I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.
Jeg dro på Coop Extra Pilestredet Park.
Og klagde til kassadama, på at forrige gang jeg var der.
Så hadde lydnivået i selvbetjeningskassa, vært så høyt, at jeg nesten fikk dotter i øra.
(Jeg har nesten litt vondt i øra enda, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så gikk jeg tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon.
Og i Karl Johan så satt det ei dame, (med hvit truse), og pissa, (i noen busker), bak en ganske liten kar.
(Noe jeg la merke til.
For jeg lurte på, hva som foregikk liksom, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Da jeg gikk ned rulletrappa, til togstasjonen.
Så stod det ei dame, og prata i mobil, bak meg.
Så jeg husket, hva det står, på t-banen/undergrunnen, i London.
(Der står det: ‘Stand to the right, walk to the left’, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så jeg stod, på den høyre siden, av rulletrappa, da.
Men hu dama bak meg, gikk ikke forbi.
(Selv om det vel var plass).
Men hvis jeg gikk et trinn ned, (noe jeg gjorde, siden at hu stilte seg, rett bak meg).
Så gikk hu også, et trinn ned, da.
Så til slutt, så måtte jeg jo gå/løpe ned rulletrappa, (for å si det sånn).
(Noe jeg faktisk såvidt klarte.
Selv om jeg har hatt, veldig vonde føtter, siden jeg bodde, i København, i fjor.
Og jeg forstuet også, en fot, for noen uker/måneder siden.
Men disse plagene blir bedre og bedre, dag for dag nå, (må jeg si).
Muligens på grunn av, at jeg har begynt å trene igjen, (etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg kom hjem, til Høvik.
Så hang lokal-avdelingen, av Al Quaida, (eller hva de kan ha vært), ved postkassene, cirka ved midnatt.
Det var tre-fire pakistanere som ‘styra rundt’, ved inngangsdøra og i/ved noen utemøbler, (nedenfor Ramstadsletta, blir det vel).
Så jeg gikk opp, en nesten råtten trapp, til Ramstadsletta.
For jeg orka ikke, å ‘svirre rundt’, i en slags mølje, sammen med disse pakistanerne, da.
(For å si det sånn).
Men til slutt, så satt alle tre, (det var en ung mann og hans foreldre muligens), seg ned, i denne nevnte hagemøbel-gruppen, (som folk vel noen ganger pleier å sitte i, hvis det er sol).
Og de hadde plassert, en slags klappstol, (eller noe lignende), midt i inngangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), for at denne døra, ikke skulle smekke igjen, (og låse seg), da.
(Noe sånt).
Og de observerte/overvåket meg, fra hagemøbel-gruppen.
Så jeg åpna ikke postkassa mi, (selv om det egentlig var derfor, at jeg gikk inn, denne veien).
For det var som, at disse utlendingene, spionerte liksom da, (og også kvema), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg orka ikke, å begynne, å ‘styre’, med stolen, (som ‘pakkisa’ hadde satt, (i klem), midt i den tidligere nødutgangen).
Så jeg gikk, mot en annen inngang, da.
Og da ropte han yngste utlendingen etter meg: ‘Hvorfor do ta bilde’.
(Noe sånt).
Men jeg hørte på walkman.
Og syntes også, at disse ‘terroristene’, burde passe, sine egne saker.
(For å si det sånn).
Så jeg gadd ikke, å lage noe bråk, (eller slåsskamp da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og her forleden dag, (som de sier).
Så var det sånn, (da jeg kom hjem, fra Oslo, etter å ha handla mat).
At noen hadde lagt, en stein, (virka det som), i dørkarmen, på den døra, som jeg pleier å gå inn, hvis noen ‘kvemer’, ved/rundt den ‘vanlige’ døra, (ved den hagemøbel-gruppen).
For jeg merka, at døra, ikke gikk i lås, (bak meg), når den smelte igjen.
(For den nødgang-døra, (ved den hagemøbel-gruppen), går sjelden i lås, når den smeller igjen, da.
Så jeg er litt vant til, å følge med, på dørene her, da.
For å si det sånn).
Og da lurte jeg på, hva grunnen til det var, (at døra ikke låste seg).
Og da, så sjekka jeg, med skoen liksom, om det lå noe, i dørkarmen, (som sperra).
Og da jeg gjorde det, (i mørket), så spratt det plutselig fram, en rund/flat stein, som jeg lurte på, om noen hadde lagt, i dørkarmen, med vilje, (for at den ikke, skulle gå i lås), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.