Nå har jeg nettopp kommet tilbake fra en handletur, nede i sentrum.
Jeg var først på Burger King.
Og der er det sånn at man nå skal ta på lokket selv, på brus-begeret.
Men det er flere slag lokk.
(Som ligger ved ‘brus-maskinen’).
Så man må ‘kåle’ en del, for å finne lokk med riktig størrelse, noen ganger.
Er nå dette med ‘selv-fylling’ av brus så gjennomtenkt, (av Burger King), lurer jeg.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter dette, så gikk jeg, til Kiwi Sorgenfrigata.
Og kassadama der, (ei brunette som hadde tatt solarium, eller noe lignende).
Hu spurte ikke, om jeg ville ha kvittering.
Og det er en uting, (vil jeg si).
Og de hadde også flytta handlevognene, og satt noen blomster der.
(Og så hadde de satt noen få handlevogner, på en ‘ikke-universell’ måte, borti der liksom.
Hvor det tidligere stod en benk, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På veien til Burger King.
(Fra Majorstua t-banestasjon).
Så satt det forresten, en svær boms, (på fortauet), som stinka av piss.
(Virka det som).
Så det var skikkelig ekkelt, (må jeg si).
Og det var også mye berme, på t-banestasjonen, da jeg skulle dra tilbake til hotellet igjen.
Så Majorstua har blitt et skikkelig ‘høl’, (de siste årene), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
På Rema Sporveisgata.
Så tenkte jeg plutselig.
At det var jo som å spille Pac Man, å handle der.
For ‘overalt’, så stod det folk, (liksom som grodd fast).
I den trange butikken.
Så jeg ble gående rundt der, på lykke og fromme, (for å si det sånn), siden at jeg hele tida måtte snu.
(Når jeg møtte en av disse ‘saltstøtte-kundene’, da.
Eller hva man skal kalle de).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I kassa, så stod det, en kar, som minna litt om min tidligere Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik.
(Noe sånt).
Og de hadde blå uniformer nå, (la jeg merke til, da jeg gikk inn i butikken).
Og ikke grå hettegensere, (som for noen dager siden).
Og da han kassamedarbeideren hadde slått inn varene, så syntes jeg, at det ble så billig.
For jeg hadde ‘skeia ut’, og kjøpt en pakke scampi, til 49 kroner, da.
Og den pakka, hadde visst ikke han ‘Jan-Henrik #2’ slått inn.
Så jeg lurte på hva som foregikk.
Og da slo kassamedarbeideren inn scampi-pakka også.
Og sa at jeg var dum som sa fra.
(Noe sånt).
Men her ser man hva som skjer, (må man vel si), når betjeningen absolutt skal stå i kassa.
(I kasser som er laget for å sitte).
Da får de visst ikke med seg, at en vare, ikke går inn.
Selv om det er mange sjekkpunkter, (eller ‘sjekk-muligheter’), for dette.
Man skal høre en lyd, når varen blir scannet.
Og man skal også se det, på en skjerm, når en vare går inn.
Så dette var visst en urutinert kassamedarbeider, (selv om han vel må ha vært ihvertfall 30 år gammel, hvis jeg skulle tippe).
Så dette var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at man hører, at en vare blir scannet.
(At scanneren lager en pipe-lyd).
Det er en ting.
Men en vare kan også bli scannet to ganger.
(Hvis man er uheldig).
Så man må nesten følge med på skjermen, for å få med seg, om en vare går inn, (og hvor mange ganger den går inn).
Og så må man ikke slippe varen, (eller sende ned varen), før man har sett på skjermen, at varen har gått inn, da.
(Sånn var det vel, at jeg pleide å scanne varer.
Da jeg jobba i butikk.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, at ‘Jan Henrik #2’, dreiv og studerte, en stor Grans cola-flaske, som jeg hadde kjøpt.
Og sånn pleide ikke jeg selv, å studere varer, (da jeg satt i kassa), i løpet av den mannsalderen, (må man vel kalle det), som jeg jobba i butikk.
Så etter å ha spurt kassamedarbeideren, om han hadde glemt å slå inn scampi, osv.
(Og etter at kassamedarbeideren hadde sagt, at jeg var dum.
For å si det sånn).
Så spurte jeg om det var noe galt/rart med Grans-colaen.
Siden at kassereren hadde sett så rart på flaska.
Og da sa kassereren at han bare hadde sjekka om det var den billige Grans-colaen, som var priset ned på grunn av dato.
(Jeg så egentlig etter Pepsi-cola.
Som ‘alle’ butikkene selger billig for tida, (for 19-20 kroner).
Av en eller annen grunn.
Men denne butikken var utsolgt for Pepsi).
Jeg forklarte at jeg ikke hadde sett den tilbuds-eksponeringen.
(Noe sånt).
Så den halvpallen, (eller hva det var), må antagelig ha ligget ‘vekke fra’ brus-avdelinga.
For kassereren hadde visst kikka på holdbarhets-datoen, (eller best før-datoen), for å skjønne prisen.
Og det har jeg ikke sett før, at butikk-folk har gjort.
(Ikke som jeg har lagt merke til, ihvertfall).
I ‘gamle dager’ så var regelen, at man skulle finne prismaskinen.
(Der man hadde lagt den fra seg, da man fikk scanner, på slutten 80-tallet.
For å tulle litt.
For prismaskinen hadde fortsatt fast plass, også rundt årtusenskiftet, sånn som jeg husker det).
Og så skulle man prise en pris-lapp foran på varen.
Og en pris-lapp over strek-koden.
Det tar litt tid.
Men da ser kunden at varen er priset ned.
Og kassererne slipper å ha så mange ‘rare’ lapper i kassa.
(De skjønner ‘settingen’ når de ser varene med pris-lappene på).
Og det var også sånn, at jeg tok Grans-cola, i hylla, (i brus-avdelingen), og ikke fra en ‘rar’ handlevogn, (eller noe lignende).
Så jeg var altså på utkikk etter ‘vanlig’ Grans-cola, (eller egentlig Pepsi-cola), og ikke brus som var nedpriset siden at den var gått ut på dato, liksom.
(Sånn brus ville vi i Rimi ha sent tilbake til produsenten.
Vi ville ihvertfall ikke ha solgt den.
For da ‘devaluerer’ de liksom både merkevaren Rema og merkevaren Grans.
Må man vel si).
Og kassereren svarte, (da jeg spurte han om hvorfor han hadde gransket cola-flaska ‘mi’, på en rar måte), som om den cola-flaska jeg kjøpte, ikke var ‘rar’.
Men da jeg kom bort til t-banestasjonen, så så jeg på lappen.
Og det stod ‘Mat 15%’ og ‘9.00’, på en linje.
Så det viste seg, (da jeg stod på t-banestasjonen), at Grans cola-flaska ‘mi’, hadde gått ut på dato, (for noen dager siden).
(Selv om jeg hadde tatt den fra hylla).
Så han ‘Jan Henrik #2’ var så slu, da.
At dette gikk det ikke an å finne ut av.
Ved å spørre han et direkte spørsmål, om det var noe rart med cola-flaska.
Så det er jo sånn, at man ikke vet, som man skal le eller grine, av disse Rema-folka.
(For å si det sånn).
Og ei ‘Pac Man-blondine, (eller hva man skal kalle henne), dukka opp i kassa, rett etter meg.
(Og hu hørte vel det jeg sa, om hvorfor kassereren så på cola-flaska, på en rar måte, osv.).
Og da sa kassereren, til blondina, at: ‘Hei, eller god morgen om du vil’.
(Klokka var 23.00, (står det på Rema-kvitteringene).
Så dette med ‘god morgen’ ga jo ikke noe mening.
For å si det sånn).
Og kassereren sa også, at han var så trøtt.
(Like før han hilste på blondina, vel).
Kassereren var så trøtt, for han hadde jobba hele dagen, (sa han).
(Noe sånt).
Men hvis folka er så trøtte/surrete på jobb.
Så må Rema la de få pause.
Sånn at de får i seg en kopp kaffe, (eller noe lignende).
Istedet for å begynne å ta inn blomstene utafor butikken, mer enn en time før stengetid, osv.
(Noe det så ut som at de gjorde
Da jeg dukka opp der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Enda mer om dette:
PS 10.
Og enda mer om dette:
Det at Rema-kassereren klagde på, at han hadde jobba hele dagen.
Da hadde han antagelig jobba dobbelt skift.
Så det var muligens problemer med sykdom der.
Så de har muligens dårlig arbeidsmiljø.
(Noe sånt).
Og kassereren var uprofesjonell, (må man vel si).
Kassereren skal være butikkens ansikt utad.
Så han skal høre på klager fra kundene.
(Og ikke omvendt).
Det må være sånn, at kundene klager på ting, (som de er misfornøyde med), til kassereren.
Og ikke sånn, at kassereren klager på ting, (som de er misfornøyde med), til kundene.
(For å si det sånn).
Så denne Rema-butikken lever i ‘bakvendt-land’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også rart, (vil jeg si), at denne kassereren stod i kassa.
For jeg har jo jobba, i bortimot en mannsalder, i butikk.
Og det var vel sånn, at det ikke var en eneste gang, at jeg syntes, at det virka fristende, å heller stå i kassa, (enn å sitte).
Det var mye mindre slitsomt, å sitte i kassa, (enn å stå hele dagen, som jeg for eksempel gjorde, som ferskvaremedarbeider), husker jeg.
For når jeg hadde jobba, en hel lørdag, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (noe jeg gjorde, ved siden av det siste året på NHI, studieåret 1991/92).
Så var jeg veldig sliten i beina, (husker jeg).
Jeg husker at jeg til og med fant fram en slags bøtte, (på Ungbo).
Og så tok jeg fotbad.
For føttene mine ble så sure, av å stå i ferskvareavdelinga, (fra 9 til 19), husker jeg.
Så etter den første lørdagen mine, som ferskvaremedarbeider.
Så satt jeg bare foran TV-en, (på Ungbo), og tok fotbad samtidig, (husker jeg).
Og så sliten var jeg aldri, (i beina), etter å ha sitti en like lang i dag i kassa.
(Sånn som jeg husker det).
Så denne ‘stå-kassinga’ skjønner jeg ikke helt.
(Må jeg innrømme).
Og da jeg satt og vaska føttene i fotbad, den nevnte lørdagskvelden, (som jeg var aleine hjemme, på Ungbo).
Så kom plutselig ‘Ungbo-Wenche’ hjem, (og noen fler folk).
Og da beklagde jeg, at jeg tok fotbad, (i stua), og forklarte at jeg var så sliten, etter en lang dag, i ferskvareavdelinga.
(En avdeling, som jeg ikke var vant til å jobbe i.
Men jeg stilte alltid opp, (må jeg si), når de ba meg om å jobbe i andre avdelinger der, (på Matland/OBS Triaden), og klagde ikke, selv om jeg etterhvert ble fast i ferskvaren, på lørdager).
Og da sa Ungbo-Wenche sin ‘råner-kjæreste’ Kjell Arild, (eller om han het Bjørn Arild), at: ‘Mora mi tar også fotbad’.
(Noe sånt).
Men jeg vet ikke om han mente det som en slags spydighet.
(For å si det sånn).
Eller om de forstod min situasjon.
Og at de var imponerte over, at jeg fikk mer og mer ansvar, (på jobb), og etterhvert liksom styrte hele OBS, nesten.
(For å overdrive/tulle litt.
Men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.