‘
PS.
Det Kent synger, om en lillesøster, (i refrenget), i sangen ovenfor.
Det passer, på min lillesøster Pia, (må jeg si).
Hu pleide, å være, en slags ‘flyfille’, på den tida, som både hu og meg bodde, på Bergeråsen.
(Det vil si, på siste halvdel, av 80-tallet).
Og Pia ble nok bedt på fester, både her og der, (i Berger-distriktet), på den tida.
Mens jeg for det meste, satt hjemme, (i Leirfaret 4B, hvor jeg var vant til, å bo alene, for de andre, (inkludert min søster), bodde, i Havnehagen, og var min fars tredje familie, må man vel si), og så på TV, osv.
Og så flytta Pia opp til meg, (i Leirfaret 4B), som 16/17-åring, da.
Og det er ikke umulig, at hu liksom hadde blitt oppløst i tårer, på lokale fester, på grunn av noe, med min far og/eller Haldis, liksom.
(Siden at vi hadde, en ganske kaotisk oppvekst, da.
For å si det sånn.
Og det var vel sånn, at hennes stesøster Christell, (Haldis sin datter), hadde mye mer klær osv., enn det Pia fikk/hadde, da.
Noe sånt).
Og så, da Pia bodde hos meg, i min ganske ‘stabile tilværelse’, i Leirfaret 4B.
Så ble hu kanskje bygget opp igjen, da.
(For å si det sånn).
Etter sin mer eller mindre ‘fæle’ tid, hos vår mor i Larvik og hos Haldis i Havnehagen.
(Mens jeg selv bodde, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, på Bergeråsen).
Og det er mulig, at Cecilie Hyde, (Pia sin venninne, fra Svelvik, som også bodde hos meg, i noen uker/måneder, skoleåret 1988/89), også liksom hjalp til, ‘å bygge sammen igjen’ Pia, da.
(Noe sånt).
Så denne sangen, kunne nesten ha vært, om Pia, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog