Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.
Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.
I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).
Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).
Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).
(Noe sånt).
Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.
(Noe sånt).
Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.
Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.
Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.
(Husker jeg).
For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.
At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.
Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.
Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.
Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.
For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).
Men de var også store, (og faste).
Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.
Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).
(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).
Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.
En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.