https://www.nettavisen.no/kjendis/stein-erik-hagen-bisettes-i-oslo-domkirke/s/5-95-3049711
PS.
Jeg husker en episode, fra andre halvdel av 90-tallet.
Da jobba jeg som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og så var det sånn, at hver vår/sommer, så var det assisterende butikksjef-møte/båttur.
Og da skulle vi møtes, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
Og så tok vi noen busser, ned til Aker Brygge/Rådhuskaia.
(Etter møtet).
Og så lå det en stor båt der (det var forskjellig båt hvert år) og venta.
Og Irene Ottesen (som nå bor i Stokmarkes, av alle steder, for der var min morfar Johannes Ribsskog rådmann, på 50/60-tallet).
Hu var også assistrende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(På den samme tida).
Så vi skulle dra sammen.
(Dette må ha vel ha vært våren/sommeren 1996.
Eller våren/sommeren 1997).
Og Irene visste ikke veien.
Men jeg hadde hatt en kneoperasjon, på Aker sykehus, i april 1996.
(Var det vel).
Så jeg visste, at det gikk busser dit, ganske ofte.
Og så var det kanskje fem minutter maks, å gå, til Rimi sitt hovedkontor derfra.
(Noe sånt).
Så vi gjorde det sånn.
Og da (når vi tok buss istedet for å gå) så kom vi fram, mye tidligere.
(For det var ingen som hadde hørt om t-bane-ringen, på den tida.
Så det vanlige var kanskje å gå, fra Carl Berner.
Noe jeg vel gjorde ved en senere anledning.
Mener jeg å huske).
Så jeg lurer på, om Irene og jeg var der, kanskje en time før møtet begynte.
Og da stod Irene og jeg, og hang, utafor hovedkontoret til Rimi der.
(Jeg lurer på om Irene skulle ha en røyk.
Noe sånt).
Og så kom Rimi-Hagen på jobb.
Og Rimi-Hagen var ikke så kjent, på den tida.
Men Irene mente (etter at Rimi-Hagen hadde gått forbi oss) at det var Stein Erik Hagen.
Så folk tror kanskje, at han begynte på jobb, klokka 6-7 om morgenen.
(Siden at han hadde en så viktig/høy stilling).
Men det var mer sånn (kunne det virke som) at han kom ‘dassende’, i 10-11-tida (eller noe).
(For å si det sånn).
Men det var vel sånn, at det var en ved navn Johannes Hagen (fra en annen Hagen-slekt) som var satt til å styre, det meste der, på den tida (rundt 1996/1997).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen synes kanskje, at jeg burde ha dratt i begravelsen til Rimi-Hagen, siden at jeg har jobba så lenge, i firmaet hans.
Men jeg tror at det ville blitt litt vel trangt der, hvis alle Rimi-butikksjefene skulle ha dukka opp der.
For det var vel mer enn 500 Rimi-butikker på det meste.
(For å si det sånn).
Og det var ikke bare en dans på roser (må man vel si) å jobbe, i Rimi.
For Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger.
(Mener jeg å ha fått med meg.
Fra avisene, osv.
På 90/00-tallet).
Så Stein Erik Hagen sin rikdom, har muligens vært litt på bekostning, av de nevnte Rimi-assistentene/butikksjefene.
(Må man vel si).
Og det var mye ‘livets harde skole-folk’ (uten høyere utdannelse) i Rimi.
(Husker jeg).
Og en av del av disse.
(Som jobba på hovedkontoret).
De tulla med meg, når jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg var fra høsten 2000 til våren 2001).
Så jeg har en arbeidssak mot Rimi.
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Og jeg har skrevet i det lange og det breie, om hva som skjedde (den tida jeg jobba på Rimi Kalbakken) i ‘Min Bok 5’.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at mine ‘djeveldyrker/narkoman-slektninger’ (eller hva man skal kalle dem) på mors-siden.
De stjal mine attester og vitnemål (må jeg si) i 2005.
Og det var visst helt umulig, for Rimi/Stein Erik Hagen/Canica, å sende meg kopi, av et gratulasjons-brev, som jeg fikk, da jeg vant driftskonkurransen Rimi Gullårer, i 2001.
Så dette har jeg derfor ikke noe bevis for.
Og dette (dokumentasjon som beviser at jeg vant/klarte Rimi Gullårer).
Det hadde vel vært som et slags ess, å hatt, i en jobbsøker-situasjon.
(Må man vel si).
Så jeg er litt misfornøyd, med Rimi/ICA nå.
(Må jeg si).
Og jeg har også kontaktet Rimi-Hagen sin ‘etterfølger-datter’ (ei som er gift med en Kjos) på Facebook.
Og hu har ikke svart engang.
Så da blir det feil (som Irene ville ha sagt det) å dratt i begravelse.
(Vil jeg si).
Og jeg synes også det er litt pinlig, at Rimi-Hagen var gift med en mann, osv.
(Og at han hadde så pervers kunst-smak.
Han hadde visst bilder/fotografier av nakne menn overalt.
Mener jeg å ha fått med meg.
Fra avisene, osv.).
Sånn var det ikke på den tida jeg vokste opp (på 70/80-tallet) osv.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
‘Min Bok 5’ handler om da jeg leide en bolig av min arbeidsgiver Rimi/ICA/Hakon-gruppen, i Waldemar Thranes gate 5 (i et bygg som ble kalt ‘Rugekassa’) fra 1996 til 2004:
https://johncons.net/minbok5.html
PS 4.
Det at Irene og jeg dro sammen (fra Bjørndal til Sinsen) på assisterende butikksjef-møte/båttur (og så Rimi-Hagen).
Det må vel ha vært våren/sommeren 1997.
(Tenker jeg nå).
For jeg hadde en Toyota HiAce, i 1996.
Og da var jeg også sykmeldt.
(Etter den nevnte kne-operasjonen).
Så jeg var ikke med, på båtturen (og det) i 1996.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg var med i 1995.
(Husker jeg nå).
Og da var det vel sånn, at jeg bare gikk, fra Carl Berner (t-banestasjonen) til Rimi sitt hovedkontor (i Sinsenveien).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er også sånn, at jeg vel burde hatt dressen min, hvis jeg skulle ha vært, i den begravelsen.
Men den dressen ligger, i en lagerbod (som jeg har blitt låst ute fra) hos City Self-Storage.
For da jeg flytta til England (for å studere på University of Sunderland) høsten 2004.
Så var det sånn, at jeg ikke hadde lyst til å betale husleie i Norge, mens jeg studerte/bodde i utlandet.
For å gjøre en lang historie kort.
(Jeg ønsket å komme meg bort fra Rimi (på grunn av det nevnte tullet, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken).
Så derfor sa jeg opp leiligheten min i ‘Rugekassa’ (Waldemar Thranes gate 5) da.
For å si det sånn).
Så jeg la alle tingene mine (HV-utstyr, antikvitets-gaver/slektsklenodier fra min danskfødte/adelige mormor, ‘geniale’ dataprogrammer som jeg lagde på NHI, gamle kjæreste-brev, plate-samling, CD-samling, frimerke-samling, russekort-samling, osv., osv.) dette la jeg (sammen med noen bøker som jeg arvet etter min mor (som døde i 1999) osv.).
Dette la jeg (sammen med en del klær, som jeg ikke fikk plass til, i de to koffertene som jeg tok med meg, på flyet til London).
Dette la jeg, i den nevnte lagerboden (som bare kosta, noen hundrelapper i måneden).
Og jeg oppdaterte hele tida City Self-Storage mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Men da jeg flytta tilbake til Norge, høsten 2014.
Så ville ikke City Self-Storage (på Majorstua) hjelpe meg.
Leie-kontrakten lå nemlig i den samme kofferten, som mine vitnemål og attester.
Nemlig på gården, til min mors yngre bror Martin (og hans samboer Grethe Ingebrigtsen) i Kvelde.
(Jeg måtte rømme fra et mordforsøk, på den gården, i juli 2005.
For å si det sånn).
Så jeg hadde ikke noen papirer (om det leie-forholdet) med meg.
(Dette var før jeg fikk meg min egen hybel (gjennom Nav Østensjø) på Slependen.
Så jeg hadde ikke printet ut noen av mailene.
For jeg bodde på Anker Apartment.
På et 8/10 manns-rom.
De første dagene, i Norge.
Høsten 2014).
Og City Self-Storage (en Daniel der) sa at de hadde byttet data-system.
Noe som vel ikke ga noe mening.
For man behøver vel ikke nødvendigvis å slette noen kunde-data, selv om man bytter data-system.
Og jeg hadde jo sendt de kjempemange mailer (og også ringt de).
(Mens jeg bodde i England).
Så jeg må si, at de bare kom med noen røver-historier.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
