I går, (onsdag), så var jeg, i Sandvika, for å levere, en skriftlig søknad, om statlig bostøtte, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg dro til Sandvika bibliotek.
For å kopiere søknaden.
(Jeg har allerede levert, en elektronisk versjon, (av søknaden), til Husbanken.
Men det offentlige skal ha i både pose og sekk da, (forklarer de i en perm, som jeg fikk, (av boligkontoret), da jeg flytta inn her).
For å si det sånn).
Og det stod også, at man skulle legge ved, en kopi, av leie-kontrakten.
Selv om den leiekontrakten jo er, fra samme kontor, som skulle ha bostøtte-søknaden.
Så det var litt sånn ‘goddag mann økseskaft’, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det er forresten noe som heter bolignummer, som jeg ikke fikk fylt ut, på søknaden.
Da jeg meldte adresse-forandring, (for noen uker siden), så sa Bærum skattekontor, at jeg ikke hadde noe bolignummer.
(Noe sånt).
Etter å ha gransket leie-kontrakten min.
(Var det vel).
Men dette med bolignummer er litt gresk for meg.
Da jeg vokste opp, (på 70/80-tallet), så var det ingen som hadde hørt om bolignummer.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg skulle betale for kopiene, (på Sandvika bibliotek).
Så satt det, ei bibliotek-dame, bak skranken.
Og da jeg gikk mot henne.
Så kom ei bibliotek-dame #2 hinkende/løpende, i blindsona mi, liksom.
(Fra et rom, på den andre siden av gangen, for resepsjonen).
Og hu løp nesten på meg da, (må jeg si).
Og hu var liksom årvåken, mens hu andre døste, da.
(Noe sånt).
Så hu ene, (som døste), var liksom ikke der da, (fikk jeg inntrykk av).
Så her var det fremmedgjøring av lånerne, (vil jeg si).
For det er umulig, for lånerne, å skjønne, hvem av resepsjonsvaktene, som er kontakt-bare, (eller ikke).
(For å si det sånn).
Så her tuller biblioteket, (vil jeg si).
De burde heller ha et slags bortgjemt sted, (hvor publikum ikke hadde adgang), hvor disse ‘drogene’, kunne sitte og kope, (i fred).
(For å si det sånn).
Istedet for at de skal forvirre lånerne, med sitt ‘åndsfraværende nærvær’.
(Eller hva man skal kalle det).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Siden jeg flytta til England igjen, ifjor sommer.
Så har man i Sandvika, fått en fiskebutikk, (noe jeg har blogget om tidligere), som heter ‘Gutta fra havet’.
Og den butikken stinker det virkelig fra.
Så man går gjerne, en slags ‘nord-norsk’ gate, (som går forbi bruktbutikken Askeladden osv.), når man går gjennom Sandvika.
(For den gata er visst velsignet, på den måten, at stanken fra fiskebutikken, ikke når fram dit.
Noe sånt).
Og i går, så var det, en gubbe, som ikke hadde lappen liksom, som kjørte rundt, med en dyr Mercedes der.
(Han prøvde å finne parkeringsplass, kunne det virke som, (i denne ‘nord-norske gågata’).
Noe sånt).
Og det kunne ha gått galt.
For gubben hadde lite kontroll, på gassen osv., (kunne det virke som).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg er ikke så kjent i Sandvika.
Så jeg gikk en omvei til boligkontoret, (som ligger i et bygg ovenfor rådhuset).
Men jeg fant det tilslutt.
(Som vanlig).
Og det var som å være, hos boligkontoret, på Mars liksom, (vil jeg si).
To resepsjonist-damer satt der, med headsett på.
Og en slags sjef liksom hang/svevde, over dem.
(Og overvåket det som skjedde, da.
Uten å si noe).
Og jeg hadde lagt papirene mine litt feil.
(Det var ‘elger’ overalt på biblioteket.
Så jeg fikk ikke noe ro på meg der).
Så jeg gikk bort igjen, mot inngangsdøra.
Og så satt jeg meg ned, ved et bord der.
For å finne det siste arket.
Og mens jeg holdt på med det, så dukket det opp, en ‘gubbe-elg’ der, som satt seg ned, ved det samme bordet, som meg, (på sin ‘elge-aktige’ måte da).
(Istedet for å sette seg, ved det andre bordet der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at jeg fant det siste arket.
Så gikk jeg bort, til skranken igjen.
Og hu ene ‘Mars-dama’, (ei som minnet meg om min tidligere ‘undersått’ Ingvill Storø fra Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002)).
Hu var årvåken.
Mens ei brunette der, var døsete.
(Nesten på samme måte, som på biblioteket).
Og jeg sa at jeg bare skulle levere en søknad om statlig bostøtte.
Og da begynte, hu ‘Ingvill Storø’, å ‘scanne/studere/analysere’ hele søknaden.
(Som for å behandle den, må man vel si).
Istedet for å bare ta den imot.
(For å si det sånn).
Og etter at hu hadde studert hele søknaden, (og vedlegget, som var en kopi av leiekontrakten), ganske nøye.
Så sa hu, at søknaden var tatt imot.
Og jeg spurte, (for jeg husket henne fra forrige gang, og da ville hu ikke si navnet sitt), om: ‘Heter du noe i dag?’.
Og da sa hu noe, som jeg ikke hørte.
(For hu brunetta prata i telefonen, vel.
Det var noen som ringte inn en bekymringsmelding, (til boligkontoret).
Hørtes det ut som).
Og så spurte jeg, hu ‘Ingvill Storø’, om hva hu sa.
Og etter en liten pause, så sa hu: ‘Jeg er resepsjonist’.
Så det ble rimelig dumt, (må jeg si).
Har vi et hemmelig samfunn, i Norge, liksom.
Hvorfor vil ikke kommune-byråkratene, (i Bærum), si navnene sine til meg.
(Sånn at jeg får en ordentlig referanse.
Angående hvem jeg leverer søknader til, osv.
For å si det sånn).
Dette er ‘merksnodig’, (vil jeg si).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg dro så innom Nav.
Og så leverte jeg en kopi av en strøm-regning, mm.
(I en av Nav sine ‘russiske’ konvolutter).
Og så tok jeg toget tilbake til Oslo.
Min tilleggsbillett gikk ut, klokka 12.44, (var det vel).
Og jeg var der cirka 12.40.
(Nede ved de ‘russiske’ maskinene).
Og toget til Oslo, (eller egentlig til Kongsvinger), gikk klokka 12.45.
Og jeg skulle sjekke, når min billett gikk ut.
Og ei ung sigøyner-dame, begynte å kveme, ved den ‘russiske maskinen’.
Og hu hang ved den ‘russiske maskinen’, (som heter noe med ‘EN-TUR’, virker det som), i flere minutter.
(Hun lot som at hu var ferdig.
Og gikk litt bort.
For så å snu, å gå tilbake til maskinen igjen.
X antall ganger).
Så jeg måtte gå, til den ‘russiske maskinen’, for folk som skulle, i retning Drammen.
Og da lyste det ‘OK’, for mitt reisekort.
Men er det tidspunktet man går opp på plattformen som gjelder.
Eller er det tidspunktet for når toget kommer, som gjelder.
Eller er det tidspunktet, når toget kjører, som gjelder.
(For toget gikk 12.45.
Og billetten min gikk ut 12.44.
Men den ‘russiske maskinen’ sa at billetten var ‘OK’, nede ved trappa opp til plattformene.
Og toget kom inn på stasjonen, klokka 12.44.
Så jeg gikk på i tide.
Men dette ‘geniale’ systemet, for Ruter sine billetter.
Det er ikke helt lett å skjønne, da.
(Må jeg si).
Og en Reitan, (var det vel), lagde dette systemet.
(Har jeg lest i en nettavis).
Og det systemet, er hverken fugl eller fisk.
(Må jeg si).
Man må for eksempel ikke scanne reisekortet for å komme inn på t-banen, (som i London).
Men det er porter, som ser ut som, at de er laget, for dette.
Så her kan man lure.
Reitan mente nok, (i sin tid), at det var tidspunktet når man scannet reisekortet, (nede ved trappa opp til plattformene), som gjaldt.
Men hvor mye fikk Reitan gjennomslag for, hos sine kolleger?
Hvilket tidspunkt gjelder liksom, i ‘våre dager’.
For oss som bruker ‘Ruter-Reitan’ sitt halvferdige system?
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Så lenge man har gyldig billett.
Så er det nok ikke bare-bare, å kjøpe ny billett heller.
Hvis man prøver på det, så sier vel billett-automaten, at man har gyldig billett.
Og så mister man toget, da.
Så det er nok sånn, at hvis billetten er gyldig, når man kommer til stasjonen.
Så kan man ta neste tog.
(Noe sånt).
Men det er ofte fremmedkulturelle, (og ‘flokker’ av fremmedkulturelle), som er billett-kontrollører, i Oslo.
Så hvor mye de skjønner, av et sånt ‘abstrakt’ system, (som reisekort vel må sies å være).
Det er kanskje diskuterbart.
(For å si det sånn).
Derfor velger kanskje folk ofte, å bare kjøpe ny billett.
Istedet for å ‘stå på krava’, og da samtidig risikere, å bli utsatt, for noen slags overgrep-aktige ‘arrestasjoner’, fra våre nye landsmenn.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, at jeg tok Asker-toget til Sandvika, (istedet for Drammens-toget som gikk før).
For det var så ekkelt, (må jeg si), på Drammens-toget, forrige gang jeg tok det.
(Noe jeg har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Rema Parkveien har egne klistremerker, til å ha, på andre klasses mat/sushi.
Det har skjedd, en slags ‘russifisering’, i Norge, de siste årene, (vil jeg si).
For å selge varer, med redusert kvalitet.
Det ville vært utenkelig, på den tida, som jeg selv jobba i matbutikk, (noe jeg gjorde fra 1989 til 2004), vil jeg si.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
I kassa, så hadde Rema Parkveien igjen, (som forrige gang jeg var i denne butikken vel).
En ‘hønsehjerne-kundedame’, som stod og pakka, på sida, av kassa.
(Istedet for å stå og pakke, ved enden, av kassa.
Som normale folk.
Må man vel si).
Og det er vel sånn, at tre av de siste fire-fem gangene, som jeg har handla, på Rema.
Så har de hatt, en sånn ‘hønsehjerne-kundedame’, som står og pakker, på sida, (istedet for enden), av kassa.
Så dette er nok noe gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Nå sier kanskje folk, at om det står noen og pakker, på sida av Rema-kassa, (istedet for på enden).
Så er det et fett, liksom.
Men når jeg da skal betale med kort.
Så får jeg ikke dytta handlevogna, nok fram.
Sånn at jeg får slått inn koden.
Uten å begynne å snurre, på kort-automaten.
Og Rema Parkveien sin kassadame, i går, var ‘pakkis’.
Så jeg sa ikke noe.
(For jeg kjenner ikke den pakistanske kulturen så bra.
For å si det sånn).
Og ‘pakkisene’ sier kanskje, at det er feil, å bruke handlevogn.
For på 70/80-tallet, (da jeg begynte å handle i matbutikker), så bodde de fleste innvandrere i Pakistan, osv.
Så de vet ikke, at nesten ingen, hadde hørt, om handlekurver, (i Norge), på 70/80-tallet
(Og at ‘alle’ brukte handlevogner da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det er også sånn.
At hvis man hinter, til kassadama, om at det står en ‘hønsehjerne-kundedame’ i veien.
Så kan det skje, (som på Rema Kjelsås), at ‘hønsehjerne-kundedama’, da blir utagerende.
Og griper tak i handlevogna, og begynner å dra i den, osv.
(For å si det sånn).
Så da blir det, en flau/klam episode, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Nå hørte jeg vel på walkman, mens jeg handla, på Rema Parkveien.
Men da jeg gikk og så, ved dopapirer, (var det vel).
Så var det, en pakkis-butikkleder, (som var middelaldrende), som begynte å bråke, bak meg.
(Han skreik et eller annet).
Men det er mulig, at han prata på mobil.
Men likevel, så virka det, som noe slags truende oppførsel, (må jeg si).
Så dette var nok noe gate-teater, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Denne ‘plakkisen’ hos Kiwi Hegdehaugsveien, virker ikke som å være ok, ifølge Kiwi sin profilhåndbok liksom, (så dette er nok noe slags ‘rødruss-tull’, eller noe lignende):
Kiwi har også begynt å selge benløse fugler utafor butikken, (for å fleipe litt):
PS 19.
Marty McFly sin mindre kjente tvillingsøster Marte McFly:
