PS.
På 70/80-tallet så hadde Rimi kun 500-800 varelinjer, (de het først Rimi 500 og så Rimi 800).
Men på 90-tallet så fikk Rimi cirka 3000 varelinjer.
(Dette var mye en gradvis prosess, (må man vel si).
Som nok skyldes at kundene savnet den og den varen, liksom.
Og å holde på et strengt lavpris-konsept, (med et forenklet sortiment), ble nok vanskeligere etterhvert som at Rimi kjøpte opp ‘alle’ de tidligere landhandleriene og kolonialforretningene.
For å si det sånn).
Og de møtte liksom de tidligere Samvirkelagene.
Disse hadde i mellomtiden byttet navn til Prix.
Og Prix og Rimi var nesten like, på 90/00/10-tallet.
Så man må vel si at Prix også hermet etter Rimi.
(Noe sånt).
I tillegg til at Kiwi, Bunnpris og Rema har hermet etter Rimi.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://web.archive.org/web/20040925004246/http://www.rimi.no:80/
PS 3.
Så kundene skjønte kanskje ikke Rimi sitt fast lavpris-konsept, (med redusert sortiment).
Men de savnet sine kjente og kjære merkevarer, da.
(Må man vel si).
Og dette var kunder, som kanskje handlet, i den samme butikken, (som skiftet eier til Rimi), hele livet.
Så Rimi skulle kanskje hermet _mer_ etter Aldi og Lidl, (må man vel si).
Og heller bygget ‘rare/like’ Rimi-butikker på tomter som ble ledige, her og der.
(Noe sånt).
Sånn at Rimi-butikkene kom _i tillegg_ til de ‘vanlige’ butikkene, (og ikke istedet for de).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Man kan vel også si, at disse Rimi 500/800-butikkene ‘snyltet’, på supermarkedene.
For jeg jobbet i en lavpris-butikk, som het CC Storkjøp, på CC Drammen-senteret, skoleåret 1988/89.
Og CC Storkjøp kunne ikke ha eksistert uten CC Matsenter.
(For vi hadde ikke ferskvaredisk.
Og ikke aviser/kioskvarer, for eksempel.
Og vi hadde vel kun Graham-brød og Sunnhetsbrød, og ikke kneip.
Osv.).
Og på den samme måte, så kunne ikke Rimi 500 ha eksistert uten supermarkedene.
De satt liksom på supermarkedene, (må man vel si).
Og det er mulig at direktoratet for sivil beredskap, ville ha klagd, hvis Rimi-Hagen hadde startet Rema 500-butikker over hele landet, (i stor stil).
Rimi-Hagen var kanskje tvunget til å lage mellomstore butikker, for å få lov til å ha så mange butikker, (hvorav mange var tidligere nærbutikker, her og der).
Spørsmålet er om ikke Rimi skulle gjort som Aldi, og heller stoppet når de fikk kanskje 20 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.
Og så heller satset på å ekspandere, i utlandet.
Og så er det også et tema, om det er greit, for lavpriskjeder, å liksom ‘snylte’ på super/hyper-markedene.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min tidligere klassekamerat Magne Winnem ansatte meg, som butikkmedarbeider deltid, (ved siden av militæret), på Rimi Munkelia, i desember 1992.
Og fra de første månedene jeg jobbet der.
Så husker jeg det sånn, at Magne Winnem, nokså ofte, fikk ‘over-seriøse’ spørsmål, fra noen middelaldrende mannfolk-kunder.
(Noe sånt).
Og disse lurte på ting om konseptet og om EMV, osv.
Og om Rimi sitt konsept, så sa Winnem, at Rimi var ment å være en slags ‘nummer to-butikk’.
Man handlet først på Rimi.
Og kjøpte det man fant på handlelista si der.
(Til lave priser).
Og så handla man resten på super’n, (til litt høyere priser).
(Av de varene som Rimi ikke hadde).
Og dette hadde muligens Winnem lært å si, på Rimi-kursing, på 80/90-tallet.
Og så endret Rimi liksom konsept, og ble istedet ‘folkebutikker’, med mer enn 3000 varelinjer.
Da mista jo alle disse lojale Rimi-butikksjefene, (fra 80-tallet osv.), ansiktet sitt, ovenfor de ‘nysgjerrige’ kundene, som de hadde ‘preket’ Rimi sitt ‘evangelium’ til, (igjennom årenes løp).
Så det var muligens en av grunnene, til at min tidligere klassekamerat Magne Winnem gikk lei.
Og han begynte heller, å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet, (rundt midten av 90-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.