbund (nemlig Industri-Energi).
Og Elisabeth Falchenberg var medlem i LO).
Og nesten alle kvinnfolka på jobben (Elisabeth Falchenberg, distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, Wenche Berntsen (og Marianne Hansen)) var feminister.
De dreiv med kjønnskamp osv. (i forbindelse med ansettelsen av Wenche Berntsen) osv.
Og det var heller ikke Elisabeth Falchenberg som ansatte meg, på Rimi Nylænde.
Det var Kristian Kvehaugen som ansatte meg (i en 60-prosent stilling der) sommeren/høsten 1993.
Og så slutta han, etter ett par måneder.
Og så begynte Elisabeth Falchenberg der (ett par måneder etter meg).
Og cirka samtidig (hvis ikke litt før) så begynte ei assistent-dame ved navn Hilde der.
Og hu hadde ansvaret for mye av opplæringa, av meg.
Og hu ba meg om å være streng, som leder.
(Sånn at ikke hu og Elisabeth Falchenberg ble upopulære, blant de ansatte).
Og min lillesøster Pia flytta inn hos meg (på mitt rom hos Ungbo) sommeren 1993.
Så jeg var litt bekymra for, at hu skulle havne på Plata, liksom.
Så jeg lå veldig lavt, på jobben.
For jeg ville ikke at Pia skulle bli ‘unsettled’ (av noe) som britene sier.
Så jeg gjorde som Hilde sa.
Jeg var streng (mot de ansatte).
Men det er mulig, at Hilde ikke forklarte om denne masinga si, til Elisabeth Falchenberg.
Og Hilde (som hadde vært med i Jehovas Vitner, og som også var litt ‘halleluja’ når det gjaldt butikkjobbing, en periode) hu begynte visst i Rema (og tok da med seg Rimi sin hemmelige varebok dit) høsten 1994 (etter at jeg hadde blitt ansatt som assistent).
Og jeg ble jo fryst ut der, av lesbene/LO-kvinnfolka (må jeg si).
Samtidig så tok jeg kjøretimer (i 1995).
Og jeg hadde to ekstrajobber (først hos Norsk Idrettshjelp, i 1995).
Og så hos Chinatown Expressen Eiksmarka (som bud) vinteren/våren 1996.
Så jeg hadde mye å gjøre, og var kanskje litt utslitt, på den tida (da jeg dreiv med kjøretimer og disse ekstra-jobbene).
For Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger.
Og samtidig så var jeg veldig ambisiøs, og ville rydde opp i livet mitt (og få meg lappen osv.).
Og det var ikke sånn, at Elisabeth Falchenberg og jeg, gjorde noe sammen, noen gang.
Annet enn jobb.
Jeg ble ikke bedt i Elisabeth Falchenberg sitt 30 års-lag.
Den var visst bare for damer (Hilde ble bedt, og jeg måtte betale halvparten av en whiskey-flaske, som hu ga til Elisabeth i bursdaggave).
Så at jeg ikke ble noe kjent med Liv Undheim.
Det var ikke så rart.
Jeg ble aldri introdusert for henne.
Så når hu var innom jobben (til Elisabeth Falchenberg) så var det ikke så lett.
Siden at jeg aldri hadde prata med henne før.
Selv om jeg kanskje hadde kjent lukta hennes.
For Elisabeth Falchenberg pleide ikke å dusje, før hu dro på jobb.
Så de gangene jeg hadde leder-opplæring osv., i lag med henne.
Så lukta jeg antagelig på Liv Undheim sin svette/kroppsvæske-lukt (i en blanding med Elisabeth Falchenberg sin egen svette/kroppsvæske-lukt) på det lille kontoret, på Rimi Nylænde.
Og Elisabeth Falchenberg hadde også en kriminell lillebror (John Falchenberg) som hu noen ganger dro med, på jobb.
(Ihvertfall så var det sånn, at Elisabeth Falchenberg liksom rista på huet, av han John.
For å si det sånn).
Og min første arbeidsoppgave (på seinvaktene) det var å ta flaskebordet.
(Jeg pleide alltid å komme litt tidligere på jobb.
For det var forventet, osv.
Ble det vel sagt, av hu Hilde).
Og en gang, så stod da han John Falchenberg der (ved flaskebordet) som ett slags troll i eske (kledd i vanlige klær).
(Uten at noen hadde sagt fra om dette til meg.
På forhånd.
Og jeg hadde aldri sett (eller hørt om) vedkommende før).
Så jeg ble aldri noe kjent med hu Elisabeth Falchenberg.
Hu var kanskje flau, fordi at hu var lesbe.
Og disse lesbene, ville kanskje ha det til, at det var jeg (som var normal) som var den rare.
Det veit jeg ikke.
De ble kanskje gale (mer eller mindre) av det, at de var noen raringer (lesber).
Og så gikk det ut over meg, som var en heterofil mann.
(Som de sikkert hatet.
Siden at de var lesber/avvikere.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at min morfar hadde kjøpt ett hus i Nevlunghavn, av noen nazister, på midten av 70-tallet.
Og en av døtrene i huset, var landssvikersken Ågot Falchenberg.
(For å si det sånn).
Så det blir litt sånn Falchenberg meg her, og Falchenberg meg der.
Og han John Falchenberg har også tigget seg til, å låne 200 kroner av meg, for X antall måneder siden.
(Selv om jeg går på sosialen.
Og egentlig trenger penger til alt mulig selv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er heller ikke riktig, at jeg bodde på Ungbo (eller ‘Uglebo’ som trollet skriver) da jeg jobba som butikksjef.
Jeg flytta fra Ungbo i januar 1996.
Og så begynte jeg som butikksjef høsten 1998.
(For å si det sånn).
Og da leide jeg av Rimi, og bodde i ett bygg, som ble kalt: ‘Rugekassa’.
Og som lå, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
(Ett par kvartaler unna dit Krompen og Mette-Marit flytta.
Ett par år seinere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har også lært om kommunikasjon.
Og for at kommunikasjon skal funke.
Så bør man vite hvem avsender er.
Så når disse demonene (må jeg kaller de) skal skrive som anonyme (og gjemme seg) på mine irc-kanaler.
Så blir det som noe feighet, som gjør meg forbanna.
Og at jeg må skrive det samme igjen og igjen.
Det er jo som en skam.
(Må jeg si).
Er det mulig, at det bare finnes feige skrullinger/idioter, i dette landet.
Som da skriver noe anonymt sludder, etter at jeg jeg har blogget i nærmere 20 år.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og så står det noe om: ‘Løvenskiold’.
Jeg avtjente førstegangstjenesten sammen med en Løvenskiold.
Han var veldig frekk.
Siden at han var adelig (var vel grunnen) så ville han ikke ha vinduene åpne (om natta) på brakka.
Og da sa han, at jeg og en annen i troppen, ved navn Staff, hadde liggi med rumpa i været.
Og det kan kanskje stemme for Staff.
Men at jeg skulle ha gjort det.
Det har jeg aldri hørt før.
Men hvis jeg hadde ligget/sovet sånn.
Så må det ha vært på grunn av, at vinduene ikke stod åpne.
Og jeg hadde en av de innerste overkøyene (hvor det da blir veldig varmt, siden at varmen går oppover (fra Staff, som lå i køya under)).
Og det ble til, at Løvenskiold og jeg, spleisa på en pizza, på dimmefesten (sommeren 1993).
(På Peppes, i Stortingsgata).
Men det var bare tilfeldig.
Det var fordi, at det bare var Løvenskiold og jeg igjen (til slutt) når alle de andre hadde gått sammen (med noen) om å bestille pizza.
Og Løvenskiold ville også ha (sorte) oliven, på pizzaen.
(Noe jeg egentlig ikke er så glad i.
Må jeg si).
Og etter dette, så har jeg aldri møtt Løvenskiold (som hadde stillingen 12/7-ener igjen).
Så at dette skulle ha noe med Løvenskiold å gjøre.
Det synes jeg at høres ut, som noe sludder.
Da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014) så fant jeg ut, at jeg var etterkommer av, den adelige/danske reformasjons-forkjemperen Thøger Løvenbalk (via min danskfødte mormor) blant annet.
Jeg veit ikke om det er det (Løvenbalk) som menes.
Men da har dette isåfall foregått helt bak min rygg (på en slags patetisk måte) må jeg si.
Men dette er vel bare noe trolling.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder Thomas Kvehaugen.
Så fikk visst han (følge vår kollega Irene Ottesen) sparken for å ha stjålet fra safen, på Rimi Munkelia.
(Rundt årtusenskiftet).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Når det gjelder han David Hjort.
Så var han også en plageånd.
(Må jeg si).
Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (fra våren 1996 til høsten 1998).
Og da var Kristian Kvehaugen butikksjef der.
Og høsten/jula 1997.
Så var det juleøl-smaking (arrangert av Mack) på en pub i Stortingsgata.
Og da sa Kristian Kvehaugen, at dit kunne jeg gå.
(Mens han viste meg en slags billett.
Som lå i trappa opp til kontoret).
Men jeg hadde seinvaktene.
Og jeg hadde den vanen, at jeg pleide å gjøre min del av arbeidet.
(En slags ‘leder/drift-vane’, som jeg hadde fått meg, på Rimi Nylænde.
Hvor Elisabeth Falchenberg og jeg, ihvertfall hadde grei kontroll på butikken.
Må jeg si).
Så jeg ønsket ikke, å la kassa-oppgjørene stå (sånn at ei assistent-dame ved navn Merethe, skulle ‘kåle’ med dette, morgenen etter).
Så derfor, var det ikke mulig for meg, å rekke den juleøl-smakinga.
(Så dette var noe oppvigleri, fra Kristian Kvehaugen.
Må jeg nesten si).
Han eller Merethe (som begge hadde fri) kunne vel heller ha dratt på dette.
Og så kunne jeg heller dratt på noe, en gang jeg hadde lang-helg (siden at jeg jobba hver tredje lørdag, så hadde jeg uka etter (eller om det var uka før) kun fire arbeidsdager).
(For eksempel).
Men Kristian og Merethe, ville visst ikke på juleølsmaking (selv om de hadde fri).
Og jeg rakk det ikke.
Men så hadde vi nettopp (etter ønske fra Anne-Kathrine Skodvin) ansatt en slags ‘filur’ ved navn David Hjort.
(Som hadde vært en slags opprører, på sin forrige arbeidsplass.
En slags kake-butikk/cafe (drevet av en jøde visstnok) på Oslo City.
Forklarte han i jobb-søknaden).
Og da tenkte jeg, at da kunne jeg bryte isen, med denne urokråka (for han sjekka/chatta med en gang opp alle kvinnfolka på jobben (som jeg mer eller mindre hadde hatt for meg selv, mens de bygde om på Rimi-butikken/senteret, på Mortensrud/Klemetsrud, osv.)).
Og da spurte jeg David Hjort, om han ville på den nevnte juleøl-smakinga.
(Som jeg selv ikke rakk.
Siden at jeg hadde seinvakt).
Og da ville David Hjort møte meg, når jeg kom med t-banen, ned til byen.
(Etter jobb).
For da skulle han holde av en juleøl til meg, sa han.
Og David Hjort er veldig sosial (noe man kanskje blir, av å jobbe i kake-butikk på Oslo City) så det var vanskelig å finne på en grunn, for å ikke bli med på dette.
Og så var det ei ung dame der (nede i Stortingsgata) fra en Rimi-butikk i Bærum.
(Som David Hjort møtte på juleøl-smakinga.
Hvor han også hadde med sin kjæreste Heidi, fra Nord-Norge).
Og det endte med, at vi fire (David Hjort, Heidi fra Nord-Norge, Bærumsdama og meg) dro på utestedet Valentinos.
Og hu fra Bærum, ble med meg hjem (for å teste chatting/internett (som var noe nytt, i 1997)).
(Blant annet).
Og på Rimi Bjørndal, så jobba også Thor Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard.
Og han er/var i miljøet rundt den kjente DJ-en G-HA (aka. Geir Holger Aspenes).
Og Toro ga meg (og David Hjort) gratis-billetter (han fikk oss skrevet opp på gjestelister) til techno-utesteder/club-er.
(Etter at David Hjort muligens hadde mast (på vegne av meg).
Hm.
Toro visste kanskje hvem jeg var, fra det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).
Da ble jeg kjent med alle de kula folka på Abildsø (noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok 2’).
Og Abildsø og Bjørndal er nesten som ett sted.
Siden at 71-bussen gikk til Bjørndal via Abildsø.
For å si det sånn).
Og en gang, som vi muligens skulle, på ett av Toro sine techno-party-er.
Så ville David Hjort, at jeg skulle dra innom han og Heidi fra Nord-Norge (på Bjørndal) etter jobb.
Og da hadde Heidi (fra Nord-Norge) laget taco.
(Husker jeg).
Noe som var nytt, på den tida.
(For å si det sånn).
Det er mulig at det var sånn, at David Hjort ville, at jeg skulle hjelpe han/de med internett/irc (som de nettopp hadde fått seg).
(Noe sånt).
Og da sa plutselig David Hjort: ‘Skal vi gå å ta en dusj, for å liksom få varmen’ (før vi skulle ut på byen).
Og det tror jeg, at må være det mest homo, som noen noen gang har sagt til meg.
Og jeg vokste opp på en tid (på 70-tallet) da gutter var gutter, og jenter var jenter.
(Må jeg si).
Så dette homse-opplegget (dette var lenge før Pride ble en greie) frika meg ut.
(Må jeg si).
Så jeg lot da som ingenting.
(Som om jeg ikke hadde hørt, hva David Hjort sa.
For å si det sånn).
Må jeg innrømme.
Men dette var angående, noe veldig frekt/homo.
(Må jeg si).
Og jeg skulle liksom være sjefen til David Hjort (på jobben) og motivere/lede han, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg kunne ha banka David Hjort heller.
(Jeg hadde to kamerater ved navn Petter og Christian Grønli, under oppveksten.
Og disse mente, at det var barnslig, å lære seg selvforsvar/karate.
Så det ble aldri til, at jeg lærte meg noe sånt.
Og det er også mulig at David Hjort (som var en slags brande, må man vel nesten si) hadde klart å banke meg (og ikke omvendt)).
Så det er mulig, at den bifile avvikeren David Hjort, da mener, at jeg liksom er autist.
Men det var bare, at dette homo-greiene hans, frika meg ut noe jævlig.
Og når jeg slutta i Rimi, så kutta jeg også ut den perverse homse-jævelen David Hjort.
Og det har jeg aldri angra på.
(Må jeg si).
Da slipper jeg, at han tar poppers under nesa på meg.
Noe han gjorde, en gang jeg sovna, på en fest, hos hans mor på Grunerløkka.
(Etter en lang/slitsom lørdags-leder-vakt.
På Rimi Bjørndal).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder kundeservice.
Så jobba jeg (studieåret 1991/92) i kundeservice-bua, til OBS Triaden.
(Dette var på den tida, som kassaleder Carmen slutta.
Og jeg skulle egentlig ikke sitte i kassaleder/kundeservice-bua.
Men når jeg kom på jobb, så sa ei kassadame ved navn Marit (som vel hadde prata med disponent Skjalg Nakkim (eller butikksjef John Ellingsen) tidligere på dagen).
At jeg måtte sitte i kassaleder-bua.
Og da kom det ei kunde-dame, som liksom hadde brent seg, på en dårlig vare.
(Noe sånt).
Og da måtte jeg rope på gølvet-ansatt Glenn (en ‘slask-aktig’/liten kar, med langt/rødlig hår, som jeg tilfeldigvis hadde lagt merke til, at var på jobb, denne dagen) husker jeg.
Og så fikk jeg vel Glenn, til å hente en ny vare, til denne kunde-dama.
Og så skreiv jeg vel på sjølve varen, at denne var betalt.
Og så kontakta jeg Marit (som heller ville i sitte i kassa) på callinga.
Og fortalte at det kom ei kunde-dame (som hadde en vare, som ikke skulle slåes inn) i hennes kasse.
Og så forklarte jeg til kunde-dama, at hu bare kunne gå i Marit sin kasse.
For jeg hadde forklart til Marit, om den aktuelle varen/klagen, da.
Og sånn kunne jeg sikker ha fortsatt, hele dagen.
Men det var ikke så mange kunder som klagde, denne dagen.
(Dette var kanskje en tirsdag.
Hvis jeg skulle tippe).
Men det var sånn (som jeg blogget om, her om dagen) at Triaden er et senter, som er kjent for god kundeservice.
Det var nesten sånn, at man ble frosset ut, hvis kollegene ens (i ferskvare-avdelingen osv.) trodde at man ikke var kjempegod på kundeservice.
(Må man vel si).
Det var veldig konkurranse der, fra hypermarkedet Maxi Skårer.
(Dessverre finnes ikke denne hypermarked-kjeden lenger.
Det var artig, når det var to hypermarkeder (OBS Triaden og Maxi Skårer) på Lørenskog.
Nå er det bare en ‘lussen’ Meny-butikk (og en Extra-butikk) på Triaden-senteret.
(For å si det sånn).
Så jeg (som har sitti kassa osv., på OBS Triaden osv.) i ett par år.
Jeg har blitt veldig vant med, å prøve å være høflig mot kundene, og yte god kundeservice.
Nå var det sånn, at den første dagen min, på Rimi Munkelia.
(Jeg slutta på OBS Triaden, etter at OBS Lillestrøm tok over.
Med sine ‘barnehage-aktige’ kjeledresser (i fargen rød).
Og kanskje litt slappere service-innstilling, osv.
Og de hadde også ei ung kassa-leder-dame (ei blondine) som det var umulig å avtale jobbing (i feriene fra militæret) med.
Må jeg si).
Så var det ei kunde-dame, som skjelte meg ut.
For jeg hadde visst gjort noe galt.
(Rimi hadde en regel som sa.
At hvis det var mer enn tre kunder i køen.
Så skulle man rope på ny kasse.
Og dette var ikke jeg vant med, fra OBS (ellerfra Rimi Munkelia (hvor jeg vanligvis var ‘andremann’ i kassa (mens Agnete vanligvis var ‘førstemann’, og styrte med åpning av nye kasser)).
Og jeg lurte litt på, om man da skulle telle med den kunden som man slo inn varene til.
Så jeg så kanskje litt rar ut, når jeg prøvde å telle kundene.
For køen gikk også litt inn i, en slags blindsone (bak en søyle).
For å si det sånn).
Og hu dama som skjelte meg ut (uten å klare å forklare, hva hu mente).
Det var fru With (som seinere lånte penger av meg (som jeg aldri fikk tilbake) etter at jeg ble butikksjef der, høsten 1998).
Og da blir det sånn, With meg her og With meg der.
For (som jeg blogga om her om dagen) så var min far, i samme sykkelgruppe (hos Strømm Idrettslag) som Sverre With (en musiker fra Svelvik/Nord-Norge) på begynnelsen av 80-tallet.
Og min fars da nye stedatter Christell, ville hele tida besøke Sverre og hans datter Silje (på begynnelsen av 80-tallet (etter at Christell og jeg, hadde vært med Christell sin mor Haldis, på jobb, på CC-senteret (CC Elektro) i Drammen)).
Og på CC-senteret, så jobba jeg, i ett år (det året jeg var russ, skoleåret 1988/89) i kassa.
(Siden at en Bergeråsen-bekjent, ved navn Arnt Lund (som ville selge meg brukte Gjerde videregående/handelskole-bøker) jobba der).
Så jeg har også jobba ett år, i butikk, i Drammen (på 80-tallet).
(Opplært (i kassa) av butikksjef Karen Hansen sin mullatt-datter Nancy.
For å si det sånn).
Og jeg hadde også gått tre år på handel og kontor.
Og jeg hadde også vært med min far (på vegne av min farfars firma Strømm Trevare) og leverte senger, til folk i Oslo/Bærum/Drammen osv., på mye av 80-tallet.
Så jeg var ganske vant med kundeservice, osv.
Og jeg hadde også hatt markedsføring, på både Sande videregående (handel og kontor) og NHI.
Så at jeg var så dårlig på kundeservice.
Det sa de ikke, på CC Storkjøp og OBS Triaden.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk klage, under førstegangstjenesten.
For jeg hadde vært for sivil.
Og så hadde jeg sagt ‘takk’ og ‘værsågod’.
Når vi tok imot brukt tøy, fra noen rep-soldater (og ga tilbake ett skjema vel).
Da var det en rep-soldat, som klikka, siden at jeg var vant med, å si takk og værsågod (fra butikk-jobbing).
(For å si det sånn).
Sånne konformiteter, ville han/de ha fri for, i Forsvaret.
(Var det vel.
At han sa).
Men dette var noe jeg hadde lært å si, på OBS Triaden.
(Av ei Tove, som lærte meg opp i kassa der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og når det gjelder at jeg liksom er fomlete.
Så var det sånn, da jeg begynte (som assisterende butikksjef) på Rimi Bjørndal (våren 1996).
At jeg i begynnelsen kun kunne sitte i kassa.
For jeg hadde nettopp kommet tilbake (til jobb) fra en kne-operasjon (en fotball-skade) på Aker sykehus.
Og da sa Vanja ‘Koreajenta’ Bergersen (ei studine/aerobic-instruktør-dame, som satt en god del i kasse fire (rett overfor meg, som satt en del i kasse tre (før kneet mitt ble bra nok, sånn at jeg kunne gå på gølvet osv. igjen))).
At jeg hadde veldig bra fin-motorikk (i armene osv.).
(Noe gutter/menn vanligvis ikke hadde.
Mente hu).
Så det stemmer vel ikke så bra med, at jeg liksom skulle være så fomlete.
(Som trollet skriver).
Så dette er snakk om røverhistorier.
(Må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.